Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag Dato: 13. november 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 25/2013 Journalnr.: Skriv inn journalnr. Saksbehandler: Kristin Nordseth B BUDSJETTMODELL FAKULTET FOR HELSEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK 1.1 Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodellen: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler, etter forholdstallene (F=1, E=1,25 osv) e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1,175 % sammenlignet med faktisk rammefordeling 2013. h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv) i refordeling av basis.
j) Nye studieplasser fra og med 1.1.2014 tildeles instituttene slik de inntektsføres fakultetet, med ordinært fratrekk for fakultære kostnader. k) Utdanningene faktoreres slik de fremkommer i vedlegg, når det gjelder omfordeling av basis. 1.2 Modellen justeres dersom det fremkommer vesentlige utilsiktede effekter som resultat av analyser av ressursbruk ved instituttene. I. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Det vises til fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013 hvor administrasjonen presenterte forslag til premisser for budsjettmodell for fakultetet. Dette notatet baserer seg på notatene til fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013, og forutsettes lest. Notatet fra styreseminaret følger som vedlegg. Konstruksjonsprinsippene som fakultetsstyret diskuterte på styreseminaret 22. oktober ble presentert i punkt 7 i diskusjonsnotatet til styret: Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodell D: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler, etter forholdstallene (F=1, E=1,25 osv) e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet. g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1,175 % sammenlignet med faktisk rammefordeling 2013. h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv) i refordeling av basis. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
2. Drøfting Fakultetsstyret sluttet seg til hovedprinsippene i modellen presentert i seminaret, men ga utrykk for at den foreslåtte handlingsregelen på 1% kan ha et visst avvik. Videre ba fakultetsstyret administrasjonen om ytterligere justering på faktorering for noen av utdanningene slik at bachelorutdanningene fysioterapi og ergoterapi faktoreres likt i modellen. Administrasjonen ble også bedt om å se på om faktorering av sykepleierutdanningen kunne nedjusteres noe fra faktor 1,10. Økonomiseksjonen har derfor utarbeidet ulike modeller som presenteres under. For sammenligningens skyld presenteres forslaget som ble lagt frem i fakultetsstyreseminaret først. I fordelingen av budsjett 2013 vedtok fakultetsstyret en kryssfinansiering av ortopediingeniørutdanningen og tannteknikkerutdanningen, samt undervisningsmateriell. Forslag fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013 Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP 97 529 325 97 244 873 99,71-284 452 HEL 50 211 002 49 707 368 99,00-503 634 FYS 31 053 945 32 366 990 104,23 1 313 045 EO 17 071 667 16 900 989 99,00-170 678 RT 12 913 757 12 822 693 99,29-91 064 FB 27 643 033 27 365 558 99,00-277 475 AV 36 290 034 36 414 137 100,34 124 103 For å likestille faktoreringen mellom ergoterapi og fysioterapi må enten begge utdanningene faktoreres som fysioterapi, 1.0. Eller ved at begge utdanningene faktoreres tilsvarende Ergoterapi; 1.05. Dekanen ba økonomiadministrasjonen om å faktorere fysio og ergo med faktor 1,05. Begrunnelsen er knyttet til at Kunnskapsdepartementet har plassert både Ergo- og Fysioutdanningene i kategori D, som er høyere enn sykepleierutdanningen med E. I fakultetets modell får sykepleierutdanningen høyere uttelling enn Ergo og Fysio, uansett modell. I modellene A og B er det tatt utgangspunkt i at bachelor i fysioterapi skal faktoreres 1.05, likt med ergoterapi. Det tilsvarer et beløp på ca 700 000. For å skaffe beløpet er det gjort ulike justeringer av faktorering på sykepleierutdanningene samt vurdert ulike avvik fra den opprinnelige handlingsreglen på 1%. Beregningene fremkommer under: Modell A Fysio 1,05 Sykepleie 1,095 Handlingsregel 1,5% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP 97 529 325 97 016 903 99,47 % -512 422 HEL 50 211 002 49 457 837 98,50 % -753 165 FYS 31 053 945 33 101 390 106,59 % 2 047 445 EO 17 071 667 16 815 592 98,50 % -256 075 RT 12 913 757 12 822 693 99,29 % -91 064 FB 27 643 033 27 228 388 98,50 % -414 645 AV 36 290 034 36 414 137 100,34 % 124 103 Høgskolen i Oslo og Akershus side 3
