Driftsplanlegging ein robust driftsplan for endring, mål og styring Seminar: Driftsplan opp av skuffa NILF og FMLA Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 25.03.2014 Torfinn Nærland Tlf. 9962 8327 torfinn.naerland@grl.no
Kor i verden? 2
1. Bioforsk Vest 2. Plantchem 3. Vinterlandbruksskulen på Jæren 4. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar 5. Rogaland Landbrukspark 6. Tine Rådgivning 7. Norsk landbruksrådgivning Rogaland 8. NLR Veksthus 9. Klepp Regnskapslag 10. NSG Semin 11. Geno 12. Bombus Pollinering Særheim Klepp kommune 08.05.2014 3
Om oss Klepp Rekneskapslag SA Stifta 1956 Samvirkeføretak eigd av 585 medlemmer 777 rekneskap Landbruk ca 75%, anna næring ca 25% Omsetting kr. 18 millionar 27 tilsette ca 23 årsverk Sivilagronomar, autoriserte rekneskapsførar, revisor, sekretærar Torfinn Nærland Oppvaksen på gard mjølk, potet, gulrot, korn Norges Landbrukshøgskule 1991 Landbruksøkonomi Bakgrunn: Forsøksring Lærar jordbruksskule Jordbruks- og næringssjef i kommune Innovasjon Norge - landbrukssaker SpareBank1 SR-Bank Rekneskapslag - økonomirådgjeving 4
Utviklingsorientering Våre rådgjevingstilbod Utvikle Kjøp Vedlikehalde Avvikle Rekneskapsføring, skatte- og avgiftsrådgjeving, nøkkeltal/db-analyse Eigarskifte Tid Salg 5
Utviklingsorientering Våre arbeidsområder og rådgjevingstilbod Gardsråd/mentor Driftsplan Utvikle Gardsråd 3. Prosessrådgjeving halde Vegvalg Vedlike- Driftsplan Avvikle Etabl. selskap Budsjett Driftsplan 1. Skatterekneskap og -rådgjeving 2. Driftsøkonomisk rådgjeving 4. Planlegging Optimalisering Driftsplan Etabl. selskap Ny næring? Budsjett Likv.budsjett Rekneskapsføring, skatte- og avgiftsrådgjeving, nøkkeltal/db-analyse Eigarskifte Kjøp Eigarskifte 6 Tid Salg
Endringar i Rogaland 2001-2011 Tal Tal Pr. føretak med produksjon føretak dyr/daa/kg 2001 2011 Endring Jordbruksføretak -20 % Mjølkekyr -44 % -16 % 18 27 50 % Vinterfôra sau -21 % 4 % 63 82 31 % Verpehøns -50 % 27 % 1 436 3 673 156 % Slaktekylling 23 % 110 % 58 682 99 768 70 % Slaktegris -32 % 53 % 295 665 126 % Tomat kg -47 % 0 % 73 327 139 346 90 % Agurk kg -44 % 43 % 164 228 421 686 157 % Korn -59 % -31 % 61 103 69 % Potet -73 % -14 % 15 46 212 % Grønsaker friland -47 % 38 % 29 75 160 % Leigejord: auka frå 20% til 34% 7
Verdiskapinga i jordbruket i Rogaland 8
Bankane får større engasjement Sparebank1 SR-Bank Av alle 2.500 landbrukskundar: Over kr. 5 mill: 12% Over kr. 10 mill: 1,4 % 12% av kundane står for ca 50% av utlåna Time Sparebank Av 352 landbruksengasjement: Over kr. 5 mill: 22% Over kr. 10 mill: 7% Klepp Sparebank Av 293 landbruksengasjement: Over kr. 5 mill: 17% Over kr. 10 mill: 6% Eigar av driftsplanverktøy Driftsplan investeringar > 2 mill. Diskuterar driftsplan og føresetnader med kunde 9
Kvifor driftsplan i Rogaland? Reelt bruk for driftsplan store investeringar, auka lånebelastning Store endringar i økonomien og produksjonen på relativt kort tid Bankane presser på større låneengasjement Rekneskapslag og TINE er leveringsdyktige - kompetanse og verktøy Driftsplanar tufta på reelle tal for kunde Marknadsføring og synleggjering 10
