NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox
Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer ved måling av muntlige ferdigheter Litt om reliabilitet og validitet kvaliteter ved en prøve Eksaminators rolle Rammeverket og nivåbeskrivelsene Nye muntlige prøver Format og oppgavetyper Vurdering av ny muntlig prøve Nye vurderingsskjemaer Vurdering av kandidatklipp på DVD
Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer ved måling av muntlige ferdigheter (eksaminering og sensurering) Litt om reliabilitet og validitet kvaliteter ved en prøve Eksaminators rolle
Muntlig språk er forskjellig fra skriftspråk, fordi Muntlig språkbruk produseres under tidspress et enklere språk (forenklinger) preget av gjentagelser, omstart, glipper og korrigeringer Muntlig språkbruk som oftest forkommer i en samtale man må tilpasse seg til samtalepartneren ikke bare språkferdigheter, men også personlighetsforskjeller Vi ikke har en norm for talespråket mange dialekter høy grad av toleranse for dialektvariasjon i Norge dialekter vurderes i forhold til forståelighet, ikke korrekthet
Muntlig prøve egner seg godt til å måle: Samtale Automatisering av språkferdigheter (grammatikk/vokabular) Flyt Uttale
Utfordringer ved muntlig vurdering Et komplekst konstrukt! Hva er muntlige språkferdigheter? Hvor går grensen mellom språk og intelligens? språk og faktakunnskap? språk og personlighetstrekk? En komplisert vurderingsprosess
Komplisert vurderingsprosess Objektivt rettete prøver PRØVE RESULTAT KANDIDAT McNamara 1996
Komplisert vurderingsprosess Objektivt rettete prøver Subjektivt vurderte prøver PRØVE KANDIDAT RESULTAT SENSOR KRITERIER RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON PRØVE McNamara 1996 KANDIDAT
Hva kjennetegner en god sensor? En god sensor: er enig med seg selv/ vurderer like strengt fra gang til gang er enig med de andre sensorene/ vurderer like strengt som de andre sensorene RELIABILITET/PÅLITELIGHET
Hva kjennetegner en god sensor? En god sensor: legger vekt på de rette tingene Altså: - det teoretiske konstruktet (det prøven skal måle) - vurderingskriteriene - nivåene VALIDITET
Eksaminators rolle
Kjennetegn ved vurdering av muntlig språkbruk Subjektivt vurderte prøver SENSOR KRITERIER RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON PRØVE KANDIDAT McNamara 1996
Kjennetegn ved vurdering av muntlig språkbruk Subjektivt vurderte prøver SENSOR KRITERIER RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON EKSAMINATOR PRØVE KANDIDAT McNamara 1996
Eksaminators sammensatte rolle
Skape en avslappet stemning Eksaminators sammensatte rolle
Skape en avslappet stemning Eksaminators sammensatte rolle
VURDERE Skape en avslappet stemning Eksaminators sammensatte rolle
Forskning viser at: ulike eksaminatorer gjennomfører muntlig intervju ulikt eksaminator påvirker kandidatens performanse individuell eksaminatorstil er relativt stabil opplæring av eksaminatorer fører til en mer rettferdig prøve Mer forskning trengs for å finne ut: hvordan eksaminatorvariabelen påvirker resultatet på prøven
Eksaminatorer varierer instruksjoner atmosfære spørsmålstyper eksaminator tilpassing til nivå samtalestrategier feedback
God og avslappet atmosfære Viktig for at kandidaten skal prestere godt! - vennlig, imøtekommende, interessert - oppvarmingsrunder i begynnelsen - tydelighet skaper trygghet - positiv tilbakemelding - signalisere at man har forstått kandidaten - unngå vittigheter, ironi, sarkasme ol
Klare og tydelige instruksjoner Måten eksaminator presenterer prøven og tema på Viktig at det er klart for kandidaten hva som er forventet («Det er viktig at du er språklig aktiv!» «Vi vurderer bare språkferdighetene dine, og ikke hva du vet om emnet.»)
