Innkomne saker fra klubber og medlemmer

Årsmøte 30. - 31. mars 2009 Innkomne saker fra klubber og medlemmer Sak 1 Ny arbeidstidsavtale Fremmet av: Brita Bøyum, ATV Laksevåg vgs Sak 2 Utvide lønnsstigen med et nytt trinn på 24 år Begrunnelse: Dette vil føre til bedre muligheter til å ivareta seniorene og til å få strekk på lønnsmassen. Fremmet av: Klubben ved Håstein skole Sak 3 Fortsatt kjempe for å fjerne lokale forhandlinger Fremmet av: Klubben ved Håstein skole Sak 4 Tilbakeføring av arbeidsgiveransvar til staten Begrunnelse: KS har vist at de ikke mestrer å være arbeidsgiver for en så stor gruppe som lærerne Dette viser seg ved holdninger, lønnsforhold, forståelse for lærerne sin egenart (jf arbeidstid) Det blir ikke vist forståelse for at lærerjobben ikke er en såkalt ni til fire-jobb (kontorjobb) Fra vi kom inn under KS, har det vært en evig kamp for å bli hørt, vi blir ikke lyttet til. Vi får derfor en utrygg arbeidssituasjon. Dette går ut over det daglige arbeidet. Lærerne skal på en måte tas en gang for alle. Vi blir vist altfor liten respekt. Fremmet av: Ann-Magrit Meling, Nordnes skole, sak F7

Side 2 Sak 5 Seniortiltak/senioravtale Utdanningsforbundet må arbeide for konkrete og tydelige seniortiltak/senioravtale. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole. Sak 6 Seniortiltak Over 62 år: 80 % jobb full lønn, fri en dag i uken for eksempel Begrunnelse: Arbeidet " bak kateteret" er så krevende at for mange er det umulig å gjøre en fullverdig jobb i 100 % stilling. Nedverdigende å kjenne at man ikke klarer å yte maksimalt selv om en vet en har mye å bidra med. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole Sak 7 Senioravtalen Avtalen fra fylte 55 og 60 praktiseres ulikt fra skole til skole. Redusert lesetid må gå til eget for og etterarbeid/egenutvikling. Begrunnelse: Likhet for avtaler Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole Sak 8 Lokale lønnstillegg Klubben ønsker minst mulig lokale funksjonstillegg. Begrunnelse: Lokale tillegg kommer ulikt ut fra kommune til kommune alt etter kommuneøkonomi. Men: Skolene må ha samlingsstyrere i forming, kroppsøving, mat og helse, realfag, spes.ped, ikt, musikk og filologiske fag. Skal skolens dagligliv fungere, kan man

Side 3 ikke lenger håpe på godvilje fra enkeltpersoner for at ting skal være på plass. Derfor ønsker vi at Utdanningsforbundet må arbeide for at det må bli gitt aksept for at det må finnes en samlingsstyreransvarlig i forhold til fag på enhver skole og at det avsettes både tid og penger i forhold til skolens størrelse. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole Sak 9 Nei til "Trynetillegg" Det er en uting at KS ikke stiller kriterikrav i forhold til personlige tillegg fra enhetsleder. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole Sak 10 Lønnsforhandlinger Utdanningsforbundet skal arbeide for at lønnsforhandlingene igjen skal komme over på statlige hender. Begrunnelse: Begrunnelse som over. ( Nei til lokale tillegg ) Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole Sak 11 Rådgiverfunksjonen må bli fast, etter skolestørrelse Begrunnelse: Tilsetting av rådgiver bør foregå på samme måte som en lærerstilling der en har prøvetid før ansettelse. Forutsigbarhet, kontinuitet og det å kjenne elevene, er viktige elementer for å gjøre en god jobb. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole, sak F7

