Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten
Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig endring nytt kapittel E om menneskerettigheter se særlig 102 og 104
Kongeriket Norges Grunnlov 104 «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»
Tilsvarende krav i norsk lovgivning og internasjonale forpliktelser: FNs barnekonvensjon art 3 «1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» art 12 «1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.»
Kongeriket Norges Grunnlov 102 «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» EMK art 8. retten til respekt for privatliv og familieliv «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Det skal ikkje skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettigheten unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte rettigheter og friheter.»
Kongeriket Norges Grunnlov 92 «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter»
Høyesterett har tatt Grunnloven 102 og 104 i bruk i flere avgjørelser: Rt 2015/93 (HR-2015-206-A) «Maria-dommen» (29. januar 2015) Rettslig prøving av vedtak om utvisning av kenyansk kvinne (og avslag på søknad om gjenforening). HR viser bl.a. til 104 og 102 når HR setter UNEs vedtak og tidligere domstolers avgjørelse til side Kvinnen har aleneomsorgen for sin 5 år gamle datter som er norsk statsborger Konkret vurdering likevel klart prinsipiell
Endringer i barnevernloven Noe er vedtatt og allerede satt i kraft Noe er vedtatt men ikke satt i kraft enda Noe er foreslått og hverken vedtatt eller satt i kraft
Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak Vedtatt. Planlagt satt i kraft 1.04.16 Hjelpetiltak ved pålegg, dvs uten samtykke Hensikt Forbedre situasjonen for barnet og forebygge mere inngripende tiltak som omsorgsovertakelse Fylkesnemnda fatter vedtak Prop 72 L (2014-2015) I dag Pålegg om opphold i barnehage eller annet dagtilbud Pålegg om tilsyn (uten samtykke fra barnet; MST)
Mildeste inngreps prinsipp forholdsmessighet Før omsorgsovertakelse skal det alltid vurderes om barnet kan sikres forsvarlig omsorg gjennom mindre inngripende tiltak Flere virkemidler vedtak om frivillig hjelpetiltak (samtykke) gjenopptakelse av undersøkelse etter 6 mnd vedtak om pålegg om hjelpetiltak ulik grad av inngripende karakter omsorgsovertakelse
Endring i bvl 4-4 tredje og fjerde ledd Kompenserende tiltak: barnehage, andre egnede dagtilbud, besøkshjem, avlastningshjem, leksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt «nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner» Omsorgsendrende tiltak: faglig og etisk forsvarlige tiltak bygd på allment akseptert kunnskapsgrunnlag «nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg» Kontrolltiltak: tilsyn, meldeplikt og urinprøver «nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg»
Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, forts. Vedtak for ett år Unntatt vedtak om barnehage og annet egnet dagtilbud (ingen tidsbegrensning) Nemndsleder kan avgjøre saken alene og saken kan avgjøres uten forhandlingsmøte 7-5 tredje ledd og 7-14 annet ledd Ikke bistand fra politiet for gjennomføring av disse tiltakene Fri rettshjelp til private parter (som for andre saker i fylkesnemnda)
Forsvarlighetskravet, bvl 1-4 I kraftsatt 1.1.14 Inntatt i loven etter Prop 106 L (2012-2013) Bvl 1-4: «Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.» Forsvarlighet er en rettslig standard innholdet bestemmes av normer utenfor loven: anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer allmenngyldige samfunnsetiske normer Innholdet endrer seg i takt med utvikling av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger
Forsvarlighetskravet, bvl 1-4 Uforsvarlig Forsvarlig Beste FFfor ff praksis Tre hovedelementer innenfor skjønnet av forsvarliget: Tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet Tjenesten må ytes til rett tid Tjenesten må gis i tilstrekkelig omfang
Forsvarlig tiltak til barnets beste «Hensynet til barnets beste er et grunnleggende prinsipp som gjelder ved vurderingen av om tiltak skal iverksettes og i vurderingen av hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes. Prinsippet innebærer at et tiltak bare kan iverksettes dersom øvrige vilkår i loven er oppfylt og om barnets situasjon vurderes å bli til det bedre med tiltaket enn uten. Hensynet til barnets beste er derfor den avsluttende skjønnsmessige vurderingen som må foretas når det er slått fast at de øvrige vilkårene i barnevernloven er oppfylt.» (Prop. 106 L punkt 17.4)
Barnets medvirkning og barnets tillitsperson Satt i kraft 1.6.14 Bvl 4-1 annet ledd og forskrift om medvirkning og tillitsperson
Barnets medvirkning og barnets tillitsperson 4-1 andre ledd: «Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.»
