SAMHANDLING- utdanningskurs i samfunnsmedisin- Halden 26.4.2013 ULIKE SAMARBEIDSMODELLER MELLOM KOMMUNER ASTRID RUTHERFORD KOMMUNEOVERLEGE SARPSBORG KOMMUNE
Disposisjon 1. Samarbeidets dilemma 2. Selskapsformer: Aksjeselskap ( eger lov om aksjeselskaper) Vertskommune eger kommunelovens 28 Felles styre eger kommunelovens 27 Lov om interkommunale selskaper - IKS SQRelser (lov om sqrelser) 3. Veien videre
Samhandlingsreformen Alle norske kommuner skal løse samme type lovpålagte oppgaver Stort spenn i befolkningsgrunnlaget i kommunene Vi har mange små kommuner..
Befolkningsgrunnlag 75% av befolkningen bor i kommuner med over 10 000 innbyggere. Disse kommunene utgjør bare ca 25% av landets kommuner Dermed er 75% av våre kommuner små ( i innbyggerantall) 6% av befolkningen bor i 40% av landets kommuner! Og ALLE disse må samarbeide!
Samarbeid mellom kommuner I storqngsmelding om samhandlingsreformen, ble det lagt Ql grunn at kommunene selv må finne frem Ql egnede samarbeidsformer MoQvene er å lage mer kompetente og bærekrarige tjenesteenheter, samqdig som en får mer tjenester ut av hver krone
Forutsetninger for å lykkes Klar målsebng med samarbeidet Alle de samarbeidende kommunene ser seg tjent med samarbeidet Det er VILJE Det er etablerte felles møteplasser eller diskusjonsarenaer Samarbeid om oppgaver der det er muig å se resultater!
Ueordringer Største ueordringer er økonomisk og poliqsk styring Fordeling av utgirer mellom kommuner er vanskeligere enn å fordeler inntekter Ethvert samarbeid vil generere utgirer i stareasen- med mangel på langsikqghet og forpliktelse, vil mange kommuner ikke ha tålmodighet Ql å vente på effekqviserings- gevinstene ved samarbeid
Samarbeidets dilemma Interkommunalt samarbeid har klare fordeler og ulemper: Hensynet Ql lokaldemokraqsk styring og kontroll på den ene siden 1. hensynet Ql beslutnings effekqvitet 2. bedre ressursutnygelse og 3. større fagmiljøer
Samarbeidets dilemma Større avstand mellom 1. Innbyggerne og 2. Folkevalgte i kommunestyret og De ansvarlige for oppgaveløsningen Kan svekke poliqkernes evne Ql å se på oppgaveområder i sammenheng? Svekket hensyn Ql offentlighet og kommunal forvaltning?
Samarbeidets dilemma Eiermessig styring og kontroll av kommunale selskaper- spesielle ueordringer i spenningsfeltet mellom poliqsk overordnet samfunnsstyring og frisqlt selskapsdrir Kommunenes mulighet for direkte påvirkning av prioriteringer i selskapene reduseres betraktelig
Ny poliqkerrolle Disse samarbeidsmodellene nødvendiggjør at poli9kerne i større grad legger vekt på overordnet styring og strategiutvikling og mindre vekt på detaljert styring av tjenestproduksjon PoliQkernes hovedoppgave vil da være å prioritere mellom tjenestene, besluge kvalitet og omfang og sørge for nødvendig kontrollru9ner
Antall og omfang Hvor mange kommuner som er del av samarbeidet vil ha betydning for oversiktligheten og beslutningsstrukturene- desto flere deltakere, desto mer omfagende beslutningsprosesser ( større og omfagende samarbeider må ta hensyn Ql flere interesser) Manglende felles problemforståelse?
