Når naturskaden inntreffer - forsikringsbransjens fokus NVE Fagsamling i Svolvær, 27. og 28. februar 2019 Henning Simonsen Seniorrådgiver Norsk Naturskadepool
Mine temaer i dette innlegget: Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde - organisering Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen Utfordringsbildet Forsikringsbransjens fokus hvordan vi kan bidra 2
3
Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde organisering Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen 4
Dekning for naturskade I Norge har vi siden 1980 hatt en to-delt erstatningsordning ved naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Privat naturskadeforsikring - www.naturskade.no erstatter naturskade på ting som det er naturlig å brannforsikre Statens naturskadeordning www.naturskadeordningen.no gir erstatning for objekter som det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig forsikring 5
Naturskadeforsikringsordningen i Norge «verdens beste» naturskadeforsikring knyttet opp mot brannforsikringen har du brannforsikring, har du naturskadeforsikring obligatorisk kan ikke velges bort billig fordi totalrisikoen fordeles på alle forsikringstakere lik premiesats for alle uavhengig av risiko for naturskade solidarisk ordning alle ca. 100 medlemsselskaper hefter for sin markedsandel på mange måter et stort og unikt «spleiselag» Ordningen gir innbyggerne i Norge stor økonomisk trygghet for naturulykker 7
Norsk Naturskadepool naturskadeforsikringsordningen i Norge er hjemlet i Lov om naturskadeforsikring Norsk Naturskadepool administrerer ordningen og utlikner naturskadeerstatningene mellom medlemsselskapene Finans Norge er forretningsfører for Norsk Naturskadepool alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring i Norge er medlemmer, p.t. ca 100 selskaper solidarisk ordning hvor alle selskaper som selger brannforsikring krever inn naturskadepremie tilsvarende 0,07 av forsikringssummene ordningen omfatter bygninger, løsøre og tilhørende tomt inntil 5 dekar 8
Ansvar - forsikringsbransjen vs. kommunen og nasjonale myndigheter Forsikring tar over den økonomiske risikoen ved en naturskade og erstatter det som gjenoppretting av skaden koster det vil si dekker skadelidtes økonomiske tap Forsikring skal ikke forebygge eller sikre. Det tilligger kommuner og nasjonale myndigheter. Finans Norges bidrag 9
Hva er naturulykke: Skred Storm Flom Stormflo Jordskjelv Vulkanutbrudd 10
Hva er forsikringsbransjens utfordring 11
Utgangspunktet er Klima i Norge 2100 Hovedutfordringen er et endret klima - Det blir varmere - Det blir våtere - Nedbøren kommer oftere som styrtregn (intens nedbør over kort tid) - Endret flommønster 12
13
Antall og utbetalt for naturskader 2014-2018 År Antall skader Erstatninger mill. kr. 2014 8 400 675 2015 26 000 1 760 2016 12 000 477 2017 8 000 755 2018 9 100 492 Snitt siste 5 år 12 700 832 16
Vann på avveie øker mest både i antall og kostnader Erstatningsutbetalinger 2008-2016 2/3 befolkningen i Europa lever I byer Flomskader - NP 22 % River flooding Skred - NP Stormflo - 5 % NP 5 % Vanninntrengning utenfra 41 % Urban flooding Urban flooding Tilbakeslag. Stopp i avløp 27 % 17
Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene Skader vil ramme alle - uansett portefølje Naturskader og overvann utgjør kun en liten del av kostnadsbildet «Indirekte skader/kostnader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som «drukner» Strømbrudd Branner bl.a. grunnet «tørre vintre» Personskader og ulykker Fuktskader på bygninger Brudd på rør pga. temperatursvingninger 20
21 Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, biler, kommunale bygninger, avbrudd...) Norsk Naturskadepool Statens naturskadeordning Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt Rammer hele samfunnet, men myndighetene mangler det totale bildet - Det gir mangelfullt faktagrunnlag ved beslutninger
Hvem har ansvaret for å forebygge skader? Skadestatistikk viser at kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør like mye som alle naturskadehendelser i Norge. Hvem bør ta ansvar for et økende antall skader på eksisterende bygg? NOU-en Eit klima i endring slo fast vedlikeholdsetterslepet i det kommunale ledningsnett er en hovedårsak til økte overvannsproblemer. Det er liten tvil om at byer har «bygd seg til» et overvannsproblem gjennom vedlikeholdsetterslep og tette flater. Kommunene har bedre kunnskap og forutsetning for å forstå problemet og forebygge, og dette er noe av bakgrunnen for at flertallet i utvalget anbefaler at kommunen må forholde seg til dagens ordlyd om et strengt ansvar, også for overvann. 22 NOU-en anbefaler et bedre samarbeid mellom kommunen eller deres ansvarsforsikringsselskaper og forsikringsselskapene.
