Palliativ plan Praktisk bruk

Like dokumenter
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME


Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Borte bra, men hjemme best?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Kick off for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal.

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Den viktige hjemmetiden

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler )

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Hvordan kan helsepersonell sikre at mennesker med kort forventet levetid, og som ønsker det, kan få dø hjemme?

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HELSENETTVERK LISTER

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Kurs i Lindrende Behandling

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Bakgrunn for stillingen

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus

Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Helsetjeneste på tvers og sammen

Fagdag barn som pårørende

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

INDIVIDUELL PLAN FOR

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Pakkeforløp for kreft

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Intervjuguide. Gode pasientløp i terminal omsorg og kreftbehandling i kommunehelsetjenesten. En evaluering. Hege Sjåvik, MK 07

Transkript:

Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1

Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for deg?» Best mulig livskvalitet Felles mal i hele fylket Veiledning / undervisning rundt Palliativ plan Palliativ plan Ansvar i primærhelsetjenesten Følger pasienten der han er Mer tid i hjemmet Mindre sykehusinnleggelser Elektronisk samhandling / overføring 09.04.2019 2

Ansvar for Palliativ plan Det er fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier som utarbeider planen i lag med pasient og evt. pårørende. Planen er et tilbud til den som har en uhelbredelig sykdom, parallelt med annen behandling. Planen utarbeides med dialog og forberedende samtaler. 09.04.2019 3

Flytskjema Identifiser pasienten som har behov for Palliativ plan Samtale med pasienten / bruker og eventuelt pårørende, om hva en palliativ plan er Innhente medisinske informasjoner og føringer fra spesialisthelsetjenesten Oppstartsmøte / familiesamtale (pasient, pårørende, primærsykepleier, lege i kommunen) Ansvarlig sykepleier i kommunen skriver forslag til Palliativ plan Forslaget sendes til fastlege/sykehjemslege (elektronisk overføring) Fastlege/sykehjemslege kommer med innspill, planen blir godkjent av lege Pasient (og evt. pårørende) godkjenner planen Palliativ plan blir merket med versjon 1 og lagret i pasientjournalsystemet Planen sendes elektronisk med innleggingsrapporten ved innlegging på sjukehus Oppdateres når pasienten, kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten ser behovet 09.04.2019 4

Webside palliativplan.no 09.04.2019 7

Statistikk Gjelder palliative kreftpasienter Gjelder Romsdalskommuner og Sunndal (9 kommuner) 09.04.2019 13

Bruk av palliativ plan sept 2018 feb 2019 80 kreftpasienter identifisert med behov for Palliativ plan 29 av dem fikk en Palliativ plan i kommunen 13 av dem døde, dem hadde planen i gjennomsnitt 66 dager (8-117) Grunnlaget for å opprette en Palliativ plan var en forhåndssamtale i kommunen 3 pas døde mellom forhåndssamtale og opprettelse av Palliativ plan 2 pas hadde forhåndssamtale men ikke Palliativ plan enda 09.04.2019 14

Forhåndssamtaler (34) Hvor? i hjemmet 31 på legekontor 2 på sykehjem 1 09.04.2019 15

Forhåndssamtaler (34) Hvem er med? pasient 34 ektefelle / samboer 19 barn (inkl. voksne barn) 15 foreldre 1 søsken 1 barnebarn 1 niese 1 09.04.2019 16

Forhåndssamtaler (34) Hvem er med? kreftkoordinator 21 spesialsykepleier i kommunen 7 hjemmesykepleier 20 sykepleier fra sykehjem 1 fastlege 22 tilsynslege 1 lege pall team 10 sykepleier pall team 8 09.04.2019 17

29 av 80 mulige pasienter fikk en palliativ plan i kommunen Problemer med å formidle (helsepersonell) og forstår (pasienter og pårørende) hva som er ment med palliasjon og Palliativ plan Pasienten vil ikke ha en Palliativ plan (ikke enda?) Pasienten blir rask dårligere, man rekker ikke å opprette planen i kommunen Bidrag til planen fra Palliativt team blir (feil)oppfattet som Palliativ plan 09.04.2019 18

29 av 80 mulige pasienter fikk en palliativ plan i kommunen Forsinkelser med forhåndssamtaler pga. at det er vanskelig å samle involverte parter Det gjelder også at man må avlyse møter pga. at pasienten får behandling på sykehus Ressurspersoner i kommunene rekker ikke å organisere samtaler og skrive planer for alle potensielle pasienter Noen praktiske utfordringer med mål / utkast / godkjenning fra fastlege Viktig å komme i gang og samle erfaringer 09.04.2019 19

Viktige spørsmål / utfordringer i framtida rundt Palliativ plan Formidling av ordet palliasjon med tanke på livshjelp og livskvalitet Tidlig palliativ tilnærming / tidlig Palliativ plan Pasientens (pårørendes) ønsket sted for omsorg og behandling Hjemmetid / hjemmedød Elektronisk overføring / synliggjøre at pasienten har en Palliativ plan 09.04.2019 20

SPØRSMÅL/DIALOG? TAKK FOR MEG