oldater fikk kreft etter atom-prøver

V Hvorfor V Nr. 5 1990 ISSN: 0802-5924 oldater fkk kreft etter atom-prøver OL: våtmarker SIDE 10 De sovjetske planene om prøvesprengnnger på Novaja Semja har satt nytt, aktuelt søkelys på ettervrknngene av sprengnngene på Kola årene rundt 1960. Ifølge Vadsø-avsa Fnnmarken kan flere av soldatene som lå på grensevakt Karpfjellet på den tden være rammet av kreft. Naturvernforbundet krever nå full granskng av ettervrknngene. Gentek.: Regjerngen sprekker? Matj orda forsvnner SIDE 5 SIDE 8 Full seer for rovdyrene MIDTEN RØmt laks gyter lkevel SIDE 4 Leder: Fatal Syse SIDE 2 Av (;unnar BOLSTAD I et ntervju med Fnnmarken forteller den tdlgere grense vakten Sven Mkkola at han er rammet av magekreft og at tre av kameratene som han arbe det sammen med Ogsa er bltt syke. Det pafallende er at alle er bltt s ke pa omtrent det samme tdspunktet. 28 29 ar etter at de alle sammen nær mest var øyenvtner tl spreng nngene pa Kola. var sa nær at v kunne se lysglmtene fra russernes atom prøver. V la faktsk mdt nedslagsfeltet. forteller den kreftsyke 48-arngen tl Fnn marken. Fagfolk strdes Fagfolkene strdes om de mul ge ettervrknngene av prøve sprengnngene arene 1957-62. Ekspertene ved Statens nst tutt for stralehygene (SIS) hevder at det er lten sannsyn lghet for at noen kan ha pa dratt seg magekreft. Magekreft kan lke godt skyldes stralng gjennom luft eller matvarer. ser kjernefysker Halvor Fors mark tl Fnnmarken. Lke fullt er det et faktum at mange av nnbyggerne Hroshma og Nagasak fkk rnagekreft. Full gjennomgang Naturvernforhundet krever na fullstendg gjennomgang av konsekvensene av de tdlgere sprengnngene: V krever at Kreftregstcret samarbed med Forsvaret sporer opp sol datene som avtjente verneplkt som grensevakter for a kartleg ge omfanget av kreftforekorns ter. Med undersøkelsene fra det brtske atomkraftverket Sellafeld frskt mnne bør granskngen ogsa omfatte sol datenes barn, ser mljøfaglg konsulent Thomas Martnsen Naturvernforbundet tl N&M Bulletn. Ferske tall fra Sellaf eld vser en overhyppghet av lcuken blant barn av arbe derne ved atomkraftverket. Annen karakter Det er grunn tl a understreke at de nye planlagte sprengnn gene er av en helt annen karak ter enn de tdlgere, ser Mar tnsen. Mens sprcngnngcnc for 30 ar sden var atmosfærs ke med enorme nedfall av ra doaktvtct. vl de nye fnne sted under jorden. Lkevel fnnes det ngen garant mot ulk ker. og det er nærlggende à tro at ogsa de nye sprengnngene vl føre tl atmosfærske ut slpp. hevder Martnsen. Lavdosestrålng er det sa vktg a gra ve opp denne gamle hstoren na, sa mange ar etter? trenger bedre materale for a fa en skkkelg overskt over vrknngene av radoaktv forurensng. slk at v fa en bedre rskovurderng av stra leskader. Ikke mnst er dette vesentlg nar man skal vurdere ulke behandlngsmetoder. Atomlobbyen har forsøkt à skyve effektene av lavdosestra lng under matta, men na vser stadg flere ndser at straln gen er farlgere enn mange fag folk har vllet nnrømme, ser Martnsen Det som apenbart har skjedd Fnnmark er helt ty psk for radoaktv forurensng. Den oppfattes kke av sansene, den lukter kke, den smaker kke. Dette gjør denne formen for forurensng ekstra farlg. ser Martnsen. som er medlem av Naturvernforbundets faggruppe for radoaktvtet. 1

været oppfører følgelg Prosessen Men Staten SFT tngen Paprbruk: Blakk Rensvk på flyttefot: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grunerløkka Ansv. red.: Gunnar l3olstad Redaktør: Jon Bjartncs 0505 Oslo 5 (02) 71 55 2)) Bankgro: 1720.05.00717 Postgro: 5 09 46 02 Telefax: (02) 71 5( 4)) Prod.: GPG Sats & I rykk as Fatal Syse Dramatkk på oppstartende Amerka-fly: Brannsrenene uler, svart røyk velter fram. Passasjerene grpes av pankk, alle utenom en. Norges statsmnster Jan P. Syse betrakter oppstyret med største snnsro, henvender seg tl sn mer bestyrtede statssekretær-sdemann, og kunngjør: Jeg er en fatalst, så jeg tar slke tng rolg. Pr. defnsjon er en fatalst en skjehnetro person. en som mener at alt er fastsatt av skjebnen. En fatalst regstrerer hva som skjer, men mener at hva han selv foretar seg kke gjør noe fra eller tl. Når varsellampene lyser ford noe står brann. er det noe folk pleer å ta hensyn tl, noe som gjerne er avgjørende for hand lngene deres. Når et fly som star på bakken begynner å brenne, vl mange for eksempel selge forsøke å komme seg ut. En fata lst, dermot, han «lener seg skaldt tlbake setet og slapper av» (VG mandag 26.2.) Jan P. Sysc er erklært fatalst. Når alarmen gar, legger han