Mange «kokker» og uklart myndighetsansvar Landbruksdep Naturskadeloven Erstatning til private ingen mandat for forebygging Justisdep. Naturskadeforsikring + Risiko og sårbarhet Klimaog miljødep Klimatilpasning Forurensning/ vassdrag/avløp Olje- og energi- dep forvalte mot flom og skred Kommunalog modern.- dept Plan og bygning / Kartverket Statens Norsk naturskadefond Naturskadepool Skader som ikke dekkes av forsikring Skadeforsikringsselskap Dele skadedata for forebygging NVE Kommuner, og fylkeskommuner Skal forebygge og sikre: NVE og kommunene (plan og bygningsloven) Skadelidte Flom/Naturskader Overvann i byer 23
Finans Norge synliggjør kostnadene for samfunnet...og setter fokus på behovet for forebygging 24
Hvordan kan forsikringsbransjen bidra? Hva er vi opptatt av? 25
Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær Beredskap for å kunne håndtere et stort antall skader Beredskap for raskt å rykke ut på skadestedet Forhåndsavtaler med takstforretninger/ takstkonsulenter, skadesaneringsfirmaer, håndverkere med tanke på å kjøpe og sikre kapasitet Forsikringsselskapene konkurrerer om å være best på skadeoppgjør Skadelidte skal ha rask hjelp på skadestedet Selve skadeoppgjøret skal skje så raskt som mulig 26
Hvordan kan vi bidra? Vår tids største trussel er klimaendringene. Bare i 2017 var det naturskader for rundt 870 millioner, og mer enn halvparten av erstatningene fra forsikringsselskapene er knyttet til flom. Vi er glade for dette samarbeidet og har høye ambisjoner. I første omgang starter vi med utveksling av informasjon og formidling av skadedata og analyser inn til DSBs Kunnskapsbank, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Bakgrunnen for avtalen er et allerede langvarig og godt, men uformelt samarbeid mellom DSB og Finans Norge. Forsikringsbransjen sitter på de kanskje mest pålitelige lokale skadedata. Forsikringsselskapenes skadetall viser for eksempel at vann som ikke finner riktig avløp gjør stor og økende skade, særlig i byene der folk bor tett. Mer nedbør i framtida ventes å forsterke disse utfordringene. Dette er et godt eksempel på et privat/offentlig samarbeid og et godt virkemiddel for å unngå tap av store verdier, både for samfunnet og enkeltmennesker, sier Kreutzer. 27
Vi deltar i forskningsprosjekter - NTNU: forsikringsdata gir ny kunnskap om risiko - NVE: forsikringstakstmenn innhenter ekstra risikoinfo for NVE - SURF: utarbeide verktøy for kommuner med bruk av skadedata - Klima2050: multi-stakeholder Kilde for presentasjon: http://setebos.svt.ntnu.no/climres/ 29
Resultatet av dialog og alliansebygging Privat offentlig pilot om deling av skadedata Samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kunnskapsbanken Intervju med selskapene via Klima2050 Internasjonalt 30
Ulikt virkelighetsbilde Ved skade ringer folk sitt forsikringsselskapet, ikke kommunen Få kommuner har god oversikt over skadebildet Risiko for å forebygge på feil sted Dette skaper ulikt virkelighetsbilde og kan gi en konfliktfylt dialog 31
Skadeundersøkelsen 2013 registrering av flomparametre 32
Verdien av skadeforsikringsdata Bilde: Oslos egne skadedata + fra aviser og Oslo brannvesen Bilde: Etter å ha mottatt forsikrings skadedata
Nytten av skaderegistreringen: Samlet risikobilde Prioritering, flomrisikoforvaltningsplaner Detaljerte analyser Kostnad-nytte-analyser ved flombeskyttelse Områdekartlegging/flomsonekart Kritiske skadenivåer - beredskap Skadereduksjon 34
Mål: «Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen» Pilotprosjektet Prosjekt for å teste ut skadedata fra overvann. tilbakeslag og naturskader mot kommunal sektor Finansiert av Finans Norge og Miljøverndepartementet. 10 kommuner deltok
Oppsummering av nytteverdi for kommunene Prosjektets hovedkonklusjon : styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå styrker samarbeidet mellom forsikring og kommuner øker kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører forstå det reelle kostnadsbilde prioritere sikringstiltak får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over bekrefter bildet av hvor de største overvannsutfordringer er endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan nyttig å kombinere skadedata og dreneringslinjer gir mer effektive tiltak; kan prioritere mellom områder
Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er hot spots /sårbare området)! 38
Kunnskapsbanken samarbeid mellom Finans Norge og DSB Effektmål Redusere samfunnets tap av verdier som følge av uønskede naturhendelser Resultatmål 1. Bedre oversikt over risikoområder 2. Sammenstille data om uønskede hendelser 3. Styrket kunnskapsgrunnlag for risiko- og sårbarhetsanalyser 4. Bedre analyser av naturhendelser og deres konsekvenser for samfunnsverdiene 5. Styrket samarbeid mellom myndigheter om formidling av informasjon om risiko og sårbarhet 6. Styrket kunnskapsgrunnlag for samfunns-økonomiske analyser av forebyggingstiltak 7. Styrket forebyggende samfunnssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt
Regress 41
Våre budskap/posisjoner Finansnæringen vil være en pådriver for å redusere klimarisiko Vi deltar på den internasjonale arenaen Vi vil bidra til å synliggjøre klimarisiko og hva som er verdien av forebygging Våre faktagrunnlag og kunnskap som er vesentlige for fremtidig planlegging og tilpasning til klimaendringene Vi skal bidra til en nasjonal standard for å kunne dele skadedata med myndighetene (lokale og nasjonale) 42
Takk for meg! 44