Modell B Fysio 1,05 Sykepleie 1,09 Handlingsregel 1,175% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP 97 529 325 96 788 933 99,24 % -740 392 HEL 50 211 002 49 583 364 98,75 % -627 638 FYS 31 053 945 33 101 390 106,59 % 2 047 445 EO 17 071 667 16 858 271 98,75 % -213 396 RT 12 913 757 12 822 693 99,29 % -91 064 FB 27 643 033 27 297 495 98,75 % -345 538 AV 36 290 034 36 414 137 100,34 % 124 103 I modell C er både bachelorutdanningen på Fysio faktorert på samme nivå som Ergoterapi, og EVUplassene er også faktorert med samme faktor som de øvrige EVU-utdanningene på fakultetet. For å finansiere det må det hentes om lag 1,5 million fra de øvrige utdanningene. Tallene fremkommer i tabellen under: Modell C Fysio 1,05 EVU Fysio 1,5 Sykepleie 1,085 Handlingsregel 1,9% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP 97 529 325 96 560 963 99,01-968 362 HEL 50 211 002 49 256 993 98,10-954 009 FYS 31 053 945 33 912 290 109,20 2 858 345 EO 17 071 667 16 747 305 98,10-324 362 RT 12 913 757 12 822 693 99,29-91 064 FB 27 643 033 27 117 815 98,10-525 218 AV 36 290 034 36 414 137 100,34 124 103 For å gi en forståelse for hvordan handlingsregelen virker justerende på endring av faktoreringen, har økonomiadministrasjonen også utarbeidet en modell hvor det ikke er noen handlingsregel. Tallene fremkommer i tabellen under: Sykepleie 1,1 Fysio 1,05 EVU fysio 1,5 Ingen handlingsregel Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP 97 529 325 97 244 873 99,71-284 452 HEL 50 211 002 48 629 368 96,85-1 581 634 FYS 31 053 945 33 912 290 109,20 2 858 345 EO 17 071 667 16 647 998 97,52-423 678 RT 12 913 757 12 822 693 99,29-91 064 FB 27 643 033 26 877 558 97,23-765 475 AV 36 290 034 36 414 137 100,34 124 103 Høgskolen i Oslo og Akershus side 4
Faktorering ved tildeling av nye studieplasser Spørsmålet om nye studieplasser skal kronemessig tildeles i ihenhold til faktorering i modellen, eller tildeles uten faktorering har vært vurdert av administrasjonen. Studieplasser som er faktorert lavere enn kronebeløpet til fakultetet, gir både et tilskudd til instituttet og en ekstra inntekt til fakultetets øvrige aktivitet. Får fakultetet studieplasser til program som er høyere fakturert, må de andre utdanningene bidra til å finansiere mellomlegget. Det gir mindre forutsigbarhet for de instituttene som har lav faktorering av utdanningene. Fakultetsstyret anbefales derfor å vedta at nye studieplasser fra og med 1.1.2014 tildeles instituttene slik de inntektsføres fakultetet, med ordinært fratrekk for fakultære kostnader. 3. Dekanens tilråding I Modell C er handlingsregelen 1,9%. I denne modellen vil begge instituttene som tilbyr sykepleierutdanning få redusert sine inntekter med 950-960 000. Det vurderes som et for høyt beløp å hente inn i fremtidige budsjetter. Modell C anbefales derfor ikke. Her veier hensynet til de utdanninger som taper mer enn hensynet til FYS som uansett valg av modell får en inntektsøkning. Modellen presentert for fakultetsstyreseminaret 22. oktober anses ikke som en aktuell modell på bakgrunn av fakultetsstyrets bestilling til administrasjonen om å vurdere faktorering av utdanningene fysio, ergo og sykepleie. Differansen i kronebeløpene i modellene A og B er små. I begge modellene får FYS en økning på 2 047 455. RT avgir 91 064, og AV får en kroneøkning på 124 645. Det som avgjør valg av modell er hvilke av de andre enhetene som må avgi mest for at Fysio får faktorering 1,05. SP taper mest på modell B (differanse 228 000) HEL taper mest på modell A (differanse 126 000) EO taper mest på modell A (differanse 43 000) FB taper mest på modell A (differanse 69 000) Modell B anbefales da denne modellen fører til minst avvik fra tildelt ramme 2013, med en handlingsregel på 1,175 %. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: Notat til fakultetsstyrets seminar 22.10.2013 Faktortabell Høgskolen i Oslo og Akershus side 5
