STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Transkript

1 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen Østerås Norway

2 1. INNLEDNING Spørsmålet om mulig farlig stråling fra bildeskjermer dukket opp da fargefjernsynsapparatene kom på markedet. I første rekke tenkte en på røntgenstråling. Fargefjernsynsapparatene krever en høyspenning på nærmere 30 kv for å gi tilstrekkelig lys på skjermen. For svart/hvitt skjenner brukes en spenning på 15-0 kv. Når elektronstrålen treffer bildeskjermen og bremses opp, dannes røntgenstråling, såkalt bremsestråling. Intensiteten i røntgenstrålingen øker sterkt med høyspenningen og med atomnummeret i materialet der oppbremsingen skjer. I tillegg til selve bilderøret var det på tidligere apparater også likeretterrør og ballastrør som opererte med full spenning. Disse rørene var også mulige kilder for røntgenstråling. I de senere år (etter 1970) har transistorteknikken gjort slike rør overflødige. På moderne fjernsynsmottakere og dataterminaler er det bare selve bilderøret som kan gi opphav til røntgenstråling. I den senere tid har det også dukket opp spørsmål om annen farlig stråling fra bildeskjermene som f.eks. ultrafiolett stråling, lys og radiofrekvent stråling. Ved enkelte anlegg har det vært rapportert om påvirkninger av hud og øyne og det kan i flere tilfeller med sikkerhet sies at påvirkningen hadde sin årsak i dataterminaler. Spørsmålet ble straks stillet om stråling fra skjermen kunne være en årsak. Symptomene som ble funnet kunne minne om virkning av ultrafiolett stråling. I det følgende er oppsummert de malinger og undersøkelser som Statens Institutt for Strålehygiene har gjennomført når det gjelder stråling fra bildeskjermer.

3 - - GENERELLE VURDERINGER En teoretisk betraktning viser at det er lite sannsynlig å finne farlig stråling fra fjernsynsapparater eller dataterminaler. Men i siste halvdel av 60-årene ble det likevel rapportert fra utlandet om tildels høye nivåer av røntgenstråling fra fargefjernsynsapparater. Dette viste seg senere å være forårsaket i en feilkonstruksjon på ballast- eller likeretterrør. Men rapportene førte til at større rutinekontroller av fargefjernsynsapparater ble satt i gang i en rekke land. Når det gjelder selve bilderøret, vil det bli produsert noe røntgenstråling. Men skjermmaterialet er solid, 15-0 nun plastbelagt glass, og det meste av røntgenstrålingen vil bli absorbert i skjermmaterialet. Også ultrafiolett stråling som dannes inne i bilderøret vil bli stoppet av skjermmaterialet. Radiofrekvent stråling fra oscillatorer etc. vil ha meget lav intensitet. Skjermen vil selvsagt emittere lys,men intensiteten i dette er vanligvis ufarlig. Ot fra teoretiske vurderinger skulle derfor fjernsynsmottakere/dataskjermer medføre små problemer av strålehygienisk art. GRENSEVERDIER For røntgenstråling har Norge fulgt anbefalingene fra den internasjonale strålevernskommisjon (ICRP) der det kreves at strålenivået på 5 cm avstand fra en fjernsynsmottaker ikke skal overstige 0.5 millirøntgen pr time ( SI-enheter: 5 mikrogray pr time). Denne grenseverdi er i utgangspunktet satt for å beskytte personer som ser på fjernsyn, dvs. avstanden mellom skjerm og person er relativt stor. For dataskjermer vil avstanden mellom skjerm og person bli vesentlig mindre, og grenseverdien ovenfor kan derfor

4 ikke brukes direkte for slike skjermar. Det har likevel vist seg at strålenivået i praksis ligger så langt under grenseverdiene at det hittil ikke har vært aktuelt å innføre spesielle grenseverdier for dataskjermer. På grunnlag av teoretiske betraktninger kan en si at strålenivået for dataskjermar skulle være lavere enn for fargefjernsynsmottakere fordi høyspenningen i dataanleggene er lavere. For OV-stråling finnes ikke internasjonalt entydige grenseverdier. I Norge har vi valgt å bruke grenseverdiene utarbeidet av ACGIH x. Den biologisk sett mest virksoirane bølgelengde i UV-området er 70 nanometer (nm) der grenseverdien er satt til 30 joule/m daglig eksponering. I gjennomsnitt over en arbeidsdag vil dette tilsvare en strålingsintensitet på 1 mw/m (= 0.1,uW/cm ). Dette er en yrkeshygienisk grenseverdi og ikke en apparaturstandard. For radiofrekvent stråling i frekvensområdet 10 MHz-300 GHz er det nå foreslått en grenseverdi på 10 W/m for publikum. For yrkesmessig bestråling er grenseverdien noe høyere. Det er ikke foreslått spesiell standard for denne type stråling for fjernsyns-eller dataskjermer. For mikrobølgeovner finnes en apparaturstandard i Norge som krever at strålingen målt på 5 cm avstand fra ovnen ikke skal overstige 50 W/m. 4. MALINGER 4.1 Røntgenstråling I perioden foretok SIS malinger på alle nye typer fargef jemsynsapparater. Kontrollen ble utført hos NEMKO. Det ble ikke funnet et eneste apparat der strålenivået oversteg grenseverdien. Måleapparaturen (Victoreen 440) tillot bare å fastslå at nivået var lavere enn 0. millirøntgen pr time. Et fåtall apparater ble registrert å utstråle maksimalt 0.3 millirøntgen pr time. x American Conference of Governmental Industrial Hygienists (USA)

