Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø
Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet (Helsedir) og Barneungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å utarbeide en oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy til bruk i arbeidet med barn av foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Universitetet i Tromsø 2
Formål Hensikten med nettsiden er å gi oversiktlig informasjon om et utvalg av anvendte screenings-, kartleggings- og utredningsverktøy som kan være nyttig i arbeide med å: kartlegge barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer og klargjøre barnets livssituasjon og behov tilpasset alder og utvikling, i et helhetlig perspektiv identifisere gravide og foreldre i risiko Universitetet i Tromsø 3
Hvilke og hvordan ble verktøy valgt Helsedir og BUFdir gjennomførte en workshop i januar 2009 med deltagere fra ulike fagmiljøer. Her ble det presentert ulike kunnskapsoversikter over bruk av kartleggingsverktøy. På bakgrunn av de nevnte kunnskapsoversiktene, samt innspill fra workshop, ble det utarbeidet en oversikt over utvalgte standardiserte screenings-, kartleggings- og utredningsverktøy. Helsebiblioteket fikk i oppdrag fra direktoratene å innhente annen informasjon om screening-, kartleggings- og utredningsverktøy som er i bruk, fra ulike fagmiljøer. I samarbeid med fagpersoner gikk direktoratene gjennom og vurderte informasjon om ca 130 verktøy. Direktoratene står for det endelige valget av verktøy som nå blir presentert på nettsiden. Dette utvalget ble vurdert å være de mest anvendte og anerkjente verktøyene som er i bruk i dag. Universitetet i Tromsø 4
Listen er ikke uttømmende Direktoratene vil presisere at oversikten over verktøyene ikke er uttømmende og den er ikke ment som en anbefaling. Utvalget av verktøy slik det foreligger har i hovedsak sped- og småbarn som målgruppe. Noen av verktøyene er tilgjengelig gratis på nett, mens andre må kjøpes og andre igjen er hittil ikke funnet tilgjengelig. Det pågår et arbeid med å utvide listen til også å omfatte verktøy til bruk overfor barn i alle aldre. Universitetet i Tromsø 5
Hvilken informasjon finnes? Navn på verktøyet Formålet med verktøyet Målgruppene verktøyet retter seg mot Antall spørsmål verktøyet har Tidsangivelse for hvor lang tid det tar å bruke verktøyet Beskrivelse av verktøyet Krav til profesjon og /eller klinisk kompetanse Opplæring, kurs og sertifisering Tilgjengelighet om verktøyet finnes tilgjengelig på nett og om det eventuelt må kjøpes Validering Kilder Nettsiden vil bli oppdatert og fornyet minst én gang i året av en referansegruppe. Universitetet i Tromsø 6
Adresse: helsebiblioteket.no/verktøy Universitetet i Tromsø 10
UNGSINN Virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse En kunnskapsdatabase på nett Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unge psykiske helse, nord (RBUP Nord)
Gjennom Ungsinn skal det bli lettere å orientere seg om hvordan tiltak virker, og hvor godt dokumentert effekten av de ulike tiltak er.
Hvem er Ungsinn til for? Nettsiden retter seg først og fremst mot fagpersoner og beslutningstakere i tjenesteapparatet, men også mot forskere og myndigheter. Brukere eller andre med interesse for feltet vil og kunne ha interesse for å orientere seg om eksisterende tiltak. Ungsinn er derfor tilgjengelig for alle.
Innhold Presentasjoner av helsefremmende, forebyggende og psykososiale behandlingstiltak. Navn Eier av tiltaket i utlandet/norge Beskrivelse av tiltaket Metoder som anvendes Teoretisk grunnlag for tiltaket Erfaringer og evalueringer Implementeringsstrategi Spredningsstrategi Kvalitetssikring Kostnader for implementering Klassifisering i evidensnivå og dokumentasjonsgrad Databasen drives av Forebyggingsenheten ved RBUP Nord og er opprettet på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Kan en kunnskapsbase på nett bedre psykisk helse for barn og unge? Ungsinn har som formål å bidra til kvalitetsøkning tilbudene til barn, unge og deres familier gjennom: å forenkle tilgangen til kunnskap om tiltak å stimulere til kunnskapsutvikling i feltet ved at flere tiltak får dokumentasjon på at de er virksomme å bidra til oversikter over hvilke områder innen psykiske helse som trenger å styrke sin evidens.
Evidensnivå Evidenstyper Forskningsmetoder 4. Dokumentert virksomt tiltak Som i 1, 2 og 3 men det foreligger sikker evidens på at tiltaket forårsaker forandringene. Randomiserte kontrolldesign (efficacy og effectiveness). Avbrutte tidsseriedesign, longitudinelle cohortstudier. Ønskede tilleggsstudier. 3. Funksjonelt virksomt tiltak Som i 1 og 2 men har demonstrert at tiltaket fører til ønskede resultater. Kvasieksperimenter med kontrollgrupper, Theory of change, referansestudier, normstudier. Før- og ettermålinger, Multiple baseline design, Serier med n=1 studier (multiple baseline design). 2. Sannsynlig virksomt tiltak Som i 1, men tiltaket har en teoretisk rasjonale. Review er, litteraturgjennomgåelser, ekspertuttalelser, enkle n=1 med få subjekter. Baserer seg bare på internasjonal forskning. 1. Potensielt virksomt tiltak Eksplisitt beskrivelse av tiltaket (mål, målgrupper, metoder, materiell). Deskriptive studier, observasjoner, dokumentanalyse, intervjuer, kvalitative studier, kasusbeskrivelser.
Evidensnivå Forskningsmetode Dokumentasjonsgrad 4. Dokumentert virksomt tiltak RCT under naturlige Betingelser (effectiveness), replikert av minst én uavhengig forsker og med 1 års oppfølging. RCT klinikk studie (efficacy), avbrutte tidsseriedesign og med 1 års oppfølging. Longitudinelle cohortstudier. 3. Funksjonelt virksomt tiltak Kvasieksperiment med kontrollgrupper. *** ***** **** Theory of change studier, referansestudier, normstudier. Enkle før- og ettermålinger, serier med n=1 (multiple baseline). ** * 2. Sannsynlig virksomt tiltak Review er, litteraturgjennomgåelser, ekspertuttalelser, enkle n=1 med få subjekter. Baserer seg bare på internasjonal forskning. 1.Potensielt virksomt tiltak Deskriptive studier, observasjoner, dokumentanalyser, intervjuer, kvalitative studier, kasusstudier.
Prosedyrer for beskrivelse og klassifisering Tiltak blir beskrevet av en Ungsinnforfatter med forskningskompetanse. Det vil være en dialog mellom Ungsinn og programutvikler som sikrer Ungsinn et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å gjøre en riktig vurdering, som kvalitetssikrer beskrivelsene i Ungsinn og som kan være rådgivende for programutvikler i videre utviklingsarbeid. Klassifiseringen foretas av Ungsinnpanelet som består av representanter fra praksis og forskning.
Ungsinn beskrivelser og vurderinger er uavhengige De som beskriver og vurderer tiltak i Ungsinn skal ikke ha egne interesser i tiltaket. De kan ikke selv være utvikler, eier eller gjennomføre evaluering av et tiltak.
Kjenner du til et tiltak som burde presenteres i Ungsinn? Tips oss! post.rbup@uit.no