Rapport 2008:8 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Inge Nilssen
Forsidefoto: Bernt Holst
Tittel: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Forfatter: Inge Nilssen Norut Alta- rapport: 2008:8 ISBN: 978-82-7571-173-9 Oppdragsgiver: Prosjektleder: fylkeskommune Inge Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport utgitt i 2006. Emneord: Fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser i kommuner eller regioner skal i gangsettes, og dette grunnlagsmaterialet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Omstilling Næringsliv Kommunal utvikling Dato: September 2008 Antall sider: 91 sider Utgiver: Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO 983 5551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no Trykk: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2008
Innhold 1 Bakgrunn...1 2 Organisering av rapporten...3 2.1 Geografisk analyseområde... 3 2.2 Valg av kriterier... 4 3 Rangering av kommuner ved indekser...7 3.1 Indekser... 7 3.2 Rangering... 7 3.3 Trunkering av ekstremverdier... 9 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene...10 4.1 Torsken kommune... 10 4.2 Karlsøy kommune... 12 4.3 Ibestad kommune... 14 4.4 kommune... 16 4.5 Gaivuotna - Kåfjord kommune... 18 4.6 kommune... 20 4.7 kommune... 22 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen...24 5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990... 24 5.2 Nå-situasjonen... 25 5.3 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv... 35 6 Situasjonen på arbeidsmarkedet...41 6.1 Generelt... 41 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet... 41 6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet... 49 7 Utdanningsnivå hos de sysselsatte...52 7.1 Status... 52 7.2 Utviklingstrekk utdanningsnivå... 56 8 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling...58 8.1 Status... 58 8.2 Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur... 62 9 Sosioøkonomiske strukturtrekk...66 9.1 Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk... 66 9.2 Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn... 67 9.3 Utviklingstrekk... 70 10 Kommunaløkonomiske indikatorer...72 10.1 Strukturtrekk... 72 10.2 Utviklingstrekk... 74 11 Kulturnæringer som hovedlevevei...77
12 Forventede utviklingstrekk i ulike næringer...81 12.1 Sysselsettingsutvikling det nærmeste året... 81 12.2 Næringsutvikling i på lang sikt... 83 Liste over figurer...88 Liste over tabeller...90 Vedlegg 1: KIFT-næringer...91 Vedlegg 2: Kulturnæringer...92
1 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølging av en tilsvarende rapport som ble laget for fylkeskommune i 2006. 1 Analyseopplegget bygger også i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune i 2002 2. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram. Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. fylkeskommune har ønsket at en kort gjennomgang av utviklingstrekk for kulturnæringene inngår i denne rapporten. Dette er gjennomført ved bruk av tall for sysselsatte med kulturnæringer som hovedlevevei fra SSBs sysselsettingsregister (5-sifret NACE-kode) Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2007 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i mai 2008) og pr. 1.1.2008 for befolkningstallene. Noen tall er, som kommuneøkonomitallene, utdanningstallene og sosio-økonomiske data er fra 2006. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne 1 Nilssen, I B: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 20062:8 2 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9
2 analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten.
3 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Karlsøy Kåfjord Denne analysen omfatter de 25 kommunene i fylke. 64 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene, og. Ti av kommunene har under 2000 innbyggere. Torsken Balsfjord Dyrøy Ibestad Målselv Gratangen Figur 2-1 Kart over kommunene i Lavangen Endring fra 2003, Folketall pr. 1.7.2008 gj.sn. pr år 65 758 1,4 % 23 066-0,1 % 11 173 0,2 % Målselv 6 587-0,8 % Balsfjord 5 500-0,3 % 4 637-0,4 % 4 009 1,0 % 3 334 0,2 % 3 215 0,2 % 3 026-0,3 % 2 929-0,5 % 2 841-1,3 % Karlsøy 2 390-0,5 % Gáivuotna Kåfjord 2 246-1,0 % 2 196-0,6 % 1 885 0,0 % 1 571-1,6 % Ibestad 1 486-2,7 % 1 341-1,0 % Dyrøy 1 225-1,3 % Gratangen 1 162-2,1 % Lavangen 1 000-1,3 % 940-2,0 % Torsken 938-3,0 % 503-1,0 % 154 958 0,3 % Tabell 2-1 Kommunene i sortert etter folketall pr. 1.7.2008
4 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.