Tema i føredraget Prosessen Forankring hjå brukarfamilien Aktørar og samordna rådgjeving Viktige aspekter i driftsplanarbeidet Praktisk bruk av driftsplan for mål og styring 11
Prosess Inngang til driftsplan: Eigarskifte Vegval og avklaringar Eksisterande eller ny produksjon på bruket Storleik på investeringa Bruk med økonomiske utfordringar Innverknad på: Fokus hjå kunde Korleis legg me opp løpet? Kor omfattande? Talmaterialet 12
Prosess forskjell driftsplan og budsjett Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Prioriteringar Privatforbruk Lønsinntekt Familien Driftsplan/ budsjett Foretaket Planteprod. Husdyrprod Maskinar Bygningar Arbeidskraft Lånekapital Eigenkapital Finansiering Omverda Ramevilkår EU/WTO 13
Prosess total økonomi eller prosjektøkonomi? Avklare kva kunden vil: Total økonomi: Går reknestykket rundt har me råd? Prosjektøkonomi: Er prosjektet lønsamt isolert sett? Utfordringar og konsekvens: Vil heile familien dette like mykje? Risikovurderingar Dekker over ulønsame prosjekt Utfordringar og konsekvens: Isolere økonomien pr. produksjon ikkje mange prosjekt som blir realisert med blårusstenking Meir realisme i forhold til byggekostnad 14
Prosess typisk forløp Telefon / møte for å legge premissane Utarbeiding utkast Utsending av utkast på mail som forbereiing til møte Møte med gjennomgang av utkast på storskjerm foreta endringar Skrive verbale kommentarar og føresetnader - utsending Etterarbeid: justeringar, spørsmål bank Svake punkter: Manglande besøk på bruket: Inntrykk av bonden som driftsleiar Andre investeringsbehov Bare ein ektefelle representert, yngre ofte begge Lite / ingen samspel med fagrådgjevarar 15
Forankring hjå brukarfamilien Kva vil familien med garden og livet framover? Størsteparten har avklara at dette vil dei, bare tala viser OK Når det synes å vera ulike meiningar / store vegvalg Føremålet med driftsplan kva den skal nyttast til og kva informasjonen den viser Talmaterialet i driftsplanen Kva me bygger tala i driftsplanen på eksisterande drift eller tal frå driftsanalysar Reknestykket i driftsplanen, frå DB til botnlinje 16
Forankring hjå brukarfamilien Viser økonomisk resultat pr. år neste 5 år Alle inntekter og utgifter for : - føretaket - familien Omfatter altså både - garden sine ressursar - anna næring - privat - skatt, lånekostnader 17
08.05.2014 18
Aktørar og samordna rådgjeving Rekneskapskontor i kvar kommune, nokre har fleire Fleire lagar driftsplanar, enkelte fasar ut Kritisk masse og lojalitet Tveit Regnskap AS TINE, (Nortura), Fatland Lite samordna rådgjeving konkurranse, pris, bonden stiller ikkje nok krav Rekneskapslaga på Jæren og Dalane 19
Viktige aspekter i driftsplanarbeidet Realisme Fagleg integritet Kommunikasjon Driftsgreinanalyse utgangspunkt Basis i tal frå fleire år Samdrift og enkeltmansføretak Nye næringar Privatforbruk Utfordringar 20