Interkommunalt samarbeid Kommunene er vant 9l å samarbeide med hverandre- særlig de mindre kommunene Undersøkelse gjort i 2006- - gjennomsniglig 14 samarbeid pr kommune ( flest kommuner mellom 8 og 21) Flest aksjeselskaper
Interkommunalt samarbeid Undersøkelser som Telemarksforskning har gjort viser at det stort seg samrbeides om de samme oppgavene i dag som for 10 år siden Konkrete oppgaver med liten grad av helhetlig strategisk betydning Ikke berører lokalisering eller medfører økonomisk utlegg
Hva samarbeider vi om? Administrasjon og støgefunksjoner- 20% Helsetjenester- 13% Kultur- 10% Brann, ulykke og beredskap- ca. 10% Vann, renovasjon og avløp- ca 7%
Hvordan skal vi samarbeide? Aksjeselskap ( eger lov om aksjeselskaper) Vertskommune eger kommuneloven 28 Felles styre eger kommunelovens 27 Lov om interkommunale selskaper SQRelser (lov om sqrelser)
Uformelle negverk Erfaringsutveksling som foregår i mere strukturerte former mellom fagpersoner og poliqkere i forskjellige kommuner Mest vanlig er fagsjefer (eller fagpersoner) som møtes i sine respekqve områder- miljøvernsjefer, helsesjefer, kommuneplanleggere osv) Uforpliktende- men vikqge arenaer der det er mulig å drøre aktuelle saker uten noen preqsjerisiko
Kontakt i enkeltsaker Fagpersoner og poliqkere i en kommune har kontakt med kollegaer i andre kommuner for å få informasjon om hvordan enkeltsaker/saksområder blir håndtert Kollegiale kommunelege grupper Ø nb- veiledningsgrupper, samarbeid med fylkesmannen (fylkeslegen)
Regionalt samarbeid Samarbeid gjennom regionråd for å bedre rammebeqngelser og interesser i forhold Ql utenforstående f.eks fylkeskommunen, staten osv PoliQsk interessefellesskap- ikke omfaget samarbeid om kommunale tjenester
Aksjeselskaper Virksomheten regulert av aksjeloven Kommuner kan delta sammen med andre offentlige regsobjekter eller private Pr i dag- vel 1600 kommunale aksjeselselskap som opererer innenfor flere områder- hovedsakelig innenfor forretningsvirksomhet
Aksjeselskap Virksomheten operer i et marked og har selvstendige inntekter F.eks: 1. Energi ( Øseold Energi, Trøgstad E- verk) 2. Eiendom 3. Parkering 4. Bompenger 5. Kultur ( kulturhus)
Aksjeselskap Generalforsamnlingen er selskapets eierorgan Finnes ikke særskilte bestemmelser om hvem som har kompetanse Ql å representere kommunene som aksjeeier Som orest ordfører
Aksjeselskap Aksjeselskap blir ledet av styre og daglig leder Kommunestyre har ingen direkte innflytelse på hvordan et kommunalt AS skal forvaltes - øver innflytelse i sin rolle som offentlig myndighet, sqlle vilkår for offentlig støge osv Kan treffe bindende vedtak om hvordan kommunens representant skal stemme i en bestemt sak på GF
28- vertskommune Skilles mellom 2 typer organisasjonsstrukturer: 1. Delegasjon av myndighet som kommunestyret anser å være av IKKE- prinsipiell karakter ( 28 b) 2. Der kommunestyret anser tjenester å være av PRINSIPIELL betydning - delegeres Ql felles folkevalgt nemnd ( 28c) 3. Kommunestyret i den enkelte kommune definerer hva som er prinsipielt
28 vertskommune Begge vertskommunemodellene er ueormet for samarbeid om grunnleggende kommunale velferds og forvaltningsoppgaver Innenfor sektorer som helse, oppvekst, landbruk, miljø, miljøreget helsevern, opplæring osv er de statlige krav og regelverk for oppgaveløsning ore klart definert, og at de i så måte er egnet for en administraqvt vertskommunemodell uten poliqsk nemnd
28c- vertskommune Saker av PRINSIPIELL betydning: myndighet delegert Ql felles folkevalgt nemnd. Rådmann i vertskommunen forholder seg Ql nemnda som fungere som et lokaldemokraqsk organ for samarbeidet Nemnda skal bestå av min 2 folkevalgte ( eller fagpersoner) fra hver kommune F.eks : Legevakt- kan ha lege fra hver kommune som siger i nemnda