framtden skjebnens hender. Den person som er valgt tl å styre Norge, tror at han selv er underlagt en slags usynlg lov at han bare fyller et hull en stor maskn som ruller ve av egen kraft. De valg han gjør. påvrkcr hverken masknens fart eller dens ret nna. Hvs Jan P. Syse mener alvor mcd fatalsmen sn. er han en lvsfarlg statsmnster. V lever en td der advatsene star kø. Et ganske lte stykke utenfor regjerngskontorcnc fnner v doende skoger. forgftede hav og mennesker som hukker under for forurensnng. Og v ser at en de vktgste betngelsene for lv seg så uforutsgbart at selv meteorologene begynner a undres. Det enes te som trengs for a gjøre bldet komplett. er at vår overste polts ke leder ener seg skaldt tlbake stolen og dskuterer skjebnen med sne statssekreærer. Selv for de mest forstokkede skulle det være bortmot åpenbart at kloden er avhengg av forandrng for å bevare lvet som v kjenner det. Denne enkle erkjennelse har da ogsa. smatt om senn. banet seg ve nn partenes programmer. For at forandrngen skal komme. er v hjelpelost avhengge av poltkere som tror de kan forandre noe. Alternatvet er fatalste nes selvoppfyllende profct: Ingentng kan forandres er det ngentng som forandrer seg. Konsekvensen vl bl rktg ube hagelg, både for fatalstene og oss andre. En statsmnster må vlle noe. Hvs Syse vrkelg har erstattet vlje med fatalsme, kan han bl mer skjebnesvanger enn han for tjener. LA foran Norge yn(lghctene Los Angeles pålegger nå delstatlge myndgheter og unversteter å kjøpe resrkulert papr. Det norske mljøverndepartementet har ngen tlsvarende planer. Av LARS ERIK IIJORTHAUG med a bruke ml jøpapr. altsa kke klorbleket papr. ble satt gang etter anbe falng fra statsforvaltnngen. Imdlertd har rksarkvaren sett sne nteresser truet, og har henvst tl drlgere holdbarhet pa mljopapret, ser Ole Jon Hope Mljoverndcpartemen tet. na stemmer jo kke dette helt lengre... Det er nok rktg at v far lengre holdharhet ved øke Ph-verden mljopapret. Men det er rvestyrke og hrekkfast het som er argumentene rksar kvaren bruker, ser Hope. Ikke godt nok Avdelngsarkvar Knut J0- hannssen ved Rksarkvet be krefter Opes uttalelser, men legger tl: Som arkvnsttu sjon er v palagt bevare doku menter for all fremtd, og da er verken resrkulert eller trehol dg papr godt nok. Alt papr ma jo en eller annen gang være nytt, og da er det kke logsk å benytte «gammelt» papr av darlgere kvaltet tl dette for målet. Dessuten far paprene ganske hardhendt behandlng. og klorbleket papr er renset for stoffer som reduserer pap rets holdbarhet. Men undersøkelser vser jo at mljøpapr kan lagres flere hundre ar... Det er farlg å trekke sa ha stante konklusjoner ut av en kunstg lagrngsprosess. V har ngen garant for at dette stem mer. Sa v vl fortsatt bruke klorbleket papr tl hevarng, mens mljøpapr vl være aktu elt andre sammenhenger. ser han. Stor forskjell F orsker Francos Andre Aba de-maumert ved Paprndust rens Forsknngsnsttutt(PF I) er eng med Johannssen at det er stor forskjell mellom klor og mljøpapr når det gjelder r vestyrke og brekkfasthet. U vklngen har enna kke kon met langt nok pa dette feltet. ser Ahade-Maumert, som det sømmer seg for en represen tant for en ndustr som helst ser at begge paprtyper selger bra. Han tror losnngen lgger å avpasse bruk av paprtype bedre etter behov. er lte konsekvent, og mcd at de kke bruker papr etter behov. Her syndes det mye. mener han. H.r. advokat FINN RIME 0. Slatts gt. )2B, 0)57 Os)o I. T)f. 02/20 82 7. : (med Betalte SFT-flyttng med forsknngsmdler 35 nye stllnger tl SFT, skrøt de bevlgende myndgheter før jul. Men ngen tenkte på å utstyre de nyansatte med skrvebord og datautstyr. Derfor fnanserte drektør Harald Rensvk den nødvendge flyttngen som de nye stllngene medførte va forsknngs- og utvklngsbudsjettet (F0U) Av GUNNAR BOLSTAI) nlag fre av de drøye 30 ml lonene pa SFTs FoU-budsjett har gått med tl flyttng og nød vendg resevrksomhet. Eta ten har anlednng tl slke om dsponernger, ser Rensvk. Unødvendg burde tatt pengene fra UndersØkelsen er utfort etter oppdrag av Norsk Insttutt for Luftforsknng. Sagt pa en mer forståelg mate er utslppene av doksner beregnet tl å være 3,4 mhgram døgnet og 0,78 gram aret, forutsatt en drfts td på åtte tmer pr. dag 200 da ger aret. andre hudsjettposter, ser stor tngsrepresentant Per Aunet (SV). 