VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE: HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/581 VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE: HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsdokument «Aktivt lagspill mot 2020», fra Oppland fylkeskommune. Sammendrag: Kommunestyret inviteres til å vedta høringsuttalelse til Oppland fylkeskommunes forslag til prinsipper for videreutvikling av partnerskapet mellom fylkeskommunen og kommunene i Oppland. Likelydende høringsuttalelse legges fram for Regionrådet og kommunestyrene i Lillehammer og Gausdal. Saksutredning: Bakgrunn Dagens partnerskapsavtaler mellom Oppland fylkeskommune og kommunene går ut inneværende valgperiode, dvs. i Med bakgrunn i dette initierte fylkeskommunen i 2014 en evaluering av ordningen. Denne ble gjennomført av Østlandsforskning i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Evalueringen var basert på dokumentstudier og en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til politikere i kommunene og fylkeskommunen, samt nøkkelpersoner i administrasjonen. I tillegg ble det gjennomført casestudier av tre regioner: Gjøvik, Hadeland og Midt-Gudbrandsdalen. I disse regionene ble den kvantitative spørreundersøkelsen supplert med dybdeintervjuer. Resultatene fra Lillehammer-regionen baserer seg således utelukkende på de to førstnevnte datakildene. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at ordningen totalt sett oppfattes som positiv. Partene er fornøyde med arbeidsformen og ønsker at den fortsetter. Regionrådene bidrar til å etablere felles forståelse av utfordringene regionalt. Regionrådene har ført til færre konflikter mellom kommunene og bidratt til etablering av arenaer for interkommunalt samarbeid. Partnerskapene har ført til en bedre og systematisk kontakt mellom regionene og Oppland fylkeskommune og det regionale utviklingsarbeidet er blitt mer målrettet. Fylkestingets styring oppfattes som styrket, men den kommunale politiske forankringen oppfattes som utilstrekkelig. Fakta Med bakgrunn i gjeldende partnerskapsavtale, evalueringen av og relatert dialog knyttet til dagens ordning, er det utarbeidet er forslag til prinsipper for videreutvikling av

2 partnerskapet, som Fylkesutvalget nå har sendt på høring til kommunene og regionene i fylket med høringsfrist 6. mai. Komité for kultur, miljø og næring vil behandle saken i sitt møte den 3. juni. Forslag til ny avtale vil bli lagt frem for kommunene etter sommeren Nye partnerskapsavtaler skal etter planen være klare for signering innen utgangen av Det vil være det nye Fylkestinget som skal godkjenne den nye avtalen i sitt møte i oktober. Regionkoordinator har gjennomgått fylkeskommunens forslag til justering av partnerskapsordningen. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et forslag til høringsuttalelse som legges fram for Regionrådet og de tre kommunestyrene. Forslag til høringsuttalelse Innledning Partnerskapet mellom Oppland fylkeskommune og de samarbeidende kommunene er viktig for utviklingsarbeidet i regionene. Samtidig er det avgjørende å ha fokus på hvordan dette fungerer og hvordan det kan utvikles videre. Øyer kommune deler derfor fylkeskommunens ønske om å videreføre og videreutvikle partnerskapsordningen. Øyer kommune slutter seg til mange av de forslagene som fylkeskommunen skisserer, men har også innvendinger til noen av disse. Nedenfor presenteres Øyer kommunes respons på fylkeskommunens forslag til prinsipper og økonomiske modeller for neste avtaleperiode. 1. Én felles avtale for alle kommunene Fylkeskommunens forslag: Avtalene skal inngås mellom fylkeskommunen og enkeltkommunene. Én felles avtale for alle kommunene vil videreføre det gode partnerskapet som er etablert over tid, og virker samlende på partene, bl.a. ved å være enige om grunnleggende prinsipper for både arbeidsform og mål for samarbeidet. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune slutter seg til at det på overordnet nivå bør være en lik avtale som regulerer samarbeidet mellom OFK og kommunene gjennom Regionrådet. I forhold til økonomi, mener imidlertid Øyer kommune at det bør differensieres mellom regionene. Dette utdypes nærmere under punkt 11. nedenfor. 2. Flertallsbeslutning Fylkeskommunens forslag: Det er nå ønske om å forlate konsensusprinsippet til fordel for ordinære flertallsbeslutninger. OFK ønsker med dette å bidra til et mer reelt politisk og aktivt forum som i større grad er politisert. Det foreslås konkret at fylkeskommunen får én stemme i det enkelte regionråd, og at den enkelte kommune får én stemme. Dette innebærer at den enkelte kommune må være enige om hvordan kommunen skal stemme i en sak. Ved stemmelikhet, som kan oppstå, mener fylkeskommunen at dersom forslaget ikke oppnår flertall er det ikke grunnlag for vedtak i saken og bevilgning av midler. I avtalen skal det også gå klart frem at det er ved bruk av den felles potten partnerskapsmidler avstemming skal benyttes.

