STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex

STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex

Velkommen til studieåret 2009-2010 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen inneholder viktig informasjon for studenter, praksislærere, praksisskolenes ledere og for de faglig tilsatte ved Høgskolen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. I tillegg inngår Høgskolen kortere avtaler med skoler i andre kommuner i regionen etter behov. I løpet av studieåret 2009-2010 skal ca. 350 allmennlærerstudenter ha veiledet praksis i grunnskolen som en del av sin utdanning. Praksisdokumenter vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens ansatte på avdelingens webside. I studentenes kullrom på Fronter vil det være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. I siste kapittel i dette heftet er det en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som vil ligge på websidene ved studiestart. Denne planen er revidert med utgangspunkt i de erfaringer studenter, praksislærere og rektorer har gjort i løpet av forrige studieår. I tillegg er det gjort en stor forandring ved at vi går vekk i fra begrepet øvingslærer til praksislærer, dette er i tråd med St. meld 11, 2008. God lesing! Hilsen Praksiskoordinatorer, Enhetsleder og Studieledere Praksiskoordinator Mari L. Flagstad mari.flagstad@hihm.no tlf. 62517693 Praksiskoordinator Liv Oddny Røragen liv.roragen@hihm.no tlf. 62517710 Enhetsleder Kari Finsås kari.finsas@hihm.no: tlf. 62517614 Studieleder Inger Lise Elvehøy inger.elvehoy@hihm.no tlf. 62517678 Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 2

INNHOLD 1 Mål og prinsipper for praksis... 4 1.1 Rammeplan for allmennlærerutdanningen... 4 1.2 Lærerstudentens læringsarena... 4 1.3 Den kvalifiserte lærer vurderingskriterier... 5 2 Organisering av praksis... 5 2.1 Modell... 5 2.2 Etablering av praksispartier... 6 2.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene... 6 2.4 Førpraksismøter og skoleringsmøter... 6 2.5 Praksismøte på skolene i praksisperioden... 7 3 Fagplan for praksis innhold i periodene... 7 3.1 Praksis i første studieår... 7 3.2 Praksis i andre studieår... 8 3.3 Praksis i tredje studieår... 9 4 Profesjonsforum og trepartsamtalen... 9 4.1 Mål for profesjonsforum... 9 4.2 Innhold og organisering... 10 4.3 Om trepartsamtalen... 10 4.4 Nærmere beskrivelse av profesjonsforum og fokuspunkter... 11 5 Samarbeid om praksis... 14 5.1 Studieleders oppgaver... 14 5.2 Praksisadministrasjonens oppgaver... 14 5.3 Skoleleders oppgaver... 14 5.4 Praksislærers oppgaver... 15 5.5 Studentenes oppgaver... 15 5.6 Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere... 15 6 Veiledning og vurdering... 16 6.1 Veiledning i praksis... 16 6.2 Vurdering av studenter... 16 6.3 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis... 17 6.4 Evaluering av praksisperioden... 18 7 Praktisk informasjon... 18 7.1 Tilstedeværelse... 18 7.2 Fravær... 18 7.3 Lærerstudenter som vikarer... 19 7.4 Taushetsplikt... 19 7.5 Politiattest... 19 7.6 Helseattest... 19 7.7 Reisetilskudd til studenter i praksis... 19 7.8 Informasjon via Fronter... 19 8 Avtaler med praksisskolene og praksislærerne... 20 9 Skikkethetsvurdering... 21 10 Skjemaer og dokumenter... 22 Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 3

1 Mål og prinsipper for praksis Lærerutdanning er en profesjonsutdanning, og praksisopplæringen er med det en viktig del av den yrkesrettede utdanningen. 1.1 Rammeplan for allmennlærerutdanningen Plan for praksisopplæringen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2003. I Rammeplanen framheves det at det må legges til rette slik at studentene får varierte praksiserfaringer som gir innføring i læreryrket. Det står videre at denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen (s.6). Rammeplan for allmennlærerutdanningen (s.15) understreker også at: Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene møter praksisfeltet som arena for studiearbeidet i fagene og som arena for utforskning utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette for tilpasset opplæring for alle får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever får erfaring med arbeidsmetoder som fremmer entreprenørskap 1.2 Lærerstudentens læringsarena Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap, utvikle sin kompetanse og lære på flere læringsarenaer. Lærerstudentene har i hovedsak tre læringsarenaer: praksisfeltet som læringsarena fagstudiet som læringsarena samhandling, utforskning og refleksjon som læringsarena I kapittel 1.3 i Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) beskrives de tre læringsarenaene nærmere. Studentene skal kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag og læringsarenaer. De må få drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for teorifagene og for praksisfeltet. (s.6). I kapittel 2.3 står det: For å gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig, må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon. (s.14) Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 4

