Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?



Like dokumenter
Læreplanene for Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

En presisering av kompetansemålene

Den gode matematikkundervisning

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Den gode matematikkundervisning

Velkommen til presentasjon av Multi!

Matematisk juleverksted

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Ny Læreplan, hva sier den?

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Nye læreplaner, nye utfordringer!

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

plassere negative hele tall på tallinje

MATEMATIKK. September

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Årsplan i matematikk for 8. trinn

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hva er matematisk kompetanse?

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Lokal læreplan Sokndal skole:

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Kompetansemål etter 2. trinn

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Data og statistikk 35

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Forfatterne bak Multi!

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan Matematikk 3.trinn

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Årsplan i matematikk for 10. trinn

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Transkript:

Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter 2 Intensjoner med ny læreplan Retningslinjer for undervisningen Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene Mindre detaljerte planer, mer vekt på sentrale sider: veien fra plan til klasserom er blitt lengre! Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser 1. Arbeide både praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring - Uttrykke seg på varierte måter 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon 3 4 Hvilke utfordringer gir dette lærerne? tolke og presisere kompetansemålene holde faglig fokus og riktig progresjon skape den gode matematiske samtalen finne gode aktiviteter utenfor boka bidra som brobygger ved å holde faglig fokus mellom ulike aktiviteter og ferdighetstrening tilpasse undervisningen - og ha tid til alt dette! I dette ligger også at en ønsker å stimulere til matematisk tenking og kreativitet, og vise at matematikk er et levende emne som oppstår gjennom menneskelig aktivitet. Arbeide både praktisk og teoretisk 5 6 1

Sosial konstruktivisme Hvordan greier vi å gjennomføre dette? Barn konstruerer sine matematiske begrep ut fra egne erfaringer Den som lærer er aktiv, og ikke en passiv mottaker Tilpasset og rikt læringsmiljø er viktig Samhandling med andre vesentlig i læringsprosessen Undervisningen bør henge mer sammen med barnas hverdag. Flere åpne oppgaver Bort fra rituelle handlinger med bare pugging av algoritmer, og satse mer på innsikt og forståelse. 7 8 Oppgavetyper Tradisjonelle oppgaver: Elevene må da kjenne løysningsmodellen, algoritmen. Oppgaven bygger på en bestemt viten. Elevene kan - eller ikke kan. I det siste tilfellet, hva gjør det med elevene si selvtillit? Åpne, Undersøkende oppgaver: Her vil det være forskjellige løsningsmodeller/resultat. Eksperimenterende og problemløysende oppgaver. Bygger gjerne på konkrete og forståelige materialer. Alle kan komme i gang, for en treng ikke en heilt Hiros syke mor Hiro har 18 ti-yen mynter, mens lillebroren har 22 femyenmynter. De går til tempelet hver dag, helt til en av de går tom for mynter. Hiro har selvsagt mest penger, men en dag de er på vei hjem fra tempelet har dette forandret seg. Fra hvilken dag har lillebroren mest penger? Vis hvordan du kom frem til svaret. bestemt viten. 10 9 Grublis Hege og Arne delte 200 kr. En tredelen av det Hege fikk, var lik halvparten av det Arne fikk. Kor mye fikk hver av de? Jeg forstår ingenting, lærer! Fint, det var meningen. Begynn med det du forstår! Tegn gjerne eller lag tabell. Finn utstyr om du trenger. 11 12 2

Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. 13 Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 14 - utnytte sammenhenger, som f.eks geometrisk mønster og gangetabell En presisering av kompetansemålene - med vekt på aktiviteter Gange partall med partall. Svaret blir partall eller oddetall? Gange partall med oddetall. Gange oddetall med partall. Gange oddetall med oddetall. 16 - eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre - bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning Hva betyr tallene i LOST? 4, 8, 15, 16, 23, 42 Fortsett tallrekkene: 5, 55, 105. 328, 335, 342 1, 4 17 18 3

- anslå og bestemme antall ved hoderegning (etter 4.trinn) - utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger (etter 7.trinn) Gangespill; 4 på rad - utvikle, bruke og gjøre rede for metoder ved hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene (etter 10.trinn) 19 20 Geometri: - anslå og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler Anslåvinkler? - gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre (etter 4.trinn) - analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper (etter 7.trinn) - analysere, også digitalt, egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger (etter 10.trinn) - bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal (etter Vg 1T) 21 22 Hva er polyeder? Leonard Euler En lukket romlig flate sammensatt av et endelig antall plane flater, sideflatene. Polyedre har navn etter antall sideflater. For eksempel er et tetraeder et polyeder med fire sideflater. Leonard Euler var en sveitsisk matematiker som levde på 1700-tallet. Han var full av ideer, og han likte å sitte og leke seg med tall. Bl.a tegnet han mange punkter som han bandt sammen med linjer. Så begynte han å fundere på om det var noen sammenheng mellom antall kanter, hjørner og flater i ulike figurer. Han tegnet slik: 23 24 4

Eulers formel Eulers formel Han lette etter en sammenheng mellom antall flater, kanter og hjørner. Han regnet også området utenfor figuren som en flate. Prøve om dere kan finne en sammenheng. Antall hjørner antall kanter + antall flater =? Men siden han var en matematiker måtte han finne symboler for dette: Hjørner = V Kanter = E Flater = F V E + F =? Dette blir kalt Eulers formel, og den vil også gjelde for polyeder. 25 26 Utforsk vinkelsummer - analysere egenskaper med todimensjonale figurer Kast tre terninger. Øynene bestemmer sidene på trekanten. Gjør det mange ganger. Tegn trekantene. Tips: begynn med den lengste siden Kunne du lage trekanter med alle mulige kast? Kan du lage en konklusjon? En regel? 27 28 Lag trekanter. K1 + K2 > L1 k1 + k2 > h Hvor mange likesidete trekanter kan dere lage? Hvor mange likebeina? Kan dere lage rettvinklete trekanter? Pythagoreisk trippel? Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Hvor mange mulige trekanter kan vi lage? Hva er sannsynligheten for å få - en likesidet? - en likebeinet? - en rettvinklet? 29 5