Svar på høring "Ledelse i Sivilforsvaret - en håndbok for befal" og "Bestemmelser om befalsfunksjoner i Sivilforsvaret" Vår holdning er at befal må øves i det å ta initiativ og handle selvstendig. I de fleste tilfeller skal vi i Sivilforsvaret støtte andre etater og bedrive samvirke. Og det er bra! Da skal befalet kunne fungere sammen med en innsatsleder fra politi. Men i krig eller større kriser er det ikke sikkert at det finnes noen innsatsleder og da må befalet være i stand til å håndtere situasjonen selv. Da blir det en av våre befal som er "innsatsleder" og må stå som en påle i stormen. Jeg tenker at jo mer vi understreker det å ta initiativ og selvstendige beslutninger, jo mer vi øver på det, jo bedre går det dersom vi en dag opplever noe mer enn en skogbrann eller en leteaksjon. Men skal dette funke må det også være en rød tråd fra befalsbestemmelser og håndbøker til øvelsene som gjennomføres ved det enkelte distrikt. Det er mye bra i håndboken, og den baserer seg jo mye på "Håndbok i ledelse for sivilforsvaret" av 2000, som igjen baserer seg i bunnen på klassikeren "Veiledning i militært lederskap". Slike håndbøker som skal støtte opp under befalskurs og egenstudium må bli til dels generell og peke på mange ulike teorier osv. Der vi har kommentert er det ut fra en tanke om at en slik håndbok (og befalsbestemmelsene) må - i tillegg til det generelle - fremheve et klart verdisett. Hva forventes av befal i Sivilforsvaret? Her har jo Hedemark SFD noen gode tanker. Verdisettet må klart frem med en gang slik at befalskandidaten har dette "bak øret" når det leses videre om de ulike ledelsesteorier ol. Ut fra dettte har vi følgende konkrete kommentarer og forslag til endringer i 1. Befalsbestemmelsene: 2 KOMMANDO OG KONTROLL - lede egen avdeling i innsats på en slik måte at oppdrag gitt av bistandsanmoder oppdraget blir utført på en sikker og hensiktsmessig måte ENDRING: «oppdrag gitt av bistandsanmoder» erstattes av «oppdraget». Hovedfokus blir da på det som skal håndteres. 4.2 Personell og personlig utrustning (PU)
TILLEGG: Det som står om sjekk av PU er bra, men det bør understrekes at dette må gjelde også ved øvelser, så dermed foreslåes følgende tillegg: Det overforstående gjelder også ved opplæring og øvelse. 5.1 Ledelse TILLEGG: Mange gode punkter her, men første punkt bør være: - ta ledelse på innsatssted dersom annen innsatsleder ikke er utpekt, eller ankommet. Igjen: Det må fokuseres på å trene vårt befal i selvstendig ledelse. Det er strålende om vi alltid og for all fremtid bare skal håndtere fredelige situasjoner der brann eller politi kan være de som bestemmer, men vi må trene våre befal OGSÅ for det utenkelige! Og dette må gjenspeiles i befalsbestemmelsene. 5.2 Ankomst innsatssted TILLEGG/ ENDRING: Igjen fokuseres det i originalteksten for mye på bistand og samvirke. Befalsbestemmelser må ha som hovedfokus VÅRT befal og deres evne til INITIATIV og SELVSTENDIG LEDELSE: Ved ankomst til innsatsstedet skal leder enten ta ledelse og igangsette nødvendige tiltak, eller melde seg for allerede oppnevnt stedlig innsatsleder og motta nærmere ordre. Umiddelbart etter avdelingens ankomst innsatssted skal leder melde dette til beredskapsvakt. 1.1 Igangsettelse av innsats TILLEGG/ ENDRING: Igjen fokuseres det i originalteksten for mye på bistand og samvirke. Befalsbestemmelser må ha som hovedfokus VÅRT befal og deres evne til INITIATIV og SELVSTENDIG LEDELSE: På bakgrunn av ordre og den aktuelle situasjon, eller oppgavebeskrivelse gitt av stedlig innsatsleder, skal leder, ved hjelp av sin nestleder og sine lagførere, organisere mannskaper og materiell slik at oppdraget utføres sikkert, effektivt og hensiktsmessig. 1.2 Oppfølging TILLEGG/ ENDRING: Igjen fokuseres det i originalteksten for mye på bistand og samvirke. Befalsbestemmelser må ha som hovedfokus VÅRT befal og deres evne til INITIATIV og SELVSTENDIG LEDELSE:
Under innsats skal leder: - lede operasjonen, dersom ikke egen innsatsleder er ankommet eller oppnevnt. GENERELL KOMMENTAR: Våre tillegg og endringer i tekst er basert på det syn at Sivilforsvaret primært er en krigsorganisasjon og befal må derfor kunne forventes å ta kommando og løse oppdrag uten at politi eller brann er på stedet for å være «innsatsleder». I Sivilforsvarsloven kapittel 2, paragraf 4e står det da også at sivilforsvaret har som oppgave å lede redningsinnsats og ha ordensmyndighet når nødetater gitt slik myndighet ikke er til stede. Befalet må øves i det å bli trygg på ledelse, på det å ta initiativ og få oppdraget løst ved hjelp av sine undergitte. Både direktiv og håndbøker må følgelig ha sitt fokus på vårt befals evne og ansvar til å bedrive LEDELSE og ikke på at «noen andre» hele tiden skal være på plass for å gi ordre. Bevisstgjøring av befalets lederansvar er noe som ikke bare skjer ved opplæring og øvelser, men også ved ordvalg i befalsbestemmelser og befalshåndbøker. 2. Håndboken I håndboken har jeg lagt inn kommentarer og forslag på følgende sider: Sidene 4, 5, 8 (under kap. 2.3), og 17 (nederst) 1 Forordet Et forord i en håndbok for befal må være inspirerende. Det står mye bra (og selvfølgelig) i eksisterende forord, men det mangler glød og forventninger til hva som virkelig kreves i en alvorlig situasjon. Vårt befal kan måtte lede i krig og da hjelper det ikke med noen slappe byråkratiske innledninger om at ledelse er samspill og at alle mener noe om ledelse. Jeg foreslår følgende innledning: Å være leder for en sivilforsvarsenhet er en meget krevende oppgave som vil legge beslag på alle dine evner og krefter. I denne boken vil du finne regler og retningslinjer som du må lære og kunne og øve deg selv og dine mannskaper etter. Den søker å hjelpe deg til å bli et selvstendig befal, slik at du i farens stund når alt ser ut til å rakne, kan beherske det uvanlige og uventede og være det virkelige faste punkt. Ledelse dreier seg om samspill mellom mennesker. Lederen påvirker og blir påvirket. Ledelse dreier seg først og fremst om å påta seg ansvar for et definert område, og så å få ting til å skje gjennom andre. Ledelse er et fag vi alle har meninger om. Vi har enten selv vært leder eller blitt ledet av
andre, og dette gir oss et grunnlag for å kunne mene noe om faget. Hvordan ledelse utøves er avgjørende for hvordan resultatet av en oppgaveløsing blir. Overforstående avsnitt er byråkratisk bla-bla. At ledelse dreier seg om samspill er noe vi skal lære vårt befal gjennom både teori og praktiske øvelser. Det trenger ikke å stå i et forord 2. Innledningen Vi tar samfunnsansvar gjennom å være: - Tillitsskapende - Kompetente - Lagspillere Vi antar at vi ikke kan komme utenom disse såkalte «verdiene», som i våre øyne er typisk byråkratisk tøv som sikkert er fint i en barnehage men for svakt og intetsigende for en organisasjon som primært er en del av samfunnets operative krigsberedskap. Men som Hedemark SFD påpeker i sitt høringssvar må disse verdiene gjenspeiles i håndboken. Jeg er usikker på hva innledningsavsnittet er ment å kommunisere. Hva skal hensikten være? Det kan imidlertid være et godt utgangspunkt (innledning) for med en gang å få på plass et