1-lan synes det hør være unødvendg a tappe en sapass vktg post som FoU for å f nansere flyttng og drftsutgt ter. Aunet medgr mdlertd at nye stllnger ogsa betyr økte drftsutgfter og som medlem av Stortngets kommunal- og mljøvernkornte lover han å se nærmere på dette spørsmalet ved neste budsjettbehandlng. Ustablt Rapporten peker ogsa pa at konsentrasjoneo av karbonmo noksd (CO) er ustabl og at det er store svngnnger oksy genkonsentrasjonen. Dette kan g ululstendg forbrennng og kan ære en medvrkende årsak tl de høye doksn utslppene. Telemark Sentralsykehus har altså kommet selskap med ndustrbedrfter Crenland som Norsk Hydro og Unon Bruk. Det er mdlertd verdt a Ikke skrnlagt av de planlagte torsk nngs- og utvklngsprosjektene vl bl skrnlagt, selv om deler av programmet vl få en forsn kelse pa opptl et halvt ar, ser Rensvk. Han mener stuasjo nen er beklagelg, men fant kke noen grunn tl å be om ekstrabevlgnnger for å dekke den nødvendge flyttngen. Sykehus synder doksner En undersøkelse av forbrennngsovnen ved Telemark Sentralsykehus Sken vser at utslppene av doksner er ekstremt høye. Mens et normalt tllatt utslpp lgger på 1 2 ng/nm3, slpper forbrennngsovnen på sykehuset ut 177 ng/nm3. Av GUNNAR BOLSTAD merke seg at sykehusets for brennngso-n er produsert av Norsk hydro. Ullevål også... Ogsa ved Ulleval sykehus Oslo slppes det ut store meng der doksner. Pa tross av nytt renseanlegg lgger doksnut slppene nå høyere enn de gjor de sst de ble malt høsten 1988. Lkevel mener SFT at de kke representerer noen betydelg helsers ko. Norsk Skbs Hypotekbank a/s Solberg & Andersen a.s NORSK LÆRERLAG Sttter NNVs arbed for et bedre mljø! KRONOS TITAN AIS FREDRIKSTAD NORGES,ê O BONDELAG OSLO T)f. 021)7 34 00 Alumnum kan brukes om og om gjen! V sparer 95 % av energen nar v resrku)erer stedet for a smele nytt. ((( HYDRO AWMINIUM A.S. VESTSINK PLM MOSS GLASSVERK AS 2 3

Det Pa KrF Men Det 4510 Takk for støtfen! Avfall behover kke være noe problem SYSTEMTRANSPORT A/S 02 293600.. - A; pt-ol%jjon.v:fal cjeninn:nu M:: Ny rapport: Romt tamlaks gyter lkevel Tøffe tak regjerngen: KrF og Sp vl slåss for streng gen-lov Takk for stoften! renolt norge a.s SKEIEGRUPÆN V FESTNINOSGJ 2. )(RJSTJANSAND A SeaTearn FINNOV KOM1ITNE -uk 6) JL 0.602:2; H1NGEHIK1 KOM MuN1- A/S Nestlé Norge En fersk undersøkelse bekrefter hva alle bortsett fra oppdrettsnærnga lenge har fryktet: Rømt oppdrettsaks gyter med suksess. Forskerne Harald Lura og Harald Sægrov påvser en rapport at oppdrettsaks har formert seg to av de tre elvene de har undersøkt. Av LARS ERIK HJORTHAUG Det antas at den norske lakse stammen bestar av ca. 400-500 lokale stammer, og den lokale tlpasnngen er et resultat av naturlg utvalg og laksens pre sse returnerng tl fødeelven. Tlsget av oppdrettslaks er mdlertd svært høyt mange elver, og forskerne frykter at forskjellene stammene mellom kan bl utvsket. Ford tamlaksen gar opp el vene senere enn vllaksen. kan den ogsa pavrke vllaksens suksess ved a grave opp rogna denne har gytt. konkluderer rapporten. Skker metode Forskerne har sklt oppdrets laks fra vllaks ved a pavse det røde pgmentet som gr laksen den glde farven. og som opp drettsanlegg blr fremstlt syn tetsk og lagt foret. Metoden regnes som skker. men har en ulempe ved at den betnger at fsken har vært oppdrettsan legget sa lenge at nnslaget av pgmentet blr malbart. RØmt smolt vl for eksempel g for å være vllfsk. Det er derfor grunn tl a tro at nnslaget av rømt fsk er høyere enn det som httl har bltt målt. Dårlge argumenter At tamlaksen er fyssk underle gen og dermed lett å jage bort, har vært et av argumentene som har vært brukt a opp drettsnærnga for a ufarlggjøre rømnngen. Rapporten vser mdlertd at rmt laks er et problem som ma tas pa alvor. Det er vanskelg a spa om hvlke konsekvenser dette l ta. mener Yngve Svarte D rektoratet for Naturforvaltnng (DN). Dette er upløvd mark. og enna er det tor tdlg a kom me med bomhastske spadom mer. Men det v kan gjøre er a sette fram en rekke h poteser og prøve dem ut. DN skal na kartlegge gytemonsteret hos vllaks og oppdrettsaks. Gledelg debatt Godt at v far en debatt basert harde fakta stedetfor følel ser. mener Knut A. Hjelt Norsk Fskeoppdretteres For enng. Gytesuksess pa rogn stadet betyr mdlertd kke automatsk suksess pa avkom. Jeg tror kke v har nok kunn skap pa omradet og savner mer dokumentasjon. ser 1-Ijelt. Uansett om det er faglg el ler følelsesmessg hold for at rømt laks gyter elvene, er ma let å få rømnngsfrekvensen lk null. Hvs v oppnar det malet, sa er grunnlaget for gennn blandngsdskusjonen borte. Dessuten er det kke dokumen tasjon for pastanden om gen forurensnng. hevder Hjelt. Tltak Nærnga er kke tjent med rçtmmng. og v har tltak gang. V er med en gruppe som er