For å styrke studentens tredje læringsarena arrangerer vi fire profesjonsfora i løpet av de to første studieårene i allmennlærerutdanningen, disse er knyttet opp mot samlinger. 1.3 Den kvalifiserte lærer vurderingskriterier Den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) trekker fram fem sentrale kompetanseområder for den kvalifiserte lærer. De samme kompetanseområdene er vurderingskriterier for vurdering av studenter i praksis. Studenter må ha: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse I praksisperiodene vil det foregå en kontinuerlig vurdering av studentenes evne til å mestre lærerens oppgaver. I vurderingen må det tas hensyn til hvilket studieår studentene er i. Det skal være en naturlig progresjon i kravene i forhold til vurderingskriteriene. Vurderingskriteriene følger som vedlegg til denne planen. Vurdering av studenter er nærmere beskrevet i kapittel 6. 2 Organisering av praksis 2.1 Modell Modell for studieåret 2009-2010 Praksis 1. periode 1. studieår 3 uker praksis på barnetrinnets 4.- 7. trinn 2. studieår 4 uker praksis på ungdomstrinnet 3. studieår 2 uker praksis på barne- eller ungdomstrinnet Praksis 2. periode 4 uker praksis på barnetrinnets 4.- 7. trinn 4 uker praksis på barnetrinnets 1. 2.(3.) trinn 3 uker praksis på barne- eller ungdomstrinnet 1. studieår: Studentene skal ha praksis på mellomtrinnet. De skal være på samme skole i begge perioder. Praksisuker studieåret 2009-2010: Uke 42, 43, 44 i 2009 og 5, 6, 7, 8/9 i 2010 2. studieår: Den første praksisperioden er på ungdomstrinnet, den andre praksisperioden er på barnetrinnets 1-2. (3.) trinn. Praksisuker studieåret 2009-2010: Uke 43, 44, 45 og 46 i 2009 og 8/9, 10, 11 og 12 i 2010 3. studieår: Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 5

Studentene kan søke om å få praksis på barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Studentene skal være på samme skole i begge semestrene. Praksisuker studieåret 2009-2010: Uke 46 og 47 i 2009 (for de som tar engelsk: 44 og 45) og 10, 11 og 12 i 2010 2.2 Etablering av praksispartier Hvert praksisparti skal bestå av inntil fire studenter. Praksispartiene fungerer i tillegg som basisgrupper i studiefagene i første og andre studieår. Første og andre studieår: Praksisadministrasjonen setter sammen praksispartiene ut i fra geografiske hensyn. Studentene har anledning til å informere praksisadministrasjonen om forhold som kan ha konsekvenser for sammensetningen av praksispartiene. Praksisadministrasjonen har det endelige ansvaret for gruppesammensetningen. Tredje studieår: Studentene velger hvor de vil ha praksis (barne- eller ungdomsskole). Dette legger føringer for hvordan gruppene settes sammen, men geografi er styrende for sammensetningen av gruppene. Praksisadministrasjonen bestemmer endelig sammensetning og praksissted. Utenlandspraksis er til vanlig knyttet til internasjonalt semester som tilbys i enkelte fag. 2.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene Praksislærere som skal ha studenter inneværende studieår, må delta på et skoleringsmøte for praksislærere før første praksisperiode. Kurset vil bli gjennomført i løpet av september. Praksislærer/praksislærerteamet skal til vanlig gi praksisopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter gjennomsnittlig følger 20 undervisningstimer pr. praksisuke og er til stede på skolen 5 dager i uka. Å følge undervisning kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, å være medhjelper i klassen/gruppen eller å ha egen undervisning sammen med medstudenter eller alene. Studentene skal i tillegg ha ca 10 timer veiledning pr. uke i tilknytning til praksisundervisningen. Studentene skal ha veiledet praksis. Det innebærer at praksislærer skal ha fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. Studenten skal få førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. Studentene og praksislærer skal gjennomføre en forventningssamtale i førpraksismøtet. I tillegg skal det gjennomføres en individuell midtveissamtale og en individuell sluttsamtale med studentene. Se mer om veiledning i kapittel 6. 2.4 Førpraksismøter og skoleringsmøter Studentene skal som gruppe avtale et førpraksismøte med sin praksislærer ute på den enkelte skole, i forkant av praksis. Det er obligatorisk frammøte for studenter på disse møtene. Fravær anses som fravær fra praksis. Praksisadministrasjonen ved høgskolen har forberedende skoleringsmøter med praksislærerne i forkant av praksisperioden. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 6