Side 4 Sak 12 Kontaktgrupper, max 15 elever Få vekk floskelen om pedagogisk forsvarlige grupper. Kontaktlærer må ha gruppen minst en time pr dag. Kontaktlærer i redusert stilling må ha fullt kontaktlærertillegg. Begrunnelse: Må gjøre en fullstendig jobb som kontaktlærer. Kan ikke velge vekk noe i forhold til den, oppfølging, tilbakemelding foreldrekontakt, etc. Fremmet av: Klubben ved Kjøkkelvik skole, sak F7 Sak 13 Delingstall i grunnskolen Begrunnelse: Når kan vi forvente å dele grupper som er større enn 28 elever? Enten det er ved vikarbehov eller hvis det er fast ordning. For en baseskole er dette til tider veldig utfordrende siden størrelsen på rom ikke er en begrensning. Hvem definerer hva som er forsvarlig undervisningssituasjoner/forsvarlig gruppestørrelse? Er det økonomi, pedagogiske hensyn osv.? Fremmet av: Marit Drotningsvik, Apeltun skole, sak F7 Sak 14 Seniortiltak a) Redusert arb.tid fra fylte 55år b) Full pensjonsopptjening v/62 år c) Uttelling via lønnsstigen etter 25 års Begrunnelse: a) Fra fylte 55 år - redusert arbeidstid i direkte arbeid i avdeling med barn. Del av arb.tid gjøres til veiledningsarbeid/ubunden arbeidstid. Vi mener dette er nødvendig for å beholde "eldre", 50-åringer, i barnehagene, deres erfaring og kompetanse. Arbeidet i barnehager er naturligvis preget av å være fysisk belastende, støyfylt, krever konstant fokus og oppmerksomhet. I tiden fremover vil det komme større grupper eldre arbeidstakere, det er nytt for barnehagesektoren. Tiden er moden for å tenke seniortiltak tilpasset denne gruppen.

Side 5 b) Arbeidet er særlig belastende for eldre arb.takere, til tross for gode tilretteleggingstiltak. Mye av arbeidet må naturligvis skje på "gulvet" bokstavelig talt. De som er eldre arbeidstakere i barnehagene i dag har ikke dratt nytte av HMS før de senere årene. Det haster med seniortiltak for denne gruppen. c) Ekstra lønnsstige ved 25 års ansiennitet, for å sikre at kunnskap og kompetanse blir i barnehagen - det trengs der. Fremmet av: Fredrik Grieg, Bente Storetvedt, Karin Enehaug og Mari-Anne Khateeb, Pedagogisk Fagsenter Bergenhus Sak 15 Utvidet lønnsstige for ansatte m/krav om høyskoleutdanning Begrunnelse: Utvidet lønnsstige til 16 år - jamfør lærerne. Fremmet av: Fredrik Grieg, Bente Storetvedt, Karin Enehaug og Mari-Anne Khateeb, Pedagogisk Fagsenter Bergenhus Sak 16 Lokal særavtale for eldre arb.takere v/fagsentrene, stillinger med krav om spesialutdanning Begrunnelse: Vi ber om at Utd.forbundet tar opp igjen krav om særavtale for logopeder og spesialpedagoger som ved omorganisering fikk sine lønninger "frosset", ingen videre lønnsstige i dag for denne gruppen. Det er en skam for Bergen kommune hvordan denne gruppen ble behandlet og at Utdanningsforbundet ikke fikk gjennomslag for særavtale for denne lille gruppen der 99 % var/er arbeidstakere over 50 år. Til sammenligning har for eksempel tilsette ved PPT kontor inntil 6 ulike avtaler for avlønning. Fremmet av: Fredrik Grieg, Bente Storetvedt, Karin Enehaug og Mari-Anne Khateeb, Pedagogisk Fagsenter Bergenhus

Side 6 Sak 17 Lønnstrinn Begrunnelse: Som pedagogisk leder i en barnehage stopper lønnsstigen vår etter 10 år. Lærere har økt lønn etter 16 år. Dette bør vi også kreve. En får økt kompetanse etter 16 år, men den viktigste faktoren er at det er større muligheter for å beholde førskolelærere i barnehagen. Fremmet av: Benedikte Henriksen, Bønes barnehage Sak 18 Leirskoleavtalen Begrunnelse: Utdanningsforbundet Bergen skal ta opp igjen leirskoleavtalen. Det er stor misnøye blant medlemmene over at vi som pedagoger skal ha ansvar for hele klasser, ofte med elever med særskilte behov, hele døgn fra mandag til fredag, med den avtalen vi har nå. Ofte fungerer vi som både lærere, medisinutdelere og samtaleterapeuter. Ingen andre grupper i stat og kommune har så dårlige vilkår for å reise på tur med pasienter/klienter. Hos oss har vi også sett at for enkelte, med spesielt krevende grupper, sliter leirskoleoppholdet på helsen. Dette er en sak vi i klubben ved Varden mener bør fremmes videre i organisasjonen. Fremmet av: Ann-Helen Solheim, varatillitsvalgt ved Varden skole. Sak 19 Tilstrekkelig bemanning i barnehagene I lov om barnehager kap V, 18, står det at Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Vi ønsker at Utdanningsforbundet skal jobbe i retning av å stille krav til stat og kommune i forhold til å definere hva tilstrekkelig bemanning er. Jobbe med å øke grunnbemanningen. Begrunnelse: Bergen kommune har vært bra på dette i mange år og vi har hatt en grunnbemanning på 3 voksne pr avd. Dette har vært et absolutt minimum. Nå viker kommunen fra dette (jf budsjettkutt). De krav og oppgaver som er pålagt oss, står i klar konflikt med tiden som blir tatt fra samværet med barna.

