TYRmagasinet Tema: FramFôring av kalv Medlemsblad 5 2013 God jul og godt nytt år
TYRmagasinet Tema: FRAMFÔRING AV KALV God jul og godt nytt år Medlemsblad 5 2013 Forsidefoto: Aberdeen Angus hos Bjørnar og Toril Sagvik. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: 995 18 760 E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet 1 2014: 24. januar 2014 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: 952 90 855 E-mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: www.tyr.no Styret Styreleder Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: 906 90 877 Nestleder Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: 930 63 642 Styremedlemmer Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: 958 38 315 Sissel Aandstad Lerud, 2846 Bøverbru, Mob: 990 35 034 John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: 75 02 31 54 Inger Johanne Bligaard, 5563 Førresfjorden, Mob: 970 97 556 Administrasjon Daglig leder Oddbjørn Flataker Tlf: 909 30 883 Avlssjef Johannes Ingvoldstad Tlf: 952 90 856 Avlskonsulent Ole H. Okstad Tlf: 952 90 857 Org.- og infosjef Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 Prosjektmedarbeider Guro Alderslyst Tlf: 905 52 820 Medlemslag i TYR Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Elisabeth Haugarne, 3895 Edland, tlf: 977 53 515 Lars Arne Bakken, 3174 Revetal, tlf. 992 71 778 Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 951 02 421 Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: 917 98 655 Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: 72 42 27 57 Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: 948 87 711 Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: 415 68 917 Hans Olav Holann, 2500 Tynset Tlf: 419 25 088 Fredrik Berglyd, 4372 Egersund, tlf: 977 11 411 Arild Fallingen, 2690 Skjåk tlf: 906 86 263 Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: 72 86 46 68 Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: 950 76 637 Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf: 918 69 976 Anders Aas, 1900 Fetsund tlf: 454 01 671 Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: 32 15 76 32 Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: 33 35 86 63 TYR Hålogaland Andreas N. Lund, tlf: 907 73 917 Birger Theodorsen, Nortura Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold TYR Vestfold Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: 917 23 792 Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: 909 47 285 Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: 957 52 896 Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: 932 02 293 Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: 913 23 504 Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: 950 69 856 Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: 75 75 17 68 Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: 52 77 75 13 / 906 40 656 Jon Søli, 3719 Skien, tlf: 918 93 909 Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: 481 21 792 Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: 918 45 004 Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: 971 92 068 Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: 57 83 42 00, mob: 945 04 176 Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: 918 85 408 Elisabeth Kluften, Nortura tlf: 918 34 180 Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: 901 22 387 Nortura Rudshøgda, tlf: 62 33 11 00 Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: 952 17 283 Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: 959 85 520 Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: 918 32 896 Arnodd Kjenstadbakk Nortura Steinkjer tlf: 970 71 605 Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: 915 40 316 Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: 915 40 316 2 TYRmagasinet 5 2013
Innhold TYRmagasinet Leder...3 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Nye vinder Medlemsblad 5 2013 Sjekk ditt produsentnummer!...5 TEMA: Framfôring av kalv Full framfôring av kalv...6 Auk lønsemda på oppfôringa av oksane...8 Full fremfôring av slakt.... 10 Produksjon av storfekjøtt i endring: Driftsmessige og veterinærfaglige utfordringer... 14 Tilgang på kalv... 18 Prioriterte fedre til testen 2015 2016....20 Prioriterte fedre for inseminasjonssesongen 2014 og testårgangen 2015 2016...22 Hva kan vi gjøre for å unngå dyretragedier?... 26 Aktiv Avlsbesetning 2014 Søknadsskjema...29 Medlemskontingent i TYR 2014 30 Fjosskule for ammekyrprodusentar i Vest-Telemark...30 Nytt fra Storfekjøttkontrollen... 32 Tips fra Storfekjøttkontrollen....34 Nytt fra rase- og regionlag...38 Besetningsannonser... 42 Mat: Biff i form...44 Nye vinder blåser over landet etter 9. september. Vi blir ikke overrasket over at det er blitt et økt press på å bygge ned matjord, ønske om et svekket grensevern, bortfall av støtte til biobrensel og generell motvilje mot reguleringer. Landbruksministeren reiser landet rundt og lytter og lærer, og det har hun vært ærlig på at hun behøver. TYR har bedt om møte med ministeren for å sette henne inn i denne fantastiske produksjonen, men har foreløpig ikke lykkes. Vi har sendt et nytt brev i disse dager og håper at vi får til det. Vi gir oss ikke på en så selvfølgelig sak! Jeg skal være forsiktig med å mene for mye om det som er sagt og gjort fra LMDs politiske ledelse, men jeg er i alle fall sterkt uenig i tilnærmingen til jordvern og grensevern. Ved å bygge ned matjord fjerner man effektivt selve produksjonsgrunnlaget for matproduksjon for alltid. Så lenge kun 3 % av landarealet er dyrket og dyrkbart, så er det 97 % annet tilgjenglig areal å bygge på. Skaden er permanent. Grensevernet er på kort sikt like viktig, men en endring der er ikke uopprettelig. Jeg har stor tro på at Krf og Venstre forstår ulempene ved å reversere toll - endringene, og innser at et land med verdens høyeste kostnadsnivå må tilgodese innenlandsk næringsliv med beskyttelse. Regjeringserklæringen sier at man skal ha høyest mulig matproduksjon ut ifra et beredskapshensyn. Når vi vet at vi allerede importerer 50 % av maten vi spiser, så kan det umulig være grunn til å avse noe. Men kanskje kan det på enkelte områder være noe positivt. TYR har i fl ere