Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Transkript

1 Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

2 Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende skikkethetsvurdering - skal foregå gjennom hele studiet - inngår i en helhetsvurdering Særskilt skikkethetsvurdering - hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket - følger Forvaltningslovens regler for saksbehandling Som hovedregel vil de forhold som vurderes knytte seg til selve studiesituasjonen

3 4. Vurderingskriterier for helseog sosialfagutdanningene a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter eller brukere. c) Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) Studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.

4 4. Vurderingskriterier for helseog sosialfagutdanningene e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

5 Rundskriv F-14-06: Særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen KD, Rundskriv F Lov om universiteter og høyskoler Rammeplaner og forskrift for de ulike helse- og sosialfagutdanninger Yrkesetiske retningslinjer Målformuleringer i fagplaner etc.., vedtatt ved den enkelte utdanningsinstitusjon

6 Hva er nytt?? Formalisering av skikkethet som begrep og som en vesentlig, og nødvendig, egenskap i yrkesutøvelsen. En helhetsvurdering av studenten etter fastlagte kriterier.

7 Hvordan vurdere skikkethet? Rutiner INFORMASJON Løpende skikkethetsvurdering, for eksempel i formelle studentsamtaler Helhetsvurdering av studentene et samarbeid mellom utdanningsinst. og praksisfelt Inkludere vurderingskriteriene i studiets vurderings- og evalueringsdokumenter, for eksempel vurderingsskjema for praksisstudier

8

9

10

11 Kriterier for vurdering av praksisstudier, et eksempel: For å få bestått praksis forventes at studenten - viser vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter/klienter/brukere anvender kunnskaper og begrunner sine handlinger viser ansvarlighet i utøvelse av individuell sykepleie viser vilje og evne til å samarbeide og etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter/klienter/brukere/pårørende/ samarbeidspartnere

12 Et tilbakeblikk på lærerutdanningen tvilsmeldinger 11 behandlede saker 2 utestengninger

13 Forskrift om skikkethetsvurdering 6. Skikkethetsnemnd oppnevnt av styret selv 7. Institusjonsansvarlig oppnevnt av styret 8. Tvilsmelding skriftlig til institusjonsansvarlig, ikke anonym 9. Behandling hos institusjonsansvarlig varsling og vurderingssamtale med studenten. Oppfølging 10. Behandling i skikkethetsnemnda lager innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd - utestenging 12. Sentralt register studentopplysninger sendes Samordna opptak

14 1. Når tvilsmelding er skrevet Studenten varsles skriftlig om at det foreligger tvil. Studenten innkalles til vurderingssamtale der tvilen drøftes åpent med studenten. Institusjonen v/institusjonsansvarlig gir tilbud om utvidet veiledning og oppfølging. Det skal skrives referat fra samtalen. Flere personer kan få ansvar for å følge opp studentens utvidede behov for veiledning. Dersom den utvidede oppfølgingen og veiledningen ikke fører frem, skal skikkethetsnemnda foreta særskilt skikkethetsvurdering av studenten.

15 Hvordan vurdere skikkethet? Skikkethetsvurderingen er en helhetlig og løpende vurdering (j.fr. forskriften): 1. Det handler om mennesker som blir vurdert ut fra faglige - og personlige forutsetninger i forhold til de krav yrkesprofesjonen stiller 2. Det handler om mennesker i profesjonsutdanningene som skal vurdere studentens faglige og personlige forutsetninger i forhold til de krav yrkes-profesjonen stiller

16 Skikkethetsvurdering når blir det vanskelig? Når studentens FAGLIGE FORUTSETNINGER ikke stemmer overens med de PERSONLIGE FORUTSETNINGENE Når hensynet til studentens beste kan bety at han/hun bør veiledes ut av utdanningen, dvs. når studentens selvinnsikt ikke stemmer overens med andres opplevelse av studenten

17 Studenten har gode faglige forutsetninger Studenten har dårlige faglige forutsetninger Studenten har gode personlige forutsetninger Studenten har dårlige personlige forutsetninger Skikkethetsvurdering oppleves enkelt Skikkethetsvurdering oppleves vanskelig Skikkethetsvurdering oppleves vanskelig Skikkethetsvurdering oppleves enkelt

18 Jon Hellesnes (1969) Ein utdana mann og eit dana menneske: Det finst sprenglærd toskeskap, og det finst folkeleg visdom, sier Hellesnes Det behøver (dessverre) ikke være samsvar mellom faglige kvaliteter og personlige forutsetninger..

19 Studenten har gode faglige forutsetninger Studenten har dårlige faglige forutsetninger Studenten har gode personlige forutsetninger Studenten har dårlige personlige forutsetninger Skikkethetsvurdering oppleves enkelt Skikkethetsvurdering oppleves vanskelig Skikkethetsvurdering oppleves vanskelig Skikkethetsvurdering oppleves enkelt

20 Skikkethetsvurdering når blir det vanskelig? Når mange vet noe men dokumentasjon mangler Etterpåklokskap Ord mot ord Når tvilsmelder vil være anonym Redd for hevn/reaksjoner Fysiske eller psykiske hindringer/lidelser Fremmedspråklige

21 Alle leger må ta språkprøve Allmennlegeforeningen (AF) mener myndighetene i langt større grad bør stille krav om norskkunnskaper til legene. Foreningen mener det ikke er noen god løsning at arbeidsgiver skal ha dette ansvaret. Tine Dommerud / Anne Grete Storvik Dette kommer frem i et høringssvar fra AF om helsepersonellovens autorisasjonsordning. Språkflyt nødvendig Lederen for AF, Jan Emil Kristoffersen, presiserer i svaret til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at det i dialog med pasienter, og i samhandling med annet helsepersonell, er særdeles viktig med god kommunikasjon. - Grunnstenen i dette er at helsepersonell behersker norsk språk både skriftlig og muntlig. Med utvidet samarbeid i verden og fri flyt av arbeidskraft innen EU er det økende behov for å sikre at helsepersonell har gode språkkunnskaper

22 Skikkethetsvurdering: Det beste for pasienten og Det beste for studenten Dersom vi bruker kvalifisert skjønn og integrerer begrepet i alle deler av utdanningene og ikke glemmer at avvik fra det tradisjonelt ideelle ikke nødvendigvis betyr at en student er uskikket.