Diskusjonsnotat Til: Fra: Fakultetsstyret Dekan Dato: 17.10.2013 Notat til fakultetsstyret vedrørende ny budsjettmodell for Fakultet for helsefag 1. Bakgrunn Fakultetet har ikke gjennomført noen felles kostnadsanalyse som grunnlag for arbeidet med ny budsjettmodell. De økonomiske vurderingene og sammenligningene som er gjort, er derfor gjort ut fra dagens kostnadsstruktur. For budsjettåret 2012, som var det første budsjettåret for fakultetet, foreslo administrasjonen en videreføring av HiOAs budsjettmodell internt i fakultetet. Rammene for instituttene SP, HEL og AV var i HiOAs modell lett identifiserbare som tidligere avdelingsrammer, mens rammene for instituttene FYS, EO, RT og FB ikke var skillet ut som andeler av rammene for tidligere Avdeling HF. Fakultetsstyret vedtok i rammefordelingen for 2012 et hovedprinsipp om at de tidligere avdelingenes budsjettrammer skulle legges til grunn for fordeling av rammene for de tilhørende instituttene, samt at alle instituttene skulle bidra forholdsmessig til tilleggsfinansiering av Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikerutdanningen. Fakultetsstyret ba samtidig om at administrasjonen høsten 2012 skulle legge fram vedtakssak om framtidig budsjettfordelingsmodell. Rammefordelingen for budsjett 2013 ble fordelt på prinsippene fra 2012. Også i dette budsjettet ble det øremerket tilskuddsmidler til tannteknikerutdanningen og ortopediingeniørutdanningen. I tillegg ble det avsatt et eget beløp til tungt undervisningsutstyr med store investeringskostnader, samt en viss justering av basis mellom FYS og FB. Det ble også vedtatt en omfordeling mellom instituttene for dekning av forbruksmateriell/undervisningsmateriell. Våren 2013 foretok administrasjonen en omfattende kartlegging av kostnadskrevende undervisningsog forskningsutstyr for alle utdanningene ved fakultetet. 2. Prinsipper for budsjettfordeling ved de to tidligere høgskolene 2.1. HiAK HiAk fordelte budsjettene etter KDs finansieringskategorier, med basis og insentivdel. I rammefordelingen ble det fordelt en andel til undervisning og en andel til forskning. Andelen til undervisningen fulgte basis og insentivlogikken fra KD. Andelen til forskning var komponert av ulike variable som f eks andel ansatte over 60 år, strategiske tildelinger til forskningsprosjekter osv. 1
2.2. HiO HiO fordelte også budsjettene etter en modell speilet av KDs finansieringsmodell, med basis og insentiv. Midler til undervisning fremkom gjennom måltall for hver enkelt utdanning, som uttrykte høgskolens forventinger om antallet studenter gjennomført per studieår. Midler til forskning ble også fordelt, men uttrykt i form av studieplasser. De to høgskolene har hatt felles budsjettlogikk. Begge har tildelt midler til undervisningen basert på faktisk og forventet studiepoengsproduksjon. Tildeling til forskningsaktiviteter har bygget på ulike prinsipper, maler og prosedyrer. Det har derfor vært krevende for administrasjonen å foreta direkte sammenligninger av inntektsfordelingen til utdanningene fra hhv HiAk og HiO. 3. Økonomisk status ved fusjonstidspunktet for avdelingene som inngår i Fakultet for helsefag i forhold til tildelte rammer De tidligere avdelingene hadde på fusjonstidspunktet ulike utgangspunkter.. Dette gjaldt både samlet økonomisk resultat per 31.12.2011, og hvorvidt budsjettrammene var tydelig fordelt mellom avdelingens utdanninger. 3.1. Institutt AV Instituttet hadde med seg en innsparing på 2,4 mill, og hadde fordeltbudsjettrammen mellom utdanningene. 3.2. Institutt HEL Instituttet hadde med seg en innsparing på 0,8 mill, og hadde fordeltbudsjettrammen. 3.3. Institutt SP Instituttet hadde med seg en innsparing på 6,6 mill, og hadde fordelt budsjettrammen mellom utdanningene. 3.4 Instituttene fra tidligere avdeling Helsefag Instituttene hadde et samlet merforbruk på ca 13,2 mill (Avdeling HFs underskudd var 16,1 mill, men 2,9 mill av dette ble henført til avdelingsadministrasjonen). Her var det ingen fordeling av budsjettrammene mellom instituttene eller utdanningene. I januar 2012 nedsatte dekanen en arbeidsgruppe bestående av instituttlederne for de fire instituttene fra tidligere Avdeling for helsefag, økonomiadministrasjonen og fakultetsdirektøren. I april la gruppen frem forslag om fordeling av underskuddet til dekanen. Dekanen besluttet fordeling av underskuddet slik det fremkommer i tabellen senere i avsnittet.. Siden fusjonen viser økonomiske rapporter for de fire instituttene at innsparingsplanen så langt oppfylles og vel så det. 2