år ønsket å fjerne taket for produksjonstilskudd og øke grensen for hvor mange dyr man kan få produksjonstilskudd for. I en underskuddssituasjon på storfekjøtt som vi har nå, sliter jeg med å fi nne argumenter for hvorfor man skal ha produksjonsbegrensende tiltak. Kanskje kan det være lettere å få gehør for slike synspunkt hos denne regjeringen? I dette nummeret av TYR-magasinet er bl.a. fôring tema. Fôret er den største enkeltkostnaden i produksjonen, og den som lykkes med å høste fôr til besetningen med riktig kvalitet og med lave kostnader vil tjene penger. Det billigste fôret høster dyra selv på beite. Nok beite og ikke minst riktig management i beitesesongen har et stort potensial. Etter mitt syn er det fôrtilgangen i fornuftig nærhet til driftenheten, og ikke tilskuddsystemet som skal være begrensende for besetningsstørrelsen. På dette området tror jeg både Innovasjon Norge og bankene har blitt fl inkere til stille kritiske spørsmål de siste årene, ettersom vi har sett at en del større anlegg ikke har klart å oppnå lønnsomhet. Men det hjelper ikke med godt fôr hvis ikke mineral- og vitaminbalansen er i orden. Flere utfordringer i produksjonen som vi har antatt å være genetisk betinget viser seg å også kunne ha en årsak i feil mineralbalanse. Svak brunst, svake kalver, børframfall viser seg å være et mindre problem med riktig mineralbalanse. Veldig bra å se at raselagene gjennom sine blad har fokus på dette. Hjelpemidlene til å rette på dette blir stadig fl ere. Kraftfôrprodusentene har innsett problemet og tilbyr særskilt ammkukonsentrat med riktig ernæringsinnhold. Mineralbolus er også en sikker metode. Det kan kanskje stilles spørsmålstegn om pulveret som de fl este bruker gir god nok sikkerhet i forhold til at alle dyra får i seg nok. Men har man kontroll på det tror jeg de fl este av mineralblandingene også gir god nok beskyttelse. Håper alle har fått gjort det de skal i forhold til å forberede dyr og driftsapparat til vinteren. Mange hopper rett fra lakkskoa til fjøsstøvlene etter nyttårsfeiringen og går inn i en intens kalvingsperiode. Bruk jula til å samle krefter sammen med familie og venner. God jul! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRmagasinet 5 2013 3
2013 Les mer om arrangementene på www.tyr.no Nytt bilde Kjøttfekalenderen 17. desember Styremøte TYR 8. januar Årsmøte TYR Telemark, Gvarv 17. januar Årsmøte med biffaften, TYR Nordland, Bodø 20. januar Frist for data til årsoppgjøret, Storfekjøttkontrollen 23. januar Styremøte TYR 28. 29. januar Biffakademiet Modul 4, Hamar 1. februar Frist for å søke om Aktiv Avlsbesetning 14. februar Årsmøte TYR Akershus, Sørum 20. februar Styremøte TYR 19. 20. mars Styremøte TYR 31. mars Åpen dag på Staur 25. april Medlemsmøte og sosialt samvær på Staur, Norsk Herefordforening 26. april Auksjon på Staur 5. mai Frist for å melde på okser til Staur Anbefalt forbokstav for 2014 TYR anbefaler medlemmene å gi oksekalver født i 2014 navn med forbokstav på J. Så nå er det bare å plukke fram navneboka og bruke fantasien, og vi fi nner navn som Joralf, Jonny, Jeriko og Joker blant våre okser framover! Auksjon på Staur Lørdag 26. april kl. 12.00 er det klart for årets festdag for kjøttfeprodusenter! Da er det klart for auksjon av fenotypetestokser fra Staur. VELKOMMEN! Ikke glem! Alle medlemmer må sjekke at de har fått tildelt riktig produsentnummer, se ark som kom med bladet. Og alle medlemmer som ønsker å unngå fakturagebyr må gi oss tilbakemelding om dette så fort som mulig. Vi innfører fakturagebyr fra 01.01.14. 4 TYRmagasinet 5 2013
Sjekk ditt produsentnummer! Vedlagt dette TYRmagasinet, finner du et ark med din adresse og ditt produsentnummer. Dette fordi TYR nå har gått over til å bruke produsentnummeret som medlemsnummer. Vær så snill og sjekk at det er ditt produsentnummer som står på arket du har fått! Stemmer det i forhold til den som skal ha bladet? Og er det riktig nummer i forhold til det som er aktivt på gården? Hvis det skulle være feil, meld dette tilbake til oss i TYR så fort som mulig! I januar kjører vi en oppdatering av våre medlems lister opp mot produsentregisteret. Her er det produsentnummeret som er styrende, og navn og adresse oppdateres etter det. Har du fått feil produsentnummer på bladet ditt, vil du ikke få tilsendt info fra oss. Det vil da gå til den som eier produsent nummeret! Gi oss tilbakemelding dersom produsent nummeret er feil. Send en mail til tyr@tyr.no, eller ring en av oss i administrasjonen. HUSK: Vi må ha alle 10 siffer i produsent nummeret riktig. Fakturagebyr Fra og med 01.01.2014 innfører TYR fakturagebyr for alle som ønsker faktura tilsendt per brev. For å unngå gebyr, må du sende oss en bekreftelse på at du ønsker faktura på mail. Gi tilbakemelding til tyr@tyr.no Så snart vi har registrert inn din mailadresse, vil alle fakturaer fra oss komme til den adressen. TYRmagasinet 5 2013 5
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Full framfôring av kalv Norge opplever nå en underdekning av norsk storfekjøtt, og TYR har gått ut og sagt at vi skal være aktivt med i arbeidet for å prøve å dekke dette underskuddet. Men hvordan kan vi gjøre det? Det finnes flere muligheter, men en mulighet er at flere kjøttfeprodusenter fôrer fram kalven sin før den slaktes. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf. 952 90 858 Oksekalvene settes i en egen binge, og fôres fram til slakt. Produsent Kay Tore Rolfstad i Sigdal er en av våre medlemmer som de siste årene har satset på å fôre fram kalven sin til slakt. Han driver en krysningsbesetning med 40 kalvinger i året, hvor hovedinnslaget av rase er Charolais. Siden gården ikke har noe utmarksbeite, var det naturlig for bonden å velge en «tung» rase som kunne utnytte innmarksbeitet best mulig. Gården var tidligere et melkebruk, men for 17 år siden valgte Kay Tore å gå over til kjøttfeproduksjon. Den gamle kjelleren til melkefjøset brukes i dag til kviger, mens amme kyrne og kalvene som fôres fram har fått et kaldfjøs rett ved siden av. Det gamle melke fjøset benyttes til kalvingsrom og sjukebinger. Jeg håper å kunne utvide produksjonen, slik at jeg kan fôre fram flere dyr til slakt, sier bonden. Jeg syns det er utrolig moro å se at dyrene trives og