3 Øyer kommunes vurdering: Konsensusprinsippet har blitt lagt til grunn fra partnerskapet ble etablert. I det store og hele har konsensusprinsippet fungert tilfredsstillende i Lillehammer-regionen, selv om det har vært diskusjoner knyttet til fortolkningen av prinsippet og faktisk fordeling av midler. Selv om ikke alle er hundre prosent enige til enhver tid, er det en grunnleggende holdning at alle må gi og ta. Det bidrar også til at partene må løfte blikket opp fra hva som gagner den enkelte kommune til hva som gagner regionen som helhet. Dette vurderes som en styrke for det regionale samarbeidet. Øyer kommune mener derfor at konsensusprinsippet bør videreføres og støtter således ikke forslaget om innføring av flertallsbeslutninger. Det foreslås imidlertid at det presiseres at partnerskapsavtalen kun regulerer bruken av partnerskapsmidler og sånn sett ikke binder kommunene til å komme til enighet i andre saker som drøftes i Regionrådet. Videre foreslås det at konsensusprinsippet skal settes på dagsordenen i regionrådene innledningsvis i valgperioden, for på den måte å tydeliggjøre formålet med og avklare eventuelle misforståelser og uklarheter knyttet til prinsippet. 3. Tydelige mål for samarbeidet Fylkeskommunens forslag: Det er nødvendig å etablere en felles og omforent forståelse for målet for samarbeidet. Etter fylkeskommunens mening bør partnerskapsinstituttet bygge på et ønske om å bygge opp under en vekst og utvikling i kommunene. Samarbeidet bør gi varig verdiskaping i kommunene og regionene. Et annet viktig mål er opprettholdelsen av det tette og gode samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune slutter seg til dette forslaget. 4. Regionkoordinatorens rolle Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen ønsker å tydeliggjøre at regionkoordinator har en viktig rolle ved å være bindeledd mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen ønsker å videreføre dekningen av 50 % av kostnadene til lønn for regionkoordinatorene. Det er viktig at regionkoordinatorrollen gis ansvars- og handlingsrom til å kunne drive regional utvikling i hele regionen i godt samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune slutter seg til dette forslaget 5. Helhetlig planlegging/regionen må minimum ha en strategisk næringsplan som grunnlag for regionens prioriteringer og styringsretning Fylkeskommunens forslag: Uten helhetlig styring og planlegging kan bruk av ressurser bli tilfeldig og ikke målretta. For å kunne drive god regional utvikling må virkemiddelaktørene jobbe mot et felles mål. For å etablere en felles virkelighetsforståelse er arbeid med langsiktige planer viktig. Regional planlegging kan omfatte mye og mange ulike planer, men det viktige er at planene henger sammen. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at alle eksisterende planer for utvikling i kommunene / regionen / fylket er klart definerte og at alle parter er kjent med disse. Fylkeskommunene

4 mener det er viktig å tydeliggjøre krav om en strategisk næringsplan som et viktig grunnlag for partnerskapet. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune slutter seg til dette forslaget 6. Næringslivet skal være representert i regionrådet Fylkeskommunens forslag: Det er etter fylkeskommunens mening viktig å få næringslivet inn i regionrådet, all den tid dette skal ivareta og legge til rette for næringslivet i regionen. Det er viktig å legge til rette for næringslivets stemme, og det mener fylkeskommunen best gjøres ved å invitere inn en representant for en næringsforening eller næringsforum. Det bes om innspill på om det er en ansatt i for eksempel næringsforening eller en valgt representant fra næringslivet som skal inviteres inn. Fylkeskommunen mener at næringslivsrepresentanten skal gis tale- og forslagsrett. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune er enig i at det er svært viktig med nær dialog mellom næringslivet og Regionrådet i mange spørsmål og næringslivet trekkes også i dag inn i Regionrådet gjennom orienteringer knyttet opp mot konkrete problemstillinger og saker. Lillehammer-regionen har pr. i dag ikke noen felles næringsforening og Øyer kommune mener det vil være vanskelig å finne én fast representant som kan representere bredden i regionens næringsliv inn i regionrådsmøtene. Næringslivet har vært sterkt involvert i arbeidet med den regionale næringsplanen og gjennom opprettelsen av en regional næringsenhet og realiseringen av næringsplanen er det lagt opp til systematisk og tett dialog med næringslivet, både på bransjenivå og mer overordnet nivå f.eks. gjennom et årlig Regionting. Øyer kommune mener at man gjennom den nye organiseringen av det regionale næringssamarbeidet har lagt et grunnlag for en samhandling med næringslivet som er mer fruktbar enn å operere med en fast næringslivsrepresentant i regionrådet. Øyer kommune mener derfor at det bør være opp til den enkelte region å finne hensiktsmessige løsninger som ivaretar og synliggjør dialogen med næringslivet. 7. Regionrådet som arena og rådets rolle Fylkeskommunens forslag: Det er ønske om å opprettholde regionrådet som en viktig arena og motor for regional utvikling. Regionrådet som regional utviklingsaktør, og samlende for regionens prioriteringer, bør styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og definerte fokusområder. Øyer kommunes vurdering: Regionrådet i Lillehammer-regionen har lenge hatt en tydelig profil og prioritering av sin innsats. Dette ligger også til grunn i det videre arbeidet og har vært et premiss i utformingen av den regionale næringsplanen. Øyer kommune slutter seg følgelig til forslaget. 8. Representasjon i regionrådene

5 Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen ønsker å være kommunenes aktive og naturlige samarbeidspartner. Gjennom tydelighet og aktivt eierskap til regionalt utviklingsarbeid ønsker fylkeskommunen å delta på arenaen med politisk representasjon. Det ble i evalueringen lagt vekt på viktigheten av å ha representanter fra fylkesutvalget tilstede, og det foreslås å videreføre dette. Fra fylkeskommunens side er det også viktig å møte med en administrativ representant. Det er opp til regionrådet å avgjøre hvor mange politikere det er hensiktsmessig å delta med fra hver kommune. Fylkeskommunen mener kommunene bør møte med rådmann eller en representant for rådmannen, for å sikre god kobling mot det kommunale nivået. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune støtter dette forslaget. 9. Kommunal forankring Fylkeskommunens forslag: Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet forankres i det enkelte kommunestyret. Dette er primært et kommunalt ansvar. Samtidig kan dette settes litt i system gjennom å bidra til å informere om regionrådets arbeid i kommunestyret. Fylkeskommunen foreslår at en oppgave for regionkoordinator er å gjennomføre et årlig besøk i det enkelte kommunestyre for å informere om og forankre regionrådets arbeid. Øyer kommunes vurdering: Den kommunale forankringen av det regionale utviklingsarbeidet er viktig og på dette området er det åpenbart et forbedringspotensial. Den årlige, regionale formannskapskonferansen som Regionrådet arrangerer, er et viktig virkemiddel i så måte, men det vil trolig også være hensiktsmessig og forankre arbeidet enda bredere også i kommunestyrene. Øyer kommune støtter forslaget om å sette forankringsarbeidet inn mot kommunene bedre i system. Årlige møter med kommunestyrene kan være et aktuelt virkemiddel, men det vil også kunne være andre tiltak som kan bidra til dette. 10. Ordfører - rådmannsmøter/arbeidsutvalg Fylkeskommunens forslag: Bruk av ordfører- rådmannsmøter/arbeidsutvalg kan avgrense den reelle debatten i regionrådet, og dermed svekke arenaen. Fylkeskommunen ønsker å få innspill fra kommunene til hvordan opprettelsen av eventuelle sideorganer til regionrådet kan styrke det helhetlige partnerskapsarbeidet, og eventuelt om og hvordan fylkeskommunen kan involveres i disse arenaene. Øyer kommunes vurdering: Øyer kommune mener at det er opp til kommunene å bestemme hvordan de ønsker å legge til rette for møteplasser som stimulerer det regionale samarbeidet og Øyer kommune kan ikke se at de regionale samarbeidsarenaene vi har i Lillehammer-regionen underminerer aktiviteten i Regionrådet. Ulike samarbeidsarenaer har ulik formål og hvilke aktører som inviteres inn på fast basis eller i tilknytning til konkrete saker, vil følgelig også variere. Dette gjelder også involveringen av fylkeskommunen. 11. Økonomi