Enhet 2013 10 % 2014 20 % 2015 20 % 2016 20 % 2017 20 % 2018 10 % SUM 100 % Prosent av underskudd Farmasi/bio 26,73 % 429 233 858 465 858 465 858 465 858 465 429 233 4 292 327 Ergo/orto 14,04 % 225 495 450 989 450 989 450 989 450 989 225 495 2 254 947 Fysio 29,50 % 473 816 947 633 947 633 947 633 947 633 473 816 4 738 164 Radio/tann 11,24 % 180 440 360 880 360 880 360 880 360 880 180 440 1 804 402 Administrasjonen 18.49 % 297 016 594 032 594 032 594 032 594 032 297 016 2 970 160 SUM 100 % 1 606 000 3 212 000 3 212 000 3 212 000 3 212 000 1 606 000 16 060 000 4. Utvikling av budsjettmodell prosessen Det har vært flere utfordringer i arbeidet med utarbeiding av budsjettmodellen. Den største utfordringen har vært det faktum at basiskomponenten i KDs finansieringsmodell er en «black box», og ikke lar seg regne ut som et resultat av antall studieplasser multiplisert med finansieringskategori. Black box oppsto da KD i 2002 fordelte institusjonenes ramme i en basiskomponent, studiepoengskomponent og FoU-komponent. Fordi man lot to komponenter utledes av produserte resultater uten at rammene totalt sett ble endret, ble den siste komponenten basiskomponenten- det som var igjen for å oppnå samme ramme. Høyskolene innførte deretter en tilsvarende modell for sine avdelinger, og avdelingene ble oppfordret til å gjøre det samme for sine utdanninger. a) Ledergruppeseminar 14. mai 2013 Modellen er utviklet over en lengre tidsperiode. Etter at både ledergruppen og administrasjonen har brukt det første halvannet året etter fusjonen til å få innblikk i aktivitetsnivå, kostnadsnivå og økonomiske utfordringer hadde ledergruppen et heldagsmøte den 14. mai 2013 hvor ledergruppen kom med innspill til budsjettmodellen. b) Diskusjoner i dekanens ledergruppe Innspillene fra seminaret i mai ble bearbeidet av administrasjonen gjennom sommeren og ble presentert for ledergruppens første møte i september. Deretter har modellen vært på dagsorden i ledermøtene 3., 10., 17. og 24. september. Dette notatet er basert på den versjonen som presentert for ledermøtet 24. september, med mindre justeringer. c) IDF IDF på fakultetet ble i møte 24. september orientert om arbeidet med modellen, både prosessen med ledergruppen og prinsippene som ledergruppen har spilt inn. d) Fakultetsstyreseminar 22. oktober Modellen presenteres for fakultetsstyret i seminar den 22. oktober for diskusjoner og innspill. e) IDF 18. november og fakultetsstyremøte 21. november 3
Innspillene fra fakultetsstyret bearbeides av administrasjonen og den endelige versjon av modellen legges frem for fakultetsstyret til vedtak i ekstraordinært møte 21. november. IDF drøfter modellen i møte 18. november. 5. Alternative budsjettmodeller I arbeidet med budsjettmodellen har administrasjonen diskutert ulike modeller med dekanen. Diskusjonen har dreid seg rundt fire alternative løsninger A-D. I teksten under følger en kort drøfting av de fire ulike modellene: Ad A A. Prinsippene i rammefordelingen 2012 B. Prinsipper i rammefordelingen 2013 C. KDs og HiOAs budsjettmodell videreført på fakultetet D. Kryssfinansiering mellom basisinntekten til bachelorutdanningene. Store bachelorutdanninger ekstrafinansierer mindre bachelorutdanninger I budsjettfordelingen 2012 ble tildelingene fra før fusjonen videreført. Dette innebar en videreføring av HiOAs budsjettmodell på instituttnivå. I tillegg ble det vedtatt en tilskuddsfinansiering av Orto og Tann. Ad B I rammetildelingen 2013 ble budsjettfordelingen fra 2012 videreført, med tre unntak. Det ble holdt igjen midler på fakultetet til finansiering av tungt faglig utstyr; utstyr som kjøpes inn sjelden og som er så kostnadskrevende at det ikke er mulig for et institutt å ta midlene fra ett års budsjettramme. I tillegg hadde administrasjonen begynt å analysere rammefordelingen mellom instituttene og oppdaget at det var forskjeller i tildeling av basis mellom utdanningene ved tidligere Avdeling for helsefag. For å rette opp noe av denne skjevheten ble det overført midler fra basis FB til FYS. Samtidig ble det vedtatt en omfordeling mellom instituttene for forbruksmateriell, som motvirket og langt på vei oppveide den samme korreksjonen i basis. Tilskuddsfinansieringen for Orto og Tann ble videreført. Ulempen med budsjettfordelingene i 2012 og 2013 er at tilleggene til budsjettmodellen ikke bidrar til forutsigbarhet og at to utdanninger vil være avhengig av tilskuddsordninger hvert år, hvis ikke omfordelingene vedtas gjort permanent. Ad C I arbeidet med budsjettmodellen har administrasjonen også beregnet hva instituttene hadde fått tildelt dersom fakultetet hadde videreført HiOAs budsjettmodell direkte til instituttene. Konsekvensen ville vært vesentlig overskudd ved noen institutter og vesentlige underskudd ved andre. Underskuddene ville ved enkelte institutt som FB og EO blitt så store, at det ikke var mulig å se noen mulighet for at disse instituttene ville komme i budsjettbalanse i overskuelig fremtid. Bruk av denne modellen vil derfor fordre en skjev fordeling av basiskomponenten ut fra/tilsvarende historiske forskjeller. Ad D I samråd i med dekanen, samt på bakgrunn av instituttledernes innspill om forutsigbar budsjettmodell og at alle midlene skal fordeles i modellen, har administrasjonen kommet frem til at den beste 4