Viktige aspekter - realisme Ressursgrunnlaget: Mengde grovfôr og husdyrgjødsel Avstandar Arbeidsmengde Bygningar Maskinar og reiskap Kva er kunden sine sterke og svake sider / interesser? adf 21
Ressursgrunnlaget - jord 20 kyr+50% påsett Behov 570 daa Kvote 130-170.000 Ny-situasjon 60+50% 1.500 slaktegris Eget areal 180 daa - rundt dørene Leige/samdriftspart 270 daa avstand langs veg 2 km Leige 125 daa avstand langs veg 7 km Kvote 350-400.000 22
Ressursgrunnlaget husdyrgjødsel Gjødsel Gjødsel m3 Dyreslag Dyretal m3/dyr/mnd 12 mnd Mjølkekyr 63 1,5 1 134 Ungdyr/slakteokse 82 0,6 590 Sum 1 724 + 10 % strø, spillvatn 172 + nedbør i opent gjødsellager 687 Sum 2 583 23
Ressursgrunnlaget husdyrgjødsel Gjødsel + vatn 5 + 1,3m 3 /daa Avstand Teig / skifte Daa Volum, m 3 km Heime 180 900 0 Avst 2 km 270 1 350 2 Avst 7 km 125 625 7 v 8 t/dag Lessing, spreiing + transport Kapasitet gjødselvogn 3,5 m 3 6 m 3 12 m 3 40 24 12 112 65 33 111 65 32 33 19 10 Leigetransport - 37 800 30 000 Gjødsel Gjødsel m3 Dyreslag Dyretal m3/dyr/mnd 12 mnd Mjølkekyr 63 1,5 1 134 Ungdyr/slakteokse 82 0,6 590 Sum 1 724 + 10 % strø, spillvatn 172 + nedbør i opent gjødsellager 687 Sum 2 583 24
Ressursgrunnlaget - grovfôr Maskinkostnader Snitt-tal Rekneskapslaga Jæren og Dalane 2012 1 000 kr. / daa Teig Areal, daa Kostnad, kr. 0 km 180 180 000 2 km 270 270 000 7 km 125 125 000 Sum 575 575 000 Men avstand gir transport Tid Eiga tid Leigd tid Pengar Dekk Diesel Maskinslitasje 25
Ressursgrunnlaget - grovfôr Enkel modell Ekstra kostnad med stor avstand Kostnad 10 % pr. 1 km 2 km = 20 % 7 km = 70 % Ein auke på kr 141.000 Totalt kr 1 246 pr. daa 25% auke Teig Areal, daa Kostnad, kr. Tillegg avstand Sum 0 km 180 180 000 0 180 000 2 km 270 270 000 54 000 324 000 7 km 125 125 000 87 500 212 500 Sum 575 575 000 141 500 716 500 26
Arbeidsmengde og tilgjengeleg arbeidskraft Ein klare ofte å effektivisere fjøset ( frå bås til robot ) Arbeid med jorda aukar lineært med areal Vedlikehald aukar ved: Meir bygningar og teknisk utstyr i desse Større og meir avanserte maskinar Meir jord Spesielt på leigejord ofte ikkje i så god stand Ofte meir stein meir arbeid med attlegg Dårlegare grøfter, dårlegare gardsvegar etc. 27
Arbeidsmengde og tilgjengeleg arbeidskraft Båsfjøs 20 kyr 4 t fjøs kvar dag 0,5 t administrasjon 25 t gjødsel + 25 t våronn 185 t slått + 60 t gjødsel Vedlikehald av maskinar, bygg og jord ca. 1000 t Totalt ca. 3500 timar X 3 Lausdrift 60 kyr 4 t fjøs kvar dag 1 t administrasjon 75 t gjødsel + 75 t våronn 370 t slått + 180 t gjødsel Vedlikehald av maskinar, bygg og jord ca 1500 t Totalt 4360 timar 28
Viktige aspekter - fagleg integritet og kommunikasjon Fagleg integritet Tenke langsiktig når kundar presser på for sitt prosjekt Godt rykte avgjerande for framtidige oppdrag Truverde blant kundar og bankar Kommunikasjon Kvalitet OG kommunikasjon er essensielt Tydeleg i kommunikasjonen med kunden Skriftleg formidling av føresetnader, konklusjonar og risikomoment i driftsplan 29
Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt Samarbeid Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Analyse av kunderekneskap DB i dei fleste jordbruksproduksjonar: middels, snitt av beste 30%, snitt av lågaste 30% www.rekneskapslaga.no 30
Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt Kvifor utgangspunkt i dekningsbidraget? Dagens DB fortel mykje om brukaren Samanlikningstal realistisk å oppnå, potensiale å strekke seg etter Realistiske tal for nye produksjonar og nye brukarar Arbeidsmessig enklare Utfordring: måling plan mot resultat 31
Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt MJØLKEPRODUKSJON, Påsett < 80% 2012 2011 2010 2009 Nøkkeltal Høgaste 30% Middel Lågaste 30% Middel Middel Middel Db kr. pr. liter 4,17 3,47 2,79 3,31 3,22 3,17 Db kr. pr. årsku 26 301 22 789 18 528 21 344 20 895 20 198 Db kr. pr. daa grovfôr 3 372 3 139 2 904 2 816 2 774 2 632 Db m/tilskot kr. pr. daa grovfôr 4 839 4 797 4 844 4 341 4 126 3 806 Oppnådd mjølkepris kr. pr. liter 5,00 4,90 4,84 4,53 4,44 4,11 Oppnådd slaktepris kr. pr. kg kjøt 41,46 41,10 40,48 38,37 36,80 36,64 Variabel grovfôrkostnad kr. pr. daa 329 396 441 390 344 344 Maskinkostnadar kr. pr. daa 959 1 107 1 133 994 988 945 Maskinkostnadar kr. pr. liter 1,10 1,04 0,98 0,96 0,96 1,01 Leveranse mjølk liter pr. årsku 6 345 6 614 6 646 6 456 6 502 6 419 Påsettprosent 64 % 60 % 57 % 61 % 62 % 63 % Kvoteoppfyllingsprosent 96 % 96 % 94 % 98 % 100 % 101 % Korrigerte dekar pr. "kueining" 6,8 6,1 5,4 6,5 6,3 Årskyr, stk. 27,8 26,9 25,7 25,6 25,3 24,0 Mjølkekvote, liter 188 088 190 984 189 913 173 517 Tal bruk totalt med analyse 177 171 192 188 Tal bruk pr. gruppe 53 177 53 171 192 188 32
Viktige aspekter - basis i tal frå fleire år Jamne ut forskjellar : DB Faste kostnader Nye produksjonar på bruket Ny brukar Historiske tal for bruket Ca middel-tal Faste kostnader ut frå erfaringstal frå liknande produksjonsvolum 33
Viktige aspekter - følsomheitsanalyse Endring produksjon og DB Endring faste kostnader Kapitalkostn. 08.05.2014 34
Viktige aspekter - samdrift og enkeltmannsføretak Avklare driftsmessige forhald Grovfôrproduksjon Maskinarbeid Dagleg arbeidsfordeling og krav til arbeidsvederlag Kapitalforpliktingar tåle renteauke Arbeidsvederlag salderingspost (?) 35
Mål Driftsplan 5-årig 5-årig driftsplan kunde Tre alternativ for følsomheitsanalyse 5-årig driftsplan samdrift Arbeidsvederlag, leige for jord kvote, bygning 5-årig budsjett anna næring Maskinstasjon Inn på Tunet osv Driftsplan enkeltkunde Egen produksjon i føretak lønsinntekt, privatforbruk, lån Investeringar Finansiering Driftsplan samdrift Mjølkeproduksjon Start 36