opprettet av Fskerd rektoratet. den sakalte rørn nngsgruppa. I tllegg har v en teknsk komtè som jobber med retnngslnjene for stan dard pa an]egg. Hjelt mener anleggene stort sett er skre. men at mye er 01)1) tl drver og hans drttsrut ner: Anleggene skal være opp mot ø% skre om de drves pa forsvarlg rnate. Mye rømmng? Men na rapporteres det jo om tldels store mengder rønt fsk elver og vassdrag, og denne prosenten harmonerer jo kke mcd tall som for eksempel D rektoratet for Naturforvaltnr, har kommet med? De tallene fester jeg kke særlg lt tl. ser Hjelt. og for skrer at rømnngsproblemet tas alvorlg av Norske Fske oppdretteres Forenng. NNV reagerer Naturvernforbundet krever en pressemeldng utstyr og godkjente planer for nnfang ng av rømt fsk, for eksempel med drvgarn. Ncdslaktnng ma brukes stor utstreknng når alvorlge syk dommer oppdages. Erstat nngsordnnger for a redusere de økonomske konsekvensene for oppdretterne ma ogsa eta bleres, heter det. - Det lgger atskllg poltsk sprengstoff tuklng med gener. Både Krstelg Folkepart og Senterpartet varsler kamp for å få en streng lov om boteknolog. Et statssekretærutvalg forsøker nå å forene regjerngspartenes syn på saken, som skal legges fram form av stortngsmeldng og lovforslag løpet av våren. Av JON BJARTNES Bade KrF og Senterpartet har strenge formulernger om bo tekno]og partprogrammene. Pa mange omrader star pro gramformulerngene stkk mot de anbefalnger tl genlov som et departementalt utsalg nylg la fram. Hvs utvalget far det som det vl, blr loven om bo teknolog alt for lberal. mener KrF og Sp. Uforenlg vlle være helt horrbelt om KrF skulle stte en regje rng som gkk nn for en bo nolog-lov trad med det rorslaget som lgger pa bordet na. ser Gunsten lnstefjord tl N&M I3ulletn. Han er leder Krstelg Folkeparts Ungdom. og har dessuten vært sentral utformngen av moderpartets gen-poltkk. For eksempel vlle det være helt umulg tor oss å akseptere rett tl ta ut patent pa levende organsmer, ser Instefjord. Han legger kke skjul pa at det lgger mye poltsk dynamtt denne saken, og forutsetter at KrF-statsradene kjører et tøft løp regjerngen. Lte å gå på KrFs parlamentarske leder Kare Gjønnes er rundere for mulerngene. Men ogsa han varsler lten vlje tl kompro msser: helt vtale omrader har v kke mye a gå P Endrng av arveegenskaper er et eksem pel, ser Gjønnes tl N&M 13u1- letn. 1-lan far følge av Senter partets representant Stortn gets Kommunal- og Mljoern komte. Ragnhld Queseth Flaarstad: og Senterpartet er pa lnje denne saken. Fler rske rer v å apne for tng det er urad rette opp gjen. ser Queseth Haarstad. Statssekretær-utvalg For å fnne fram tl en felles plttform har regjerngen satt ned et statssekretær-utvalg. Der er ulke fagdepartementer representert. ahengg a hvl ke sder av boteknologen som skal behandles. Men det er all td representanter for alle par ter tl stede. Utvalget ledes av Ar-d Moss ved statsmnsterens kon tor. Andre sentrale personer er utenrksmnster Kjell Magne Bondevks personlge sekretær Hlde Johnsen, og personlg sekretær Mart Arnstad hos mljøvernmnster Krstn Hlle Valla. Ingen hemmelghet Utvalget har som mal a levere en nnstllng tdlg pa varpar ten. For øyeblkket er ngen vllge tl å s noe om hvlken retnng utvalget beveger seg. det er ngen hemme lghet at Sp og KrF har nntatt en svært restrktv holdnng tl boteknolog, ser Mart Arn stad tl N&M I3ulletn. Nøkkelen Forventnngene tl statssekre tærutvalgets anhefalnger er kke større enn at de fleste N&M Bulletn har snakket med mener at stortngshehand lngen av saken blr avgjøren de. Et vesentlg poeng blr hvor saken skal behandles: Sden det er statsmnsterens kontor som har styrt prosessen, er det kke klart hvlken stortngsko mte som får genproblematk ken pa bordet. Mljøsak Hvs KrF og Sp far det som de vl, blr boteknologen vurdert som en mljøsak: vl være naturlg at Mljøverndepartementet frem mer denne meldngen, slk at den blr behandlet Kommu nal- og Mljøvernkomteen. Men det gjenstar å se, ser par lamentarsk leder Kare Gjøn nes KrF. PH 1111 PS PETROLEUM NORGES HYPOTEKINST,TUIT )Setsaas F9 SIRDAL KOMMUNE DOW NORGE A.S,- Akelorson AS POS200KS 5 SKØyEN N-S22 OSLO 2.. 2 0 1 I. 5-9.. 4 5