løsningen er å lage en ny budsjettmodell på fakultetet, som er alternativ D. Det var til dette alternativet instituttlederne kom med innspill på ledergruppeseminaret den 14. mai 2013. 6. Mål og prinsipper i budsjettmodellen Utgangspunkter er høgskolens budsjettmodell, som baserer seg på Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell med finansieringskategorier. I tabellen under vises kategoriene, forholdsmessig størrelse på innføringstidspunktet, kronebeløpet til høgskolen, og kronebeløpet som fordeles til fakultetene: Basiskomponenten (langsiktige og strategiske midler): Kategori Forholdsmessig størrelse (2002) Kronebeløp fra KD i 2013 NOK Fordeling til fakultetene (60 %) A 4,0 204 000 122 400 B 3,0 153 000 91 800 C 2,0 104 000 62 400 D 1,5 73 000 43 800 E 1,25 63 000 37 800 F 1,0 51 000 30 600 Undervisningskomponenten (studiepoengsproduksjon): Kategori Forholdsmessig størrelse (2002) Kronebeløp fra KD i 2013 NOK Fordeling til fakultetene (80 %) A 4,0 135 000 108 000 B 3,0 103 000 82 400 C 2,0 69 000 55 200 D 1,5 49 000 39 200 E 1,25 42 000 33 600 F 1,0 34 000 27 200 Budsjettmodellen for Fakultet HF skal: a) Modellen skal ivareta studentene, forskningen og samfunnsoppdraget for øvrig på en best mulig måte b) Modellen skal være gjennomsiktig og forutsigbar. c) Modellen skal sørge for at instituttene har rammer til videre drift av alle eksisterende studier d) Modellen skal ikke gi drastiske eller utilsiktede rammeendringer. Rammereduksjonen for instituttene som følge av innføring av ny modell skal ikke overstige 1 %. e) Instituttene skal ikke lenger ha noen «black box» f) Modellen skal muliggjøre kostnads- og inntektsberegninger på eksisterende studier g) Være fremadskuende og sikre forutsigbarhet for instituttene. Instituttene skal kunne planlegge aktiviteter i et langtidsperspektiv, og bruke langtidsbudsjettet aktivt til å beregne inntekter og kostnader. Langtidsbudsjettperioden ved HiOA er tre år. Med utarbeidede kompetanseplaner vil instituttene kunne beregne kostnader på aktiviteter i en lengre tidshorisont enn tre år. 5
h) Fordele alle inntekter til fakultetet, unntatt øremerkede midler med føringer fra finansiør. Gjelder også krav fra høgskolestyret om avsetning av strategimidlene. Modellen skal ikke: Refordele gamle «urettferdigheter» Prioritere kortsiktige satsinger fremfor langsiktige 7. Forslag til ny budsjettmodell Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodell D: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler. e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1 % sammenlignet med faktisk rammefordeling 2013. h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv). Nye kategorier (vekting) for basis som ligger i modellen I konstruering av modellen har administrasjonen tatt utgangspunkt i at alle utdanninger plasseres i laveste inntektskategori (F) i basiskomponenten, uavhengig av den faktiske plasseringen fra KD og HiOA. Valg av laveste kategori skyldes at dette er den eneste kategorien som vil gi midler til omfordeling når utgangspunktet er faktisk studentmåltall. 6
Oversikt over samtlige utdanningers kategoriplassering fremkommer i vedlegg 2. Utdanningene som er plassert i kategoriene E eller høyere ved fakultetet er følgende: Bachelorutdanning Institutt Kategori Sykepleie (heltid og deltid) SP E Sykepleie HEL E Fysioterapi FYS D Ergoterapi EO D Ortopediingeniør EO B Radiografi RT D Tannteknikk RT D Bioingeniør FB D Farmasi FB D Vernepleie AV E Utdanningene som er i kategori F beholder den inntekten de genererer inn til fakultetet. Dette gjelder bachelorutdanningene: Husøkonomi (under utfasing), kostøkonomi (under utfasing), Facility management, samfunnsernæring og bachelor i læringspsykologi Med denne kategoriendringen, beregnet administrasjonen hvor stor inntekt hver enkelt utdanning ville få, og satt igjen med et restbeløp på 37 millioner. De 37 millionene ble deretter fordelt ved vekting av utdanningene slik at ingen institutter skal ha et inntektstap på mer enn 1% i modellen sammenliknet med faktisk 2013-ramme. Fakultetets nye vektingstall fremkommer i Vedlegg 2 i kolonnen som heter Ekstra vekting. Omstillingsmidler og historiske forskjeller Med utgangspunkt i målet om at ingen institutter skulle få større rammereduksjon enn 1 %, var det i tillegg nødvendig å legge til to komponenter i form av Omstillingsmidler og Historiske forskjeller. Omstillingsmidler er lagt inn for Bachelorprogrammet i Facility management og Ortopediingeniørutdanningen. Det begrunnes med at finansieringsbehovet er større i en fase hvor måltallet økes og fram til økningen gir full uttelling i produksjonen. Historiske forskjeller er lagt inn på instituttnivå på HEL, EO og FB ut fra at disse instituttene med sine utdanninger fra tidligere har hatt en høyere finansiering enn vår vekting i modellen gir. Disse to komponentene vises i Vedlegg 1 i kolonne 4 og 5. 