Viktige aspekter - nye næringar Utfordrande å budsjettere : - marknad - prisar og overskot - Ting Tar Tid - disponibel arbeidstid Vidareføring dagens drift - auke landbruksproduksjon kor mykje tid til disp.? Ny næring 3 Maskinstasjon og utleige År 2014 2015 Driftsinntekter Mengde Pris Mengde Pris Slåing 1 60 000 1 60 000 Pressing 2 500 135 2 500 135 Utleige hus 10 6 000 10 6 000 Sum driftsinntekter 457 500 457 500 Variable kostnader Mengde Pris Mengde Pris Rundballeplast 2 500 30 2 500 30 Sum variable kostnader 75 000 75 000 Dekningsbidrag 382 500 382 500 Lønn, sos.utgifter 0 0 Avskrivingar 0 0 Faste kostnader: - Drivstoff, energi 60 000 60 000 - Rekneskap,tlf.,kontor 0 0 - Møter,kurs,reise 0 0 - Leige, leasing 0 0 - Vedlikehald 75 000 75 000 - Forsikring,reklame 20 000 20 000 - Mindre kjøp/inv. 0 0 Sum faste kostnader/lønn 155 000 155 000 Driftsoverskot 227 500 227 500 37
Viktige aspekter - utfordringar i driftsplanarbeidet Viktige OBS-punkter: 1. Opptrapping eller oppstart av produksjon over tid eigenrekruttering av livdyr Bevisst valg eller alltid gjort det slik? Tapt inntekt/db Renter og avdrag betalast uansett Andre oppstartsproblem fokus på likviditet Viktige OBS-punkter: 2. Stor auke av produksjon Maskinkostnader pr. daa Avstandar til areal Arbeidsmengde og arbeidsrutinar Følgeinvesteringar i nye og større maskinar? Arbeidskostnader behov for meir leigd arbeid? 38
Viktige aspekter - utfordringar i driftsplanarbeidet Viktige OBS-punkter: 3. Stor eigeninnsats i byggesaker Spart byggekostnad ja, men kostnadssida? Tapt produksjon i byggeperiode og igangkøyring? likviditet Utslitt når driftsfasen startar? Slitasje på helse og samliv? Viktige OBS-punkter: 4. Kostnadssprekk byggesaker Må ha! Endringar i prosjektet i sjølve byggeperioden Mangelfullt planarbeid Overraskingar Halde seg til planen! Legg inn uføresett i kostnadsbudsjett Bankar likar ikkje overraskingar 39
Viktige aspekter - privatforbruk/rest til arbeidsvederlag Ingen fullstendig føring av privatforbruk hjå våre kundar Privatforbruk: forbruk pr. år (utanom kjøp av bil, større private investeringar) Ut frå rekneskap: endringar i verdiar, kontoar, skatt og inntekter Tilnærming: forbruk pr. månad egne erfaringar, evt. SIFO 40
Risiko og følsomheit i driftsplanen Garden + Familien + Finansiering + DB Faste kostnader Arbeidskraft Kompetanse Ressursgrunnlag Samlivsbrot Død/skade/sjukdom Endring rente Tilgang kapital Vurdering av risiko for desse momenta, og konsekvensar av dei Omverda Politisk velvilje Marknad 41
Praktisk bruk av driftsplan for mål og styring Akillesen for lite fokus og bruk i dag Kunden etterspør ikkje ajourført driftsplan me tilbyr heller ikkje Avgjerande moment: Kvalitet: årleg måling av rekneskap mot driftsplan oppdatering plan Potensiale for rådgjeving Kommunikasjon: halde planen varm 42
Budsjett +Kr. Alt.2 Driftsplan 0 Rekneskap Budsjett 1-årig Framtida - Kr. 08.05.2014 www.kleppgrl.no 43