Det Hovedbudskapet som En Dette Om Løken,!z B1Ørnen er.skret en Jram td Norge. (Tegnng: Vggo Ree) STOREIRAN SIoebrad Krod,tttorsnr ng A S ØSTÄTOIL Standard MarneA IS,., - t_ t-s1çe lr4çe 4je L7pv P fefts s Ç.r re :6///jt1øste l S f = TIf:(02) 95 06 90 NSB Bondelaget nedstemt Fortsatt norsk ulv Dc nordske bondelagene led et svende nederlag Reykjavk da Nordsk Råd nylg sluttbehandlet planen for store rovdyr. Med 55 mot seks stemmer ble det vedtatt å følge nnstllngen tl jurdsk utvalg; Fennoskanda skal kke være ett forvaltnngsområde for bjørn, ulv, jerv og gaupe. Av GUNNAR BOLSTAD Forvaltnngsmyndghetene og naturvernorgansasjonene Norden har oppfattet hondela genes planer som snkutryddcl se og et forsøk pä å torpedere nordsk vltovgvnng og Bern konvensjonen. Dermed er en mangeàrg prosess over, en planleggng som har pagatt tre hovedetap per, ser naturverneren Vggo Ree tl N&M Bulletn. Han har hele tden fulgt denne saken med argusøyne. Tre personer nteressante er at det er de samme tre personene som har gatt gjen de ulke etappe ne. Arktektene bak bondela gets plan har vært Morten Muus Falck, Ivar Mysterud og BjØrnulf Krstansen. I 1986 la Landbrukets Utmarkskontor fram sn alternatve rovdyrut rednng som ekskluderte ulven og delvs bjørnen fra Norge. Muus Falck og Krstansen var den gangen ansatt ved utmark skontoret. mens Mysterud fun gerte som bologsk radgver. ser Vggo Ree. Nytt forslag -88 Utrednngen fkk kke gjen nomslag og ble derfor vdereført Nordens Bondeorgansa toners Centralrads rovdyrfor slag 1988. Her var Krstansen den ene av to fra Norge et seksmanns rovdyrutvalg. der Mysterud og Muus Falck var fagpoltske og hologske rad gvere, sstnevnte ogsa utval gets sekretær. den gan Nordsk Råd: Gg bjørn gen var tredelngen av artene nnen Fennoskanda, men ogsa dsse planene ble gjcnnomsku et. ser Vggo Ree. I 1989 ble derfor planen fremmet som et prvat med lemsforslag tl Nordsk Rad fra blant annet tre norske poltke re. Artsfordelngcn med ulven Fnland hadde reservert seg mot arten da de ratfserte Bern-konvensjonen. bjørnen Sverge og jerven delvs Nor ge, var na fjernet. Forslaget ble ført pennen av Ragnar Kvaale Forenngen Norden. men med Muus Falck som bologsk radgver. utrolg sak der en prvat nærngsorgansasjon har brakt en plan helt opp tl Nordsk Rad utenom forvaltnngsappa ratet, papeker Ree. Ingen troverdghet Det hjalp altsa kke med reser vasjoner og protester fra Johan C. Løken, som følge Rec fjer net den sste llle rest av trover dghet vedrørende bondelagets vernevlje for rovdyrene sne taler Reykjavk. er en kamp mellom vernenteressene pa den ene sden og de som hevder retten tl lv for sne husclyr og skker het for sne barn pa den andre sden, hevdet Løken før av stemnngen. har tydelgvs lten omtanke for barna vare nabo land. papeker Ree ronsk. Konsekvenser bondelagets planer had de ført fram, vlle dette fatt uhyggelge konsekvenser for andre dyre- og plantearter. Heldgvs lever v en td der flere og flere er bevsst verden av å opprettholde naturens artsmangfold. Derfor vl jeg g honnør tl poltkerne for deres behandlng av saken, ser han. Selvfølgelg skal man samar bede over landegrensene. men hver nasjon ma ta stt ansvar nnenfor sne egne grenser. Na er det opp tl forvaltnngen å følge opp. avslutter en optms tsk Vggo Rec. NmAR BERGENE alltd zo godt LC LORENTZEN CHARTERING A/S SHIPBROKERS Llleakervn. 4, Osto. Tf. (02) 52 50 50 norsuifd 6 7

Det Dette NORSK JERNBANE FORBUND S Stor-Oslo Lo/e/trafkk Får deg trygt fram 033< OS OSLO STOCO EX(FIAN 1,3 TETRA WORLDWIOE EXP/?ESS Mlde vntre: Matjorda forsvnner De mlde vntrene Nord-Europa har hatt og vl få store konsekvenser for landbruket. En brtsk undersøkelse vser at den mlde fjorårsvnteren førte tl at sopp og nfeksjonssykdommer overvntret åkeren og slo hardt tl allerede på vårparten. På norske breddegrader er det den økende erosjonen som bekymrer forskerne. Av GUNNAR BoLs rad Det sterke sykdomspresset pa brtske avlnger førte tl en dranmtsk øknng bruken av sprøytemdler. Den brtske undersøkelsen er kke relevant for Norge, ford avlngsmøns teret er annerledes. Mange br tske bønder sar allerede pa høstparten, ser forsknngssjef Bengt Rognerud ved Jordtorsk på As tl N&M Bulletn. I)ramatsk erosjon Rognerud er mdlertd svært bekymret for den dramatske jorderosjonen de sste vntre ND.LEF.J L<FBR I R. ne. Denne vnteren er speselt lle. Den kraftge kuldepero dc som skapte tele tdlg pa vnteren, fdrte tl at rnldvær og regn nærmest ladde av det Øv re jordlaget mange steder sene re pa vnteren, ser Rognerud. er grunn tl bekymrng og v ma na prortere tltak for a beholde matjorda der den skal være. Erosjonen gr øko nomske tap for bonden tord (len fneste jorda blr borte, og skaper dessuten betydelg for urensng. ser Rognerud. Over for Bondebladet stller Rogne rud spørsmalstegn ed at Land bruksdepartementet bare vl satse pa tettng av slokummer og gjødselskjellere. Av LARS ERIK HJORTHAUG Det er