Gode spørsmål forslag til oppfølgingsspørsmål (på oppgavearket) viktig å stille åpne spørsmål som lar kandidaten snakke spørsmål som gir kandidaten anledning til å vise sine ferdigheter omformulere spørsmålene hvis nødvendig
Samtalestrategier viktig å gi kandidatene tid til å snakke ut/tenke seg om være støttende hvis kandidaten trenger hjelp med et ord/formulering eksaminator bør ikke rette på kandidaten underveis (med mindre kandidaten signaliserer ønske om det, for eksempel: «er det riktig?», «er det sånn man sier det?» ol.
Feedback Naturlig å gi feedback underveis for å signalisere at man har forstått Viktig å vise interesse for det kandidaten sier Hvis kandidaten står fast eller det stopper opp, må eksaminator hjelpe kandidaten videre
Tilpassing til nivå På lavere nivåer (A1 og A2) er utfordringen å sikre at kandidatene har forstått og at spørsmålene ikke er for vanskelige På høyere nivåer (B2) er det viktig å stille spørsmål som krever språkfunksjoner på høyere nivå (som refleksjon/begrunnelse/argumentasjon: Hvorfor synes du at / Hva tror du er årsaken til at..)
Noen tips til eksaminator ikke snakk for mye ikke avbryt kandidaten legg samtalen på et nivå så kandidaten får vist hva han/hun kan ikke press svake kandidater unødig still oppfølgingsspørsmål til momenter kandidaten fører inn fravik tema hvis det er naturlig- det overordnete er at kandidaten får vist hva han/hun kan! vær godt forberedt på tema og oppfølgingsspørsmål
Rammeverket og nivåbeskrivelsene
Hva kjennetegner nivåene A1, A2 og B1? B1 A2 A1
A1 Globale mål «På dette nivået kan deltakeren forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Deltakeren kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.» (Læreplanen, s 14)
A1 Kjennetegn ved muntlig språkbruk Kan presentere seg selv Kan fortelle om andre personer Kan fortelle om dagligdagse gjøremål Kan stille og svare på enkle spørsmål Kan delta i en enkel, rutinepreget samtale hvis samtalepartneren er støttende og man har støtte i kontekst (feks. bilder) Språket består stort sett av enkle, isolerte fraser og setningsfragmenter og innøvde strukturer (Læreplanen/Rammeverket)
Globale mål «På dette nivået kan deltakeren forstå svært enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Deltakeren kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende.» Læreplanen, s 16
Kjennetegn ved muntlig språkbruk Kan beskrive familie, bosted og boforhold Kan fortelle om egne erfaringer, hendelser, ønsker og planer Kan utveksle enkel informasjon i en samtale Kan delta i en samtale, men er stort sett ikke i stand til å holde samtalen i gang på egenhånd Kan uttrykke hva en liker eller ikke liker Kan uttrykke reaksjoner, meninger og følelser Språket er enkelt og består av grunnleggende vokabular og grammatiske mønstre (Læreplanen/Rammeverket)
B1 Globale mål «På dette nivået kan deltakeren forstå klare og enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og kan uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig.» Læreplanen, s 18
B1 Kjennetegn ved muntlig språkbruk Kan gi en relativt detaljert beskrivelse av erfaringer, hendelser, ønsker og planer Kan presentere et problem og be om innspill Kan uttrykke og begrunne synspunkter Kan delta i de fleste dagligdagse samtaler Kan etablere, opprettholde og avslutte en samtale Kan uttrykke enighet og uenighet Har god nok språklig kontroll og bredde til å uttrykke seg forståelig om de fleste dagligdagse emner og til å mestre mindre rutinepregede situasjoner (Læreplanen/Rammeverket)
Ny Norskprøve - nye muntlige prøver 2014 Grunnlagsdokumenter Oppgavetyper Prøveformat Vurdering og vurderingskriterier