5 - i - Kontrollrutinen ble avsluttet pr. 1/1-197 på grunn av negative funn samtidig som transistorteknikken overtok ballast- og likeretterrørenes funksjoner. Ved siden av målingene hos NEMKO foretok SIS malinger av fargefjernsynsapparater ved Tandbergs Radiofabrikk og Jan Wessels Radiofabrikk (Radionette). Resultåtene lå også her langt under grenseverdiene. Ansatte ved radiofabrikkene bar persondosimeter over en lengre periode. Disse personer arbeidet ofte med apparater uten kabinett etc. Ingen persondosimeter viste påvisbar stråling. Siden spørsmålet om fargefjernsynsapparater og røntgenstråling dukket opp fra tid til annen, foretok instituttet en noe utvidet måling i 1975 på Radionette-fargefjernsynsapparater. Det ble festet strålefølsom film på skjermen og på apparatet for øvrig, og vi lot apparatet stå på i 70 timer. Med denne metode kunne vi fastslå at strålenivået var lavere enn 0.07 millirøntgen pr time. I desember 1978 ble en tilsvarende filmmåling foretatt på en Tandberg CTV fargefjernsynsmottaker. Grunnen til denne undersøkelsen var at den såkalte dagslysskjermen var kommet på markedet. Eksponerlngstiden ble nå forlenget til 8.5 timer og filmene ble prøveeksponert med SIS' røntgenapparat (Dermopan) med 9 kv høyspenning. Denne høyspenning tilsvarer bilderørets spenning. Nedre mulige avlesbare eksposisjon utover bakgrunnsnivå ble fastslått til ca. 5 millirøntgen. Ingen av filmene som ble festet til skjerm eller apparatets overflate viste påvisbar stråling utover bakgrunnsnivå. Bidrag fra bilderøret må derfor være lavere enn o.0 millirøntgen pr time. Bakgrunnsstrålingen 1 området ligger på ca 0.01 millirøntgen pr time.

6 Ultrafiolett stråling (DV-stråling) På grunnlag av rapporter om hudreaksjoner hos personer som sitter og arbeider foran dataskjermer ble det foretatt måling av mulig UV-stråling fra skjermene, seiv om det ifølge teoretiske betraktninger ikke skulle være mulig å frembringe UV-stråling fra slike skjermer. Målingene ble foretatt av SIS med måleinstrument UV-radiometer Modell J-60 fra UV-Products Ltd. Målingene viste ikke registrerbart, strålenlvå. Deteksjonsgrensen for instrumentet ligger pa ca 10 mw/m. Dette ville være utilstrekkelig nøyaktighet om en tenker seg UV-stråling med bølgelengder rundt 70 nanometer. Av denne grunn ble Statens Strålskyddsinstitut (SSI) i Stockholm bedt om å foreta en spektroradiometrisk måling på en dataskjerm. Målingene ble foretatt på dataskjerm Tandberg TDV 000 som i et konkret tilfelle hadde forårsaket hudreaksjoner. Se punkt Radiometriske malinger Målingene ved Statens Strålskyddsinstitut (SSI) omfattet både optisk stråling, radiofrekvent stråling og røntgenstråling. Optisk stråling (UV + lys) ble foretatt med spektroradiometersystem 580/585 av fabrikat EG & G. Den radiofrekvente stråling ble målt med NarJa elektromagnetic radiation monitor og røntgenstrålingen med Victoreen 440. Måleresultatene er gjengitt i Tabell I.

7 - 6 Tabell 1 : SIS's malinger på Tandberg dataskjerm modell TDV 000 Type stråling Måleavstand (cm) Måleresultat Ultrafiolett stråling UVC (00-80 nm) 40 UVB (80-30 nm) 40 UVA ( nm) 40 Lys ( nm) Radiofrekvent stråling 10 MHz - 18 GHz < 0.08,uW/m < 0.04 " < "(derav 1.5.uW/m i bølgelengdeområdet nm) 0.1 W/m (ca 30 lux) < 1 W/m Røntgenstråling SSI's konklusjon: < 0.1 millirøntgen pr time "Det kunne ikke påvises stråling utover bildeskjermens synlige grønne lys. Det er derfor helt utelukket at ultrafiolett stråling kan ha vært årsak til de aktuelle hudreaksjoner." KONKLUSJONER På grunnlag av de malinger som er foretatt ved Statens Institutt for Strålehygiene og Statens Strålskyddsinstltut kan vi trekke følgende konklusjon: Ved normal bruk av fjernsynsmottakere og dataterminaler vil stråling fra skjennene ikke kunne forårsake helseskade. Det må muligens tas det forbehold at det synlige lyset fra skjennene kan gi ubehag for personer som generelt sett er meget ømfindtligc for lys. Det er svært lite sannsynlig at feil på fjernsynsapparater eller dataterminaler kan medføre helsefarlig stråling. Statens Institutt for Strålehygiene Helge Aamlld

8 - 7 - Referanser: 1. Aamlid, H: "Røntgenstråling fra fargefjernsynsmottakere", SIS, ICRP Publication Saxebøl, G: "Ikke-ioniserende stråling.optisk stråling" SIS-rapport 1979: Saxebøl,G: "Ikke-ioniserende stråling. Radiofrekvent stråling". SIS-Rapport 1980:7. 5. Paulsson, L-E: "Strålningsmatning på datorbildskårm" SSI, Stockholm,