Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 12/657 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Oppland fylkeskommune Regionalenheten, av 26.11.2012. Saksutredning: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av 20.12.10. 2. Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av 20.12.10. 3. Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUF-fondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra 01.01.2012. 4. Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av 2012. Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Etablering av et KUF-fond for Oppland
Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter med ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. OFK har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr 297. 5. Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av 2013. Når de
fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr. 297. I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Vurdering: Rådmannen mener at det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdannings- og kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er frådmannen fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset 01.01.2012 og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgrads-område til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater.
Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styre-vedtakene innen fristen 1. januar 2013. Etter rådmannens synspunkt er det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av 2013. De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten 2013. Fylkesrådmannen er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediterings-krav vil være på plass tidlig i neste Stortingsperiode. Fylkesrådmannen ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en totrinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener OFK at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk
prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med PIUprosessen anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig oppbygging av sine Ph.D-områder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet. Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst,
systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av 2015. Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUFfondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes. I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUF-fond i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Tilbakebetalt Eier Aksjer kapital Dovre 5 26 128,00 Gausdal 400 2 090 223,00 Gjøvik 1 600 8 360 893,00 Gran 1 5 225,71
Lesja 5 26 128,00 Lillehammer 1 700 8 883 449,00 Lom 5 26 128,00 Nord-Fron 5 26 128,00 Nord-Aurdal 2 10 451,00 Nordre Land 150 783 834,00 Oppland Fylkeskommune 5 000 26 127 791,00 Ringebu 5 26 128,00 Sel 5 26 128,00 Skjåk 5 26 128,00 Søndre Land 150 783 834,00 Sør-Fron 5 26 128,00 Vang 3 15 677,00 Vestre Toten 300 1 567 667,00 Vågå 5 26 128,00 Østre Toten 300 1 567 667,00 Øyer 10 104 511,00 Øystre Slidre 1 5 225,00 SUM kommuner 9 662 50 541 599,71 Konklusjon Rådmannen anbefaler at det opprettes et Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland, og at fondet organiseres som et aksjeselskap. Det anbefales at foreslåtte vedtekter for fondet vedtas. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune vedtar å kjøpe 20 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på 104 511 kr. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet i Innlandet
Sveinar Kildal Rådmann