vokser, og ikke minst er det interessant å se hvilke resultat man kan jobbe seg fram til på slakteoppgjøret. Drifta I dag har Kay Tore kalving i to perioder. En i november/starten av desember, og en uti januar til mars, men har et ønske om å gå over til bare høstkalving. Dette tror han vil være positivt for hans produksjon, da han får kalver som er litt mer robuste når vinteren slår inn som verst. Dessuten har gården lite beiter, så det å kunne ha kalven inne i starten og la den bli litt større og sterkere før den sendes på beite er en fordel. Dette vil også redusere beitetrykket da høstkalven avvennes tidlig i beitesesongen. Alle oksekalvene som blir født, setter han etter hvert i en egen binge og fôrer dem fram til de blir klare for slakting. Dette året er det 18 kalver som går i den 100 kvadratmeter store tallebingen. Fôringen er ganske enkel å forklare, da disse kalvene har fri tilgang på kraftfôr og grovfôr fra de er kalver til de slaktes. Kraftfôret han bruker er Formel Biff Intensiv. Det er ikke noe problem for produk sjonen at dyrene har fri tilgang på kraftfôr, sier han. Jeg er av den formening at dyr som har det godt, også gir noe tilbake til deg. Selvfølgelig er det da viktig å følge med på at de ikke blir for fete, men bruker man Storfekjøttkontrollen riktig, er ikke det noe problem. Kay Tore registrerer inn så mye som mulig av vekter på dyrene sine. Han har en fast vekt stående i enden av tallefjøset, og med jevne mellomrom sender han alle dyrene gjennom denne. Bonden er veldig oppmerksom på at han ikke plasserer disse oksene i nærmeste binge med kviger. Tilveksten på oppfôringskalvene stuper hvis de får ferten i en kvige i brunst, og det vil han ikke ha noe av. Han vil utnytte dyrets vekstpotensial best mulig. Storfekjøttkontrollen er det aller viktigste verktøyet en bonde har, ifølge Rolfstad. Tallene jeg får fra Storfekjøttkontrollen er alfa og omega for meg. Har du ikke oversikt der, så har du ikke kontroll. Det er ut ifra tallene jeg henter ut der jeg styrer drifta på gården. Tilvekst, moregenskaper, slakteresultat, alt finner jeg der. Blant annet gjennom fører jeg uttaket av kviger til påsett ut i fra tall jeg finner i Storfekjøttkontrollen. Økonomien Mange som velger bort å fôre fram kalven sin gjør det kanskje med bakgrunn i økonomien. Rolfstad har sett på tallene for framfôringsbiten i sin produksjon, og er egentlig fornøyd med resultatet. Dyrene hadde følgende snittresultat i 2013: Slaktevekt: 390 kilo Slakteklasse: U Fettklasse: 3 6 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Samtidig har han noen kostnader på grovfôr, og i samarbeid med Nortura-rådgiver Elisabeth Kluften har han beregnet disse til å være ca. 2 000 kroner per dyr (med intensiv fôring). Dette vil si at regnestykket blir som følger: Slakteoppgjør: 22 500 kroner Kraftfôr: 3500 kroner Grovfôr: 2000 kroner Utbetaling DB1: 17 000 kroner (per dyr) Om man så skal trekke inn vederlag for arbeid og andre faste kostnader, så er det ingen lukrativ produksjon, men jeg går i pluss, sier bonden. Og så lenge tallene ikke er røde, og jeg syns det er moro å se hva jeg kan få ut av produksjonen og dyrene mine, så kommer jeg til å fortsette med denne formen for produksjon. Det er det ingen tvil om. Har dyra det tørt og godt, og får nok mat, vil de gi tilbake gjennom gode slakteoppgjør. Akkurat nå ligger jeg vel egentlig der jeg har som mål å være, sier Kay Tore. Resultatene har bedret seg sakte med sikkert etter at jeg begynte å være mer bevisst på avl. Besetningen jeg startet med var ikke av den beste, men gjennom de siste årene har jeg fått bygd meg opp til et bra nivå og det betaler seg også resultatmessig. I tillegg har jeg fokus på mye og godt fôr, slik at dyret skal kunne utnytte sitt vekstpotensial på best mulig måte. Dyr i god vekst vil danne muskler, men i det vekstkurven begynner å fl ate ut er det grunn til å vurdere slakting. Nok en gang er vekta en viktig ressurs for min produksjon, det er her jeg fi nner ut hva jeg bør gjøre videre med besetningen. Når det gjelder kroner og øre, har Rolfstad gjort noen beregninger for det siste året. Gården ligger i en sone hvor han ikke får noe distriktstilskudd, så der er det ikke noe å hente. Men slakteoppgjøret sier en snittutbetaling på 22 500 kroner per levert framfôret kalv. Fôrkostnadene er vanskelig å beregne, men om han legger til grunn at det er fri tilgang på kraftfôr og at snittforbruket per dyr ligger på seks kilo per dag, får han utgifter på ca. 3 500 kroner per dyr. Innkjøpt kalv Om sommeren, når kjøttfeet er ute på beite, kjøper Rolfstad inn NRFkalv som han fôrer fram til kvalitetskalv. Han tar inn dyr konti nuerlig fra mars til mai, og hvert år er det 100 120 NRF-kalver som ruller gjennom systemet hos han. Det å kjøpe inn kalv er en veldig fi n måte å ha dyr i fjøset hele tiden, sier han. Utnyttelsen av gårdens potensial blir større, jeg tjener noen kroner på det, og markedet får inn noen fl ere kilo kjøtt. Smittepresset løser jeg ved å sette dem i karantene i det gamle melkefjøset i tre uker før de kommer inn i kaldfjøset. Så langt har det ikke vært noe problem å få tak i kalv, men jeg merker jo at telledatoen er utslagsgivende for tilgangen. Telledatoen fører også til en del «ventekalv», kalv holdt igjen før de selges. De innkjøpte NRF-kalvene blir gruppert etter vekt, slik at det blir en enklere jobb når de skal slaktes igjen. Og selv om dette ikke er kjøttfe, bruker Kay Tore samme fôringsregime på disse dyrene som på kjøttfeet. De får fri tilgang til kraftfôr, og han bruker Formel Biff Intensiv på dem gjennom hele perioden. Men her er det svært viktig å følge med på vekta til dyrene. Kvalitetskalv skal ikke være tyngre enn 145 kg slaktevekt for å oppnå riktig kvalitet. Råd til andre For meg var det ikke vanskelig å bestemme seg for å fôre fram til slakt, sier Kay Tore. Det å ha muligheten til å bidra til å produsere mer storfekjøtt til den norske befolkningen er noe jeg mener alle som har mulighet til bør gjøre. Er man interessert nok, så får man til å fôre fram kalvene. Det trengs en ekstra binge eller to, hvor dyrene har det tørt og godt, og hvor de får nok mat. Da vil de gi tilbake, gjennom gode slakteresultater og lønnsomhet. Med Tracesure bolus veit du at alle ammekyrne får det dei treng! VISSTE DU AT: Dekning av sporemnebehovet til ammekua er avgjerande for lønsemnda i produksjonen. Mange har ein usikker, ineffektiv eller unødvendig kostbar strategi for å sikre inntaket av sporemne. Med Tracesure bolus tek du kontrollen over sporemneopptaket. Praktisk, effektivt og veldig lønsamt. Kontakt oss og finn din næraste forhandlar: inge@animax-vet.com Tlf. 913 50752 TYRmagasinet 5 2013 7
