Vår referanse: 6115-notat VA-rammeplan Bergen,

Vår referanse: 6115-notat VA-rammeplan Bergen, 09. 09 2015 ARNA BYDEL, LAKSLIA, GNR 287 BNR 8, 683 M.FL. REGULERINGSPLAN FELT B-02, KOMMUNEDELPLAN INDRE ARNA. RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER. REVISJON A: 23.04.2013 REVISJON B: 19.06.2015 REVISJON C: 09.09.2015 1. INNLEDNING Etter offentlig ettersyn av første forslag til detaljregulering, er reguleringsplan for området noe endret. Som følge av dette er VA-rammeplan revidert i henhold til nytt forslag til regulering. Dette notat er utarbeidet som del av VA-rammeplan og utgjør sammen med plankart VArammeplan tegningsnr. 001D, revisjonsdato 09.09.2015, rammeplan for vann-, avløps- og overvannshåndtering for reguleringsplan for felt B-02 i kommunedelplanen for Indre Arna. Tegningsnr. 002 og 003 er nye tegninger utarbeidet i forbindelse med denne revisjonen, og gjelder overvannshåndtering med nedslagsfelt og avrenningsmøsnter før og etter utbygging, samt flomveier. Rammeplanen tar for seg løsninger for vannforsyning, avløpshåndtering, brannvannsdekning og overvannshåndtering for det nye boligfeltet. Dimensjoner og materialvalg på nye og omlagte VA-ledninger som er foreslått i rammeplanen, må i forbindelse med detaljprosjekteringen vurderes nærmere. 2. BELIGGENHET Planområdet ligger i bydelen Indre Arna, Bergen kommune, ved vegen Lakslia. Området strekker seg i nord-syd retning langs Storelva og ligger på en terrasse ovenfor elva. Arealet som skal bebygges ligger på kt. +25-35. Langs planområdet går jernbanetraséen Gamle Vossabanen. 3. OMFANG Reguleringsplanen omfatter i hovedsak eiendommene gnr. 287 bnr. 8 og 683, og legger til rette for boligbygging med tilhørende veganlegg, parkering, lekeareal og grøntareal. Det planlegges konsentrert småhusbebyggelse med 28 rekkehus og 9 lavblokker på inntil 5 etasjer med til sammen 111 leiligheter, og en enebolig. Totalt blir det 140 boenheter. Eksisterende veg Lakslia skal legges om ved kryssing under jernbanesporet for «Gamle Vossabanen», og det er regulert utvidelse av Lakslia og Indre Arna-vegen med utvidelse for fortau. Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr. 911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYTT. Side 2 av 11 4.1. VANN Det er ikke offentlig vannledning på eller i direkte tilknytning til planområdet. Nærmeste vannledning er en ø400mm ledning vest for planområdet, ved Torofabrikken, på andre siden av Storelva. Det ansees som ikke aktuelt å knytte seg til denne pga. kryssing av elven, samt at de topografiske forhold vil gjøre dette svært vanskelig. Øst for planområdet ligger det offentlig ø150mm vannledning i Eikhaugen, og sør for planområdet ligger det offentlig ø200mm vannledning i krysset mellom Indre Arna-vegen og Stølsvegen. Det er avholdt møte med Vann- og avløpsetaten for å avklare tilknytningspunkt og trase for vannledning til feltet, bl.a. med tanke på kapasitet på eksisterende vannledningsnett i forhold til brannvannsdekning. VA-etaten har utført kapasitetsberegninger på eksisterende nett, og kommet til at dagens vannledningsnett kan levere nok vannmengde til 2 slukkevannsuttak samtidig både fra ø150mm ledning i Eikhaugen og ø200mm i krysset Indre Arna vegen og Stølsvegen. Dette forutsetter at en soneventil i området åpnes. Eikhaugen ligger ca 30 høydemeter over planområdet, med Lakslia og Indre Arna-vegen i mellom. Terrenget er bratt og vegen er for det meste etablert med støttemurer mot private eiendommer. Dersom planområdet skal tilknyttes vannledning i Eikhaugen må ny ledning ligge i bratt terreng, og krysse gjennom private hager. I tillegg vil en komme i konflikt med støttemur for