Budsjettering mengde x pris Jan-Feb Mars-Apr Mai-Jun Budsjett Mengde Pris Mengde Pris Mengde Pris 3043 Slakt avlsgriser - - - - - - 3043 Slakt slaktegriser 350 2 071 350 2 071 350 2 071 3053 Livdyr gris - - - - - - 0 GRIS + 1 - - - - - - 0 GRIS +2 - - - - - - Rekneskap 3043 Slakt avlsgriser - - - - - - 3043 Slakt slaktegriser 535 1 984 361 2 012 299 1 927 3053 Livdyr gris - - - - - - 44
Budsjettrapport hittil i år Ola Bonde Avvik rekneskap hittil i år + budsjett resten av året, samanlikna årsbudsjett Inntekter Finansinntekter 0 10 890 0 10 890 0 10 890 Finanskostnader -134 000-135 192-66 000-201 192-200 000-1 192 1 % Sum finanskostnader -134 000-124 302-66 000-190 302-200 000 9 698-5 % Resultat 357 000 195 491 285 000 480 491 642 000-161 509-25 % 45 2013 Budsjett Rekneskap Budsjett Sum Rekn+Budsj Årsbudsjett jan-aug Jan-Okt sept-des 2013 2013 kr. % Mjølk salg 618 000 709 339 338 000 1 047 339 956 000 91 339 10 % Storfe slakt/livdyr 192 000 115 384 97 000 212 384 289 000-76 616-27 % Gris slakt/livdyr 1 684 000 1 443 387 993 000 2 436 387 2 677 000-240 613-9 % Prod.tilskot + leigeinnt. 381 000 399 087 0 399 087 381 000 18 087 5 % Sum Omsetning 2 875 000 2 667 198 1 431 000 4 098 198 4 306 000-207 802-5 % Varer Kraftfôr,grovfôr,dyr beite 1 098 000 1 120 270 558 000 1 678 270 1 656 000 22 270 1 % Vetr,,ins.,husdyrktr.,anna 170 000 121 767 50 000 171 767 220 000-48 233-22 % Gjødsel,kalk,konservering 80 000 105 287 0 105 287 80 000 25 287 32 % Plantevern,tenester 8 000 2 080 0 2 080 8 000-5 920-74 % Sum Varekostnad 1 438 000 1 401 219 634 000 2 035 219 2 072 000-36 781-2 % Bruttofortjeneste 1 437 000 1 265 979 797 000 2 062 979 2 234 000-171 021-8 % Faste kostnader landbruk Maskinar 269 000 264 956 112 000 376 956 381 000-4 044-51 % Bygg 63 000 34 253 26 000 60 253 89 000-28 747-18 % Leigd hjelp 176 000 182 546 88 000 270 546 264 000 6 546 2 % Energi,adm. 108 000 127 720 54 000 181 720 162 000 19 720 12 % Avskrivingar - alle prod 192 000 189 622 96 000 285 622 288 000-2 378 Avvik frå årsbudsjett Sum faste kostnader 946 000 946 186 446 000 1 392 186 1 392 000 186 0 % Driftsresultat 491 000 319 793 351 000 670 793 842 000-171 207-20 %
Regnskapsrapport fokus botnlinje Samanlikning m/periode i fjor Alle avdelingar: - jordbruk - pelsdyr - anna næring Faste kostnader pr. avdeling Rente og kapitalkostn. Driftsresultat pr. avd. 08.05.2014 46
Regnskapsrapport fokus botnlinje hittil i år + resten av året i fjor = prognose i år Prognose: føreset at produksjon er omtrent lik pr. år 08.05.2014 47
Regnskapsrapport fokus botnlinje 48
Oppsummering Kundar og bankar har behov for driftsplan pga. større prosjekt og strukturendringar gjev mindre marginar Kundetilnærming Kunden må takast med i talforståinga og føresetnader eigarforhold Driftsplanleggar Fokus på kvalitet og kommunikasjon Kompetanse og volum I utarbeidinga av driftsplanen: Realisme i føresetnadene vera ærleg Bygge på oppnådde tal for kundebruket / produksjonen Få fram statistisk grunnlag i ulike produksjonar Bak inn måling rekneskap mot driftsplan løpande oppdatering 49
Lukke til med å samle trådane 50