ozonhullene over pole ne den brtske organsasjonen vl reparere. Tre ballonger med ozongencratorer er planlagt sendt opp fra Chrstchurch, New Zealand ved utgangen av aret, skrver Scenee and Teeh nology News. Ozongeneratoren er en pla tekondensator som lades opp nntl det oppstr et overslag Dobbel gjødseprs En rekke tltak er aktuelle for å hndre den økende erosjo nen. Overfor Bondebladet tar statskonsulent Unn DahI (n tl orde for le-gvende hekke. Slke hekker skjermer bade mot vnd og hndrer avrennng. Forsknngskoordnator Arld Vatn ved Norges Landbruks høgskole følger 01)1) med l fo resla en doblng av kunstgjød selprsen de neste to-tre arene. vl redusere bade kunstgjødselforbruket og ane alavrennnga, mener Vatn. Ozonhull tettes med ballonger Å tette gjen hull ozonlaget med ballonger kan høres ut som en de sakset et Donald-hefte. Men en nystartet organsasjon ved navn Ozone Help har satt seg fore å gjøre nettopp dette. mellom platene hvor en stor mengde ozon lagres. Cenera toren henter sn energ fra sol celler. Hver ballong kan frakte 100 generatorer med tlsam men 300 solceller som trengs for fl nok energ. l3allongene vl lgge 15 klometers høyde og ombord fn nes ogsa utstyr for a male ozon nnholdet. Innen en mned et ter starten vl v fa vte om forsøket har vært vellykket.,, «RealstskeC0 2-mål» blr kke godt nok Det er mulg å redusere utslppene av drvhusgassen karbondoksd med omlag 20 prosent nnen år 2020 på en kostnadseffektv måte, hevder den ledende amerkanske energeksperten Wllam U. Chandler. Problemet er bare at u landene vl spse opp denne reduksjonen selv om de setter nn kraftge tltak. Av JON B. SK.JÆRSETH Chandler har ledet et prosjekt som har studert mulghetene for å redusere utslpp av CO. en rekke land Europa, Cana USA og Japan. Tl sammen tar dsse landene for over halvparten av verdens CO,-ut slpp. Studen. som nylg ble presentert p F rtjof Nansens nsttutt, hadde som hovedfor mai å ansla hvordan utslppene av COL vl utvkle seg nnenfor tre scenarer: «ngen endrn ger», «strukturelle endrnger Økonomen» og «energeffekt vserng». Den samlede kon klusjonen fra alle case-studene er at «ngen endr ng»-scenaret vl drve utslppene av CO2 rett tl hmmels. Polen fordobler Uten kraftge vrkemdler vl for eksempel Polcns utslpp bl Organsasjonen, som er opp rettet på ntatv fra en eks pertgruppe, gär nn for brn ge orden de forskjellge nd vduelle og kollektve tltak som allerede er verksatt om rådet. Arbedet med å fa sam ordnet kreftene med lknende grupper Europa og langs Md mer enn fordoblet nnen ar 2020. So.jetunonen slpper dag ut om lag 1.000 mlloner tonn CO. Uten dramatske endrnger, som overgang tl et mndre energntensvt produk sjonslv og nnførng av enøk teknolog, vl de nï 1.800 mll oner tonn før ar 2030. USA vl 2020 være oppe nesten 2.400 mlloner tonn, følge Chand ler. Hvs dsse landene bruker vrkemdlene maksmalt utfra teknske og Økonomske krte rer, kan de redusere utslppe ne med omlag 20 prosent nnen ar 2020. Japan på gjerdet Problemet er at reduksjonspo tensalet kke er det samme som at tltakene blr verksatt. Ntr det gjelder Japan er det ogsa relatvt lte å hente ved strukturelle endrnger og effek tvserng. En nnførng av CO,-skatt for å holde utslppe delhavet er ogsa gang. Medasset-forbundet vl ogsä være pådrvere for en generell opplysnngsvrksomhet land hvor reselvet utgjør en lvsvktg Økonomsk vrksomhet og hvor naturvernforbundenes tltak ofte blr dårlg forstått. ne konstante Japan vl reduse re BNP med 39 trlloner ven men 2005! Det r de absolutt kke vllge tl å betale. Japan vl ha pose og sekk. og har derfor satt seg pa gjerdet for a avvente den teknologske ut vklngen. 80 prosent? En helt annen sak er at en re duksjon av CO=-utslppene med 20 prosent kke vl føre tl en stablserng av CO2 atmos færen. Det snakkes na om re duksjoner pï 80 prosent for a fa tl en stablserng. En 20 prosents reduksjon -landene vl dessuten bl spst opp av en øknng de store u-landene. selv om u-landene reduserer maksmalt pa en kostnadsef fektv mate. Menneskeheten star overfor stt httl mest kost bare prosjekt, mener Chand ler. Og prsen stger for hver dag. Havsklpadden truet Den voldsomme utbyggngen av strender og planløs turstutvklng Mddelhavsområdet har satt havsklpadden fare. Det er raserngen av eggleggnngsstcder som truer sklpadden, skrver Medasset-forbundet som går nn for bevarng av havsklpadden. A/S DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER ( boilden Svedala-Arbra, 00. 0. -5 K1.> 0S1S Ol. 1333303 (02) 2% 5082 3 I.1,,,(02) 2,351<3 Utstyr for grus. pukk og ndustranlegg LLJJ L!soI4SON MED EGENSKAPER SOM GJØR VALGET LETT... NOR-SEKK AIS VI KAN KILDESORTERING MILJØSTANDARDER NORGES 4 STANDARDISERINGS FORBUND HegdThn0qo(e 31 Oslo 3 Tl. (02) 466094. NARVESEN )Aker asspesialpapir Brynsengvn. 5, 0667 Oslo 6 Telefon (02) 65 67 00 DYNO 8 9

Sorges Har Takk for støtten! Landbruksforlaget OL-hall skaper Du store verden PB 3647C2omlebyen, 0135 Oslo 1 tf. 02-68 81 50 Tron, - renese tyike si. LJ m. lxhotdu FET KOMMUNE TOLL-OG AVGIFTSDIREKTORATET ET- FRAMO I J SERVICES FRAMO A.1K ),) Hjelposså stoppe narkotkaen ved grensen! Tolvesenet har ttthctspi kt NARI-TIPS (050) 3 12 12 TOLLVESENEI krg om våtmark Hamar Kommune planlegger å legge skøytehallen for vnter-ol 1994 på en fyllng Akersvka, tett nntl grensen for et våtmarksreservat. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom protesterer heftg, men kommunen og andre lokale nteresser holder på stt. Debatt-temperaturen nærmer seg kokepunktet. Av JON BJARTNES Tdlåtere har Naturverntor hundets Prosjekt Mljøvennlg OL. lokale naturvernere pa Hamar og Natur og Ungdoms landsmøte tatt avstand fra skøytchall-planene. I forrge uke sendte Naturvernforbun dets leder Ragnar Vk et hre tl M]jØverndepartementet. der han ber departementet gr pe nn overfor planleggngsar bedet kommunen. Ogsa Norsk Orntologsk Forenng og Norsk Zoologsk Forenng er koblet nn. Internasjonalt Akersvka Naturreservat reg nes som en verneverdg vat mark nternasjonal sammen heng. med blant annet et spes elt rkt tuglelv. Reservatet var det fçwste her landet tl ä komme med pa lstene tl Rarn sar-konvensjonen for vern av.atmarker. N a vl naturvcrnforkjemper ne skrve brev tl ml jøvernm nstrene de andre landene som har undertegnet Ramsar konvensjonen, for à f dem tl a ta opp saken med norske myndgheter. Dårlg PR Dette er darlg PR for OL-lan det Norge - og for Hamar som OL-by. Slkt lker kke lokalavs-redaktører. Da mljøheve gelsens planer om nternasjo nal mohlserng ble kjent. klemte Hamar Arbederblad tl pa lederplass: dere egentlg tenkt gjennom hvordan dere skader Norge og Hamar ved à sende brev tl 52 mljøvernmnstre verden rundt om denne saken? Er dere bltt helt forhlndet av de PR-mulgheter som skjuler seg bak OL-symholet?, skre avsen. Lederartkkelen var speselt rettet mot Naturvern forbundet. som følge Hamaravsen undergraver sn egen stllng ved å basere seg pä lettv nthe ter. Inkompetanse Ogsa motparten tar sterke ut trykk bruk. I et brev tl sekre taratet for Ramsar-konvensjo nen. skrver Naturvernforbun dets Prosjekt Mljøvennlg 01 at lokalpoltkerne og de bk:. planleggerne er mljømessg n kompetente. Prosjekt Mljøvennlg OL her Ramsar-sekre taratet tølge arvakent med hva som foregar pa Hamar. Det som foregar er at laste bllass etter lastehllass med sten og grus kjøres ut Akers vka. Nytt ettersyn Vedtaket om å fylle ut 200 de kar av vka er gammelt. Som andre byer trenger Hamar plass. og omradet kommunen vl fylle ut lgger nær sentrum. Ingen benekter at OL-planene har satt fart arbedet. selv om teknsk etat p Hamar forsk: rer overfor N&M Bulletn ( vka skal fylles ut skøytehan eller kke. I tllegg tl OL-hal len vl kommunen bygge kjø pesenter. Skøytehall-planene har pas sert hygnngsradet. Men na har fylkesmann Od ar Nordl torlangt nytt offentlg ettersyn av regulerngsplanen for omradet. Lke fullt fortsetter utfyllngen av Vka tørste omgang lages det en molo ytterkanten av det omradet som skal fylles ut. Hvs hele utfyllngen blr gjen nomført. skal det dumpes en halv mllon kubkkmeter sten ut vka. Smogen Englenes By Mljøplanen for Los Angeles møter sterk motstand av krt kere som hevder den vl ødeleg ge regonens økonom. I)e loka le mljømyndghetene slår tl bake ved å llustrere planens fordeler omregnet klngende dollar, melder Los Angeles Tmes. LARS ERK ILJORTHAUG To og en halv dollar daglg er hver Los Angeles-nnvaner vl lg tl a betale for slppe hode pnen smogen pafører ham, og prssettcr lkegodt hals-rrta sjon (2.50) og øyerrtasjon (1.75) samme ndedrag. Mer enn 190 mlloner per sondager med øyerrtasjoner tror myndghetene smogen Los Angeles er skyld. Bereg nngene vser at om planen lyk kes, vl det tlsvare en kroneverd på 90 mrd. hvert år. Og da er det bare skader forar saket av partkler og ozon som er tatt med. Andre faktorer som ldelser fra bly. ntrogen n1syder og kullmonoksyd. at øvrge mljøskader vlle mer enn fordoble helseplanens verd. Grønt landsmøte Mljøpartet De Grønne arran gerer landsmøte Bergen 9.-l. mars. Hovedsaker blr forslag om ny organsasjonsstruktur og nye vedtekter. samt prnsppbehandlng av forslag tl hand lngsprogrammer for kulturpo ltkk, økonomsk poltkk/ar bedsløshet, helse- og sosal poltkk, mljø-. energ- og ressurspoltkk. KFK konferanse Drvhuseffekten og ozonned brytnngen er vare vktgste mljøproblemer dag. Det me ner KFK-brukerncs Fellesut valg som 20. mars arrangerer en konteranse på Sora Mora Oslo for å drøfte hvordan nclu stren skal møte dette proble met. Vernede planter utryddes l)en nternasjonale handelen med vll plantejøk truer nå flere fredede planter med utryddel se. Dette hevder The Fauna and Flora l reservaton Socety en undersøkelse som avslører den ne ulovlge butkken. Av LARS ERIK HJORTHAUG Tyrka står som hovedleveran dør, men ogsa land som Cana da, Ungarn. Portugal, Nepal og Inda deltar. Løken sendes tl hollandske plantefrnaer som selger dem vdere. Handelen øker stadg om fang. I 1972 ble det Tyrka samlet nn 25 mlloner for skjellg slags løk. T år senere ejaldt samme antall bare for ar ten snøklokkeløk. Noen av dsse plantene. spe selt Alpefolen. vl forsvnne om kke en kontrollvrksomhet snart trer funksjon. Dette tl tross for at arten er vernet. I tllegg tl stt dystre hoved budskap. advarer rapporten også mot faren for sprednng av sykdommer denne trafkken fører med seg. EF-lover brytes FF-lovgvnngen om mljo cm følges kke opp. konkluderer en rapport om kontrollen av anendelsen av dsse reglene. Rapporten er den første stt slag. og den avslører 362 brudd pa EF s mljølovgvnng. Felles for de fleste av dsse er at EF s standardkra kke opp fylles nasjonal lovgvnng eller at EF-reglene benyttes fel. Spana pekte seg klart ut som den mest motbvdelge mljøgr sen. med sne 57 brudd. mens Danmark bare er notert med fem. EF satser på el-bler EF-kommsjonen vl forske på el-bler for å redusere luftfor urensngen. Kommsjonen satser atte mll oner kroner pa et forsknngs program som skal avdekke elblens nnflytelse pa mljøet. mulghet for offentlge ladesta sjoner byer. elektronske overvaknngssystemer og ulemper ved vekselstrømsmo torer. Forsknngsprosjektet skal admnstreres av den nterna sjonale el-blsammenslutnn gen AVERE (Assocaton Eu ropeenne de Vehcules Electr ques Routers). $h PETERSON AS GVA Gøtaverken Arendal Norge /S s..s... 72 Plone- 02) 124801 N l.7. 40015 GJØR SOM OSS STOU NATURVERNFORBUNDET A/S HAV OSLO P11 VEST-AGDIR I YLKFSKOMMUNE Innen ml jøfeltet har Vest-Agder fylkeskommune engasjert seg speselt arbedet med å be kjempe sur nedbør. V gratule rer med jubleet. Bedrftsrâdgvnng a.s I h M 1,4., Il.. I On, 4 l) 02 1704 4, jj Metallurgsk J.ndustrs Landsforenng Frdtjof Nansens ve 12, 0369 Oslo 3 TIf.: (02) 69 85 80 10 fl 1.

V Det Sa å RETURADRESSE: Norges Naturvernfjrbund, Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5 Natur & Mljø nest best Skandnava Naturvernforbundets blad Natur & Mljø er kåret tl det nest beste mljøtdsskrftet Skandnava. MARINE INSURANCE & CLAIMS CONSULTANTS A/S Rådhusgf. 27, 0128 Oslo 1 Av JON BJARTNES Karngen ble forctatt av TV3s program «Stoppa pressarna!» forrge uke. Vnner ble Sverges Natur, utgtt av det svenske Natur vernforhundet. Natur & Mljø ma vdere fnne seg å dele andreplassen med sn danske navnebror. Profft startet med a gå gjennom det som var av blader og maga sner om mljøvern. Etter kr tsk gjennomgang falt det ene etter det andre fra. og sste runde sått v gjen mccl Sver ges Natur, og det norske og det danske Natur & Mljø. Alle tre bladene utmerker seg med pro tesjonaltet bade form og nn hold. ser Alexander Rydstrøm «Stoppa pressarna!» tl N&M Bulletn. Glad er klart v er glade for å være nest best, selv om v svk tet den kanskje vktgste oppgaven slå svenskene, ser en fornøyd Natur & Mljø redak tør Gunnar Bolstad. Ved forrge karng «Stoppa pressarna!» gkk Arbederl,la dets korrupsjons-journalster tl topps. konkurransen om beste reportasjeserle. det er kke skkert det var noen fordel a være norsk denne gangen. mumler en van lgvs beskjeden Bolstad tl N&M l3ulletn. Selmer.Sande Entreprenor ELGEOLSENs5ONN Os,eons 55 4 061405(06 V setter prs på mljøet TELEMARK FYLKES- KOMMUNE JA, jeg vl abonnere på N&M Bulletn Naturvernforbundets nyhetsbrev N&M Bulletn kommer annenhver uke. Abonnement gjelder for ett år. Jeg vl abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer. Abonnementstype (sett kryss): Insttusjoner/bedrfter kr. 250, Prvatpersoner (kke-medlemmer) kr. 150, Prvatpersoner (medlemmer) kr. 120, TILBUD! 2 måneder GRATIS! Navn/bedrft: BREV SVARSENDING Avtale nr. 109 000/5 Pb. Kan sendes ulrankert Norge. Adressaten vl betale portoen. Adresse: Grünerlokka postkontor 0505 OSLO 5 Postn r./sted: 12