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Auk lønsemda på oppfô God økonomi i oppfôringa av oksar er mykje avhengig av å velje rett strategi for ditt gardsbruk og ressursane du disponerer. Blant dei viktige faktorane er rase, fjøsplass, tilgangen på oksekalvar og tilgjengelege grovfôrressursar. Rådgiver FELLESKJØPET Tekst: Elin Moen Figur 1. Riktig mengde kraftfôr til NRF/lette raser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst. Gjennomsnittleg slaktealder for NRF-oksar frå Storfekjøttkontrollen i 2012 er 18,4 mnd. Slaktevekta ligg på 297 kg i snitt, noko som tilsvarar vel 600 kg levandevekt. Det er mykje å gå på for å auke lønsemda i norsk oksekjøtproduksjon. Rase og optimal slaktealder Berekningar frå mange års slaktedata frå Staur teststasjon, storfekjøttkontrollen og danske forsøk viser at optimal slaktealder for tunge rasar er 14 månader for Limousin og 16 månader for Charolais og Simmental med levandevekt ved slakting på ca. 700 kg. Dette gjelder ved høg grovfôrkvalitet (FEm=0,90). Dei lette rasane som Hereford og Aberdeen Angus bør ha ein meir moderat framfôring for å unngå for tidlig feittavleiring. Optimal slaktealder for desse er på 14 månader og med ei levendevekt ved slakting på ca. 550 kg. NRF ligg i ei mellomstilling når det gjelder feittavleiring, og optimal slaktealder ser ut til å være 14 månader og ca. 580 kg levendevekt ved slakting. Godt grovfôr løner seg Ein okse responderer veldig bra på godt grovfôr. Godt grovfôr betyr høg tilvekst på mindre kraftfôr. Kortare framfôringstid sparar både kraftfôr og grovfôr og gir raskare plass til nye dyr i fjøset. Det er viktig å velje fôringsintensiteten som gir best totaløkonomi i besetninga. Kraftfôret tilpassa godt grovfôr FORMEL Biff Kompakt er eit kraftfôr tilpassa til oksar som får godt grovfôr. Den har ein god del stivelse og ikkje så mykje fiber da det av dette kraftfôret ikkje skal giast meir enn maks 3 kg per dag. Proteininnhaldet og -kvaliteten er òg tilpassa eit godt grovfôr. Energiinnhaldet er høgt. Mineralinnhaldet er og høgt og dekkjer oksanes behov ved 1,5 kg/dag. Ved høgt grovfôropptak (>1,5 kg TS per 100 kg levande vekt) og bruk av FORMEL Biff Kompakt kan oksane oppnå svært god tilvekst. Den er mest aktuell til dei lette rasane og NRF. 0,97 FEm 0,91 FEm 0,88 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm Utnytte tilvekstpotensialet på tunge rasar Dei tunge rasane treng meir kraftfôr for å utnytte tilvekstpotensialet sitt. FORMEL Biff er eit kraftfôrslag som dekkjer godt opp proteinbehovet til desse rasane fram mot slakting. FORMEL Biff passar og til NRF og lette rasar ved bruk av grovfôr som ikkje har topp energi- og proteininnhald. Ved bruk av svært energifattig grovfôr eller ved grovfôrmangel er FORMEL Biff Intensiv eit alternativ. Figur 2. Riktig mengde kraftfôr til tunge kjøttferaser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst. 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 8 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV ringa av oksane Det er viktig å velje den fôringsintensiteten som gir best totaløkonomi i besetninga. KONKURRANSE! AVVENNINGSVEKTKONKURRANSE MELLOM RASELAGENE Raselaget med den rasen som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner 15 000 kroner! Hjelp ditt raselag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! AVVENNINGSVEKTKONKURRANSE MELLOM REGIONLAGENE Regionlaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner 15 000 kroner! Hjelp ditt regionlag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! TYRmagasinet 5 2013 9
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Full fremfôring av slakt Ved full fremfôring av slakt er det viktig å ha et godt gjennomtenkt opplegg fra begynnelsen. Rådgiver NORTURA Tekst: Ingeborg R. Olsen og Bjørg Granberg Management Konsentrert kalving er en absolutt fordel, det er lettere å følge opp kuene ved kalving, lik alder på kalvene gir mindre smittepress og er en fordel ved avvenning, siden det gjør gruppering lettere. For å få kalven slaktemoden til planlagt tid, er det viktig med en god start. Pass på at kalven får nok råmelk så fort som mulig, gode beiter for kalver født på våren og avvenning av kalven til riktig tid før beitet blir for dårlig. Litt avhengig av beitepress og nedbør bør kalvene inn fra beite i slutten av august til midten av september. Effekten av kraftfôrautomat er størst i slutten av juli og utover når beitene blir dårligere. Ved å gi kraftfôr på beite, blir det ikke stopp i tilveksten og det blir en mykere overgang ved avvenning. Ved innsett om høsten bør kalvene klippes over ryggen og behandles mot innvortes og utvortes parasitter. Det vil gi økt trivsel og tilvekst på kalvene utover vinteren. Slakteplanlegging Det er flere ting som det er viktig å ta hensyn til når slaktevekt og slaktetidspunkt skal bestemmes. Dyreflyten i fjøset, størrelse, rase, levere på spesialordninger, opptelling av grovfôr og kvalitet (fôrprøve), prisen på grovfôret og prisløypa gjennom året på slakteriene. Dyreflyten i fjøset styrer i stor grad slaktetidspunkt, og med fôrmengde og kvalitet på fôret kan slaktevekt bestemmes. Det er selvfølgelig flere faktorer som bestemmer rett tidspunkt og vekt, men plassen og fôret må være tilstede for å kunne fôre opp en okse til slakt. Er det nok fôr med god kvalitet og plass til dyrene, kan andre faktorer tas med i bildet. For eksempel pris gjennom året, den er høyest i mai-juli og november desember. Andre faktorer kan være ønske om ferie, økonomi og maksimal utnyttelse av gårdens ressurser. Hva er flaskehalsen i din besetning? Når målene er satt om høsten er det viktig å bruke styringsverktøy for å kunne oppnå det som er planlagt. Viktig verktøy i denne prosessen er tidligere resultater, storfekjøttkontrollen og