Rammeverket, Læreplanen og Norskprøven
Oppgavetyper Individuell oppgave Samtale
Samtale Fordeler: Autentisk språkbrukssituasjon Positiv tilbakevirkningseffekt på undervisning og læring Mer symmetrisk samtale > måler språkfuksjoner som å stille spørsmål, uttrykke uenighet, tilbakemeldinger, be om oppklaring/gjentagelse Utfordringer: Ulike ferdighetsnivåer Personlighetsforskjeller At begge kandidatene får vist sine ferdigheter
Individuell oppgave Fordeler: Gir hver kandidat anledning til å vise sitt nivå Måler om kandidaten har ferdigheter til å holde talen i gang uten støtte Uavhengig av medkandidat Utfordringer: Eksaminator kan få en viktigere rolle (særlig på A1 og B2-nivå) Å sikre en lik gjennomføring fra skole til skole
Prøveformat B1 - B2 A1 - A2 (Oppg. 4) A2 (Oppg. 3) A1/A2 (Oppg. 2) A1/A2 (Oppg. 1) A1 A2 - B1 (Oppg. 3) B1 (Oppg. 2) A2/B1 (Oppg. 1) A2 (Oppg. 3) B2 (Oppg. 2) B1/B2 (Oppg. 1) B1 (Skal utvikles i 2014)
Prøveformat B1 - B2 A1 - A2 (Oppg. 4) A2 (Oppg. 3) A1/A2 (Oppg. 2) A1/A2 (Oppg. 1) A1 A2 - B1 (Oppg. 3) B1 (Oppg. 2) A2/B1 (Oppg. 1) A2 (Oppg. 3) B2 (Oppg. 2) B1/B2 (Oppg. 1) B1 (Skal utvikles i 2014)
Oppgaver: A1-A2 (Oppg. 1) A1: Individuell (Funksjoner: fortelle) Kan du fortelle litt om deg selv? (Oppg. 2 ) A1-A2: Individuell (Funksjoner: beskrive bilde) Hva ser du på bildet? (Oppg. 3) A1-A2: Samtale (Funksjoner: utveksle informasjon) Kan dere snakke sammen om hva dere spiser til middag? (Oppg. 4) A2: Individuell (Funksjoner: fortelle/beskrive) Kan du fortelle om hva du vil gjøre når du er ferdig med Norskprøven?
Oppgaver: A2-B1 (Oppg. 1) A2: Individuell (Funksjoner: fortelle/beskrive) Kan du fortelle om hva du vil gjøre når du er ferdig med Norskprøven? (Oppg. 2 ) A2 B1: Samtale (Funksjoner: utveksle synspunkter) Vil dere snakke sammen om dere synes det er best å bo i byen eller på landet. (Oppg. 3) B1: Individuell (Funksjoner: uttrykke synspunkter) Kan du fortelle om hva du synes er typisk norsk?
Vurdering av ny muntlig prøve
Utgangspunkt for de nye vurderingsskjemaene Vurderingsskjemaene for NP2 og NP3 Læreplanen i norsk Delmål for hvert nivå (snakke, samtale) Kjennetegn ved språket i bruk for hvert nivå (uttale, flyt, grammatikk, kommunikasjon) Rammeverket Skalaer for muntlig språkbruk Skalaer for ulike språklige komponenter
Vurdering av Norskprøven - muntlig prøve To hovedkriterier for vurdering: 1. Formidling av budskap hver oppgave vurderes for seg (samtale/ individuell oppgave) 2. Språk: oppgavene vurderes samlet - flyt - uttale - ord og uttrykk - grammatikk
A1 A2 B1
A1 A2 B1
Formidling av budskap Hvordan kandidaten løser oppgaven Språkfunksjoner Forståelighet Snakke sammenhengende alene Opprettholde samtalen
Flyt Sammenhengende tale Naturlig taletempo Antall pauser Lengde på pauser Plassering av pauser Bruk av pausefyllere Obs: Variasjon mellom morsmålsbrukere Variasjon mellom språk
Uttale Både uttale av enkeltlyder trykkfordeling i ord Forståeligheten må være det overordnete! At uttalen er preget av morsmålet, er ok
Ord og utrykk Bredde Presisjon Vanlige og mindre vanlige ord Å kunne et ord sammensatt Å lære et ord gradvis prosess Idiomatisk språkbruk > «vanlige ord og uttrykksmåter»
Grammatikk Leddstilling (syntaks) Bøyningsmønstre (morfologi) Korrekthet Kompleksitet
Hva menes med «grunnleggende strukturer»? På ordnivå (morfologi): Substantiv og adjektiv bøyes i kjønn, tall og bestemthet Verb bøyes i tempus Pronomen bøyes i kjønn og tall På frase- og setningsnivå (syntaks): Subjekt og verbal i setningene Setninger må ha et finitt verbal Inversjon i spørsmål Negasjon etter finitt verb
For oppdatert informasjon om prøvene www.vox.no/prøver
Vurdering av kandidatklipp