2.5 Praksismøte på skolene i praksisperioden Hvert praksisparti har en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Høgskolens kontaktlærer skal i praksisperiodene være bindeleddet mellom praksisskolen og høgskolen og kunne bistå både studenter og praksislærere. Kontaktlærer fra høgskolen skal ha praksismøte med studenter og praksislærere på skolene i en av de to praksisperiodene i løpet av et studieår. I de praksisperiodene hvor kontaktlærer ikke kommer til skolen skal vedkommende ha kontakt med studentene for å drøfte fokuspunkter og problemstillinger til profesjonsseminaret. Denne kontakten kan skje via Fronter, e-post eller pr. telefon. Praksismøtet er et møte mellom studenter, praksislærer og høgskolens kontaktlærer på praksisskolen i studentenes praksisperiode. Praksismøtet gjennomføres ved at kontaktlærer fra høgskolen følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Studentene skal gi kontaktlæreren et veiledningsdokument eller planskjema for undervisningsøkten før undervisningen starter. Kontaktlæreren deltar i veiledningssamtalen sammen med praksislærer og studenter etter undervisningsøkten. Praksislærer leder denne trepartsamtalen. Se mer om trepartsamtalen i kapittel 4. Tidspunkt for praksismøtet på skolen må avtales mellom studenter, praksislærer og kontaktlærer fra høgskolen i forkant av praksisperioden. 3 Fagplan for praksis innhold i periodene 3.1 Praksis i første studieår Rammer og organisering: Studentene skal ha tre uker sammenhengende praksis i høstsemesteret og fire uker sammenhengende praksis i vårsemesteret det første studieåret. De skal ha praksis på barnetrinnets 4. 7. trinn og være ved samme praksisskole i begge perioder. Hovedperspektiv for praksis i 1. studieår: Læreren, eleven og opplæringen Høst / vår: Studentene skal: Observere elevene i gruppen/klassen og reflektere over læringsmiljøet og det sosiale miljøet i gruppen/klassen. Kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk og matematikk. Få kjennskap til planleggingsdokumenter og kunne benytte disse i eget planleggingsarbeid og egen undervisning. Få veiledning som tar utgangspunkt i planleggingsdokumentet. Kjenne til oppgavene som grunnskolens kontaktlærere har. Få kjennskap til hvordan kontaktlærer bruker elevsamtaler (utviklingssamtaler) i veiledningen av elevene. Ha fokus på læreren som leder og reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer. Tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes læreforutsetninger. Gjøre seg kjent med hvordan praksisskolen legger til rette for tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 7

Få kjennskap til biblioteket/mediateket som læringsarena. I samtale med skoleleder, få informasjon om lærernes taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skoleleders forventninger til lærerne. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. 3.2 Praksis i andre studieår Rammer og organisering: Studentene skal ha fire uker sammenhengende praksis både i høstsemesteret og i vårsemesteret. I høstsemesteret skal studentene ha praksis på ungdomstrinnet og i vårsemesteret på barnetrinnets 1.-2. (3.) trinn. Hovedperspektiv for praksis i 2. studieår: Læreren og eleven i organisasjonen Høst: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk, matematikk og RLE. Kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø, og selv kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et slikt læringsmiljø. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Gjøre seg kjent med ungdomsskolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. Kjenne til og selv få erfaring med formell vurdering på ungdomstrinnet (utarbeide prøver, sette karakterer m.m). Gjøre seg kjent med skolens digitale læringsplattform, audiovisuelle hjelpemidler og andre digitale verktøy, slik at studenten kan bruke det i egen undervisning. Reflektere over læreren som kollega og samarbeidspartner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise og kjenne skolens planer for krisehåndtering. Drøfte utfordringer med formell vurdering på ungdomstrinnet. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Vår: Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om hvordan skolen arbeider med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene fra første dag på skolen, og få kjenneskap til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Få kjennskap til skolens grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, og selv planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere slik opplæring. Ha kjennskap til skolens systematiske arbeid for å forebygge lese-, skrive- og matematikkvansker. Planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere RLE-undervisning. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Få trening i å organisere en hel skoledag for elevene. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 8

Kunne motivere og legge til rette for enkeltelevers læring, og kjenne skolens arbeid med elevers læringsstrategier. Vite hvordan skolen tilrettelegger opplæringen for elever med spesielle behov. Gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. I samtaler med skoleleder, få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lokale lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. 3.3 Praksis i tredje studieår Rammer og organisering Studentene skal ha 5 ukers praksis på barne- eller ungdomstrinnet. I høstesemesteret er det to uker praksis og i vårsemesteret er det tre uker praksis. Hovedperspektiv for praksis i 3. studieår: Læreren og eleven i samfunnet Høst og vår: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen, og ha et særlig ansvar for undervisning i egne studiefag. Ha selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler, og begrunne og vurdere disse og særlig reflektere over bruken av digitale verktøy. Kjenne skolens rutiner knyttet til overgangen barneskole ungdomsskole og ungdomsskole - videregående skole. Kunne analysere praksiserfaringer i lys av lokale- og nasjonale læreplaner. Vite hvilke forpliktelser læreren har i forhold til skolens lover, forskrifter og læreplaner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til praksisskolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner. Utføre eventuelle praksisoppgaver etter nærmere avtale med faglærer. På første samling etter siste praksisperiode vil det være en profesjonsdebatt. Praksispartiene vil bli satt opp som opponenter for hverandre i debatten. Faglærere oppfordres i tillegg til å bruke studentenes praksiserfaringer aktivt i fagstudiet. 4 Profesjonsforum og trepartsamtalen Det er obligatoriske profesjonsfora i tilknytning til hver praksisperiode i første og andre studieår. Disse arrangeres på første samling etter hver praksisperiode. 4.1 Mål for profesjonsforum Profesjonsforum er en arena for refleksjon og fordypning rundt studentenes praksisperiode. Målet med arbeidet i profesjonsforum er at praksiserfaringer skal Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 9

bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. Profesjonsforum skal ta utgangspunkt i studentens praksiserfaringer. Profesjonsforum skal være en møteplass mellom faglærere og studenter for å belyse ulike sider ved det å være lærer og sette aktuelle skolefaglige og fagdidaktiske temaer på dagsorden. I profesjonsseminaret etter praksis møtes studenter og høgskolens kontaktlærere til samtale. 4.2 Innhold og organisering Profesjonsfora som arrangeres etter praksis har to fokusområder, ett generelt skolefaglig fokus og ett fagdidaktisk fokus knyttet til et bestemt fag. Studentene må utforme relevante problemstillinger innenfor begge fokusområdene og drøfte aktuelle problemstillinger med sin kontaktlærer og praksislærer underveis i praksisperioden. En oversikt over fokuspunkter for hver praksisperiode følger i kap. 4.4. På profesjonsseminaret skal studentene ha forberedt ett framlegg ut i fra de aktuelle problemstillingene de har jobbet med i perioden og de skal invitere til faglig drøfting. Hvert framlegg har en ramme på ca ½ time. Hver seminargruppe består av tre eller fire praksispartier. Profesjonsseminarene legges i tiden fra kl. 16.15 19.00. Fokuspunkter er områder/temaer som studentene skal ha særlig blikk for i praksisperiodene, og de er utgangspunktet for problemstillingene studentene skal presentere og drøfte i profesjonsseminaret. Praksisadministrasjonen har, i samarbeid med faglærerne, ansvar for å organisere seminardagen i profesjonsforum, sette sammen seminargrupper og avklare rom. Profesjonsseminarene er obligatorisk for studentene. Faglærerne som har hovedansvar for profesjonsforumet har registreringsansvar. 4.3 Om trepartsamtalen Trepartsamtalen er et møte mellom studentene i et praksisparti, en praksislærer og kontaktlærer (faglærer) fra høgskolen. Meningen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom teori og praksis. Formålet er å belyse en eller flere utvalgte problemstillinger knyttet til det aktuelle praksisforløpet og studere sammenhengen mellom teori og praktiske erfaringer vedrørende sentrale forhold i yrkesutøvelsen. Intensjonen er at man i første og andre studieår gjennomfører to til tre trepartsamtaler i tilknytning til praksis. På grunn av geografisk avstand mellom praksiskolen, studentene og høgskolen vil det variere i hvor stor grad det er mulig å gjennomføre alle trepartsamtalene. Trepartsamtale 1 Førpraksismøtet Praktiske forhold Studenter og praksislærere møtes for å forberede praksis. Praksislærer og studenter har fått fokuspunkter i god tid før møtet. Innhold A. Informasjonsdel: Presentasjon av deltakerne. Praksislærer informerer om praksissituasjonen. Forberedt forventningsnotat fra studentene (se Plan for praksisopplæringen). Forventninger fra praksislærer til Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 10

Trepartsamtale 2 Møtet på praksisskolen Trepartsamtale 3 Profesjonsforum Praktiske forhold Studenten gir kontaktlærer veiledningsdokument eller planskjema for undervisningsøkten før den starter. Praksislærer leder møtet i etterkant. Tre eller fire praksispartier og en faglærer utgjør en utvidet trepartsamtale i seminarform i løpet av første samling etter praksis. Faglærerne er ansvarlig for ledelse av trepartsamtalen i profesjonsseminaret. Innhold studentene. B Trepartsamtale: Samtale mellom praksislærer og studenter i forhold til fokuspunkter. Hva er de mest relevante fokuspunktene i forhold til den konkrete praksissituasjonen og dens rammebetingelser? Hva har studenten behov for (fagplan, interesser, personlig utvikling etc.)? Hva passer i forhold til studieløpets progresjon og fag? Samtale rundt dagens undervisningsøkt. Erfaringer, spørsmål og videre utvikling. Samtale om fokuspunkter og aktuelle problemstillinger til profesjonsforum. Hvilke erfaringer, problemstillinger er blitt viktige for studentene og som har allmenngyldig interesse? Før trepartsamtalen bør praksispartiene ha faglig veiledning på sine problemstillinger. Presentasjoner fra praksispartiene. Samtaler rundt didaktiske og faglige vurderinger som er gjort i praksis. Teoretisk belysning av de erfaringer som er gjort i praksis. 4.4 Nærmere beskrivelse av profesjonsforum og fokuspunkter Det er satt overordnede temaer og fokuspunkter for hvert profesjonsforum. Hvert profesjonsforum har fokusområder knyttet til generelle skolefaglig problemstillinger og til hvert av de fagene studentene har i løpet av første og andre studieår. De skolefaglige fokuspunktene samsvarer med noen av de faglige temaene i pedagogikkfaget i samme periode og/eller med temaene som praksislærer og studenter skal ha samtaler om i gjeldende praksisperiode (beskrevet i kap.3 i Plan for praksisopplæringen). Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 11