8. Nye kategorier vs HiOAs budsjettmodell De nye kategoriene for basiskomponenten for våre utdanninger vil gi behov for mindre korreksjoner årlig i rammene dersom de benyttes på nye studieplasser tildelt fra HiOA. Sammenhengen kan forklares med tre eksempler slik: Eksempel 1) Dersom Fakultet HF får nye studieplasser i kategori D (HiOA-vekting 1,5) til en utdanning som vår modell vekter 1,75, så vil det oppstå en negativ differanse (underdekning) mellom det fakultetet mottar av basisinntekt fra HiOA og det instituttet skal motta fra fakultetet. 7
Eksempel 2: Hvis Fakultet HF får nye studieplasser i kategori E (HiOA-vekting 1,25) til en utdanning som vår modell vekter 1,1, så vil det oppstå en positiv differanse mellom det fakultetet mottar av basisinntekt fra HiOA og det instituttet skal motta fra fakultetet. Eksempel 3:Hvis fakultetet mister studieplasser i kategori E som vi har vektet 1,1, vil vi miste basisfinansiering som går utover det den respektive utdanningen tildeles i vår modell. Differansen må hentes fra alle instituttene. Differansene vil altså innebære at alle utdanningene får en mindre korreksjon i basistildelingen ved hver endring i studieplasser hvor det ikke er match i kategori og vår vekting. Et alternativ til dette vil være å bestemme at alle endringer i studieplasser etter at modellen er vedtatt, tildeles eller trekkes fra instituttet i den kategorien HiOA tildeler. Dette betyr i praksis at vi bruker den foreliggende modellen til å etablere en ny basiskomponent for hvert institutt, som vi så framover betrakter som en sum og ikke et oppdatert produkt av studieplasser multiplisert med kategoribeløpet. 9. Oppsummert forslag til diskusjon Oppsummert er grepene som gjøres i modellen i lys av målene for den nye budsjettmodellen følgende: - Basis alle måltall i Kategori F - Justering (faktorering) gjøres politisk for å ivareta de utdanningene som i dag koster mer enn finansieringskategorien de har fra KD/HiOA. - Justeringene må ta to hensyn: o Institutter med store, «billige» bachelorstudier kryssfinansierer dyrere studier internt i instituttet. o Institutter som ikke har denne muligheten internt mottar kryssfinansiering fra andre institutter for å sikre videre drift. - Omstillingsmidler benyttes på to bachelorutdanninger i en oppbyggingsfase fram til utdanningene får uttelling for full produksjon. Omstillingsmidler trappes gradvis ned fra 2015 til 2017. - Historiske forskjeller legges til etter justering for å sikre at ingen av instituttene får større rammekutt enn 1 %. Dette er et beløpstillegg som ikke vil endres fra år til år utover lønns- og prisjustering. - Utdanningsinsentivene beregnes på bakgrunn av faktisk SPE-produksjon i faktisk finansieringskategori. KDs opprinnelige vekting mellom kategoriene benyttes for å unngå tilfeldige variasjoner mellom satsene fra år til år. - Utvekslingsinsentiver fordeles etter hvor utvekslingsstudenten er registrert. - FoU-insentiver fordeles i sin helhet til instituttet som har generert insentivene. - Rekrutteringsstillinger fordeles i sin helhet til instituttene som har fått stillingene. Instituttene må selv dekke evt. underfinansiering. - Samarbeidsmidler er ikke å anse som en variabel, og settes derfor direkte av i rammen. - Felleskostnader foreslås trukket ut med en 50/50 fordeling mellom basis og utdanningsinsentiver. Fra basis trekkes det ut på grunnlag av antall studieplasser, og fra utdanningsinsentivene trekkes det ut på grunnlag av antall produserte studiepoeng. 8