Barnets tillitsperson Når omsorgen er overtatt Mulighet ingen plikt Barnet velger selv tillitsperson (18 år) Taushetserklæring og politiattest
Oppgavefordeling i barnevernet mellom stat og kommune Søknader om forsøk invitasjon til kommuner om å søke forsøk: ta større ansvar for barnevernet (oppgaver og økonomi) 13 kommuner har søkt, herunder Trondheim avgjøres i løpet av oktober (intet nytt pr 13.10.15); 4 kommuner velges ut
Buf-etats bistandsplikt, bvl 2-3 Bufdirs uttalelse datert 2.02.15: «Statlige regionale barnevernsmyndigheters plikt til å formidle fosterhjem» Kommunen avgjør om barnet skal plasseres i fosterhjemmet Bistandsplikten gjelder i utgangspunktet til det er funnet et fosterhjem som kommunen aksepterer for det aktuelle barnet Felles ansvar for godt samarbeid og tilstrekkelig informasjon Viktig å dokumentere sentrale vurderinger i prosessen både fra kommune og stat Tydelig skriftlig informasjon om hva kommunen ønsker Hvorfor mener Bufetat at dette fosterhjemmet er egnet for dette barnet Hvorfor avslår kommunen dette fosterhjemmet for dette barnet Skriftlig og begrunnet avslag fra kommunen til Bufetat
Ny barnevernlov Nedsatt utvalg for å utarbeide ny barnevernlov Frist 15.august 2016 Ledes av Trude Haugli Noen av områdene: Tidsriktig barnevernlov Barnevernets ansvarsområde Forebyggende arbeid Prinsippene i barnevernet Tiltakene i barnevernet Partsrettigheter og samvær Eventuell rettighetsfesting Forenkling
Endringer i sloven Ved omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ta de fleste avgjørelser om en som er lagt til barnets foreldre spesialundervisning annen skole enn nærskolen skyss,.. Noen større avgjørelser ligger til «restforeldreansvaret» valg av privat skole fritak for deler av undervisning pga tro målform,.. I kraft satt 1.08.15 Prop 82 L (2014-2015)
Opplæringsloven 15-6 Rett til å ta avgjerder på vegner av barnet når barnevernstenesta har overteke omsorga Dersom barnevernstenesta har overteke omsorga etter barnevernlova 4-8 eller 4-12, har barnevernstenesta rett til å ta avgjerder på vegner av barnet. Tilsvarande gjeld ved vedtak om flytteforbod etter barnevernlova 4-8 og vedtak om plassering etter barnevernlova 4-6 andre ledd. Det er likevel foreldra til barnet som har rett til å velje privat skole, jf. 2-1, samtykke til fritak frå heile splikta, jf. 2-1, velje målform, jf. 2-5, krevje fritak frå delar av undervisninga med omsyn til religion eller livssyn, jf. 2-3a og krevje i finsk og i og på samisk, jf. 2-7 og 6-2.