Profesjonsforum 1-høst: (1 aluflex) Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - matematikk Etter første praksisperiode i første studieår. Faglærerne i matematikk og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Lærerens ansvar og oppgaver. Å være lærer i matematikk. Kontaktlærers oppgaver. Skolens lovverk. Arbeidet med fokuspunktene i matematikk baserer seg på intervju av en gruppe elever: Elevsamtalen. Elevens tankeprosesser/strategier. Misoppfatninger. Diagnostisk undervisning. Profesjonsforum 2-vår: (1 aluflex) Tidspunkt: Etter andre praksisperiode i første studieår. Ansvar og organisering: Faglærerne i norsk og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Tema: Læreren som leder og veileder. Å være lærer i norsk. Generelle skolefaglige fokuspunkter Klasseledelse og læringsmiljø. Fagdidaktiske fokuspunkter - norsk Metoder i arbeidet med tekstlesing og tekstproduksjon. Lesing og skriving i samspill. Elevtekster og respons på elevtekster. Arbeidet med skjønnlitteratur. Profesjonsforum 3-høst: (2 aluflex) Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - RLE Etter første praksisperiode i andre studieår. Faglærerne i RLE og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Å være lærer på ungdomstrinnet. Å være lærer i RLE. Særlig utfordringer for ungdomstrinnet. Formell vurdering (karakterer). Skolens handlingsplaner. RLE-fagets rolle i forhold til kultur, dannelse og verdier. Lærerrolle og elevforutsetninger: Barn med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn i RLE- undervisningen. Utfordringer, arbeidsmåter og læremidler i RLE. Mål og måloppnåelse i RLE: Et vurderende blikk på et RLE-opplegg som ble vellykket, eventuelt mislykket. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 12

Profesjonsforum 3-høst: (2 aluflex) RLE-faget som en del av temaarbeid eller tverrfaglig arbeid. Profesjonsforum 4-vår: (2 aluflex) Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - GLSM Etter andre praksisperiode i andre studieår. Faglærerne i GLSM og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Yrkesetiske utfordringer for lærere. Den flerkulturelle skolen. Organisering og arbeidsformer. Faglig vektlegging i henholdsvis lese- og skriveopplæring og matematikk. Læremidler. Tilpasning til ulike elevforutsetninger (også minoritetsspråklige). Vurdering og kartlegging i lesing, skriving og matematikk. Skole-hjem-samarbeidet. Profesjonsdebatt -vår: Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Organisering: (3 aluflex) Etter andre praksisperiode i tredje studieår. Praksisadministrasjonen og studieleder. Faglærere deltar i gruppene der det er mulig. Fra å ville bli lærer til å være lærer Gi et overordnet pedagogisk blikk med faglig fokus på de erfaringer og refleksjoner man som student har gjort seg i praksis. Studentgruppen lager en problemstilling som skal legges fram for flere grupper. En annen utvalgt studentgruppe er opponent. Viktige presiseringer: Studentene må presentere en problemstilling som er basert på de problemstillingene som det har vært jobbet med i praksisperioden. Problemstillingen skal legges fram til refleksjon og drøfting i profesjonsseminaret. Hvert praksisparti skal ikke arbeide med alle punktene som er ført opp, men bruke punktene som en hjelp til å få ideer. Punktene må tilpasses, avgrenses og konkretiseres etter lokale forhold ved den skolen hvor man er i praksisperioden. Fokuspunktene vil kommenteres nærmere av fag- og pedagogikklærere på siste samling før praksis. Studenter oppfordres til å bringe med seg elevarbeider (tekster, tegninger og lignende) tilbake til høgskolen som en del av sine presentasjoner. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 13

Variasjon og kreativitet under presentasjonene bør vektlegges. 5 Samarbeid om praksis 5.1 Studieleders oppgaver Studieleder har det faglige ansvaret for praksis og for kvaliteten i praksisopplæringen. 5.2 Praksisadministrasjonens oppgaver Hovedoppgaven er å planlegge og organisere praksis for studentene. Gjøre avtaler mellom høgskolen og skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen. Informere skolene om praksisopplæringen. Skolere praksislærere i forkant av praksis. Sammen med studieleder ha ansvar for å sette sammen praksispartier og tildele partiene kontaktlærere fra høgskolen. Fordele praksispartiene på skoler. Sammen med studieleder sette opp møteplan for studieåret. Sammen med studieleder innkalle til fagdager for praksislærere på høgskolen. Sammen med faglærerne organisere og planlegge seminardagen i profesjonsforum. Skolere faglærere som skal være høgskolens kontaktlærere for praksispartiene. Delta i utviklingen av Plan for praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen. Evaluere og forbedre de administrative rutinene. Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene. 5.3 Skoleleders oppgaver Skoleleder har et overordnet ansvar for praksis ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere/team og teamansvarlig i samarbeid med tillitsvalgt og praksisadministrasjonen ved høgskolen. Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan. Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter. Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at de som tar imot studenter får tid til veiledning. Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom. Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne. Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne. Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen. Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette. Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 14

Ha samtaler med studenter om utvalgte temaer så tidlig som mulig i praksisperioden (se fagplan i kap.3). 5.4 Praksislærers oppgaver Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis. Delta på skoleringsmøte etter innkalling i begynnelsen av studieåret. Gjennomføre førpraksismøte på praksiskolen med studentene i forkant av praksis (forventningssamtale). Delta på fagdag på høgskolen i studentenes praksisperiode. Ha ansvar for at fagplan for praksis følges opp (kap.3). Søke informasjon på høgskolens websider, www.hihm.no Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene. Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene. Sørge for at studentene leverer planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder. Ha to individuelle veiledningssamtaler med studentene i hver praksisperiode (vurderingssamtale midtveis og samtale i forbindelse med sluttvurdering). Skrive og gjøre klar sluttvurdering av hver enkelt student til siste dag i praksis. Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter. 5.5 Studentenes oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæringen ved høgskolen. Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis. Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens websider, www.hihm.no Ta kontakt med praksislærer før praksisperioden for å avtale førpraksismøte. Delta på førpraksismøter ute på praksisskolen og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret etter praksis. Forevise praksisvurderingen fra tidligere praksis til ny praksislærer. Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning. Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer. Levere planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt. Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall. Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, gi tilbakemelding til praksislærer. Utføre eventuelle andre praksisoppgaver. 5.6 Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen. Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 15

Delta på skolering for kontaktlærere. Ha samtale med studentene i praksisgruppa på siste samling før hver praksisperiode. Ta initiativ til møte med praksislærer og studenter på praksisskolen i praksisperioden (se 2.5) Delta på fagdager sammen med praksislærere der det er hensiktsmessig. Være nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere og følge opp saker som meldes. Delta på profesjonsseminaret og drøfte problemstillinger med studentene. Veilede studentene før framlegg på profesjonsseminaret 6 Veiledning og vurdering 6.1 Veiledning i praksis Veilederen skal hjelpe studenten til å oppdage og utvikle sitt lærerpotensial og dermed til å bruke sine evner i undervisningen. Det vil si at studenten den som blir veiledet skal være i sentrum. Praksislæreren den som veileder kan ikke bare formidle sin forståelse, men ta utgangspunkt i handling og forståelse hos den som blir veiledet. Hvilke kunnskaper, erfaringer og verdier studenten har som grunnlag for sin praksis, betegnes gjerne som praksisteori. Det er vesentlig at praksislærer får bevisstgjort studenten i forhold til hans/hennes praksisteori, samtidig som studenten kan bli mottagelig for utvikling og endring av sin praksisteori. Veiledningen skjer ved at praksislærer har både fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. De fortløpende veiledningene vil kunne skje i nær tilknytning til utførelsen av arbeidet. De avtalte veiledningene er førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. I forkant av førveiledning skal studenten levere planskjema eller veiledningsdokument. Dette vil sammen med studentens erfaringer, være grunnlaget for etterveiledning. Praksislærer skal hjelpe studenten til å bevisstgjøre seg i forhold til planlagt og erfart undervisning gjennom å stille grunnleggende spørsmål. I den første samtalen lager praksislærer og studentene en plan for veiledningstimer, sett i sammenheng med når studentene skal gjennomføre egen undervisning. I tillegg bør den første samtalen avklare forventninger og krav som praksislærer og studentene har til hverandre og praksisperioden. Her skal studentenes praksisvurdering fra tidligere praksisperioder være sentrale dokumenter. 6.2 Vurdering av studenter I praksisperiodene vurderes studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Som et hjelpemiddel for øvingslærer i vurderingsprosessen er det viktig å ta utgangspunkt i Vurderingstrappa for å se hva en kan forvente av studenten i de ulike studieårene (se vedlegg). Midtveis i praksisperioden gjennomføres det en individuell samtale (midtveisvurdering) hvor studentens utvikling tas opp, og det gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Som utgangspunkt for samtalen anvendes vurderingskriterier av student i praksis (se vedlegg). Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, bør studenten gjøres kjent med Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 16

dette i midtveissamtalen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det (se punkt 6.3). I slutten av praksisperioden skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis (se vedlegg). I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke, og hva studenten må arbeide videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Hver praksisperiode vurderes til karakteren Bestått eller Ikke bestått. Praksisperioden avsluttes med en individuell veiledningssamtale mellom praksislærer og student, hvor sluttvurderingen er grunnlaget. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Praksislærer vurderer i samråd med praksisadministrasjonen om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. 6.3 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene. Praksisen må da gjennomføres på nytt. Praksislærer tar kontakt med kontaktlærer når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis. 2. Praksislærer kontakter kontaktlærer/studieleder for drøftinger. Kontaktlærer/studieleder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i praksis til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, kontaktlærer og praksislærer. 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 17

6.4 Evaluering av praksisperioden Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Praksispartiet besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt i gjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hvert parti, men partiet må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for studentenes sluttsamtale med praksislærer etter at de individuelle sluttvurderingene er gjennomført. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. 7 Praktisk informasjon 7.1 Tilstedeværelse Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er i tidsrommet kl. 08.00-16.00, 5 dager pr. uke. Studentene skal i dette tidsrommet, i tillegg til undervisning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamsamarbeid, skolens felles samarbeidstid og i for- og etterarbeid av undervisning. Dette kan også innebære møter på ettermiddag og kveldstid. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens arbeidsuke. 7.2 Fravær Praksis er en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen. Det er derfor obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen eller praksisskolen, og profesjonsforum på høgskolen. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykmelding som sendes praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetlig vurdering. Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 18