Side 7 Vi vet at: De fleste halvdagsplasser er omgjort til heldagsplasser. Mange bruker plassen i sin helhet (9 t). Vi voksne går vakter (tredeler dagen). Opptakssystemet fungerer slik at en ikke selv kan sette sammen barnegrupper. For noen barnehager blir utfordringen mange barn med spesielle behov (prioritert). De ekstra ressursene dette medfører, er også blitt mindre. Barna har tre uker ferie. Personalet skal avvikle fem uker. Kravene til pedagogisk leder har økt. Det settes store krav til dokumentasjon. Pedagogisk leder skal (utenom de fire timene ubunden tid) ha foreldresamtaler, ped-ledermøter, skrive iu-plan, evaluere iu-plan, holde avdelingsmøter, ha medarbeidersamtaler, veilede personalet, skrive støttepedagogavtaler, evaluere støttepedagogavtaler, ha ansvarsgruppemøter, ha overføringsmøter barnehage/skole, gjennomføre kompetanseheving i form av kurs og fortløpende samarbeid med instanser som fysioterapeut, spesialpedagoger og logopeder. Fremmet av: Klubben ved Lyngfaret barnehage, sak F7 Sak 20 Hvordan få synliggjort det viktige arbeide førskolelærere gjør? Yrkesstolthet/profesjonsbevissthet. Trekke frem pedagogen og det pedagogiske arbeidet i barnehagen (lærerne er god til dette). Føler oss i skyggen av lærerne - hvordan føle oss/bli likeverdige. Tid og mulighet for videreutdanning fokusere på kvalitetsløft i barnehagen. Lønn for videreutdanning. Betalt videreutdanning. Lønn for ekstra arbeidsoppgaver og ekstra ansvar (eks. ansvarlig for formingsrom, bibliotek, dialogveileder for personalet og foreldre osv). Anerkjennelse av pedagogrollen (få bort myten om at alle kan arbeide i barnehage). Hva ligger i pedagogrollen - hva går jobben ut på? Seniorsaken: Vi må bli tydelig på seniorpolitikken. Det må foreligge vedtak som gir ressurser til barnehagen slik at seniorene automatisk blir ivaretatt som mindre tid med barna, mer lesetid, veiledning, mer planleggingstid og lignende. Fremmet av: Klubben ved Gullstølsbotn barnehage

Side 8, sak F7 Sak 21 Kutt i kommunal støtte Bekymring for kutt i kommunal støtte og hvordan Moltu ønsker å løse det med å "bare" ta inn ett barn til. En farlig innsniking av å få til større barnegrupper på samme areal og samme antall voksne. Kan noen vekke han? Fremmet av: Anne-Marit Ådlandsvik, Solsikken barnehage, sak F7 Sak 22 Omsorgspermisjon med lønn Omsorgspermisjon med lønn når syke/gamle foreldre trenger oss. Etter hvert som eldrebølgen kommer til å gjøre seg mer og mer gjeldende vil dette mest sannsynlig bli en økende problemstilling! Fremmet av: Sissel Tveit Austgulen, tillitsvalgt Solsikken barnehage Sak 23 Ubunden arbeidstid for pedagogiske ledere Den ubundne arbeidstiden for pedagogiske ledere har stått stille i 30 år. Mye har skjedd og det stilles mye større krav til bl a dokumentasjon og administrative arbeidsoppgaver nå enn tidligere. Her bør noe gjøres. Forslag om tredeling av arbeidstid på lik linje med lærere. Evt bør gjerne være kontortid der andre er på avdelingen og tar seg av en mindre del av det praktiske arbeidet i denne tiden. Fremmet av: Jannicke Sagosen, Linn Vatnedal og Elin Gravdal, Vappus Øvsttun, sak F7