Lov om Haagkonvensjonen med tilhørende endringer i barnelov, barnevernlov og ekteskapslov Vedtatt 4.09.15 ikke satt i kraft enda Øke beskyttelse for barn med tilknytning til flere land Styrke samarbeidet med andre land i foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker Loven avgjør hvilken stats rett som skal anvendes i saker som har tilknytning til flere stater, slik at det ikke oppstår konflikter mellom rettssystemer og regler Prop. 102 L (2014-2015)
Lov om Haagkonvensjonen, forts Staten der barnet har vanlig bosted kan treffe beskyttelsestiltak Der barnet etter en konkret og samlet vurdering har sentrum for sine livsinteresser Staten der barnet oppholder seg kan treffe hastevedtak og midlertidige vedtak Staten som treffer beskyttelsestiltak, anvender egen stats lov Avgjørelser av en stat respekteres av andre stater og kan fullbyrdes i andre stater En sentralmyndighet i hver stat samarbeider med andre land og veileder parter mm
Endringer i barnevernloven 1-2 som følge av lov om Haagkonvensjonen Lovens stedlige virkeområde: «Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder når barn har vanlig bosted og oppholder seg i riket. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som er flyktninger eller er internt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette. For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder 4-4, 4-6, 4-7, 4-10, 4-11, 4-25 og 4-29. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.»
Ny 4-4 a i barnevernloven som følge av lov om Haagkonvensjonen Frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon over landegrensene: «Barneverntjenesten kan beslutte at et barn skal plasseres i et konkret fosterhjem eller i en institusjon i en stat som har sluttet seg til konvensjonen, dersom: a)vilkårene for plassering som hjelpetiltak etter 4-4 er oppfylt. b)plasseringen er forsvarlig og til barnets beste. Det skal legges særlig vekt på barnets tilknytning til staten som barnet ønskes plassert i. c)barnets rettigheter er ivaretatt i samsvar med 4-1 og 6-3. Barnets mening skal tillegges stor vekt og skal fremkomme av sakens dokumenter. d)forelder med foreldreansvar og barn over 12 år har samtykket til plasseringen. e)staten som barnet ønskes plassert i, har en forsvarlig tilsynsordning. f)gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og utgiftsfordeling i forbindelse med plasseringen er avtalt med myndighetene i den staten som barnet ønskes plassert i. g)vilkår i art 33 i konvensjonen er oppfylt Barneverntjenesten kan samtykke i plassering av et barn i et konkret fosterhjem eller en institusjon i Norge etter utenlandsk vedtak truffet av en stat som har tiltrådt konvensjonen Samtykke kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Barneverntjenesten skal søke Utlendingsdirektoratet om oppholdstillatelse for barnet når dette er nødvendig. Barneverntjenesten kan ikke samtykke til plassering før barnet har fått oppholdstillatelse.»
Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelpsloven (internasjonal barnebortføring) Prop. 143 L (2014-2015) - ligger i justiskomiteen til behandling (pr. 9.10.15) Barnebortføring: Barn tatt ut av (eller ikke tilbakeført til) landet i strid med foreldreretten Sammenheng med ny lov om Haagkonvensjonen Hensikt: Raskere løsning i saker om internasjonal barnebortføring Styrke barneperspektivet Forslag til tiltak: En domstol som tar alle sakene (Oslo tingrett) Kort ankefrist, fri rettshjelp, høring av barn,.. Tydeliggjøring i lovverket Lovendringer foreslått i: Barnebortføringsloven Barnevernloven Rettshjelpsloven Straffeloven
Endringer av særlig betydning for barnevernet Forslag om presisering av forbud mot å ta med seg barn ut av Norge uten samtykke fra barneverntjenesten når det er fattet vedtak om omsorgovertakelse, atferdplassering,.. bvl 4-31 Forslag om varslingsregler mellom barneverntjeneste og sentralmyndigheten i barnebortføringssaker bvl 4-13, 2. ledd bvl 6-7 fjerde ledd barnebortføringsloven 19 a)
Barneloven - endringer som er foreslått: Forslag om endringer for å fremme likestilt foreldreskap - Høringsfrist 1.10.15 Hvem som skal ha foreldreansvar fra fødsel (bl 35) Flytting innenlands med betydning for samvær (2 alt.): bl 42, 51 og 64 bl 37 og ny 40a Delt bosted som normalordning når foreldre flytter fra hverandre (bl 36-2 alt.) Endringer ved tvangsfullføring (bl 65) Div. andre forslag med (bl 30, 47, ny 65a)
Mye nytt i strafferettspleien Ny straffelov (straffelov av 20. mai 2005 ikraft 1.10.15) Endringer i straffeprosessloven Avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (egen presentasjon)