28 c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd Rådmannen i vertskommunen forholder seg Ql nemnda som fungerer som et lokaldemokraqsk organ for samarbeidet På områder der avgjørelsene i stor grad innebærer å utøvelokal poliqsk skjønn, bør denne modellen benyges F.eks- barnevern, legevakt
28 b- vertskommune IKKE prinsipiell karakter: kommunestyre delegerer fra sin rådmann Ql vertskommunens rådmann Lovpålagte ansvarsområder som er sterkt regelstyrt, med liten grad av lokalpoliqsk skjønnsutøvelse, og ore med krav Ql en særlig god fagkompetanse F.eks: samarbeid om saker relatert miljøreget helsevern, landbruk osv
MiljøreGet helsevern i Mossedistriktet MiljøreGet helsevern i Mossedistriktet er organisert eger en 28 b - vertskommune Samarbeidsavtalen ble inngåg mellom kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby i 2004 for å styrke kompetansen og imøtekomme nye forskrirer og krav på området. Rådmenn i deltaker kommunene har delegert myndighet Ql rådmann i Moss- som igjen har delegert Ql den enkelte kommunelege
27 Ueormet med tanke på drirsmessig og adminsitraqvt samarbeid mellom kommuner Offentlig myndighetsutøvelse kan IKKE omfages av samarbeidet ORe strøm eller vannforsyning, kloakk og renovasjon
27 Svært løst og uformelt samarbeid hvor loven sqller svært få krav Ql organisering og styring F.eks: OvergrepsmoGaket i Øseold
OvergrepsmoGaket i Øseold Deltakende kommuner: Alle kommuner i Øseold unntag Rømskog, samt Vestby kommune (Akershus) Vertskommune: Fredrikstad, ved virksomhet Forebyggende og kuraqve helsetjenester Lokalisering: Nye lokaler ved Fredrikstad legevakt
Organisering og økonomi Interkommunalt samarbeid etablert iht. kommunelovens 27 Eies av deltakende kommuner Legevaktsdistriktene faktureres to ganger per år Fakturagrunnlag: 7 kroner per innbygger (2010)
Styret Medisinskfaglig rådgiver og daglig leder fra de fem legevaktsdistriktene i Øseold Norsk sykepleierforbund Øseold legeforening Representant fra vertskommunen Daglig leder Øseold poliqdistrikt
Interkommunale selskap - IKS Regulert av Loven om interkommunale selskap Ca 200 IKS i Norge Bransjemessig- som orest benyget på områder som renovasjon, revisjon, havn, brann, arkiv, MHV
IKS- selskap Indre Øseold Askim, Spydeberg og Hobøl Avløpssamarb Smaalensveven IKT Indre Øseold Legevakt Indre Øseold Renovasjon Indre Øseold Krisesenter Indre Øseold Kommunerevisjon Øseold Interkommunale Arkivselskap
IKS Må ha skrirlig selskapsavtale, som angir selskapets formål, deltakere, den enkelte deltakers eierandel i selskapet, antal styremedlemmer og antall medlemmer i representantskapet
AdministraQvt struktur IKS Representantskap 1-2 medlemmer fra hver kommune som orest ordfører og leder fra et av opposisonsparqene Behandler årsmelding og regnskap Velger styret Styret Som orest en representant fra hver kommune Ansvar for at lovpålagte oppgaver ueøres
Delegering av myndighet eger ny Folkehelselov Ny Folkehelselov NB: ingen endring i muligheten for å delegere myndighet innenfor miljøreget helsevern Ql et interkommunalt selskap
Interkommunalt samarbeid om miljøreget helsevern De kommunene som er QlsluGet interkommunalt samarbeid om miljøreget helsevern er gjennomgående mest fornøyde, både med kapasiteten og med kompetansen i tjenesten, samt med personellets muligheter Ql faglig utvikling
SQRelser Lever sine egne liv Forkjellig fra aksjeselskapene og IKS ved at de IKKE har noen eiere SQRelsens formue eies av sqrelsen selv Utbetaler ingen utbyge Ikke demokraqsk styrt- ingen generalforsakmling eller årsmøte ORe disponering av gaver, testament osv.
SQRelser Styret- sqrelsens øverst organ PlikQg Ql å ha et styre Styrevervene er personlige og kan ikke overføres ved fullmakt Hvis sqrelsen er næringsdrivende- har de ansage reg Ql representasjon i styre i saker som gjelder næringsvirksomheten Kirkens Bymisjon er et negverk av diakonale sqrelser fordelt over store deler av landet, med sentre i 10 byer i Norge.