vekt/målebånd. Veiing bør gjøres tilbake til et areal som er kjent for dyrene, og ikke mot et ukjent område. Etter veiing/brystmåling ved innsett om høsten bør slaktetidspunktet og slaktevekt bestemmes, viktig å ta hensyn til tidligere nevnte faktorer. En kalv med 200 dagers vekt på 280 kg, må legge på seg ca. 1300 gram om dagen for å nå 644 kg levendevekt ved 16 måneders alder. Vei ved ulik alder for å kontrollere at dyrene er på ønsket vekt og juster fôring etter dette. Glem ikke kvigene i prosessen, de er en viktig ressurs. De bør være med i slakteplanleggingen på lik linje med oksene. Ha fokus på tilvekst/framfôringstid, fett-trekk og gruppering, istedenfor å kun ha fokus på slakteklasse. Slakteprosent Anbefalt slaktevekt Hereford 52 280 Aberdeen Angus 52 265 Charolais 55 370 Limousin 58 370 Simmental 54 350 Dyreflyt VANLIGE FEIL: Det er ikke oversikt over fôret som blir brukt og kvaliteten. Dette kan føre til at det ikke er igjen fôr til våren og dyrene må slaktes ut før de er slaktemodne. Å ikke ha kontroll over kvalitet på fôret som blir brukt, kan føre til at oksene vokser for dårlig og må slaktes seinere enn planlagt eller før de blir slaktemodne. Dette kan ødelegge dyreflyten i fjøset. 10 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Ved å la kalvene gå for lenge ute på dårlig beite, taper de tilvekst som blir vanskelig å ta igjen. Det samme gjelder ved for sein avvenning. EKSEMPEL: I dette eksemplet burde kalvene vært tatt ifra 1. september, fjøset er ikke tømt før 1. oktober, det gjelder 15 oksekalver. De taper 500 gram om dagen i slaktetilvekst, fordi de er lavest i rang og ikke får tilgang til nok grovfôr og kraftfôr. Dette gjelder der det ikke er gjort spesielle tiltak for kalven. (Gj.snitt slaktetilvekst okser kjøttfe 555 gram/dag. SFK 2012). 500 gram/dag x 30 dager = 15000 gram per okse. 15 kg x 15 okser = 225 kg Bruker 50 kr/kg i slaktepris, er denne høyere taper du mer penger. 50 kr x 225 kg = 11250 kr. Taper 11250 kr på å la 15 oksekalver gå sammen med mor en måned lengre, uten spesielle tiltak for å sørge for at kalven får nok næring. Kalven må i tillegg fôres lengre/hardere før den blir slaktemoden. Utnytting av fjøset og gruppering Det er viktig å utnytte bygningsmassen på gården og heller se løsninger enn problemer. Det er alltid mulig å tilpasse litt. I sommer halvåret er fjøset tomt for kuer og kan med fordel brukes til å gi okser bedre plass når fjøsløsningene tillater dette. På den måten får oksene bedre plass og vil kunne øke tilveksten. Da er det viktig å huske på slakteplanleggingen så oksene er slaktet før kuene skal inn på høsten. Bingene i fjøset bør fylles og det er mulig å kjøpe inn noen dyr for å fylle opp binger hvis det blir veldig skjev kjønnsfordeling og antallet ikke går opp. Bingene skal ikke fylles opp til randen, dyrene skal ha plass til å vokse og trenger mer plass når de nærmer seg slaktemoden alder. Størrelsen på bingen kan variere, og det som skal være i fokus er at alle skal ha liggeplass og tilgang på fôr hele tiden. Som utgangspunkt kan det være lurt å gruppere kalvene i minimum to grupper etter størrelse på kalvene. Det vil gi jevnere kamp ved fôrbrettet og mulighet for tilpasset kraftfôrtildeling. I store besetninger med flere raser kan det lønne seg å gruppere dyrene ut fra forventet tilvekst, og da skille mellom tunge og lette raser. Tunge raser krever ofte en høgere kraftfôrandel for å ta ut potensialet for tilvekst enn de lette rasene. Fettavleiringen begynner tidligere hos de lette rasene ved lik fôrstyrke. Justering av gruppene kan gjøres senere, men bør ikke gjøres etter at dyrene er åtte måneder. Senere flytting fører til unødvendig mye stress og de blir satt tilbake i vekst. Ved mindre binger er det enda viktigere at dyrene har tilnærmet lik størrelse, det er lettere å få tapere i små binger. Sørg for nok fôrplasser så alle kan spise samtidig eller sørg for fôrtildeling som gjør at dyrene får tilgang til Grovfôrmangel? Bruk Fiskå Fibermix! Surfôr er den viktigste kilden til fiber. Men dersom tilgangen på surfôr er begrenset, eller innholdet av fiber er lavt, er Fiskå FiberMix den beste og mest økonomiske løsningen for storfe, sau og geit. Fiskå Fibermix: Drøyer surfôret i sterk grad Supplerer vomma med fiber slik at fiberfattig surfôr kan utnyttes bedre Består av roesnitter, havre, hvetekli, rapsmel, vitaminer og mineraler Proteininnholdet er justert til minimum 97 g AAT og nøytral til svakt positiv PBV. Energi: 89 FEm pr 100 kg. Full dose mineraler og vitaminer tilpasset drøvtyggere moderat kopperinnhold tilpasset sau Er tilsatt melasse og CRINA for bedre smak og fordøyelse I besetninger med slakteokser/melkekyr er FiberMix aktuelt som eneste kraftfor opp til 6-7 kilo pr dag. For sau og geit: 0.5 kg Fiskå Fibermix pr dag erstatter 1 kg surfôr av middels kvalitet gjennom hele innefôringen. Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle Tlf. 51 74 33 00 Fiskå Mølle Etne Tlf. 53 77 13 77 Fiskå Mølle Trøndelag Tlf. 73 85 90 60 Fiskå Mølle Flisa Tlf. 62 94 54 44 www.fiska.no TYRmagasinet 5 2013 11
Tema: FRAMFÔRING AV KALV samme mengde fôr av lik kvalitet. Ut ifra driftsopplegg og størrelse på bingene kan det være lurt å ha likt slaktetidspunkt, slik at det er mulig å slakte ut hele binger. Alle okser vokser ikke like fort og noen blir tidligere slaktemodne, da kan det være en mulighet å slakte de største, slik at det blir bedre plass til resten. Senere kan resten av bingen slaktes. Dette kan være aktuelt der tunge og lette raser går sammen på lik fôring. Ved ulik størrelse på bingene kan oksene som er slaktemodne slaktes og resten flyttes til en mindre binge. På den måten kan de minste oksene i bingen fôres frem til de er slaktemodne uten at de tar opp en stor binge og må blandes med andre. Det skal ikke flyttes enkeltdyr inn i etablerte grupper, i verste fall ender det med nødslakt. Som en vel ansett veterinær så fint sa: «Ha fokus på gruppa, men glem ikke individet». Optimalt bør de største oksene være nærmest utlastingspunktet og det bør være tilrette lagt for utlasting, med hensyn på sikkerhet for røkter og dyr. Tenk også på mulighetene for å få ut enkeltindivider ved skade eller død. Prøv å unngå å sette brunstige kviger i bingen