Side 9 Sak 24 Nedskjæringer av planleggingstid i barnehagene Enkelte barnehageeiere kutter i planleggingstiden for de ansatte (tar vekk bl a planleggingsdager) for å spare penger. Dette bidrar til å forringe kvaliteten i barnehagene. Fremmet av: Elin Gravdal, Vappus Øvsttun, sak F7 Sak 25 Betalt pause for pedagoger Begrunnelse: Vi avbryter pauser når uforutsette ting skjer, vi går på turer med barnegruppen, vi tar imot telefoner i pauser, vi avtaler med kolleger osv. Vi arbeider i pausene betalt pause bør være en selvfølge. Fremmet av: Siren Rist, Gullstølsbotn barnehage Sak 26 Godtgjøring til tillitsvalgte i barnehagene Plasstillitsvalgte i barnehager må på lik linje med lærerne få godtgjørelse for vervet. Fremmet av: Siren Rist, Gullstølsbotn barnehage Sak 27 Alle arbeidstakere i 100 % stilling skal ha rett til ett års etterutdanning med full lønn hvert 6. år (samme som på universitetet) Fremmet av: Klubben ved Håstein skole, sak F7

Side 10 Sak 28 Avlønning av pedagoger i PPT (sees i sammenheng med sak 35 nedenfor) Avlønningen av pedagoger i PPT er et eget og spesielt fenomen. I mange kommuner/fylkeskommuner har PPT-pedagogen oftest like lang utdanning og de samme oppgavekravene som sine bedre betalte arbeidskolleger fra andre faggrupper. Pedagogene i PPT er også ofte dårligere betalt enn sine 100 % fulltidspedagogkolleger som er tilsatt i skolen, tross like lang utdanning som dem i skolen. Og et lønnskrav likt med skolen kan bli møtt med henvisning til å søke seg til skolen, hvis en er utilfreds med lønnstilbudet. Eller neste pedagog på søkerlisten er villig til å svelge "kamelen". (Aksept for en usolidarisk kultur!) Min påstand er at denne utviklingen er Utdanningsforbundet skyld i, fordi dette alt for lenge ikke er blitt tatt seriøst tak i. Det er blitt en typisk "la det skure"-politikk. Det skyldes at disse relativt små pedagogarbeidsplassene bare har enkelte eller fåtalls medlemmer som ikke blir ivaretatt av sine seksjoner i Utdanningsforbundet. De har jo ingen seksjon som kjemper deres sak! Lønnsmessig skal medlemmene i Seksjon for pedagogiske støttefunksjoner (se sak 34 nedenfor), ligge likt med kolleger i skolen med samme antall utdanningsår og lengde på (studielån-) og utdanning. Her må det spesielt også regnes med horisontale utdanninger som har spesiell relevans for den tilsetting og de arbeidsoppgaver som en utfører i stillingen på det aktuelle tjenestestedet. Også relevant arbeidserfaring for stillingen, skal gi lønnsmessig ansiennitet. Tilsatt pedagog og Utdanningsforbundsmedlem som i dag tilhører de seksjonsløse, må også kunne forvente å få et funksjonstillegg tilsvarende skolens kontaktlærerfunksjon/rådgiverfunksjon - på et rimelig nivå, i dag på omkring kr 15-20 000 årlig. Dette blir viktige arbeidsoppgaver for den nye seksjonen å følge opp (se sak 33 nedenfor). Å ivareta Utdanningsforbundets medlemmer som er tilsatt i en eller annen institusjon eller administrasjon med kontortilhørighet utenfor høgskole/skole/barnehage. Fremmet av: Anders Breivik, OT/PPT-region Sør, Nesttun. Sak 29 Tiden til for- og etterarbeid på barnetrinnet Klubben ved Nordnes skole ønsker at lærere på barnetrinnet må likestilles med lærere på ungdomstrinnet i forholdt til tid til for- og etterarbeid. Lærere på barnetrinnet har i dag en leseplikt på 26 t/uken. Dette medfører at vi har ca 17 t/uken til for- og etterarbeid samt andre oppgaver. Trekker man ifra 5t bundet møtetid sitter vi igjen med 12t dvs. 2,4t pr dag til alle andre oppgaver.