OFFENTLIGHETSLOVEN NB: offentlighetsloven gjelder for alle hel- og deleide kommunale selskap (det betyr at man kan IKKE organisere seg bort fra offentlighetsloven) Unntak: kommunalt hel - eller deleide selskaper som driver næringsvirksomhet i konkurranse med private
Konsekvensen av at offentleglova gjelder Styreprotokollene er offentlige Sakspapirer Ql styret er offentlige Saksdokumenter er offentlige Opplysninger kan kreves f. eks søkerliste i ansegelsessaker Taushetsbelagte opplysninger unntag og ellers dokumenter som eger loven kan holdes unntag. Presentasjon 2003
Hvem utøver eierrollen? Eier av et KF (kommunestyret) Eiere av KL 27 selskap (kommunestyrene) Eiere av IKS (Representantskapet) Aksjonærer i AS (Generalforsamlingen) Presentasjon 2003
Styrets kjøreregler Hva regulerer styrets oppgaver/plikter? Selskapslovene Vedtektene Eiervedtak Styreinstruks Spesiallovgivning (eks regnskapslov, arbeidsmiljølov, skagelov) Presentasjon 2003
Sammensetningen av styret VikQg å finne den rege sammensetningen av styret Hvem skal sige rundt styrebordet? Ingen utvelgelsesprosess Qlsvarende ansegelser Burde man hag intervju etc.? Liten bevissthet om hva slags styre eierne vil ha. ORe styrt av poliqkk fremfor kompetanse - Hvordan få et kompetent styre ut fra slike rammer? Presentasjon 2003
Sammensetningen av styret forts. Typisk i et styre: PoliQkere valgt ut fra en poliqsk kabal Menn over 50 år Fra samme gruppe i samfunnet (sterke bånd) Hvor er kvinnene?- nå krav om 40% kvinnelig rep i styrene i IKS og AS Hvor er ungdommen? Presentasjon 2003
Tilsyn med daglig leder Kan fastsege instruks for daglig leder SQlle spørsmål under styremøtene/akqvitet Påse god kontakt mellom daglig leder og styreleder Ha ruqner for periodisk rapportering Påse at daglig leder følger opp instrukser/ retningslinjer/styrevedtak Ikke detaljstyring Arbeidsgiverrolle Presentasjon 2003
Dårlig poliqsk styring Vannverkssaken Romerike Norges tyngste ryddejobb Norges største korrupsjonssak ble den kalt, vannverkssaken på Romerike i 2005. Tilliten Ql at vi leverte en bra tjeneste, fikk ikke noe skudd for baugen. Det man iden*fiserte var en utro daglig leder og et svakt styre. Ordføreren i Skedsmo ble permigert, eger at det kom fram at han som styreleder i Nedre Romerike vannverk i 2001 fikk private reiser betalt av vannverket (ref: Økokrim)
Nedre Romerike Vannverk IKS Alle anlegg og oppgaver knyget Ql drikkevannsproduksjon og distribusjon er fra 1. januar 2008 overdrag Ql det nysqrede Nedre Romerike Vannverk IKS. SamQdig er anlegg og oppgaver knyget Ql avløpsmogak og - rensing overdrag Ql Nedre Romerike Avløpsselskap IKS
Hva betyr det å være helt eller delvis kommunalt eid contra privat eid? Målene ore andre enn avkastning og økonomisk målbare størrelser - Målene ikke allqd presist formulert - Avkastningskravet ore koblet Ql poliqkk PoliQsk valgt eier Misjon og mål kan endres avhengig av poliqsk sammensetning Virksomheten kan bli brukt i poliqske prosesser Presentasjon 2003
Ulemper? Mange skjulte agendaer ved valg av styremedlemmer (hestehandel?) Tenker ore på poliqkk og ikke allqd på det som er best for selskapet leg for å blande rollene Ikke allqd interesserte og bevisste eiere Misjon og mål avhengig av poliqkk?
Hvorfor samarbeid? MoQvene er å lage mer kompetente og bærekrarige tjenesteenheter med gode fagmiljøer Få mer tjenester ut av hver krone Tilsyn unngår bukken og havresekken i mange Qlfeller ( spes Qlsyn skoler og BH)
Veien videre Samarbeid er veien å gå Hensiktsmessig organisering eger behov Kommunene må bli flinkere eiere, med mer kompetente styremedlemmer, og utarbeide eierstrategier som ivaretar: 1. LangsikQghet 2. Samfunnsansvar 3. Åpenhet
Er samkommunemodellen veien å gå? Samkommune sterkt formalisert form for interkommunalt samarbeid Innebærer at: Det oppreges et nyg poliqsk organ med egne poliqker som velges fra kommunestyret Ansvar for flere oppgaver Beslutningsmyndighet over egne oppgaver Selvstendig økonomi og egen adm Egen juridisk enhet
Samkommune? Hvorfor er samkommune noe annet enn vanlig interkommunalt samarbeid? 1. Overtar det allerede eksisterende samarbeidet mellom kommunene 2. Ikke bare ansvar for drir og organisering men også et juridisk og mer helhetlig ansvar Men - trenger vi et qerde forvaltningsnivå??