Vi viser til punkt 6.3 for mer informasjon. 7.3 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 7.4 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens 15.1. Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsforum. 7.5 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved allmennlærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars 2001. Fastsatt med hjemmel i LOV 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 7.6 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar 2003. Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. 7.7 Reisetilskudd til studenter i praksis Studenter som får tildelt praksisplass lenger enn 50 km unna bosted, forutsatt at det er i Hedmark, Oppland, Oslo eller Akershus kan søke om å få reisetilskudd. Søknad leveres til praksisadministrasjonen. 7.8 Informasjon via Fronter Fronter er et internettbasert datasystem for kommunikasjon og samarbeid i tilknytning til undervisning og studiearbeid. Her kan lærere og studenter møtes uavhengig av sted og tid for å presentere fagstoff, informere om videre studiearbeid eller kommunisere på ulike måter. Fronter er delt opp i rom for de ulike fag og trinn. Etter at den enkelte bruker har fått tilgang til Fronter, er det den enkelte brukers ansvar å skrive inn adresse, e-postadresse, telefonnr. etc. Fronter blir et viktig kommunikasjonsmiddel mellom høgskolen og den enkelte student/studentgruppe. Det er derfor viktig at alle ajourfører sine persondata. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 19

8 Avtaler med praksisskolene og praksislærerne Fra høgskolens side omtales skoler hvor studentene har praksis som praksisskoler og partnerskoler. Som fellesbetegnelse i kommunikasjon med studentene vil det likevel være naturlig å omtale alle skoler som tar i mot studenter i praksis som praksisskoler. Praksisskole Høgskolen gjør enkeltavtaler med skoler om praksisopplæring. For disse avtalene gjelder samarbeidet kun den enkelte praksisperiode. Avtalen gjøres med skoleleder og praksislærer(e) som avlønnes individuelt. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Partnerskoler Dette er skoler som har en flerårig avtale med høgskolen om praksisopplæring. Skoler som ønsker å være partnerskoler må søke høgskolen etter gitte kriterier. Egne partneravtaler underskrives. Med avtalen for øvingslærere av 01.08 2005, Rundskriv F-04-05, så er det høgskolen som fastsetter funksjonstidens lengde. Praksislærers funksjonstid er av Høgskolen i Hedmark fastsatt til ett år. Behovet for praksisskoler og antall praksislærere vil hvert år variere etter antall studenter og studentenes fagvalg. For høgskolen er det likevel viktig å bygge videre på den kompetansen som skolen og lærerne har opparbeidet som praksisskole. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Høgskolen disponerer minimum 18 timer pr. 7 ukers praksis til møter i høgskolens regi, kompetanseutvikling m.m. Reisetid til møter inngår ikke i møtetiden. Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/skole. Kommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for praksislærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer, fastsettes i samsvar med samme avtale for praksislærere. Funksjonen som praksislærer kan også gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Et praksislærerteam kan bestå av to eller flere praksislærere. Det utpekes én praksislærer som har koordineringsansvaret. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som praksislærer, skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 20

9 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet følger som vedlegg til dette heftet. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle lærestudenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Skikkethetsnemnd Høgkolestyret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda består av: faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon en representant fra praksisfeltet en faglærer fra lærerutdanningen to studentrepresentanter fra lærerutdanningen en ekstern representant oppnevnt av Fylkesmannen, utdanningsavdelingen en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder. Minst to tredeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. Institusjonsansvarlig Høgskolestyret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Alle som er i kontakt med studenter har anledning til å melde tvil om skikkethet (skjema for Melding om tvil om skikkethet ligger på høgskolens websider, www.hihm.no ). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken. Den som leverer tvilsmelding, har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. Kort beskrivelse av saksgang ved tvil om skikkethet (se også vedlegg) 1. Melding om tvil om skikkethet sendes institusjonsansvarlig. Studenten varsles skriftlig og innkalles til vurderingssamtale. Studenten får tilbud om utvidet oppfølging og Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 21

veiledning. Hvis dette ikke fører til nødvendig endring og utvikling skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemda. 2. Saker som fremmes for skikkethetsnemda skal følges av skriftlig dokumentasjon og studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemda før møtet. Nemda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemd med en vurdering av om studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges, samt lengden på utestengingsperioden. Studenten får fra og med dette trinnet i saksbehandlingen rett til å få dekket alle utgifter til advokat eller annen talsperson. 3. På bakgrunn av skikkethetsnemdas innstilling fatter høgskolestyret selv eller institusjonens klagenemd vedtak om at en student ikke er skikket. Vedtak om at en student ikke er skikket og vedtak om utestenging treffes i to separate vedtak. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. 4. Når vedtak er fattet om at en student ikke er skikket, går det melding til Samordna opptak, som registrer vedtaket i et sentralt register. Opplysningene slettes etter tre år fra vedtak om at en student ikke er skikket. 10 Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som følger som vedlegg: Vurdering av student i praksis, Vurderingskriterier Vurderingstrappa Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Utover dette finnes all informasjon og sentrale dokumenter for gjennomføringen av praksis på Høgskolens websider www.hihm.no: - Klikk på campus Hamar på kartet. - På venstre side finnes en link til praksis - Velg utdanning Plan for praksisopplæringen Aluflex 2009-2010 22