6 Fylkeskommunen legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig nå å ta hensyn til eventuelle endringer i kommunekartet som følge av kommunereformen. Videre vises det til at det i evalueringen kom innspill om at det bør avsettes midler til interregionale samarbeidsløsninger. Fylkeskommunen tildeler i dag alle regionene 2,5 mill. kr, mot at kommunene i regionen yter minimum kr. 1 mill. inn i partnerskapet. I tillegg bidrar OFK med halvparten av lønna til regionkoordinatorene. Fylkeskommunen ser ingen mulighet for å yte mer midler totalt sett til partnerskapet. Derfor må eventuelle endringer skje ved at midlene fordeles på en annen måte. Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen skisserer tre aktuelle alternativer for framtidig fordeling av partnerskapsmidler: 1. Samme fordeling som i dag, dvs. 2,5 mill. kr. til alle regioner og minimum 1 mill. kr. fra kommunene. Dette gir små muligheter for en pott i fylkeskommunen til interregionale samarbeidsløsninger. 2. Fylkeskommunen bidrar med kr til den enkelte kommune i hver region, mot at kommunen bidrar med kr Dette gir en økning i forhold til i dag i de regionene hvor det er 6 kommuner, og en liten nedgang for de regionene med tre kommuner. Samtidig kan fylkeskommunen ha igjen 2 mill kr til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. 3. Fylkeskommunen bidrar med 2 mill. kr. til hver region, mot at kommunene i regionen bidrar med minimum 1 mill. kr. Fylkeskommunen holder igjen en pott på 3 mill. kr. til interregionale samarbeidsløsninger. Øyer kommunes vurdering: Det fylkeskommunale bidraget til partnerskapsordningen har ikke vært justert siden ordningen ble opprettet, mens kommunenes andel har blitt økt med kr Øyer kommune mener på bakgrunn av dette at det er beklagelig at det ikke er funnet rom for å justere det fylkeskommunale bidraget til partnerskapet. Øyer kommune ser det ikke som formålstjenlig å holde tilbake midler som fylkeskommunen skal forvalte til interregionalt samarbeid. Dette håndteres helt uproblematisk innen gjeldende rammer for partnerskapet. Lillehammer- og Midtdalsregionene har lang tradisjon for samarbeid om ulike prosjekter, og det samarbeides i dag også med Nord- Gudbrandsdalen gjennom Byregionprogrammet. Øyer kommune kan ikke se at antallet kommuner er en relevant størrelse i fordelingen av partnerskapsmidler. Kommuneantall sier verken noe om mulighets- eller utfordringsbildet i de ulike regionene. Fra Lillehammer-regionens ståsted har det lenge vært signalisert at man mener fordelingen av partnerskapsmidler i større grad bør reflektere regionenes tyngde og «motorkraft» for Opplandssamfunnet, både med tanke på folketall og verdiproduksjon. Øyer kommune stiller seg derfor undrende til at dette ikke er parametere som er tatt inn i fylkeskommunens vurdering. Prinsipielt sett gir ikke en flat fordeling av partnerskapsmidler likhet for innbyggerne/næringslivet i regionene, og med de trender som vi ser i nærings- og bosettingsmønstre forsterkes dette bildet.

7 Øyer kommune mener på bakgrunn av dette at det må ses bort i fra modell to og tre som aktuelle modeller for det videre økonomiske samarbeidet knyttet til partnerskapsordningen. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune oversender ovenstående høringsuttalelse vedrørende videreutvikling av partnerskapet mellom fylkeskommunen og kommunene i Oppland til Oppland fylkeskommune. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud