Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Transkript

1 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt

2 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side132 Magnetfeltet rundt jorda. Solvinden styres av og påvirker selv magnetfeltet rundt jorda. et er dette som bestemmer hvor solvinden treffer atmosfæren og lager nordlys.

3 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 133 Nordlyset dannes når partiklene i solvinden (rød) treffer atomene i atmosfæren (blå). Figuren viser hvordan vi tenker oss hva som skjer når det enkleste av alle atomer hydrogenatomet sender ut lys.

4 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 134 Nitrogen Oksygen Nitrogen Fargene i nordlyset og gassene som får dem fram.

5 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 135 Sibir Sibir Geografisk nordpol Norge Svalbard Geografisk nordpol Svalbard Norge Alaska Magnetisk pol Grønland Alaska Magnetisk pol Grønland Canada Canada Nattoval agoval Nattovalen (nordlys om natten i Norge) og dagovalen (nordlys om dagen i Norge).

6 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 138 Bue Stråle Bånd Krone raperier Mønstrene i nordlyset.

7 Stråling og radioaktivitet Atmosfæren og stråling Figur side Lite Høydefordeling av ozonlaget Høyde (km) Mye 10 5 Lite Stratosfære Troposfære Slik er ozonet fordelt i atmosfæren. IONOS F Æ R E N MESOSFÆREN UV-C UV-A UV-B STRATOSFÆREN Mest ozon TROPOSFÆREN 50 km 25 km 15 km et meste av UV-strålingen blir stoppet av ozonlaget.

8 Stråling og radioaktivitet Atmosfæren og stråling Figur side 142 UV-A UV-B Hornlag Melaninkorn Melanocytt Utsnittet av huden viser hvordan UV-strålingen trenger inn i huden.

9 Stråling og radioaktivitet Atmosfæren og stråling Figur side 145 Kortbølget Langbølget Kortbølget stråling fra sola og langbølget stråling fra jorda.

10 Stråling og radioaktivitet Atmosfæren og stråling Figur side 147 Litt av kretsløpet for CO 2.

11 Stråling og radioaktivitet Atmosfæren og stråling Figur side 150 en arktiske iskalotten Grønland Nord- Amerika Atlanterhavet Golfstrømsystemet Europa Kaldt vann fra polområdet strømmer sørover, varmes opp og kommer med Golfstrømmen opp langs norskekysten.

12 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 154 Kort bølgelengde ENERGI Lang bølgelengde Ioniserende stråling Synlig lys Radioaktiv gammastråling Røntgenstråling Ultrafiolettstråling Infrarødstråling Radiobølger Figuren viser de forskjellige typene elektromagnetisk stråling.

13 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 155 a-stråler b-stråler c-stråler Atomkjerne Radioaktiv stråling kommer fra atomkjernene.

14 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 156 Papir Tre Bly e tre forskjellige strålingstypene har forskjellig gjennomtrengingsevne. Stråling Alfa-stråling Beta-stråling Gamma-stråling Forklaring α-stråling er heliumkjerner som blir sendt ut fra atomkjernen. β-stråling er elektroner som blir sendt ut fra atomkjernen. γ-stråling er elektromagnetisk stråling fra atomkjernen. Gjennomtrengingsevne Stoppes av et 5 cm tykt lag med luft eller av et ark papir. Stoppes f.eks. av tykke klær, av tre, eller de kan trenge noen mm inn i huden. Stoppes av en tykk blyplate.

15 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 159 Måling av halveringstid med protactinium.

16 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side Stråler i Bq Tid i sekunder Stråling fra protactinium. I vårt forsøk får vi en halveringstid på ca. 80 sekunder. Tid i sekunder Stråling

17 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 161 Strålebehandling av kreft i lungene. er strålene krysser hverandre, blir strålingen så sterk at kreftcellene dør. e friske cellene rundt kreften blir ikke skadet.

18 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 162 Stråling Normal celle som får stråleskade Kreftcelle Tid Slik kan radioaktiv stråling etter noen år gi oss kreft.

19 Stråling og radioaktivitet Radioaktiv stråling Figur side 164 Røntgenstråling Elektroner Anode + Katode Røntgenrør.

20 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side 169 Synlig lys Radioaktiv gammastråling Røntgenstråling Ultrafiolett stråling Infrarød stråling Radiobølger Fiolett Indigo Blått Grønt Gult Oransje Rødt en elektromagnetiske strålingen deles i forskjellige typer.

21 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side 170 Figuren viser den synlige delen av emisjonsspektret til hydrogengass. Kontinuerlig spekter Varm lyskilde Gass Absorpsjonsspekter Emisjonsspekter Figuren viser hvordan de tre forskjellige hovedtypene av spektre kan bli dannet. Figuren viser absorpsjonsspektret for hydrogengass.

22 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side 171 strålingsstyrke UV synlig lys infrarødt (IR) 6700 C 5500 C 4700 C bølgelengde Når temperaturen til lyskilder øker, blir kurvene forskjøvet mot venstre og høyere opp langs y-aksen.

23 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side 172 Betelgeuse 429 lysår Bellatrix 243 lysår Mintaka Alnitak 920 lysår 830 lysår Alnilam 1360 lysår Saiph 725 lysår Rigel 780 lysår Stjernebildet Orion består av stjerner med forskjellig avstand til jorda. linjebredde linjedybde bølgelengde Forstørrede linjer fra en stjerne med svak tyngdekraft (øverst) og sterk tyngdekraft (nederst). Linja blir bredere når tyngdekraften er sterk. linjebredde bølgelengde linjedybde

24 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side Her ser vi bevegelsene i en galakse. e blå områdene beveger seg mot oss (lyset er blåforskjøvet). e røde områdene beveger seg bort fra oss (lyset er rødforskjøvet). ette viser at galaksen roterer. Farten er størst nær midten.

25 Stråling og radioaktivitet Stråling fra verdens Figur side 176 Mørk energi 73 % Atomer 4 % Mørk materie 23 % Kakediagrammet viser at bare 4 % av alt stoff og all energi som vi mener fins i verdensrommet, er i en form vi kan observere.