- Uttrekk til utstyr gjøres på bakgrunn av kartleggingen av utstyrsbehovet som fakultetet gjennomførte våren 2013. - Øremerkede tiltak dekkes innenfor enhetenes rammer. Modellen brukt på rammen for 2013 gir følgende resultat: SUM ramme ny modell Sammenlikningstall gml modell Ny ramme i prosent av gammel SP 97 244 873 97 529 325 99,71 % HEL 49 707 368 50 211 002 99,00 % FYS 32 366 990 31 053 945 104,23 % EO 16 900 989 17 071 667 99,00 % RT 12 822 693 12 913 757 99,29 % FB 27 365 558 27 643 033 99,00 % AV 36 414 137 36 290 034 100,34 % Arbeidet videre: Administrasjonen arbeider videre med modellen og vedtaksnotat til fakultetsstyret 21. november basert på de innspillene som kommer frem i fakultetsstyreseminaret den 22. oktober. Totalt tre -3- vedlegg Vedlegg 1: Viser hvordan rammefordelingen i 2013 ville vært gitt forslag til ny budsjettmodell Vedlegg 2: Viser det samme som vedlegg 1, men detaljert pr utdanning Vedlegg 3: Måltall/studieplasser med ekstra vekting 9
Basis - alle måltall i KAT F Justeringer Omstillings midler Historiske forskjeller 2013 Forslag til ny rammefordelingsmodell Utdanningsinsentiver Utvekslinginsentiver FOUinsentiver Rekruttering sstillinger Direkte plasserte midler Uttrekk til felles fakultet Uttrekk til utstyr SUM ramme Øremerket til strategi Øremerket smådrift Øremerket rekr. Still Øremerket bet undersk. SP 56 518 200 10 021 500 0 0 52 424 110 868 000 1 886 000-23 832 183-640 755 97 244 873 1 852 076 455 352 HEL 25 061 400 4 923 540 918 000 2 578 000 26 154 204 112 000 1 180 000 431 500 0-11 384 295-266 981 49 707 368 946 701 232 756 431 500 FYS 17 533 800 612 000 0 0 20 773 348 28 000 886 000 575 000 0-7 720 780-320 377 32 366 990 616 445 151 559 575 000 473 816 EO 7 344 000 2 275 110 1 200 000 253 000 9 110 616 126 000 167 000 0 0-3 254 360-320 377 16 900 989 321 888 79 139 225 495 RT 5 661 000 3 182 400 0 0 6 794 560 84 000 34 000 0 0-2 506 097-427 170 12 822 693 244 214 60 043 180 440 FB 11 505 600 8 896 950 0 488 000 11 510 456 14 000 355 000 0 0-4 603 505-800 943 27 365 558 521 190 128 140 429 233 AV 22 567 500 1 931 625 0 0 18 322 306 112 000 474 000 2 156 500 0-9 096 398-53 396 36 414 137 693 525 170 510 2 156 500 UFO 306 000 153 000 0-65 235 393 765 ADM 51 275 585 51 275 585 297 016 DEKANAT 3 990 563 3 990 563 FELLESKOST 2 000 000 2 000 000 UTSTYR 2 830 000 2 830 000 SAM. MIDL 7 893 336 7 893 336 PHD helsevitenskap STRATEGI FAKULTET 5 196 705 5 196 705 5 196 705 SUM 146 497 500 31 996 125 2 118 000 3 319 000 145 089 600 1 344 000 4 982 000 3 163 000 7 893 336 0 0 346 402 561 10 392 743 1 277 500 3 163 000 1 606 000
Basis - alle måltall i KAT F Justeringer Omstillings midler Historiske forskjeller 2013 Forslag til ny rammefordelingsmodell Utdanningsinsentiver Utvekslinginsentiver FOUinsentiver Rekruttering sstillinger Direkte plasserte midler Uttrekk til Uttrekk til felles fakultet utstyr SUM ramme Øremerket til strategi Øremerket smådrift Øremerket rekr. Still Øremerket bet undersk. Bachelor sykepleie heltid 39 168 000 3 916 800 36 532 898-16 733 029 62 884 669 Bachelor sykepleie deltid 6 426 000 642 600 5 861 622-2 714 961 10 215 261 Master psykisk helse 1 652 400 826 200 789 972-503 328 2 765 244 Master klinisk sykepleie 3 151 800 1 575 900 1 456 262-950 388 5 233 574 EVU psykisk helse 2 448 000 1 224 000 3 594 108-1 346 593 5 919 515 EVU ABIOK 3 672 000 1 836 000 4 189 248-1 583 884 8 113 363 Ikke definert 868 000 1 886 000-640 755 2 113 245 SP 56 518 200 10 021 500 0 0 52 424 110 868 000 1 886 000-23 832 183-640 755 97 244 873 1 852 076 455 352 Bachelor sykepleie 10 771 200 1 077 120 12 002 527-5 050 405 18 800 441 Bachelor husøkonomi 2 692 800 0 2 255 544-1 221 023 3 727 322 Bachelor kostøkonomi 1 055 700 0 774 013-447 070 1 382 643 Bachelor Facility management 841 500 0 918 000 0-179 397 1 580 103 Bachelor i samfunnsernæring 2 509 200 250 920 2 040 097-1 120 085 3 680 132 Master samfunnsernæring 1 453 500 726 750 1 683 679-631 818 3 232 111 Master helse og empowerment 688 500 344 250 450 843-232 989 1 250 604 EVU jordmor 2 295 000 1 147 500 3 143 931-1 090 442 5 495 989 EVU Operasjon 459 000 229 500 1 137 081-315 284 1 510 298 EVU helsesøster 1 836 000 918 000 2 044 752-860 604 3 938 147 EVU psykisk helsearbeid 459 000 229 500 482 096-208 476 962 120 EVU miljørettet helsevern 0 0 119 693-22 887 96 805 EVU intensiv 0 0 19 949-3 815 16 134 Senter for kontrollerte kostst. 