ved siden av oksene, dette vil føre til økt uro i flokken og gå ut over tilveksten. Delt kalving Der forutsetningene ligger til rette for det kan det å dele opp kalvingen i vår og høstkalving bidra til bedre utnytting av fjøset, ved at oksebingene aldri blir stående tomme. Men det krever mer av produsenten ved at det blir to kalvingsperioder. Viktig å være nøye med å ta bort oksen, hvis ikke blir det fort kalving hele året. Delt kalving på høsten og våren har blitt vanligere de siste årene. Mange benytter det for å utnytte fjøset, avlsoksen, utnytte beitene og spre inntekta. Det har også sine ulemper siden det krever mer plass, grovfôr og dyr på fjøset i sommerhalvåret. Ting som er lurt å tenke på ved innmelding av slakt: Møkktrekk: Ved innmelding til slakt er det lurt å sjekke om dyrene er i faresonen for møkktrekk, og eventuelt gjøre tiltak for å unngå trekk. Et slakt på 300 kg i kategori 2 gir et trekk på 3,- per kg. (kr 1,30 i kategori 1). KSL Det er fortsatt mange produsenter som glipper. KSL trekket er 3,- kr per kg på kjøtt. Det skyldes ofte manglende egenrevisjon og lukking av avvik. 5 ukers leveranseavtale Tenk litt fremover og meld inn slaktet på avtale, utgjør 2,25 kr per kg slakt. Har glemt at oksene som står i fjøset har blitt slaktemodne eller at tomme kuer skal slaktes. Har ikke tid, plass eller fôr til å levere på avtale. Taper de mest lettjente pengene i storfeproduksjon. Alder på oksene Slakteokser bør slaktes før de blir to år. Alle okser bør ha rukket å bli slaktemodne innen de er to år, selv ved ekstensiv fôring. Økonomisk er tapet stort på å ikke levere oksen før to år, siden kilosprisen går ned, taper klassetillegget og mister tilleggsytelser. Tapet på en okse i klasse R, kan bli ca. 10 kr kiloen. Konklusjon: Alle har muligheter til å forbedre egen produksjon og ofte er det ikke så store tiltak som kreves. For å bli bedre kan det være lurt å definere mål, registrere og kontrollere, finne forbedringsområder og styrke kompetansen gjennom rådgivning, kurs eller å dele erfaringer med kolleger. Ingen bank jobber tettere på landbruket enn det vi gjør. SpareBank 1 er en totalleverandør av finansielle tjenester til landbruket. Vi tilbyr gode bank- og forsikringsprodukter tilpasset deg og gården din. Hos oss får du god oversikt og kontroll over økonomien både privat og for driften, alt på ett sted. Det er dette vi kaller PRO Landbruk. Våre rådgivere kan både bank og landbruk. Enkelt og effektivt for deg. Bank. Forsikring. Og landbruk. 12 TYRmagasinet 5 2013
I Felleskjøpets sortiment til okser finner du gode kraftfôrblandinger tilpasset ditt driftsopplegg. Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst. Biff Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS). Kan brukes til alle raser og gir en god proteindekning frem mot slakting. Mengde: opptil 5-6 kg per dag Biff Kompakt Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS). Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag) Biff Intensiv Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder. Passer spesielt godt til seint slaktemodne raser og NRF. Mengde: 5-8 kg per dag www.felleskjopet.no TYRmagasinet 5 2013 13
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Produksjon av storfekjøtt i endring Driftsmessige og veterinærfaglige utfordringer Strukturendringene i storfeholdet gir oss nye muligheter, men også mange utfordringer. Fram til årtusenskiftet var det lite endringer i dyretall og driftsform. Etter det kom krav om løsdrift og andre pålegg i drift og oppstallingsforhold. Veterinær GENO Tekst: Eiliv Kummen Vi skal heller ikke stikke under en stol at vi sliter med å rekruttere ungdom til husdyrhold. Antall bruksenheter med husdyr reduseres med jevn hastighet uavhengig av politiske vedtak. Vi har stort sett klart å dekke det nasjonale behovet for mjølk ved å øke ytelsen per ku. Kjøttproduksjonen har vi ikke klart å opprettholde på samme vis. Forbrukeren vil ha mer storfekjøtt pr. hode. Resultatet er et betydelig underskudd fra egen produksjon og økt import. I mjølkeproduksjonen vil vi antagelig gå i retning av spesialisering for mjølk på bekostning av kjøttleveransene. I nye bygg med høgteknologi for de fleste arbeidsoperasjonene vil økonomien tvinge fram krav om flest mulig liter mjølk pr. kvadratmeter. Kjøttet taper i lønnsomhet i forhold til mjølk som produkt fra kua. De naturgitte forholdene varierer mye fra gard til gard i landet vårt. Jeg tror og håper at mjølkebruk med godt og rasjonelt grovfôrgrunnlag vil fortsette den kombinerte produksjonen av kjøtt og mjølk på NRF kua. Den er unik i verdenssammenheng. Mjølkeproduksjonen er tett opp mot avdrått hos de reine mjølkerasene. Samtidig gir NRF kua avkom med god kjøttproduksjon. Helsemessig er produksjon basert på egen rekruttering langt å foretrekke. Livdyrhandel 14 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Koorimp har utarbeidet «Smittesikker», som er opplæringsmateriell i smittevern for ansatte i norsk husdyrproduksjon. De fleste behandlinger i kjøttproduksjonen dreier seg om infeksjonsbehandling. For alle disse er det om å gjøre å komme tidlig inn i forløpet. er forbundet med risiko. Det er gledelig at vi har kommet godt i gang med kjøttbesetninger basert på ammekyr. Dette er en trivelig produksjonsform med mange fordeler for dyrevelferden, dersom drifta og avlen er god. Men det vil ta lang tid før ammekuproduksjonen er bygd opp slik at den kan erstatte nedgangen i kjøttproduksjonen på mjølkebruket. Jeg tror ikke vi vil nå et slikt mål. Vi er avhengig av en spesialisert kjøttproduksjon som overtar oksekalvene fra mjølke- og ammekuprodusenter og fôrer de fram til slaktemoden alder. De økonomiske marginene er små i denne produksjonsformen, så besetningene vil etter hvert bli store enheter der det er mulig. Management et sentralt begrep Uansett driftsopplegg vil moderne husdyrhold stille krav til ledelse og styring. Vi liker å bruke fremmedordet management om dette. Arbeidet må følge en gjennomtenkt plan og fastlagte rutiner. Veterinærfaglige vurderinger og tiltak må være integrert i planene for drifta. Når enhetene vokser i antall dyr og dyretetthet, øker kravet til godt management. Dersom vi ikke setter inn kompenserende tiltak, vil problemene