sett med verdier vi forventer at befal i Sivilforsvaret skal ha. Her viser vi til Hedemark SFD sitt høringssvar og Tollefsens påpekninger. Hærens fem lederegenskaper: Evne til å ta selvstendige og gode beslutninger Evne til å vise initiativ Evne til å håndtere usikkerhet Evne til å vise omsorg Evne til å skape tillit Hedemark SFD sine fem lederegenskaper: Evne til å kommunisere tydelig Evne til å motivere Evne til å vise omsorg Evne til å delegere Evne til å gi og få tillit Vi synes Hedemark SFD sine punkter er utmerket, men vil likevel foreslå en liten modifikasjon som følger:
Evne til å vise initiativ, og til å ta selvstendige og gode beslutninger Evne til å delegere og motivere Evne til å kommunisere tydelig Evne til å vise omsorg Evne til å gi og få tillit Disse verdiene plasseres så til slutt i innledningen, og bør synes videre ut over i dokumentet. 3. Så er det kap. 2.3 Hva er en god leder i sivilforsvaret Et betimelig spørsmål, som vi mener må henge sammen med et verdisett for det å være befal (se over). Dermed foreslår vi at under overskriften om «Generell kompetanse hos befal» legges det til «Evner å vise initiativ»: Generell kompetanse hos befal; Evner å vise initiativ Utviser god forståelse for befalsrollen Fremstår som tydelig, inspirerende, inkluderende og beslutningsdyktig Stimulerer samarbeid Gir anerkjennelse og tilbakemeldinger Videre foreslår vi følgende endring/tillegg under «ferdigheter»: Ferdigheter hos befal; Viser initiativ og foretar, og gjennomfører, selvstendige beslutninger 4 Tillegg til kap. 4.2 Det er viktig å huske på at i Sivilforsvaret opererer vi med to ledernivåer med ulike roller og funksjoner. En håndbok i ledelse bør ta inn refleksjoner rundt dette. Et utkast til tekst kan være: Nivåer, roller og funksjoner Kan i utgangspunktet se for oss to nivåer i en SF-avdeling med forskjellige hovedoppgaver: 1.Ledernivået: FIG / FIGP / MRE leder / med sine lagførere (LF) 2.NK-nivået: NK FIG / FIGP / MRE og nestlagførere (NLF) I tillegg har vi roller / funksjoner som materiellansvarlig FIG og noen har FIG-ass. Disse kan vi tenke oss samarbeider på det nivået som er mest praktisk for situasjonen. Ledernivået Hovedoppgaven til ledernivået er å motta oppgaver, analysere disse, rekognosere, planlegge og formidle egen plan til neste nivå samt kontrollere og veilede utførelsen av den. (OBBO) Øverste leder (FIG / FIGP / MRE og noen ganger kan det være en felles leder for flere avdelinger) velger selv om han / hun skal jobbe alene eller ta med seg lagførerne / de andre avdelingssjefene på råd med en gang. I de fleste tilfeller kan det være smart å ta med seg de andre på rek, på ordremøte el.l. for å kjøpe seg tid hvis det er praktisk mulig. En kan også se for seg en blanding av løsninger.
Ledernivået Det er uansett avgjørende for resultatet at ledernivået frigjøres fra andre oppgaver hvis de skal klare å utføre sine lederoppgaver. Ledernivåets plass er der de til enhver tid løser sin oppgave best. I starten av en innsats er det ofte borte fra avdelingen pga ordremottak, rekognosering, planlegging osv. NK-nivået Hovedoppgaven til NK-nivået er før innsats / under forberedelse til innsats å lede klargjøring av avdelingen mht personell og materiell, under innsats å sørge for at de oppgaver avdelingen er tildelt blir løst. Videre å gi råd til ledernivået om behov for forsterkninger mht personell og materiell osv. osv. NK-nivåets plass er hos avdelingen / mannskapene. Overforstående tekst kan plasseres først, som innledning til nåværende tekst i kap. 4.2 Steinkjer, 23.mai 2018 NTSFD