A/0860000^ '&-- 1985= 13

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25 1985 1345 Østerås Norway

2 SUMMARY A national intercalibration test for personal dosimetry services GO has been performed. The test included Co gamma radiation, and 30.7 kev X-radiation. The test was as far as possible carried out according to the ANSI N13.11 1983 standard, although the dose evaluations were not required in terms of shallow and deep dose SC equivalent. All 4 laboratories managed well in the Co test, as all performances were within the tolerance level of Q.5. In the X-ray test however. only half of the laboratories were within this tolerance level

INNItDNING Samtlige persondosimetrilaboratorier i Norge (4 stk.) deltok i september i år i en dosimetrisammenlikning. Laboratoriene er: Statens Institutt for Strålehygiene, Det Norske Radiumhospital. Helsefysikktjenesten ved Universitetet i Oslo samt Institutt for Energiteknikk på Kjeller. Hvert laboratorium sendte 20 stk. ubestrålte persondosimetre inn til SIS, der 18 av disse ble bestrålt. De aktuelle strålekvaliteter og- kvantiteter forble ukjente for de deltagende laboratorier til testen var over. Etter bestrålingen ble dosimetrene returnert til de respektive laboratorier for avlesning og resultatet ble rapportert tilbake til SIS. Testen omfattet kun fotonstråling, noe de deltagende laboratorier var informert om. De deltagende laboratorier er i rapporten identifisert som A.B.C og D. Rekkefølgen er tilfeldig. Testen, dvs. bestrålingsforhoidene og statistisk bearbeiding fulgte så langt som mulig ANSI N13.11.l9B3-personnel Dosimetry Performance-Criteria for Testing (1). MATERIAL OG METODE Strålekvaliteter. Testen ble foretatt ved to forskjellige strålekvaliteter, og tre forskjellige dosenivåer pr. strålekvalitet. Tre filmer fra hvert laboratorium ble bestrålt sammen, dvs. med samme strålekvalitet,... GO og- kvantitet- Strålekvalitetene var if-straling fra Co og hardt filtrert røntgenstråling med middelenergi 30.7 KeV. Sistnevnte kvalitet kan både illudere et blødt røntgendiagnostikk spekter og stråling fra J. Samtlige laboratorier hadde på forhand gitt en liste over aktuelle strålekvaliteter. og disse to kvalitene var i bruk ved alle institusjonene.

Dos imetri. bestrålingsgeometri. Dosimetrene ble bestrålt med 90 stråleinnfall på et firkantet perspexfantom 35 x 35 x 20 cm. Overflateeksposisjonen ble målt med ionisasjonskamre innfeit i perspexfantomet. dvs. med halve kammervolumet nedfelt. Kalibreringsfaktoren for kammerne er sporbare til en primærstandard. Dos imetristerreise. I følge nevnte ANSI-standard skal dosimetrisammenlikninger angis i deep og shahow dose equivalent. Da disse størrelsene er lite brukt i Norge. ble de deltagende laboratorier bedt om a fortrinnsvis angi resultatet som over flatedose til vann, eller eventuelt den angivelsesmetoden som rutinemessig ble brukt. Doseresultatene fra laboratoriene ble rapportert tilbake på følgende forskjellige mater: - Vevsdose (msv) til overflate, eventuelt bak en filtertykkelse tilsvarende elektron build up i MeV området - Overflatedose (mgy) til vann. - Eksposisjon i luft, mr. Resultatene rapporteres til brukerne i enheten msv. via omregningen 1 R = 10 msv. Resultatene fra dosimetrisammenlikningen er således presentert i flere enheter. Fasiten er angitt i overflatedose til vann. For beregning av prosentvis avvik er imidlertid fasitsvaret omregnet til samme dosimetriske størrelse som det aktuelle laboratorium bruker, slik at sammenlikningen skal bli reell. Omregning fra eksposisjon til dose til vann. eventuelt vev. ble foretatt på basis av publiserte rad/r faktorer (2).

a 2. Kilder for ioniserende stråling. Radioaktiv forurensning kan medfære eksponering av organismer på tre mater: levende (i) Ved direkte stråling fra nedfall i luften og på bakken. (ii) Ved inhalering (iii) Indirekte via forurensning av næringskjeden. Modell (21): Inhalering I 3, Input > Atmos fær e Mor dover f late *Diett»Vev JDose 1 *T Ekstern bestråling Doser: De doser som befolkningen har mottatt fra det radioaktive nedfallet består av følgende hovedkomponenter (1): (i) Ekstern bestråling fra nedfall på bakken. (ii) Intern bestråling fra 1 3 1 I (skjoldbruskkjertelen). (iii) Intern bestråling fra 1 3 7 Cs (blatt vev). (iv) Intern bestråling fra 9 0 Sr (skjelettet). (v) Intern bestråling fra 1 4 C (ikke fisjonsprodukt). 2.1 Noen viktige nuklider i nedfallet. Den vesentligste faren ved spredt nedfall i dagens situasjon, ligger i at nedfallet akkumuleres, spesielt i biologiske prosesser; f»rst i planter som tjener som dyrefode og videre gjennom kjott, fisk og melk til mennesker. Dette er prosesser som går relativt langsomt og bare nuklider med lengre halveringstider kommer i betraktning. I gammel "fallout" bidrar Sr og 1 3 7 Cs mest til dosen som befolkningen eksponeres for, mens i fersk "fallout er 1 3 1 I viktigst og det blir derfor oftest lagt vekt på å studere disse nuklidene.