tårne seg opp. Sjølrekrutterende produksjon. I besetninger med 100 % sjølrekruttering er helseutfordringene stort sett overkommelige. Utfordringene treffer vi oftest på ved livets start. Vi mister for mange kalver i fødsel og de første 60 dagene etter fødsel. Storfe trenger gode forberedelser inn mot kalving og de trenger tilsyn under fødsel. Riktig klauvpleie må være på plass til de siste to månedene av drektigheta. Dette er grunnleggende for å ha ei ku i riktig kondisjon til kalving. Fødselen må overvåkes slik at fødselsvansker oppdages tidlig. Da har vi som regel mulighet til å redde både kalven og kua. Mislykkes vi med dette er konsekvensene dramatiske for økonomien og dyrevelferden. Kalven må følges tett de første dagene for at vi skal være trygge på at han får i seg nok energi og næring til naturlig utvikling. En svekket kalv angripes lett av infeksjoner. Det ender ofte opp i en ond sirkel med dårlig resultat. Dersom alt er bra ved to måneders alder, er sannsynligheten stor for at perioden fram til slaktemoden alder blir ei tid med små helsemessige utfordringer i besetninger uten livdyrkontakt med andre. Men disse besetningene må ta alle forholdsregler for å holde smitte ute. Ei god smittesluse er helt nødvendig og ei god forsikring. Min erfaring er også at det er en viktig trivselsfaktor for alle som skal inn i besetningen dersom den har kvalitetene til en moderne garderobe på enhver arbeidsplass. Animalia har utarbeida en brosjyre på mange språk om slik smittebeskyttelse. Den kan anbefales. Innkjøpte dyr til slakteproduksjon Storfekjøttproduksjon basert på innkjøp av dyr i stor målestokk er en krevende bruksform. Slik vi har organisert dette, blir det blandet sammen dyr fra mange besetninger og av sterkt varierende kvalitet. Norge er fri for de alvorlig smittsomme sykdommene, men vi har et rikt utvalg av smittestoffer som angriper luftveger, mage-/tarmsystem og klauver. De er så utbredt at risikoen for å få de inn i fjøset ved innkjøp fra et par titalls besetninger nærmer seg 100 % for de fleste. Dette forklarer den store sjukdomsfrekvensen vi har i denne produksjonsformen. Dårlige rapporteringssystemer har skjult omfanget til nå. TYRmagasinet 5 2013 15
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Fra 1. januar 2013 skal alle sjukdomsbehandlinger av storfe registreres på opprinnelig individnummer. Dette blir et nyttig verktøy både for besetningene sjøl, veiledningsapparat og myndigheter. Store besetninger er avhengige av å starte dyreflyten i et isolat med så optimale miljøforhold som mulig. Isolatet driftes etter prinsippet «alt inn-alt ut». Inntransport i løpet av ei uke. God luftkvalitet, tørre og lune liggeplasser, tørre gjødselganger og godt grovfôr kjennetegner et godt miljø. Det gjelder i hele produksjonslinja. Isolatet må ikke presses med for høyt dyretall. Dyrene må stå der i 4 6 uker. Så tømmes det og vaskes ned. Jeg anbefaler sterkt noen faste rutiner i mottaket. Hvert dyr skal besiktiges og det er lurt å merke seg individer som trenger ekstra oppmerksomhet. Alle bør få behandling for utvendige parasitter som lus og skabb. Ungdyr som har vært ute på beite bør også behandles for innvollsparasitter. Disse behandlingene kan kombineres. Ringorm har vært så godt som utryddet de siste 20 årene. Dersom det dukker opp igjen, bør dyra vaksineres i mottaket. Luftvegssjukdom er en utfordring i denne produksjonsformen. Jeg er talsmann for å vaksinere alle dyrene mot luftvegsinfeksjoner i besetninger med innkjøp fra et stort antall leverandører. Mange års bruk ved Geno sitt mottaksfjøs viser at dette reduserer behovet for behandling betydelig, og det reduserer sjukdommens alvorlighetsgrad. De restituerer raskere, antall døde går ned og tapet i tilvekst pga varige mén reduseres. Dette er et dyrevelferdstiltak. Det gir bedre økonomi. Reduksjonen i bruk av antibiotika og andre medikamenter i stort omfang gavner oss alle. Klauvinfeksjonene utløser mange behandlinger i slaktedyrproduksjon. Tørre binger og desinfeksjonsbad i forbindelse med kraftforautomater reduserer smittepresset, men det har lett for å dukke opp i alle aldersgrupper. Skadetilfeller er ikke til å unngå. Tidlig gruppering av likeverdige dyr og gjennomtenkt dyretetthet er skadeforebyggende. Behandling av sjuke dyr Alle dyr har egenverdi og all husdyrproduksjon må ha nok ressurser til at alle dyr har daglig tilsyn på individuell basis. Dette kan virke krevende, men her går dyrevelferd, lovverk og lønnsomhet hånd i hånd. De fleste behandlinger i kjøttproduk sjonen dreier seg om infeksjonsbehandling. For alle disse er det om å gjøre å komme tidlig inn i forløpet. Gode observasjonsrutiner avslører raskt dyr som ikke har det bra. Legg til rette for veterinærens undersøkelser slik at en får avklart diagnose og startet riktig behandling. Vinterhalvåret er utfordrende Mange storfebesetninger sliter med dårlig miljø i husdyrrommene i kuldeperioder i de mørkeste vintermånedene. Dessverre blir flertallet av NRF-kalvene født de siste fire månedene av året og omsettes i de krevende vintermånedene. Dette er ikke enkelt å løse, men jeg tror næringsaktørene bør se på tiltak som demper denne konsentrasjonen. Den er kostbar for alle. 16 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Store temperatursvingninger gjennom døgnet kan i isolerte fjøs gi perioder med kritiske ammoniakkmengder. Det kan være hovedårsak til utbrudd av hoste og luftvegsinfeksjon. Storfe tåler mye kulde dersom de har en tørr og lun liggeplass. Luftkvaliteten har mye å bety for grad og omfang av luftvegslidelser. Høye ammoniakk nivåer er sterkt irriterende i lungene. Store temperatursvingninger gjennom døgnet kan i isolerte fjøs gi perioder med kritiske ammoniakkmengder. Det kan være hovedårsak til utbrudd av hoste og luftvegsinfeksjon. Diskusjonene vil gå om vi skal ha kalde og luftige fjøs til storfe, eller om norske forhold krever isolerte løsninger. Begge oppleggene kan fungere bra, men de har hver sine ulemper. Gardens naturgitte premisser må være styrende. Storfe krever stort luftvolum pr. individ. Artikkelen ender opp med å gjenta behovet for god planlegging og gjennomtenkte rutiner for å skape enn sunn og trivelig kjøttproduk- sjon. Den menneskelige ressursen må være stor nok til at rutinene følges. Bedriften må ledes slik at alle involverte vet hva de skal gjøre. Det meste kan samles i begrepet godt og kunnskapsbasert management. KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner NYHET! KOMBI-BINGE VEKTER Pris på forespørsel. Kvantumsrabatt Kontakt oss for et godt tilbud i dag! Ramnesveien 1191 3175 Ramnes Tlf. 99 26 74 08 oleadahl@online.no TYRmagasinet 5 2013 17