Side 11 Begrunnelse: I de senere år har arbeidsoppgavene for lærere i skolen utviklet seg i retning av mer byråkratisk arbeid, samt at skolens hovedoppgave i dag går langt utover det å formidle undervisning. I barneskolen opplever vi at det går med svært mye tid til oppfølging av elever i forhold til sosial og emosjonell utvikling samtidig som kartlegging og oppfølging av elevenes måloppnåelse stadig krever mer arbeid. Vi mener at Utdanningsforbundets standpunkt må være at lærere på barnetrinnet har behov for like mye tid til å utføre denne typen arbeidsoppgaver som lærere på ungdomstrinnet, selv om dette arbeidet muligens er av en annen art på ungdomstrinnet. Dette er et viktig ledd for at man innenfor rammene av et normalt årsverk kan heve kvaliteten på undervisningen i barneskolen. Fremmet av: Klubben ved Nordnes skole v/siri Pedersen og sak F12 Profesjonalitet og pedagogikk Sak 30 Stille krav til fagutdanning, minimum 60 studiepoeng, for fag som en skal undervise i på grunnskolenivå Fremmet av: Klubben ved Håstein skole Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F7 Utdanningspolitikk og sak F12 Profesjonalitet og pedagogikk Sak 31 3-åringer i barnehagen Det er fremmet forslag om at alle 3-åringene skal telle som stor f.o.m. 1. januar det året de fyller 3, uavhengig av når på året de er født. Dette er ikke gunstig for kvaliteten i barnehagen. Fremmet av: Elin Gravdal, Vappus Øvsttun Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F7 Utdanningspolitikk, sak F11 Samfunnspolitikk og sak F12 Profesjonalitet og pedagogikk Sak 32 Støttepedagogordning I Bergen kommune er det de siste årene bygget ca 4 000 nye barnehageplasser, og det bygges fremdeles.

Side 12 Antall støttepedagogstillinger er ikke økt i takt med denne utbyggingen. Dette bidrar til at barn med ekstra behov for oppfølging, får et dårligere barnehagetilbud. For å sikre god kvalitet for alle barn i barnehagene, bør det jobbes for å få opprettet flere støttepedagogstillinger. Enkelte barnehager har også sett på tildeling av støttepedagoger som en mulighet til merinntak av barn. Dette bør det settes en stopper for! Fremmet av: Linn Vatnedal og Elin Gravdal, Vappus Øvsttun Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F7 Utdanningspolitikk, sak F11 Samfunnspolitikk og Sak F12 Profesjonalitet og pedagogikk Sak 33 Gjennomføring av undervisning Gjennomføring av ordinær undervising føreset eit ordinært årsverk. Det er vårt primæransvar å gjennomføre dette. Kva så med alle lokale pålegg om utarbeiding av ikkje berre planar, men lokale planar. Der skulane ligg tett, skulle det vel tilseie at resultata frå skule til skule vert tilnerma like. Er det forsvarleg å bandlegge så store ressursar i eit skulesystem som er så drenert for ressursar at grensa for det som er forsvarleg for lengst er broten? I desse dagar er eg oppfordra å springa rundt og belæra mine kollegaer om kva det vil seie å vere "ein god kommunetilsett". Kan ANSVARET for prioriteringane skyvast heilt til botnar i systemet, slik at eg som praktiserande pedagog får det heile og fulle ansvaret for undervising, utarbeiding av planar, gjennomføring av kurs, innføre Its learning (inkl. tiltak for elevar som ikkje har tilgang heime/på fritid, tilpassing av undervising og evaluering, gjennomføre elevsamtalar, foreldrekontakt, samarbeid med hjelpeinstansar, teamarbeid og dessutan "bli bedre på" 1001 av eit udefinert tal område? Fremmet av: Kolbein Kolnes, Trengereid skule Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F7 Utdanningspolitikk og sak F12 Profesjonalitet og pedagogikk Sak 34 Endre vedtektene slik at alle ATG er sikret delegatplass Begrunnelse: Begrensing av delegatantallet vil redusere de demokratiske prosessene som er nødvendige i en inkluderende organisasjon Fremmet av: Klubben ved Håstein skole

