Makt og avmakt Dilemmaer i samarbeid om følsomme tema Kathrin Pabst 28.10.2015
HVEM ER DE INVOLVERTE PARTENE? SENTRALE ASPEKTER I SAMARBEID OM FØLSOMME TEMA MAKT/AVMAKT, RESPEKT OG ANSVAR DELTAKERNES FORVENTINGER OG BEHOV MUSEUMANSATTES ANSVAR OG BEHOV HVORDAN KAN DISSE DILEMMAENE LØSES?
HVEM ER DE INVOLVERTE PARTENE?
SENTRALE ASPEKTER I SAMARBEID OM FØLSOMME TEMA Følsomme tema trigger nødvendigvis følelser hos deltakere, besøkende og/eller museumsansatte. Følelsene og reaksjoner på disse kan vanligvis ikke forutsees. Det finnes fire sentrale moralske avveiinger i samarbeidet, og alle er knyttet til makt og avmakt: Enkeltpersoners behov vs. samfunnets behov Subjektiv sannhet vs. historisk sannhet Egen kompetanse vs. ekstern kompetanse Skjønn vs. retningslinjer Det personlige møtet står sentralt.
MAKT/AVMAKT, RESPEKT OG ANSVAR Maktbegrep i nærhetsetikken: I all kontakt mellom to mennesker gis tillit, og mottakeren har både makt og et medfølgende ansvar til å forvalte tilliten riktig Maktbegrep i profesjonsetikk: Makt er alltid knyttet til tillit (tillitsgiver og tillitsmottaker) og den er større, jo mer asymmetrisk maktforholdet er Tre modeller om hvordan makt og tillit henger sammen: 1. Makt kan skape tillit ved legitimert autoritet (museer = institusjoner med kredibilitet) 2. Graden av makt avhenger av muligheten til krav fra tillitsgiveren 3. Jo mer man ønsker noe, jo mer er man villig til å gi tillit og derved fra seg makt Museumsansatte har makt også i forhold til det å kunne tvinge besøkende til å forholde seg til noe ubehagelig/de i utgangspunkt ikke nødvendigvis ønsker Generell avmakt: aldri mulig å anerkjenne alle mennesker samtidig og umulig å anerkjenne et menneske på alle plan samtidig = alltid krenkelse av noen
DELTAKERNES FORVENTINGER OG BEHOV Hvem er deltakerne? Voksne mennesker som henvender seg bevisst til et museum Mennesker som har en klar forestilling av hva de vil snakke om Mennesker som har tillit til museumsansattes kompetanse/er åpen for innspill Mennesker som har snakket om erfaringen før Men også: mennesker som muligens er mer sårbare enn de er klar over selv
DELTAKERNES FORVENTINGER Å bli møtt med respekt som person og informant Å bli møtt med tillit/trodd beretningen er sant Å møte en historiker, ikke en psykolog Å møte en fagperson som kjenner og overholder alle gjeldende regelverk
DELTAKERNES BEHOV Å bli hørt, sett og trodd «å bli løftet fra skam til verdighet» Å bli anerkjent med kjærlighet, som samfunnsborger og av solidaritet (Honneth) At museumsansatte viser seg tilliten verdig => Museumsansatte blir kontinuerlig vurdert om de er egnet som mottaker for (hele) beretningen «Jeg leter kontinuerlig etter mennesker som ser meg og som tåler min smerte. Mennesker som har intellektuell og emosjonell kapasitet til å tåle det jeg forteller; som tror på meg og gir meg plass. De fleste tåler ikke min smerte, de prøver å berolige og trøste meg for å slippe å gå inn i den.» «Siri», 47 år
"Hvis du ikke hadde slått av lydopptakeren, hadde jeg ikke fortsatt å snakke. Og det er ikke sikkert det hadde gjort noe for forskningen din. Men det hadde gjort noe for meg. For meg står vår samtale i mitt minne som noe dyrebart, kostelig. Jeg var i ferd med å tørre å ta det store, umulige steget ut i åpenheten, ut av tabuet, ut av det pålagte stillhetshelvetet jeg hadde levd i i førti år. Vår samtale styrket meg, hjalp meg, var med på å stable meg på bena og gi meg verdighet. Dette var en nøkkelsamtale, nettopp fordi du ( ) ga meg opplevelsen av at du trodde på det jeg fortalte. Du møtte hele meg med hele deg. Og det var med å gi meg styrke til å orke å gå ett skritt til.««siri» i en e-post 14.12.2014
MUSEUMANSATTES ANSVAR OG BEHOV Museumsansatte forvalter stor makt som må håndteres med omhu Museumsansatte har ansvar for å ivareta og avveie de forskjellige parters behov deltakernes, fagkonsulentens, publikumets og institusjonens Ansvaret omfatter også ivaretagelse av egne behov Tre komponenter er utslagsgivende for handlingsvalg: a) Kunnskap i og om situasjonen (rammebetingelser) b) Konsekvensanalyse - makt/avmakt i lys av alle involverte parters behov c) Egen personlighet og håndtering av følelser
Nasjonale og internasjonale studier viser behov for Aksept for at utfordringene alltid vil være der og at det alltid trengs en skjønnsvurdering Ivaretagelse av egne følelser Samtalepartnere for å drøfte utfordringen Samtalepartnere som er i samme situasjon/erfaringsutveksling/bekreftelse Støtte av arbeidsgiver, kollegaer og (helst) profesjonsfelleskap Opplæring i håndtering av andres følelser, etisk teori, konsekvensanalyse Regelverk som gir pekepinn uten å innskrenke handlingsfrihet for mye
HVORDAN KAN DISSE DILEMMAENE LØSES? Enkeltpersoners behov vs. samfunnets behov Nødvendig å ivareta deltakerne og besøkende på best mulig måte Subjektiv sannhet vs. historisk sannhet Oppbygging av en referanseramme der man er ærlig om sammensetting, utfordringer og kunnskapshull Å la flere/flest mulig stemmer komme frem Egen kompetanse vs. ekstern kompetanse Større selvtillit til egen (formidlings)kompetanse Bevisst forhold til grensene for maktoverdragelse Skjønn vs. Retningslinjer Føringer som avlaster uten å innskrenke
Konkrete tiltak Museumsansatte: Drøftelse og diskusjoner i oppstarten av et hvert prosjekt: Hvor mye makt kan/vil man gi fra seg? Hva er grunnen for det (mål)? Hvor langt kan man strekke seg? Kontinuerlig vurdering underveis i prosjektet Arbeidsgiver: Museets moralske plattform gjøres kjent internt og eksternt Tilbud om grundig opplæring i etisk teori, konsekvensanalyse og følelsenes betydning Tettere oppfølging av ansatte som jobber med følsomme tema Andre aktører/profesjon: Tilrettelegging for møteplasser der erfaringer kan drøftes Utarbeidelse av et opplæringstilbud som kan brukes av hele profesjonen
Takk for meg!