vegen for å komme til eksisterende ledning. Det vurderes som at dette vil være vanskelig og kostbart å gjennomføre. Vannledning i krysset Indre Arna-vegen og Stølsvegen ligger lettere tilgjengelig fra planområdet, men det blir en lengre fremføring av ledning enn i forhold til Eikhaugen. Siden eksisterende vannledning her har en større dimensjon, vil den ha bedre kapasitet i forbindelse med brannvannsuttak. Fremføring av vannledning til planområdet kan enten legges langs Indre Arna-vegen eller følge eksisterende kommunale spillvannsledning (ø300mm) som ligger vest for Indre Arna-vegen. Vannledning langs Indre Arna-vegen bør fortrinnsvis gjøres i sammenheng med utvidelse for fortau. Siden det ikke er stilt rekkefølgekrav til etableringen av fortau langs Indre Arna-vegen i reguleringsplanen, er det usikkert om dette vil bli utført samtidig som utbyggingen av boligfeltet. Det foreslås derfor i VA-rammeplan å følge eksisterende kommunale spillvannsledning. Endelig trase bestemmes i detaljprosjekteringen. Offentlige vannledninger i området forsynes fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Konklusjon I VA-rammeplanen foreslås det å etablere vannforsyning til planområdet ved tilknytning til eksisterende ledning i kryss Indre Arnavegen-Stølsvegen. I rammeplanen er vannledningen vist lagt parallelt med eksisterende kommunale spillvannsledning vest for Indre Arna-vegen. Dersom etableringen av fortau langs Indre Arna-vegen kommer til utførelse samtidig som utbyggingen av planområdet, anbefales det å legge vannledningen i fortausonen. Ledningen er i VA-rammeplan vist å følge vegen Lakslia gjennom ny undergang frem til feltet. Det kan være et alternativ å krysse gjennom jernbanesporet og gå inn i boligfeltet, til f.eks. punkt C Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 3 av 11 jfr. tegn. 001. VA-etaten har uttalt at en kryssing av jernbanen ikke er ønskelig, og må i så fall avklares i detalj med jernbaneverket. Ny vannledning fra pkt. A, jfr. tegn 001, gjennom hele Lakslia og tilbake i planområdet til punkt D, foreslås etablert med ø200mm duktilt støpejerns ledning. Fra punkt E til punkt F, ved innkjøring til nye blokker nord for Lakslia, kan vannledning utføres med ø150mm duktilt støpejerns ledning. Fra punkt D til punkt C kan vannledning også utføres med ø150mm duktilt støpejerns ledning. Vannledning gjennom feltet forsyner det nye boligområdet med forbruksvann via private felles- og stikkledninger, i tillegg til brannvann. Hovedvannledning i trase punkt A-B-J-I-L-E-D-C og E-F søkes overlevert til offentlig drift og vedlikehold. Tilknytning nye boliger For lavblokkene nord for Lakslia etableres det felles privat vannledning fra punkt F som føres inn i felles garasje under byggene. De 2 sydligste lavblokkene sør for Lakslia, foreslås tilknyttet ny offentlig vannledning med privat felles ledning i punkt C. Ledning føres inn i felles garasje under byggene. De 4 andre blokkene skal ha felles garasje under byggene, og privat felles vannledning føres fra punkt E til innkjøring i nord i garasjen. For alle lavblokkene vil vannledning forsyne både forbruk og sprinkleranlegg. Dimensjon på vannledning til lavblokker foreslås med dimensjon ø160mm PE-ledning, men dette må bestemmes endelig i forbindelse med detaljprosjekteringen når en vet vannbehovet i forhold til sprinkleranlegget. Rekkehusene og eneboligen tilknyttes ny offentlig vannledning gjennom feltet via private stikk- og fellesledninger. Dimensjoner vil variere fra 32-63mm PE-ledninger. 4.2. BRANNVANNSDEKNING Krav til brannvannsdekning i Bergen kommune: Krav til minste antall slokkevannsuttak for områdetype og maksimalavstand fra uttak til brannobjekt Slokkevannsuttak for rekkehus, gruppehus etc. skal plasseres slik at alle brannobjekter kan nås fra minst 2 uttak innenfor maksimalavstand. For lavblokk/eneboligbebyggelse skal alle brannobjekter nås fra minst ett uttak innenfor maksimalavstand. Brannslanger kan legges i inntil 200m avstand fra uttak til brannobjektet, og måles langs kjørbar veg eller kjørbar gangveg (som brøytes). Slokkevannsuttak må plasseres i naturlig adkomstveg for brannvesenet ved utrykning. Konklusjon Kapasitetsberegninger på eksisterende ledningsnett utført av VA-etaten viser at eksisterende ledninger har kapasitet til 2 slokkevannsuttak samtidig, dvs. 2400 l/min. Dette tilfredsstiller kravet til antall slokkevannsuttak i forhold til den bebyggelse som er planlagt i planområdet. I VA-rammeplanen er det foreslått 5 stk slokkevannsuttak i vannkum innenfor planområdet. Disse er plassert pkt B, C, D, E og F, jfr. tegn. nr 001. Dette gir tilfredsstillende brannvannsdekning for planområdet. Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 4 av 11 4.3. SPILLVANN Eksisterende situasjon Det går en kommunal ø300mm avløps fellesledning i betong gjennom planområdet, langs Lakslia, som krysser under Storelva og er tilknyttet avløpstunnel som fører spillvannet til Garnes kommunale avløpsrenseanlegg. Denne ledningen samler flere ledninger ved dagens undergang under jernbanetrasé (pkt. I, jfr. tegn 001). Fra Langerekkja/Lakslia (sør for planområdet) går det en kommunal ø300mm spillvannsledning i betong. Denne kan opprettholdes, men vil få større overdekning i krysset Lakslia-Indre Arna vegen. Dette pga. heving av kryssområdet med ca 1,5m for å bedre kryssområdet. Fra øst kommer det ned kommunal ø150mm avløp fellesledning i betong fra Eikhaugen, som knyttes til ø300mm AF-ledningen gjennom planområdet i pkt. I. Fra nord og nordøst kommer en kommunal ø225mm avløp fellesledning i betong og en kommunal ø150mm spillvannsledning i betong. Disse samles i pkt. H og tilknyttes AFledningen gjennom planområdet i pkt. I, via en kommunal ø200mm avløp fellesledning i betong. Omlegging ledninger Deler av eksisterende avløpsledninger gjennom planområdet må legges om som følge av utbyggingen. Vegen Lakslia skal senkes og det skal bygges ny undergang under jernbanetraséen. Gang- og sykkelveg langs Lakslia skal følge eksisterende trasé, og benytte eksisterende undergang. Dette medfører at vegen og gang- og sykkelvegen vil ligge på forskjellig nivå ved kryssing jernbanetrasé. Dette betyr at AF-ledningene fra pkt G-I og H-I må legges om. AF-ledning fra pkt. I føres gjennom ny undergang under jernbanetrase frem til pkt. E og videre i ny trase rundt nytt bygg frem til punkt M. AF-ledningen fra punkt G-I foreslås etablert i nytt borhull fra opp siden av Indre Arna vegen og ned til ny veg Lakslia og punkt I. Dette fordi det her vil bli en høy skjæring. Det kan vurderes å legge trase mer mot punkt H, for å unngå borhull, men den hydrauliske løsningen må vurderes i samråd med VAetaten. SP-ledningen fra Langerekkja kan opprettholdes. Denne vil følge eksisterende trase gjennom undergang til jernbanetraséen frem til punkt K. Ved punkt K må eksisterende ledning legges om på grunn av plassering av nedgravde søppelcontainere. Det legges da ny spillvannsledning ø300mm fra punkt K til punkt L. Dette vurderes nærmere når nøyaktig plassering av søppelcontainere er avklart i detaljprosjekteringen. Omlegging eksisterende ledninger pga. utbygging: Eks. ledningstype/ dim. Eks. strekning Ny ledningstype/dimensjon Ny strekning AF-ledning BTG ø150mm G-I AF-ledning PE ø160mm i G-I borhull AF-ledning BTG ø200mm H-I AF-ledning BTG ø200mm H-I AF-ledning BTG ø300mm I-M AF-ledning BTG ø300mm I-M AF-ledning BTG ø300mm L-M SP-ledning BTG ø300mm K-L Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 5 av 11 Tilknytning nye boliger For byggene nord for Lakslia (34 enheter) etableres det ny spillvannsledning med dimensjon ø160mm PVC-ledning som krysser Lakslia og tilknyttes eksisterende AF-ledning ø300mm ved pkt. N. Enebolig i nord, vest for Lakslia, tilknyttes denne ledningen også. For boligene sør for Lakslia (77 leiligheter og 24 boenheter i rekkehus), etableres det en ny hovedspillvannsledning langs hovedvannledning i feltet, punkt D-E. Det er naturlig at den del av spillvannsledningen som følger i samme grøft som hovedvannledningen også overtas til kommunal drift og vedlikehold, pkt. D-E. Det vil være 54 boenheter tilknyttet denne ledningen. Spillvannsledningen foreslås etablert med ø160mm PVC. Private felles- og stikkledninger til de enkelte bygg tilknyttes denne ledningen. De 2 sydligste blokkene skal ha felles garasje under bygget, og avløp føres i felles ledning til punkt D. De 4 andre blokkene skal ha felles garasje under byggene, og avløp fra disse føres i felles ledning ut av innkjøring i nord og ned til punkt E. De fleste rekkehusene er planlagt med underetasje mot vest. Dette betyr at det blir vanskelig å få selvfall på spillvann fra underetasje og til ledning som ligger i felles kjørbar gangveg gjennom planområdet. Det må derfor etableres private pumpestasjoner for disse enhetene, som pumper spillvannet opp til fells-/hovedledning. Dette er vist på tegning nr. 001. Dimensjoneringsgrunnlag tilført spillvannsmengde Tilføring av spillvannsmengde til eksisterende ledningsnett fra den nye bebyggelsen er dimensjonert til: Stipulert antall pe = 140x3,5=490 Beregnet maksimal tilført spillvannsmengde er: Qmaks = (490*200*2,5*2,7)/24*3600) = 7,7 l/s (TA-550 «Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger» fra SFT er benyttet i beregning). 4.4. OVERVANN Eksisterende situasjon Nedslagsfeltet for nedbør til planområdet antas å strekke seg fra Eikhaugen i øst og ned mot Storelva. Indre Arna-vegen fungerer som avskjæring av overvann som kommer ovenfor denne og fører det i grøft langs vegen til stikkrenner gjennom vegen og videre i bekker over planområdet. Planområdet ligger på en terrasse over Storelva, som renner gjennom Arnadalen. Langs planområdet ligger elven dypt i dalen, ca. 15-25m lavere, med bratt skråning ned mot elven. Det er ingen fare for at bebyggelse innenfor planområdet skal rammes av en flom i elven. Terrenget faller av fra øst mot vest. Terrenget på bnr 638 er relativt flatt i det området som skal bebygges. Her er det noe åpne rom med tidligere dyrket mark, mens det øvrige området består av tett lauvskog. Terrenget på bnr 8 er mer skrånende, og faller av ned mot elven. Her er det for det meste tett lauvskog. Overvannsystemet innenfor planområdet består av åpne bekker med stikkrenner og steinmurte kisteveiter i krysningspunkt med veg og jernbanetrasé. I Lakslia er det ca. 50m med kommunal ø300mm overvannsledning, som fanger opp overvann i grøft langs vegen via Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 6 av 11 sluk. Den fanger også opp en bekk som kommer ut fra stikkrenne under Indre Arna-vegen, pkt. J. Overvannsledningen avsluttes ved kisteveit under jernbanetraséen. Mot øst er det bratt skrent opp mot bebyggelsen i Eikehaugen. Terrenget avskjæres her av Indre Arna-vegen og Gamle Vossabanen. På gnr 638 er det registrert 2 bekker som renner i åpne bekkefar over eiendommen. Disse kommer ut fra Indre Arna-vegen, krysser Lakslia og jernbanetraséen i steinmurte kisteveiter, og går over eiendommen til Storelva. På bnr 8 er det registrert en bekk som kommer ut nedenfor Indre Arna-vegen nr. 62. Denne krysser under jernbanetraséen i steinmurt kisteveit, krysser over eiendommen og under Lakslia før den ender i Storelva. Bekker og vannsig over eiendommene er registrert, og noen av disse vil komme i konflikt med ny bebyggelse, slik de forløper i dag. Det er derfor behov for å legge disse om, utenom husene. De murte kisteveitene under jernbanetraséen er av god kvalitet, slik at disse kan opprettholdes. Bekkene må fanges opp nedstrøms jernbanetraséen og føres mest mulig i åpne grøfter. Ved krysningspunkter under veger må de legges i stikkrenner. Beregning overvann nedslagsfelt Nedslagsfeltet til planområdet er angitt på tegning nr. 002 og 003. Arealet er anslått til 11,5 ha. Vedlagt følger beregning av avrenning ved dagens situasjon, for utbygd situasjon og ved fremtidig flomsituasjon. Dagens avrenning fra nedslagsfeltet er beregnet til 715 l/s. Etter utbygd situasjon og medberegnet en klimafaktor på 30% for økte fremtidige nedbørsmengder, er overvannsmengden beregnet til 1015 l/s. Overvannshåndtering i nytt boligfelt Innenfor planområdet som er regulert til boligbygging legges det ikke opp til noe lukket overvannsystem som skal lede vekk overvann fra tette flater. Overvannet skal håndteres lokalt, etter retningslinjer for lokal overvannshåndtering i Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Vedlagte overvannsberegning angir endring i overvannsmengder før og etter utbygging av selve byggeområdet. I beregningen for fremtidig situasjon er det tatt med en klimafaktor på 30% for økte nedbørsmengder i fremtiden. Overvannsmengden ved dagens situasjon er beregnet til 147 l/s, mens den for fremtiden etter utbyggingen er beregnet til 335 l/s. Dette er overvannsmengder som kan forekomme dersom det ikke utføres tiltak for å redusere overvannsmengdene. For å redusere overvannsmengdene fra planområdet etter utbyggingen, benyttes det lokal overvannshåndtering i hht. «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune». Dette innebærer å fordrøye og infiltrere overvannet fra overflater som får endret avrenningskoeffisient, for i størst mulig grad å opprettholde den naturlige vannbalansen i området. Den økte og hurtigere avrenningen av overvann forsinkes ved å lede overvann til fordrøyningsmagasin og infiltrasjonsarealer. For lavblokkene nord for Lakslia foreslås det å føre overvann fra tak og andre tette flater til fordrøyningsmagasin, før overvannet slippes ut i bekken som renner gjennom området. Dette fordi det på dette arealet er begrenset med arealer for infiltrasjon i grunnen. Overvannet bør derfor holdes tilbake, og fordrøyes før det slippes ut i bekken som renner Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 7 av 11 gjennom området. Nødvendig dimensjon på fordrøyningsmagasin er beregnet til 9 m 3, jfr. vedlagte beregning av fordrøyningsmagasin, forutsatt et utslipp på maks 10 l/s fra magasinet. For arealene som skal bebygges sør for Lakslia, er det gode muligheter for å etablere løsninger der overvann fra tette flater føres til infiltrasjon i grunnen eller fordrøyes i steinfyllinger. Dette kan gjøres etter prinsipp fra Sandsli-systemet (jfr. pkt. 6 i Retningslinjer for lokal overvannshåndtering i Bergen kommune ). Bolig-, veg- og parkeringsareal etableres på steinfyllinger. Takvann føres til infiltrasjon i grunnen for husene, f.eks. etter prinsipp vist i figur 1. Figur 1: Takvann til infiltrasjon på gresskledd areal. Det er i planen lagt opp til at store deler av utearealer vil bestå av grøntarealer med gress-, bed- og plantearealer. Dette egner seg godt til infiltrasjon. På gangveger i boligfeltet kan det benyttes porøse dekker som slipper overvann til grunnen. Langs veger og gangareal etableres infiltrasjonsgrøfter for å lede overvannet til grunnen. Overvannet fra tette flater som veg og gangarealer ledes mot grøftene med side fall på vegene. Grøftene kan utføres som gresskledde vannveier, jfr. figur 2. Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 8 av 11 Figur 2: Infiltrasjonsgrøft og flomvei langs veg. Et annet alternativ kan være grøft etablert med pukk, jfr. figur 3. Figur 3: Pukket grøft for infiltrasjon og flomvei. Felles uteoppholdsområde og lekearealer, opparbeides med permeable overflater, for eksempel grus og gressareal, som egner seg godt som infiltrasjonsareal. Overvann, bl. a. fra takflater ledes mot forsenkninger i terrenget som danner gresskledde vannveier og som opptrer som flomveier ved større nedbørsmengder. Dette føres gjennom uteoppholdsarealene til stikkrenner gjennom veg og videre mot StorArnaelven. Forslag til utførelse er vist i figur 4 og traséer er vist på tegning nr. 003. Figur 4: Forsenkning i terrenget som fungerer son flomveiåpen repukket grøft for infiltrasjon og flomvei. Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 9 av 11 Arealet vest for ny bebyggelse, ned mot Storelva, skal ikke berøres og dagens overflater beholdes. Disse flatene vil også fungere som infiltrasjonsarealer. Overvannshåndtering offentlig vegsystem Den kommunale ø300mm overvannsledningen som ligger i Lakslia, må etableres på nytt som følge av utvidelse og senking av vegen. Det må etableres nytt bekkeinntak ved pkt J, og ledningen føres gjennom den nye jernbaneundergangen og helt frem til utløp i bekk ved pkt. E, for å opprettholde dagens trase videre. I følge VA-etaten er denne overvannsledningen Trafikketaten sin ledning og det har derfor vært kontakt med Trafikketaten for å få aksept for omleggingen. Dette er akseptert, og detaljplaner for bl.a. overvannsystem i forbindelse med omlegging og opparbeiding av offentlig veiareal skal godkjennes av Trafikketaten. Lakslia er regulert med fall hele veien, også gjennom jernbaneundergangen, og dette må opprettholdes ved detaljprosjekteringen slik at det ikke vil være fare for oppstuving av overvann i vegbanen. Behov for sandfangskummer langs vegen må vurderes nærmere i forbindelse med detaljprosjekteringen. Håndtering bekker Bekker som kommer i konflikt med ny bebyggelse og veger, legges om med nye åpne bekkeløp i grøntarealer. I krysningspunkt med veger må det etableres stikkrenner. Bekk nord for Lakslia føres i nytt åpent bekkeløp frem langs vegen til eksisterende krysningspunkt under Lakslia. Gjennom avkjørsel etableres stikkrenne, med foreslått dimensjon ø800mm. Dette tilsvarer dimensjon som er lagt gjennom Lakslia. Flomvei vil være ut i vegen Lakslia, som ligger lavere enn husene. Bekk som ligger rett sør for Lakslia vil i stor grad forsvinne som følge av omleggingen av vegen Lakslia og den kommunale overvannsledningen i Lakslia. Det kan likevel fortsatt være noe vannsig her ved store nedbørsmengder, slik at det foreslås å etablere en grøft for håndtering av overvann frem mot punkt E. Ved kryssing internveg etableres stikkrenne gjennom vegen, foreslått til dimensjon ø300mm. Bebyggelsen helt sør i planområdet vil komme i konflikt med bekk som kommer fra Indre- Arna vegen og krysser under jernbanetraséen. Der bekk krysser intern veg etableres stikkrenne, med foreslått dimensjon ø600mm. Det etableres lavbrekk på veg ved krysningspunkt for å sikre flomvei over vegen dersom inntak skulle gå tett. Nytt åpent bekkeløp etableres mellom byggene, der bekkeløp vil ligge lavere enn byggene og flomvei sikres. Inntaksordninger i forbindelse