5 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring
6 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra 1998 - Folketallsutvikling fra 2003 - Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Bredbåndsabonnementer i husholdninger Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Vekst bredbåndsabonnement i husholdninger Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning
7 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser
8 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Torsken 4,3 4,3 3,1 5,0 3,8 4,3 5,0 Karlsøy 4,1 3,9 3,6 5,0 2,8 4,0 5,0 Ibestad 3,6 3,9 4,1 3,3 3,0 4,5 3,0 3,4 4,2 3,1 4,0 3,8 3,0 2,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,4 3,6 3,8 4,0 2,8 4,3 2,0 3,3 2,8 2,8 3,7 2,4 3,3 5,0 3,3 2,6 3,5 3,7 1,6 4,0 4,5 Balsfjord 3,3 4,1 2,0 4,0 2,4 3,5 3,5 3,2 3,8 3,4 3,3 2,8 4,5 1,5 Gratangen 3,2 2,6 3,3 3,3 3,0 4,5 2,5 Lavangen 3,1 3,8 3,3 2,7 2,8 4,3 2,0 3,0 2,9 2,6 4,0 3,4 2,8 2,5 3,0 3,0 2,6 3,0 3,2 3,8 2,5 Dyrøy 2,8 2,7 3,3 2,7 2,6 3,5 2,0 2,7 2,8 2,9 3,0 1,8 3,5 2,5 2,7 3,2 2,4 2,7 2,4 2,8 3,0 2,7 2,8 1,9 2,3 2,0 2,5 4,5 2,6 2,3 2,5 1,7 3,0 3,3 3,0 2,6 3,3 2,5 3,3 2,0 2,5 2,0 2,5 3,7 1,9 2,3 2,6 3,0 1,5 2,4 2,1 2,6 2,7 2,2 2,3 2,5 2,2 1,7 2,5 1,7 1,6 1,5 4,0 Målselv 2,2 2,6 1,4 2,0 3,0 1,0 3,0 2,1 3,1 1,5 1,7 3,0 1,5 2,0 2,1 1,7 1,9 1,0 1,4 2,0 4,5 Nå-situasjon Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Indeks Sysselsetting og næringsliv Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Torsken 4,0 3,1 2,8 4,5 4,4 4,3 5,0 Karlsøy 3,7 3,6 3,4 3,5 3,2 4,0 4,5 3,4 3,6 3,4 3,0 3,6 4,0 2,5 3,3 3,0 2,4 3,5 2,8 3,3 5,0 3,2 3,9 3,2 2,0 2,8 4,0 3,5 Ibestad 3,2 3,6 3,4 3,5 3,2 3,0 2,5 3,2 3,8 3,0 3,0 2,8 2,7 4,0 Målselv 3,2 2,8 3,2 4,5 3,2 2,3 3,0 3,1 4,1 3,8 2,0 2,4 2,0 4,5 3,1 2,9 3,2 2,0 3,0 4,7 3,0 Dyrøy 3,1 2,5 3,4 3,0 3,2 4,0 2,5 3,1 2,3 3,6 3,0 2,2 4,0 3,5 Balsfjord 3,1 3,0 2,0 3,0 3,0 3,3 4,0 3,0 2,6 3,8 2,5 2,6 3,7 3,0 Lavangen 3,0 2,4 2,6 3,5 2,8 3,0 3,5 2,9 3,5 2,8 2,0 3,2 3,0 3,0 2,9 2,5 2,2 3,0 2,8 3,3 3,5 2,9 2,8 3,2 2,0 2,6 3,7 3,0 Gaivuotna-Kåfjord 2,8 3,5 1,8 3,0 3,4 2,3 3,0 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 3,7 2,5 Gratangen 2,8 2,8 1,6 4,0 3,0 2,7 2,5 2,7 2,9 3,8 3,0 2,8 1,0 3,0 2,7 4,3 1,4 3,0 3,4 3,3 1,0 2,6 2,9 2,8 3,5 2,6 3,0 1,0 2,5 2,4 2,8 3,5 2,2 3,3 1,0 Utviklingstrekk Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte omstillingsutfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike omstillingsoppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur 3-3.
9 Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Torsken 4,0 4,3 3,1 5,0 3,4 4,3 Karlsøy 3,8 3,9 3,6 5,0 2,6 4,0 Ibestad 3,8 3,9 4,1 3,3 3,2 4,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,7 3,6 3,8 4,0 2,8 4,3 3,6 3,8 3,5 3,3 2,8 4,5 3,6 4,2 3,3 4,0 3,4 3,0 Gratangen 3,4 2,6 3,3 3,3 3,2 4,5 Lavangen 3,3 3,8 3,3 2,7 2,8 4,3 Balsfjord 3,2 4,1 2,0 4,0 2,6 3,5 3,2 2,9 2,6 4,0 3,6 2,8 3,1 2,6 3,4 3,7 2,0 4,0 3,1 3,0 2,6 3,0 3,2 3,8 3,0 2,8 2,8 3,7 2,6 3,3 Dyrøy 2,9 2,7 3,3 2,7 2,6 3,5 2,9 2,8 2,9 3,0 2,2 3,5 2,8 3,3 2,5 3,3 2,2 2,5 2,7 3,2 2,4 2,7 2,4 2,8 2,7 3,7 2,0 2,3 2,4 3,0 2,6 2,3 2,6 1,7 3,0 3,3 2,4 2,1 2,6 2,7 2,4 2,3 2,4 2,8 1,9 2,3 2,4 2,5 2,2 3,1 1,5 1,7 3,0 1,5 Målselv 2,0 2,6 1,5 2,0 3,0 1,0 1,8 1,7 2,5 1,7 1,6 1,5 1,6 1,7 1,9 1,0 1,6 2,0 Nå-situasjon Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Indeks Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Torsken 3,8 3,1 2,8 4,5 4,4 4,3 Karlsøy 3,5 3,6 3,4 3,5 3,2 4,0 3,5 3,6 3,4 3,0 3,6 4,0 Ibestad 3,3 3,6 3,4 3,5 3,2 3,0 Dyrøy 3,2 2,5 3,4 3,0 3,2 4,0 Målselv 3,2 2,8 3,2 4,5 3,2 2,3 3,2 3,9 3,2 2,0 2,8 4,0 3,1 2,9 3,2 2,0 3,0 4,7 3,1 4,3 1,4 3,0 3,4 3,3 3,0 3,8 3,0 3,0 2,8 2,7 3,0 2,6 3,8 2,5 2,6 3,7 3,0 2,3 3,6 3,0 2,2 4,0 3,0 3,0 2,4 3,5 2,8 3,3 3,0 2,9 2,8 3,5 2,6 3,0 2,9 3,5 2,8 2,0 3,2 3,0 Balsfjord 2,9 3,0 2,0 3,0 3,0 3,3 2,9 4,1 3,8 2,0 2,4 2,0 Lavangen 2,9 2,4 2,6 3,5 2,8 3,0 2,8 2,8 3,2 2,0 2,6 3,7 2,8 2,4 2,8 3,5 2,2 3,3 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 3,7 Gaivuotna-Kåfjord 2,8 3,5 1,8 3,0 3,4 2,3 Gratangen 2,8 2,8 1,6 4,0 3,0 2,7 2,8 2,5 2,2 3,0 2,8 3,3 2,7 2,9 3,8 3,0 2,8 1,0 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Figur 3-3 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold 3.3 Trunkering av ekstremverdier En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert..
10 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Dette kapitlet omhandler sju kommuner i som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. 4.1 Torsken kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske indikatorer nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er ensidig fiskeriavhengig. Fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør fortsatt nær 80 prosent av samlet sysselsetting i kommunen - Kommunen har fortsatt lav andel kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Nye kvinnelige selvstendig næringsdrivende de senere årene gir imidlertid stor uttelling på indikatoren for vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner over tid. Antallet mannlige selvstendig næringsdrivende har ikke gått vesentlig tilbake de siste fem år. - Kommunen ha svært lite arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Det er ikke etablert foretak med ansatte de siste to årene. Etableringsraten for foretak uten ansatte ligger også i nedre halvdel. Foretak som er etablert etter årtusenskiftet har imidlertid relativt høy overlevingsrate. - Kommunen har middels god bredbåndsdekning i form av bedriftsabonnement, bedre enn mange andre kommuner. Veksten i bredbåndsandel er imidlertid liten. - Samlet sysselsettingsutvikling har vært negativ, både på kort og lang sikt. Det har også vært en liten nedgang i sysselsetting i privat sektor utenom fiskerirelatert næring. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Kommunen har nest lavest yrkesdeltakelse blant kvinner i, og yrkesaktiviteten blant kvinner har i liten grad økt de siste fem årene, men yrkesdeltakelsen blant menn er høyere enn i mange andre kommuner, noe under fylkesgjennomsnittet. Også for menn har det vært lite endring i yrkesaktiviteten de siste årene. - Ledighetsnivået blant kvinner har også vært noe høyere enn landsgjennomsnittet de seneste årene, men ikke så høyt som i og. Ledighetsnivået for menn de siste årene har derimot vært blant de laveste i fylket. Ledigheten i 2008 er ikke spesielt høy sammenlignet med andre kommuner. - Kommunen har en noe lav arbeidsmarkedsintegrasjon, med overvekt av utpendling
- Et positivt trekk er at antallet uføretrygdede har gått relativt sterkt tilbake de siste fem årene, men kommune har fortsatt en noe høy andel uføretrygdede. - Torsken har sammen med Karlsøy en høy andel sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, andelen sysselsatte med høyere utdanning er lavest i, både for teknisk-merkantile fagretninger og andre fagretninger. Torsken er den eneste kommunen i der andelen sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag har gått tilbake de siste fem årene 11 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Kommunen har hatt sterkest nedgang i folketallet av alle kommuner i fylket både i siste 10- årsperiode og siste femårs-periode - Torsken har hatt en relativ sterk reduksjon i befolkningsandelen i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder de siste ti år. Det er særlig andelen eldre i forhold til personer i yrkesaktiv alder som har gått tilbake, og kommunen har ikke en spesielt høy andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder ved inngangen til 2008. - Torsken har lavest kvinneandel blant yngre voksne i fylket. Ubalansen i kjønssammensetningen har økt sterkt de siste fem år, sterkest i fylket. - Kommunen har hatt stort fødselsunderskudd i siste femårsperiode. I forhold til forrige femårsperiode er dette også sterkest tilbakegang blant kommunene i fylket. - Nivået på netto utflytting blant yngre voksne de siste fem år er langt lavere enn i, og kommuner. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Torsken hadde et lavt bruttoinntektsnivå for kvinner i 2006. For kvinner har veksten i bruttoinntekt fra 2001 vært den laveste i fylket. - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 16-66 år er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet. - Andelen hushold med bredbåndabonnement er blant de laveste i fylket, veksten i husholdsabonnement for bredbånd har vært lav fra 2006. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Torsken har fått høye verdier på kommunaløkonomiske indikatorer fordi det ikke er registrert Kostratall for indikatorvariablene de senere årene, indikatorverdiene bygger dels på gamle tall. - Torsken har høy lånegjeld basert på historiske tall.
12 4.2 Karlsøy kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske forhold nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er relativt næringsensidig, med 35 prosent sysselsatt innenfor primærnærings- og fiskerirelaterte næringer, og 35 prosent sysselsatt i offentlig tjenesteyting. - Kommunen har en lav kvinneandel av næringsdrivende utenom primærnæringene, antallet kvinnelige selvstendig næringsdrivende har ikke endret seg de siste fem år, mens antallet selvstendig næringsdrivende menn har gått noe tilbake. - Kommunen har noe sysselsettng innefor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). KIFT-sysselsettngen har også hatt noe vekst de siste fem år. - Etableringsraten for nye foretak med ansatte er høy, men svakere for foretak uten ansatte. Andelen sysselsatt i nye foretak er relativt lav. - Langsiktig og kortsiktig samlet sysselsettngsutvikling har vært negativ. Det har imidlertid vært en svak vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringsrelaterte næringer de siste fem årene, herunder innenfor KIFT-næringene. - Overlevingsraten for nye foretak ligger i nedre skikt. Andelen sysselsatte i nye foretak er relativt lav. - Andelen bedriftsabonnement for bredbånd, og veksten i denne er relativt lav. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Kommunen har en relativt lav yrkesdeltakelse blant kvinner 20-66 år. Veksten i yrkesdeltakelse for kvinner har også vært relativt svak de siste fem årene. Kommunen scorer noe bedre for yrkesdeltakelse blant menn, men også her har det ikke vært vekst de siste årene. - Det har vært relativt høyere arbeidsledighet i gjennomsnitt de siste årene blant kvinner enn i de fleste andre kommuner i fylket. Kommunen har høyest ledighet av alle kommunene i fylket i mai 2008. - Kommunen har en noe høy andel eldre personer i arbeidsstyrken ved utgangen av 2007 - Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder er ikke spesielt høy, sammenlignet med mange andre kommuner, men veksten i antall uførepensjonister har vært relativt høy - Arbeidsmarkedsintegrasjonen er rimelig god, men andelen utpendlere dominerer. - Nær halvparten av de sysselsatte bosatt i kommunen har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, den høyeste andelen i fylket. Andel sysselsatte med høyere utdanning bosatt i kommunen er også nest lavest i fylket etter Torsken, både for teknisk-merkanitile fagfelt og andre fagfelt. Andelen innen tekniske og merkantile fagfelt har imidlertid økt noe mer enn fylkesgjennomsnittet de siste fem årene
13 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Karlsøy har hatt en gjennomsnitlig årlig tilbakegang i folketallet på 0,5 prosent årlig både i siste ti- og femårsperiode. Denne tilbakegangen er ikke så sterk som i mange andre kommuner med omstillingsutfordringer. - Karlsøy har en noe lav andel kvinner pr. menn balnt yngre voksne, men ikke så lav som Torsken,, Målselv og Kåfjord. - Mobiliteten gjennomtrekken - er noe høy, men ikke blant de høyeste i fylket. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Gjennomsnitlig bruttoinntektsnivå for kvinner i Karlsøy var fortsatt relativt lavt i 2006, det har imidlertid vært en forholdsvis sterk vekst i bruttoinntekt for kvinner fra 2001. For menn har inntektsveksten derimot vært svakest i fylket. - Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 16-66 år er noe høy. - Karlsøy har lavest bredbåndsdekning i husholdningene i fylket i 2008, veksten fra 2006 har vært lav. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Karlsøy har minst kommunaløkonomisk handlefrihet av kommunene i fylket med registrerte tall, målt ved netto driftsresultat i forhold til nettoregnskapet (frie inntekter og eiendomsskatt). Handlefriheten har blitt mindre i siste treårsperiode sammenlignet med foregående periode - Karlsøy har høy gjeldsbelastning.
14 4.3 Ibestad kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske forhold nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Sysselsettingen i privat sektor i forhold til folketallet (nøæringstettheten) er noe lav - Kommunen har en lav andel arbeidsplasser innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Etableringsraten for foretak med og uten ansatte er noe lav. Andel sysselsatte i foretak etablert etter årtusenskiftet er også relativt lavt. - Kommunen har en middels bedriftsbredbåndsandel. Veksten i bredbåndsandelen i bedriftene de siste to årene har også vært høy. Bare Målselv og har hatt sterkere vekst de siste to år. - Kommunen er den kommune i fylket som har hatt sterkest sysselsettingsnedgang både i siste tiårsperiode og siste femårsperiode. Det har imidlertid vært en liten vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringene de siste fem år. - Antallet kvinnelige næringsdrivende har ikke økt de siste fem årene. Kvinneandelen av selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene er imidlertid rimelig høy - Overlevingsraten for foretak etablert etter årtusenskiftet er relativt lav. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Det er en noe lav yrkesdeltakelse blant menn i kommunen sammenlignet med andre kommuner. - Ledigheten blant menn har også vært noe høy de senere årene. Kommunen hadde nest høyest ledighet i fylket i mai 2008, etter Karlsøy. - Kommunen har nest høyest andel eldre i arbeidsstyreken ved utgangen av 2007. - Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder var høyest i fylket ved utgangen av 2006, over 20 prosent, og det har vært relativt sterk vekst i antallet uførepensjonister fra 2001 til 2006. - Kommunen har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon blant småkommunene ived utgangen av 2007. - Andelen sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag er relativt lav. Denne har imidlertid økt noe i perioden 2002-2007, mens andelen med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag har gått noe tilbake i samme periode. Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Ibestad har hatt en gjennomsnitlig tilbakegang i folketallet på i overkant av 2 prosent pr år i siste tiårs- og femårsperiode. Dette er nest sterkest folketallsreduksjon i fylket. - Kommunen har en relativt høy andel personer i ikke-yrkesaktiv alder pr. person i yrkesaktiv alder. Det er særlig andelen eldre som er høy. Andel eldre pr. person i yrkesaktiv alder er imidlertid redusert relativt sterkt de siste fem årene. - Kjønnsbalansen blant yngre voksne er langt bedre enn for fem år siden. - Netto utflytting er relativt liten sammenlignet med andre kommuner i fylket