Side 13 Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F10.2 Strukturforsøk/delegatordning for årsmøtene i Utdanningsforbundet Bergen Sak 35 Seksjon for pedagogiske støttefunksjoner (sees i sammenheng med sak 28 ovenfor) I og med at det innen Utdanningsforbundet finnes en ganske stor gruppe medlemmer som tilhører gruppen uten noen seksjonstilhørighet, så syns jeg det snart er på tide at deres/våres interesser blir ivaretatt bedre enn i dagens tilfelle. Vi er et ganske betydelig antall medlemmer på angivelig rundt 1500-2500 pedagoger knyttet opp til pedagogisk arbeid innen ulike private-, halv-/og helkommunale- og statlige administrasjoner og institusjoner. Mange av de seksjonsløse fagfolkene er godt utdannet, og gjør sikkert en utmerket jobb for sine arbeidsgivere. Men med sin pedagogiske og annen utdanning er de ofte i fåtall på arbeidsplassen, og dermed en "lav stemme" overfor tilsettende arbeidsgiver og i virksomheten sammenlignet med andre faggrupper der. (Kort eksempel fra PPT og liknende tjenester : Pedagogene her har ikke klart å få tilsvarende særavtale som psykologgruppen har fått til mtp. tilråding/støtte av sin fagforening på å fremsette fag-solidariske krav ved tilsetting, forvente fast avtale om betalt tid og kostnad til stabil supervisjon/veiledning, og få dekket organiserte spesialiseringskurs i arbeidstiden med fast lønn). Noen kaller denne gunstige arbeidsavtalen " en markedsmekanisme", men det syns jeg er tull og vitner om en passiv og unnvikende holdning til problemet for pedagogene her!) Utdanningsforbundets ledelse er åpenbart bare mest opptatt av de store gruppene som i større grad kan legge press på ledelsen i Utdanningsforbundet og true deres egne posisjoner. Derfor vil jeg fremme et krav om at Utdanningsforbundet nå oppretter og etablere en Seksjon for pedagogiske støttefunksjoner. Denne seksjonen skal arbeide for den store gruppen av pedagoger som er tilsatt utenfor høgskole/skole-/barnehage, men som også utfører viktige og betydelige pedagogfaglige støttefunksjoner for sine arbeidsgivere. Deres spesielle situasjon er at de er tilsatt i en eller annen institusjon eller administrasjon med kontortilhørighet utenfor høgskole/skole/barnehage. Faren ved ikke å opprette en Seksjon for pedagogiske støttefunksjoner er at medlemmer i denne gruppen innen lenge, steg for steg, vil finne det nødvendig å finne seg en ny tilknytning i en annen fagforening. Dette har jeg grunnlag for å mene. (Kan her eksempelvis vise til et opphisset nasjonalt medlemsmøte for PPT-tilsatte som fant sted i Oslo for noen år tilbake, da PPT-kongessen hadde sin årlige samling). Det vil bety en oppsmuldring av pedagogisk kompetanse, og det er slett ikke til beste for organisasjonen vår.

Side 14 Argumenter om vanskeligheter med en sikker administrering av en egen seksjonstilhørighet godtas ikke i 2009. I denne data-alderen kan finnes alle løsninger. For eksempel et krav til en egenrapportering og innsending av gyldig dokumentasjon eller lignende til Utdanningsforbundet må være mulig å få til, hvis det eller annet er et problem. Spørsmålet nå er om noen av betydning vil bry seg nok om de seksjonsløse...? Fremmet av: Anders Breivik, OT/PPT-region Sør, Nesttun Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F10.1 Organisasjonsstruktur og sak F10.2 Strukturforsøk/delegatordning for årsmøtene i Utdanningsforbundet Bergen Sak 36 Ulik behandling av kommunale og private barnehager Det er store forskjeller i økonomiske tilskudd til kommunale og private barnehager. Man skal selvfølgelig sikre at private barnehageutbyggere ikke skal ha mulighet til å ta ut store verdier, men noen private barnehageeiere tar ikke ut noe overskudd, og dette slår feil ut i forhold til de idealistiske barnehageeierne. Fremmet av: Wenche Strømme, Vappus Øvsttun Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F11 Samfunnspolitikk Sak 37 Merinntak i forbindelse med nedsatt sykefravær I bybudsjettet er det fremmet forslag om at nedsatt sykefravær blant personalet, kan legitimere et evt merinntak. Dette må Utdanningsforbundet si klart ifra om. Fremmet av: Elin Gravdal, Vappus Øvsttun Saken inngår som en del av debattgrunnlaget under sak F11 Samfunnspolitikk