TABELL I RESULTATENE AV DE ENKELTE DOSIMETERAVLESHINOENE Stråle Dose til Prosen tvis avvik for labo ratoriene kvalitet vann(mgy) A B C D 30.7 KeV 0.26 mgy * 1 2 6 Z 9 71. * 9Z - 12Z Røntgen event. B8Z * 61 Z * 5Z - 12Z 0.24 mgy B 8 Z * 97 Z - 7Z - 12Z 0.8fl mgy 87Z + 52Z * 36 Z - 27Z event. * 43 Z + 52 Z * 25 Z - 27Z 0.86 mgy * 54Z t 52Z * 31Z - 27Z 3.B mgy * 21 Z Dose - 9Z - 13Z * 6 1 Z ikke * 3 0Z - 13Z f 54 Z bestemt OZ - 137. GO Co O.SB mgy + 5Z 0Z - 17Z + 37. - 16Z - 11! - 23Z + 37. * 5Z - 5Z - 17Z * 3Z 4.7 mgy * 17. * 6Z - 2Z + 67. - 12Z 7Z - 2Z * 6Z + 6Z * 1 8 Z - 5Z 67. 19.2 mgy - 3Z * 29Z * 12Z - 17. * 22Z * 1 4 Z * 25Z 17. - 67. * 4 9Z 47. 17.

7 TABELL II GJENNOHSNITTSFEIL CBIAS) OG STANDAROAVIK(S) FOR DE TO STRALEKVALITETENE. Lab. Stråle Bias kval. Røntg. +0.69 0.31 (30.7KeV] + 0.69 0.22 + 0. 1 3 0.17 - D.17 0.07 + 0.002 0.12 + D.12 0.18-0.02 0. 15 0. 0 2 0.D3

DISKUSJON Norge har ingen forskriitsfestede krav til akseptabel usikkerhet når det gjelder persondos ime tr i-sn. Ulike institusjonev og standarder opererer med Jlike kvalitetskrav, og kravene referer seg til forskjellige statistiske størrelser, L det følgende er gitt noen eksempler på dette: ICRP For årlige verdier mindre enn 10 msv aksepteres en usikkerhet på en faktor 2 ( + 100Z. -50*/). ISO Standard R1757 - Fotografiske dos imetre. Middelverdien av avvikene mellom avlest verdi og sann verdi skal ikke overstige 357.. Intet enkeltavvik skal være mer enn U5'/.. ANSI : N13. 1 1-19B3: Total performance, d.v.s summen av gjennomsnittsfeil (B) og standardavviket (Sl rundt gjennomsnittsfeilen skal ikke overstige 0.5 (Toleransenivå). I Sverige er det nylig utarbeidet et lovforslag til autorisasjonsordninger for persondosimetrilaboratorier. Her pålegges laboratoriene deltagelse i årlige interlaboratoriekalibreringer. Testen og den statistiske bearbeidelsen skal falge samme ANSI standard som vi har fulgt, og kravet er at B + S ikke skal overstige 0.5. Legger også vi dette kravet til gr mr., ser vi at samtlige laboratorier klarer kravet med god margin når det gjelder 60. Co stråling, og spesielt bemerkes at det er meget små systemat iske feil (Bias). Bare to av laboratoriene klarer kravet når det gjelder røntgenkvaliteten. De te laboratoriene som ikke klarer kravet har begge en hay gjennomsnittlig systematisk (+69"/) for denne strålekvaliteten. Laboratorium D kommer ut med best overenstemmelse for begge feil strålekvalitetene. Dette skyldes primært laboratoriets meget lave verdier for standardavvik. Som det sees av enkeltresultatene ble alle tre dosimetrene innen hver gruppe (samme strålekvalitet og -kvantitet) vurdert til samme dose.

REFERANSER 1. American National Standard for Dosimetry. "Personnel Dos imetry Performance - Criteria for Testing". American National Standard Institution. ANSI N13.11-1983. 2. International Commis a ion on Radiation Units and Measurements "Determination of Absorbed Dose in a Patient Irradiated by Beams of X or Gamma Rays in Radiotherapy Procedures." ICRU REPORT 24 ISBN 0-913394-43-2.