Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Like dokumenter
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Nye a rtikler som publiseres i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Helse- og sosialetaten

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

forts. Analyse pleie- og omsorg.

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Utfordringsanalyse av pleie og omsorgstjenesten i Nord-Trøndelag

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

SAMMENDRAG. Variasjon i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester. Analysenotat 2/2018 SAMDATA kommune. Nr. 2/2018

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Folkehelsemeldingen Hva nå?

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar : Vår dato: FM: 2007/1720/KJBA/ Kjersti Bakken,

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Plasseringer. Totalt

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Effektiviseringsnettverk Kostra

Utvikling i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene?

Leve HELE LIVET HVERDAGSREHABILITERING

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Åpen spørretime Verdal kommunestyre

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Transkript:

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: 6 5 44,8 44,1 Folkevekst siden 2010 54,6 4 3 2 1-1 -2-3 -4,3 3 21,4 11,8 5,7 6,9 1,8 3,4 1,0-2,0-0,6-2,1-0,4-4,9-3,7-8,4-9,3-20,9-25,4 0-17 år 18-49 år 50-66 år -6,0-19,2

I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 7 6 63,3 61,4 59,2 58,6 5 4 3 2 1 2 21,4 21,8 19,5 15,5 12,4 12,8 14,0 3,5 3,4 3,7 5,1 0,8 1,1 1,3 1,4 1505 Kristiansund 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1

Flytte og bosettingsmønster Nettoinnflytting 2015 2016 2017 Kristiansund -13-88 -141 Averøy 29 36 12 Gjemnes 4 29 8 Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning. Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010 Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen. Tingvoll 21 10-27 25000 22134 Bosettingsmønster Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester. 20000 15000 Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster. Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne. 10000 5000 0 4188 2121 1669 2013 2100 608 973 Tettbygd strøk 2018 Spredtbygd strøk 2018 Tab ark 3 dia ark 4

Fremskrevet folkemengde De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +. Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 78,6 80,7 69,5 58,6 21,0 44,6 14,9 37,5 1,7 1,8 6,0 27,9-4,2-3,9-0,4-5,6-6,5-11,9 3,8 6,3 6,3-0,2 2,3-0,1-19,7 3,3-1,2-10,1-6,8-5,5-12,1 12,4 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040 10 8 6 4 2-2 -4 Ark 42

Omsorgsevne Aldersbæreevne 2020-2040 Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren 4,0 3,0 2,0 1,0 Kristiansu Averøy Gjemnes Tingvoll nd 2020 3,4 3,2 2,7 2,5 2030 2,7 2,5 2,1 2,0 2040 2,2 2,2 1,9 1,7 Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) SSB Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner Omsorgskoeffisient 2020-2040 4,0 3,0 2,0 1,0 2020 3,4 3,4 3,0 2,6 2030 2,0 2,1 1,6 1,6 2040 1,4 1,3 1,2 1,2 Ark 2

Helse og levekår Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator. Fremtidens eldre vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. vil være mer selvstendig bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Utdanning i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5,6 3,9 3,0 5,5 21,1 18,7 19,6 19,3 4,4 4,8 3,3 2,8 40,5 42,6 46,4 45,4 28,4 3 27,7 27,0 Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Ark 6

Helsetilstand Diabetes Hjerte og kar Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens. Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Muskel og skjelett KOLS Psykiske lidelser (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Omsorgstjenesten 6 Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent) 4 36,0 38,3 30,9 32,4 34,5 32,9 33,0 33,0 30 30 33,7 34,7 2 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 En stor del av kommunens totale tjenesteproduksjon er omsorgstjeneste Ikke bare eldreomsorg Mye av variasjon kan forklares i demografi og geografi Alle kommune bortsett fra Skaun kommune har en større andel av driftsbudsjettet til tjenesten sammenlignet med landet Bortsett fra Oppdal og Orkdal har kommunene en reduksjon i andel driftsutgifter til omsorgstjenester. Ark 39

Enhetskostnad 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 30328 28144 28425 28221 28165 24800 24890 24889 25556 25360 22599 21477 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av: Bosettingsmønster reiseavstander Andel brukere med omfattende bistandsbehov Andel av brukere med psykisk utviklingshemming (SØF-rapport nr 04/13) Andre forhold? Ark 39

Bistandsbehov Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet (Helsedirektoratet) 7 63,8 65,2 6 5 45,2 48,2 51,2 45,5 54,5 4 3 2 21,5 24,5 19,5 18,8 31,1 21,6 29,7 23,3 20,2 1 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017 Ark 8

6 5 4 44,2 54,5 53,2 54,4 49,8 39,4 4 41,2 49,8 49,8 45,0 47,2 53,8 53,2 42,9 44,8 3 2 1 6,1 6,1 5,6 5,7 5,2 3 3,3 2 Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017 Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt. Ark 28

Hjemmetjenesten 500 Mottakere av hjemmetjeneste etter alder 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 D1 Ark 8 D2 ark 13 2010 2017 2010 2017 2010 2017 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Kristiansund 20 27 74 64 306 312 Averøy 20 36 83 89 322 429 Gjemnes 11 26 122 71 456 351 Tingvoll 17 57 71 82 394 333 Økning i antall hjemmetjenestemottakere Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester. Helsedirektoratet

Tildelte timer15,3 18,0 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 7,0 5,1 6,5 11,3 15,3 1,7 8,9 2,6 1,9 6,9 8,2 2,4 5,4 6,4 4,0 4,6 4,2 3,5 2,4 1,3 Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010 Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017 Landsgjennomsnittet viser: Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre. Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne Helsedirektoratet Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon 2,1 6,0 4,5 Ark 14

Institusjon eller bolig med bemanning Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år. Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass. Helsedirektoratet 35,0 3 25,0 2 15,0 1 14,3 16,0 28 10,7 12,9 20,1 27 13,9 21,1 26,0 31 15,3 12,7 17,7 21 14,1 5,0 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017 Dia ark 8 Tab ark 8

Botilbud Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er: Tilstand på ens opprinnelig bolig Fysisk og psykisk helse Tilgang på uformell omsorg Sosiale nettverk og relasjoner Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W. Hjemme best? 35,0 3 25,0 2 15,0 1 14,3 16,0 28 10,7 12,9 20,1 27 13,9 21,1 26,0 31 15,3 12,7 17,7 21 14,1 5,0 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus. Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser. 6 5 48,6 4 35,0 3 2 1 27,3 25,8 26,7 21,1 20,6 17,6 13,9 15,4 11,3 12,3 11,1 11,1 1 11,8 7,7 7,7 3,3 2,7 0 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 D1 Ark 14 D2 Ark 15

Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak Statens helsetilsyn 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,54 0,11 0,36 0,31 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 0,25 0,22 0,41 0,14

150 100 79 121 50 0 49 36 45 25 17 11 32 22 10 7 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017 Institusjon - beboere på langtidsopphold (antall) 2017 Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet. En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege. På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder. God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring. På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. Ark 15

Kompetanse og personell Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt 1000 800 600 400 200 0 Avtalte årsverk 2015 743,01 142,37 88,97 80,47 Avtalte årsverk 2016 738,00 143,61 86,98 98,21 Avtalte årsverk 2017 786,17 146,66 91,96 93,36 0,80 0,60 0,40 0,20 0 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker 0,52 0,58 0,53 0,55 0,56 0,50 0,39 0,42 0,30 0,30 0,27 2010 2014 2017 0,29 D1 ark 22 D2 ark 14

Fagutdanning 91 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning 88 86 83 84 81 80 77 79 79 76 71 71 66 2010 2017 Morgendagens behov kompetansesammensetting? Ark 14