Tema: FRAMFÔRING AV KALV Tilgang på kalv En stadig større andel av oksekalven blir solgt som kalv eller fôringsdyr. I 2013 vil ca. 40 % av oksekalvene født i melkebesetningene bli solgt for sluttfôring i en annen besetning. I tillegg er det stadig flere ammekuprodusenter som velger å selge oksekalvene. Fagrådgiver storfe NORTURA Tekst: Asgeir Svendsen I 2012 omsatte Nortura ca. 41 000 kalv og fôringsdyr, en økning på 5000 fra året før. Bakgrunnen for denne økningen var først og fremst at det var mange som fi kk dårlige grovfôravlinger både i 2011 og i 2012. Dette bidro til en anstrengt markedssituasjon med lange perioder med lang ventetid for å få levert kalv. I 2013 regner vi med at omsetningen vil øke med 3 4 % og vi opplever en mer normal markedssituasjon. Men også i år har vi hatt perioder med ventetid for levering av kalvene. Tilgang Tilbud og etterspørsel etter kalv varierer gjennom året. I sommerhalvåret (april september) ligger omsetningen på rundt 2500 dyr per måned og det er stort sett underskudd av kalv. I vinterhalvåret øker omset ningen til rundt 3500 dyr per måned og det er rikelig med kalv å få tak i. I forbind- 18 TYRmagasinet 5 2013
Tema: FRAMFÔRING AV KALV else med innsett fra beite i oktober og fremover mot jul er omsetningen spesielt stor, der noen vil måtte vente to til tre uker før kalvene blir omsatt. I denne perioden kan omsetningen øke til opp mot 5000 dyr per måned. Geografi Forholdet mellom kjøp og salg av kalver viser også stor variasjon mellom områder. Generelt kan en si at i områder der arealgrunn laget for grovfôrproduksjon er i snaueste laget, er det mange som ønsker å selge kalvene og færre som baserer produksjonen på innkjøpt kalv. I Nortura har vi størst utforing med om setning av kalv i Trøndelag og på Sør- Vestlandet. Prissetting av kalv og fôringsdyr er et viktig virkemiddel for å balansere markedet. Det må være en tilstrekkelig økonomi for de som kjøper kalven, men samtidig må prisen på kalvene være høyere enn slakteverdien. Det er også viktig at en har et prissystem som bidrar til at kvaliteten på kalvene er best mulig. I Norturas prissystem er disse elementene hensyntatt ved ulike kvalitetstillegg der det er satt krav til tilvekst og helse. I tillegg er tillegg og trekk på ulike raser/rasekombinasjoner som tar hensyn til forventet tilvekst og slakte kvalitet. De som skal starte De som ønsker å starte opp kjøttproduksjon basert på innkjøpte kalver bør legge opp til et driftsopplegg med innkjøp av kalv/ fôringsdyr høst/vinter. For å lykkes med dette må en ha en gjennomtenkt dyrefl yt gjennom fjøset og en fôringsstrategi tilpasset dette. En annen strategi kan være å inngå avtaler med naboer som selger kalv som faste leveranser. Slik kan en sikre seg dyr av god kvalitet og forutsigbar tilgang. Men også i dette tilfellet må en ha en gjennomtenkt dyrefl yt og fôringsstrategi slik at en har ledig plass når en ny gruppe av dyr kommer inn. De som selger kalver vil normalt levere dyr på samme tid hvert år! Andel oksekalv solgt til liv i kukontrollen Økende omsetning av kalv og fôringsdyr i Nortura TYRmagasinet 5 2013 19
Prioriterte fedre til testen 2015 2016 I forbindelse med kommende inseminasjonssesong kommer her en oversikt over hvilke okser det er ønsket å teste sønner etter for testomgangen 2015 2016. Det vil med andre ord si de oksekalvene som blir født etter kommende inseminasjonssesong. Vi oppfordrer alle til å studere denne oversikten og ha den i bakhodet når de skal inseminere til våren, så vi kan få mange interessante oksekalver påmeldt til test våren 2015. Husk at oksekalver med for lave avlsverdier for fødselsforløp og for høye avlsverdier for Vekstegenskaper, vekt ved 0 dagers alder ikke vil bli tatt inn. Vær derfor nøye med hvilke okser du velger ut til de ulike kyrne. Aberdeen Angus Norske Førsteprioritet 74017 Betong av Dagrød * * 74020 Carl av Grani 74025 Dunder av Bognes Utenlandske 74042 Lawson General * Andreprioritet Norske eliteokser det ikke er tatt inn sønner av i semin ennå. Tredjeprioritet ** Dersom det ikke tas ut sønner til semin. Øvrige norske seminokser. Prioriterte seminokser som harmonerer med norske avlsmål. Oksekalver som utmerker seg med tanke på avstamning, utseende og avlsverdier. 74025 Dunder av Bognes Aberdeen Angus Det har skjedd en ganske stor utskifting på eliteoksesiden hos Aberdeen Angus. 74013 Kvinten av Dagrød og 74011 Hovin Velixir har gått ut, mens 74017 Betong av Dagrød blir med en sesong til. Inn har det kommet to nye okser: 74020 Carl av Grani som går inn som en ren kvigebedekker, og erstatter da 74013 Kvinten av Dagrød på «Fødselsforløp» ku og kvige. 74025 Dunder av Bognes går inn som en reell erstatter for 74011 Hovin Velixir på både «Døtres evne til å avvenne tunge kalver» og tilvekstegenskaper. 74017 Betong av Dagrød holder stand som en okse med enorm tilvekst og slakteklasse. Her kan det være aktuelt å teste en ny sønnegruppe på Staur. På importsiden er det tatt inn en australsk ung okse, 74042 Lawson s General. Aberdeen Angus har hatt gode erfaringer med importer fra Australia, og en får håpe at også Lawson s slår til. * Siden vi ikke vet hvordan disse oksene gjør det under norske forhold vil det måtte tas forbehold om at aktuelle sønner for test ikke skal ha for lave avlsverdier for fødselsforløp og for høy avlsverdi for fødselsvekt. ** Dersom noen av eliteoksene i 2014 som er prioriterte fedre for tidligere testomganger ikke får sønner i semin, kan disse være aktuelle som fedre for testomgangen 2015 2016. Dette gjelder 70057 Ceylon av Oppegård (testomgangen 2014 2015). Det er derfor ingen grunn til å la være å bruke disse gode oksene. De er uansett så gode at de vil ha mye positivt å bidra med til besetningen selv om evt. sønner ikke blir prioriterte til testen på Staur. 20 TYRmagasinet 5 2013