VEDLEGG

Utgave 2009/2010 VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS For hver praksisperiode foretas det vurdering i forhold til målene i praksisperioden jfr fagplanen. Vurderingen bygger på evaluering underveis og gjennomføring av ulike oppgaver i praksisperioden. Praksisperioden vurderes til bestått eller ikke bestått. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og veileder / praksislærer. Studenten skal ha kopi av vurderingen. Originalen sendes praksisadministrasjonen ved Høgskolen. Skjemaet makuleres så snart studenten er uteksaminert. Rapporten er et internt dokument til bruk i Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, og skal ikke brukes eksternt. Studentens navn: Stud. nr.: Oppstart for studiet: Klasse: Praksisperiode: Tidsrom: Fravær: Praksisskole: Praksislærer/teamleder: OVERSIKT OVER ARBEID I PRAKSISPERIODEN: Type arbeid: Fag/emner/tema: Ansvar for undervisning Særskilte oppgaver i perioden Annet FAG I PRAKSISPERIODEN (kryss av for de aktuelle fagene): rle norsk mate samf nat/m ku/hå eng mus mat&helse kr.øv programfag Studentene skal forevise kopien av dette skjemaet for praksislærer i neste praksisperiode. Senere praksislærere har innsynsrett i dette dokumentet. Praksis bestått Praksis ikke bestått Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift:

Til internt bruk på Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap VURDERING AV PEDAGOGISK PRAKSIS Vurderingen er gitt på bakgrunn av vurderingskriteriene. Vurderingen har en åpen ustrukturert form. For hvert av de seks hovedkriteriene skal øvingslærer notere hva som oppleves som studentens styrke og hva det må jobbes videre med. Studenten skal undertegne skjemaet sammen med øvingslærer som en bekreftelse på at skjemaet er gjennomgått (se forsida). Vurderingskriteriene følger som eget ark. 1. Yrkesetisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 2. Didaktisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 3. Sosial kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 4. Endrings- og utviklingskompet anse Styrke: Må jobbe videre med: 5. Faglig kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 6. Annet Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift:

Utgave2009/2010 VURDERINGSKRITERIER: Yrkesetisk kompetanse: - Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. - Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. - Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning. - Vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori. Didaktisk kompetanse: - Evne til å kunne ivareta rollen som underviser og oppdrager. - Kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeide i forhold til de elevgrupper studenten arbeider med og de fag studenten underviser i. Herunder også særskilt tilrettelagt undervisning og ITbasert undervisning. Sosial kompetanse: - Evne til kontakt og kommunikasjon med elever. - Evne til å lede læreprosesser for enkeltelever og for grupper av elever, herunder evne til konfliktløsning. - Evne til kontakt og samarbeid med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet. Endrings og utviklingskompetanse: - Evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne. - Evne til å innta andre perspektiv. - Forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring. Faglig kompetanse: - Kjenne opplæringsmålene for fagene på det trinn i grunnskolen han/hun underviser i. - Kunne anvende sin faglige kunnskap slik at han/hun gjør nødvendige tilpasninger på det alderstrinn faget brukes i grunnskolen - Vise at han/hun også kan anvende sin kunnskap i fagene i tverrfaglige/temaorganiserte opplegg. - Møte godt faglig forberedt til undervisningen, og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling. Vurderingsskjemaet sendes innen en uke etter avsluttet praksis til: Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Praksisadministrasjonen Postbok 4010, Bedriftssenteret 2306 Hamar

Vurderingstrappa De fem kompetanseområdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene. De ulike kolonnene bygger på hverandre, så en må også se på punkter i de tidligere studieårene når en gjør en vurdering av studenten. Vi har brukt begrepene veiledningsdokument og planskjema. Med dette mener vi: - veiledningsdokument: det skjema som brukes av studenten når han/hun skal ha forberedt før og etterveiledning av undervisning. Skal leveres i god tid før veiledningen. -planskjema: det skjema som brukes av studenten for å vise hvordan en har lagt opp hver eneste time en gjennomfører. (Hva hvorfor - hvordan) Dette leveres øvingslærer i forkant av timen slik at han/hun kan følge med på hvordan timen gjennomføres i forhold til det som er planlagt. Får tilbakemelding i etterkant på gjennomført time. Kompetanse område Yrkesetisk kompetanse Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning 1. studieår høst mellomtrinn Samarbeide i gruppe Ta individuelt ansvar Delta i fellesskapet Vise interesse og holde avtaler om ansvar Være engasjert og motivert Vise egenskap som leder/lærer i klasserommet Vise kjennskap til Opplæringsloven, K06 Være tro mot skolens reglement Overholde taushetserklæring Holde avtaler Arbeide med veiledningsdokument som leveres til førveiledning 1. studieår vår mellomtrinn Vise initiativ i fht oppgaver Vise større ansvar for selvstendig planlegging Vise evne og vilje til å ta initiativ og ansvar i praksisgruppa Vise kjennskap til virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner Planlegge etter skolens planer Utvikle bruk av veiledningsdokument 2. studieår høst ungdomstrinn Planlegge, gjennomføre og ta aktivt del i lærers oppgaver kollektivt og individuelt Trene seg på vurdering med karaktersetting Anvende lokale læreplaner og virksomhetsplaner i egen undervisning Lage en samlet plan for perioden, samt planlegge hver enkelt uke Levere planskjema før hver time 2. studieår vår småskolen Vise evne til å ta lederansvar i praksisgruppa Ta ansvar for selvstendig planlegging Anvende alle læreplaner og virksomhetsplaner i egen undervisning Være punktlig og forberedt 3. studieår høst og vår valgfritt Vise selvstendig planlegging og gjennomføring av undervisning Bruke egen og felles verdier bevisst i samhandling elevene Være punktlig og forberedt