Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof



Like dokumenter
Dyrking av tare i IMTA

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Dyrking av tare i IMTA

Taredyrking som klimatiltak

Dyrking av tare i IMTA

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Taredyrking som ny norsk næring

Hva kan tang og tare brukes til?

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Formålene til Norsk Algeforening

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking

Kunnskaps- eller kostnadsleder fremtiden i verdens dyreste land

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Taredyrking som klimatiltak

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

Havet som matfat i globalt perspektiv

Global produksjon av oppdrettsfisk fremtidig vekst og innovasjon. Ragnar Tveterås

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Et nytt haveventyr i Norge

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

Norge; et lite land, men store merder.

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

OCEAN FOREST ANNO 2016

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Laksenæringendet store bildet og mindre aktører. Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Taredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

«Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Agenda. - Et tilbakeblikk på Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

BIO 203, 2016 NORSK PENSUMLISTE

Elvemuslingens forunderlige verden

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Transkript:

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS

Kan vi utnytte næringssaltene fra fiskeoppdrett til produksjon av tare? Produksjonsprognose 2025: 2,5 mill tonn ørret og laks Totalt fôrforbruk (med dagens forhold) : 2,88 mill tonn Fôr-nitrogen 172 500 tonn Oppløst: 70 500 tonn N 4 970 tonn P 61% av N og 69% av P i fôret frigjøres til vannet En verdifull ressurs for IMTA!

Kan vi dyrke tare i Norge?

Taredyrking Må beherske hele livssyklusen av tare Kimplanteproduksjon Dyrking i sjø Dyrkingsteknologi Foto: Tora Bardal NTNU Hvor er vi i dag? FoU Pilotproduksjon Demoskala Optimalisering Produksjon 4

Dyrkingsforsøk av tare i en oppdrettslokalitet -eksempel fra ACE, Tristeinen i Bjugn, Sør Trøndelag

Transport av næringssalter (N) i mai

Tarevekst i ulike stasjoner i forhold til lakseanlegget Ved lakseanlegg Ved lakseanlegg Referanse 7

Tare er et interessant råstoff for biodrivstoff o Norges mål er 5 % biodrivstoff av omsatt drivstoff i 2011 o o o o Skal utvikle 2. generasjons biodrivstoff o Ikke legge beslag på dyrket jord EU har et mål om at biodrivstoff skal produseres i Europa Brune makroalger har en høy produktivitet o 1,2-1,9 kg karbon pr m 2 og år o 2-3 ganger høyere enn sukkerrør Dyrking av tare og videre prosessering til biodrivstoff trenger ikke ferskvann eller tilført gjødsel

Kjemiske bestanddeler i tare o Tørrstoffinnhold 8-25 % o I tørrstoffet er det 20-60 % karbohydrat o o o o Mannitol og laminaran er lagringskarbohydrater Alginat er strukturkarbohydrat og tyngre å fermentere Karbohydratkomponenten er mest interessante i biomassen for biodrivstoffproduksjon Tare har relativt lavt innhold av lipid og protein Fra Horn, 2000

o o Areal og produktivitet Teoretisk forventet produksjon er ca 40 kg våtvekt pr m 2 pr år Et mer forsiktig estimat er 75-100 tonn tare pr hektar (20% av teoretisk) Produksjonsareal Tareproduksjon Innhold av sukker Produsert etanol Forsiktig estimat 20 % tørrstoff Normal fermentering 30-40 % Laminaran og mannitol Ca 500 km 2 5-6 mill tonn 420 000 tonn 245 mill liter 5 % av omsatt drivstoff i Norge

Utfordringer for bruk av tare til bioenergi i Norge

Dyrking av makroalger i andre land Fra statistikk til praksis..

Topp 25 akvakulturarter Species Area Environment Aquaculture production 2006 1 Japanese kelp Pacific, north west Marine 4.911.296 2 Pacific cupped oyster Pacific, north west Marine 4.326.089 3 Silver carp Asia, inland waters Freshwater 4.086.868 4 Grass carp Asia, inland waters Freshwater 3.898.499 5 Japanese carpelshell Pacific, north west Marine 2.574.523 6 Common carp Asia, inland waters Freshwater 2.823.506 7 Wakame Pacific, north west Marine 2.739.753 8 Bighead carp Asia, inland waters Freshwater 2.203.342 9 Aquatic plants rel Pacific, north west Marine 2.103.096 10 Crucian carp Asia, inland waters Freshwater 2.085.579 11 Freshwater fishes rel Asia, inland waters Freshwater 1.616.288 12 Nori Pacific, north west Marine 1.387.990 13 Nile tipalia Asia, inland waters Freshwater 1.383.544 14 Yesso scallop Pacific, north west Marine 1.239.811 15 Cala Asia, inland waters Freshwater 1.235.992 16 Roho labeo Asia, inland waters Freshwater 1.195.985 17 Zanzibar weed Pacific, western central Marine 1.189.944 18 Gracilaria Pacific, north west Marine 585.667 19 Marine molluscs rel Pacific, north west Marine 962.390 20 Red seaweeds Pacific, western central Marine 886.383 21 Sea mussels rel Pacific, north west Marine 772.285 22 Atlantic salmon Atlantic, north west Marine 750.043 23 Constricted lagelus (?) Pacific, north west Marine 713.846 24 White amur bream Asia, inland waters Freshwater 552.922 25 Milkfish Asia, inland waters Brackish water 473.924 I 2006 ble det dyrket 15 mill tonn og høstet 1.1 mill tonn makroalger globalt

Storskala dyrking av tare i Chile - Los Lagos, Chile A. Bushmann Univ Los Lagos, Chile

Produksjonsystem i Chile

Storskala dyrking i Kina

Dyrke i den blå åkeren