1 500 000 1 500 000 Ikke definert 1 078 000 112 000 1 180 000 431 500-266 981 2 534 519 HEL 25 061 400 4 923 540 918 000 2 578 000 26 154 204 112 000 1 180 000 431 500 0-11 384 295-266 981 49 707 368 946 701 232 756 431 500 Bachelor fysioterapi (F+M) 14 688 000 0 18 087 575-6 589 969 26 185 605 Master rehabilitering 1 224 000 612 000 957 542-444 041 2 349 501 EVU psykomotorisk fyioterapi 734 400 0 893 706-327 458 1 300 648 EVU DIV EVU 887 400 0 834 525-359 312 1 362 612 Ikke definert 28 000 886 000 575 000-320 377 1 168 623 FYS 17 533 800 612 000 0 0 20 773 348 28 000 886 000 575 000 0-7 720 780-320 377 32 366 990 616 445 151 559 575 000 473 816 Bachelor ergoterapi 6 334 200 316 710 7 662 333-2 815 549 11 497 694 Bachelor ortopediingeniør 581 400 1 744 200 1 200 000 837 850-204 053 4 159 396 EVU DIV EVU 428 400 214 200 610 433-234 757 1 018 276 Ikke definert 253 000 126 000 167 000-320 377 225 623 EO 7 344 000 2 275 110 1 200 000 253 000 9 110 616 126 000 167 000 0 0-3 254 360-320 377 16 900 989 321 888 79 139 225 495 Bachelor radiograf 3 825 000 1 912 500 4 727 865-1 719 496 8 745 870 Bachelor tanntekniker 1 407 600 1 055 700 1 548 027-596 093 3 415 233 EVU DIV EVU 428 400 214 200 518 669-190 508 970 760 Ikke definert 84 000 34 000-427 170-309 170 RT 5 661 000 3 182 400 0 0 6 794 560 84 000 34 000 0 0-2 506 097-427 170 12 822 693 244 214 60 043 180 440 Bachelor bioingeniør 5 278 500 3 958 875 5 230 575-2 125 491 12 342 459 Bachelor farmasi 4 850 100 3 637 575 4 915 384-1 973 891 11 429 168 Master biomedisin 1 224 000 1 224 000 1 053 297-411 998 3 089 298 EVU DIV EVU 153 000 76 500 311 201-92 125 448 576 Ikke definert 488 000 14 000 355 000-800 943 56 057 FB 11 505 600 8 896 950 0 488 000 11 510 456 14 000 355 000 0 0-4 603 505-800 943 27 365 558 521 190 128 140 429 233 Bachelor vernepleie 17 212 500 860 625 14 688 965-7 040 045 25 722 045 Bachelor læringspskologi 2 754 000 0 2 008 179-1 163 119 3 599 060 Master læring i kompl system 2 142 000 1 071 000 1 332 580-711 461 3 834 119 EVU Persledelse helse/omsorg 459 000 0 292 582-181 774 569 809 PhD AV 0 Ikke definert 112 000 474 000 2 156 500-53 396 2 689 104 AV 22 567 500 1 931 625 0 0 18 322 306 112 000 474 000 2 156 500 0-9 096 398-53 396 36 414 137 693 525 170 510 2 156 500 UFO 306 000 153 000 0-65 235 393 765 ADM 51 275 585 51 275 585 297 016 DEKANAT 3 990 563 3 990 563 FELLESKOST 2 000 000 2 000 000 UTSTYR 2 830 000 2 830 000 SAM. MIDL 7 893 336 7 893 336 PHD helsevitenskap STRATEGI FAKULTET 5 196 705 5 196 705 5 196 705 SUM 146 497 500 31 996 125 2 118 000 3 319 000 145 089 600 1 344 000 4 982 000 3 163 000 7 893 336 0 0 346 402 561 10 392 743 1 277 500 3 163 000 1 606 000
Enhet Kategoriplas sering fra HiOA sentralt Måltall 2012 Måltall 2013 Endring 2012-2013 Antall måltall for bevilgning 2013 Ekstra vekting (politisk) Ekstra vekting i antall måltall Bachelor sykepleie heltid E 1270 1 290 20 1 280,00 1,10 128,00 Bachelor sykepleie deltid E 210 210-210,00 1,10 21,00 Master psykisk helse D 54 54-54,00 1,50 27,00 Master klinisk sykepleie D 103 103-103,00 1,50 51,50 EVU psykisk helse E 80 80-80,00 1,50 40,00 EVU ABIOK D 120 120-120,00 1,50 60,00 SP totalt 1 837 1 857 20 1 847,00 327,50 Bachelor sykepleie E 347 357 10 352,00 1,10 35,20 Bachelor husøkonomi F 108 68-40 88,00 1,00 - Bachelor kostøkonomi F 42 27-15 34,50 1,00 - Bachelor Facility management F 0 55 55 27,50 1,00 - Bachelor i samfunnsernæring F 82 82-82,00 1,10 8,20 Master samfunnsernæring D 45 50 5 47,50 1,50 23,75 Master helse og empowerment D 10 35 25 22,50 1,50 11,25 EVU jordmor D 75 75-75,00 1,50 37,50 EVU Operasjon D 15 15-15,00 1,50 7,50 EVU helsesøster E 60 60-60,00 1,50 30,00 EVU psykisk helsearbeid E 15 15-15,00 1,50 7,50 EVU miljørettet helsevern - - 1,00 - EVU intensiv - - 1,00 - HEL totalt 799,00 839,00 40,00 819,00 160,90 Bachelor fysioterapi (F+M) D 473 487 14 480,00 1,00 - Master rehabilitering D 40 40-40,00 1,50 20,00 EVU psykomotorisk fyioterapi D 24 24-24,00 1,00 - EVU DIV EVU D 29 29 29,00 1,00 - FYS totalt 566,00 580,00 14,00 573,00 20,00 Bachelor ergoterapi D 207 207-207,00 1,05 10,35 Bachelor ortopediingeniør B 12 26 14 19,00 4,00 57,00 EVU DIV EVU D 14 14-14,00 1,50 7,00 EO totalt 233 247 14 240,00 74,35 Bachelor radiograf D 125 125-125,00 1,50 62,50 Bachelor tanntekniker D 46 46-46,00 1,75 34,50 EVU DIV EVU D 14 14-14,00 1,50 7,00 RT totalt 185 185-185,00 104,00 Bachelor bioingeniør D 170 175 5 172,50 1,75 129,38 Bachelor farmasi D 156 161 5 158,50 1,75 118,88 Master biomedisin C 40 40-40,00 2,00 40,00 EVU DIV EVU D 5 5-5,00 1,50 2,50 FB totalt 371,00 381,00 10,00 376,00 290,75 Vernepleie heltid E 240 260 20 250,00 1,05 12,50 Vernepleie deltid E 310 315 5 312,50 1,05 15,63 Bachelor vernepleie E 550 575 25 562,5 1,05 28,125 Bachelor læringspskologi F 90 90-90,00 1,00 - Master læring i kompl system D 70 70-70,00 1,50 35,00 EVU Persledelse helse/omsorg F 15 15-15,00 1,00 - AV totalt 725 750 25 738 63 Masteremner samhandling D 10 10-10,00 1,50 5,00 UFORDELTE 10 10-10,00 5 SUM Fakultet 4 726 4 849 123 4 787,50 1 045,63