med stikkrenner og overvannsledninger etableres slik at de vil kreve minimalt med drift og vedlikehold. Flomveier I all overordnet planlegging er det viktig å fokusere på hvilke konsekvenser store nedbørsmengder får for den nye utbyggingen og tilsvarende for dens omgivelser. I forbindelse med detaljering av vegene og utomhusarealene er det viktig å ha i tankene at Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 10 av 11 disse må fungere som flomveier. Hinder må etableres slik at vannet som følger veiene, ikke forsvinner ut på plasser/steder hvor stor skade oppstår. Langs veger og gangveger er det viktig at det etableres gode grøfter som kan lede overvannet og fungere som flomveier. Bekker og bekkeinntak må holdes åpne og vedlikeholdes med jevne mellomrom, så det ikke gror til eller tettes igjen. Ved bekkeinntak bør det også tenkes på hvilke veier overvannet vil ta dersom inntaket går tett, og for eksempel etablere stengsler og avlastningsgrøfter. Dette er spesielt viktig ved inntakene som ligger oppstrøms husene. Ved en flomsituasjon vil vegene i planområdet fungere som flomveger. De største vannmengdene vil komme fra øst for planområdet, og følge Indre Arna-vegen og videre ned mot Langerekkja og Lakslia. Siden jernbanetraséen ligger som en voll, hevet over terrenget, vil den fungere som en avskjæring for flomvann fra oppstrøms planområdet. Her vil det ligge begrensninger i tverrsnittene på kisteveitene under jernbanetraséen for hvor mye overvann som kommer igjennom til det nye planområdet. Overvann som ikke kommer igjennom her vil føres langs jernbanetraséen og veisystemet, før det til slutt ender i Storelva. Overvannsberegning for nedslagsfeltet i en flomsituasjon med 200-års nedbørsintensitet, er beregnet til ca. 1300 l/s. Den nye bebyggelsen ligger ikke flomutsatt til fra oppstrøms nedslagsfelt, siden veg og jernbanespor leder overvannet gjennom planområdet, utenom den planlagte bebyggelsen. Forurensning i overvann Den største forurensningskilden for overvann fra planområdet vil være avrenning fra veger og parkeringsarealer. Planområdet kan kategoriseres som småhusområde med lokale veier der ÅDT<8.000 og med innslag av naturmark områder. Med utgangspunkt i tabell i kap. 13.1 i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune», kan forurensningsnivået på overvannet klassifiseres som lavt forurensningsinnhold. Resipient for overvann fra planområdet vil delvis være marken ved infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og delvis være åpne bekker/vannveier som leder til Storelva. I henhold til tabell i kap. 13.2, vil selv svært ømfintlig resipient ikke utløse behov for rensing av overvannet fra planområdet. Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

5. LEDNINGER TIL OFFENTLIG OVERTAKELSE Oversikt over ledninger det som vil bli søkt overtatt til offentlig drift og vedlikehold: Side 11 av 11 Strekk Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning A-B-J ø200mm - - J-I ø200mm - ø300mm I-L-E ø200mm ø300mm (AF) ø300mm E-M - ø300mm (AF) - H-I - ø200mm (AF) - G-I - ø150/160mm (AF) - K-L - ø300 (SP) - E-F ø150mm - - E-D ø200mm ø160 (SP) - D-C ø150mm - - Bergen, 09.09.15 Anders Haugen Vedlegg: Overvannsberegning Dimensjonering fordrøyningsmagasin bygg 1-3 Tegn. nr. 001D VA-rammeplan (M=1:1000) 002 Nedslagsfelt og avrenningsmønster dagens situasjon (M=1:1000) 003 Nedslagsfelt, avrenningsmønster og overvannshåndtering etter utbygging (M=1:1000) Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr.911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 1 av 2 PROSJEKT: LAKSLIA Dato: 19.06.2015 OVERVANNSBEREGNING - DAGENS SITUASJON NEDSLAGSFELT Nedbørsintensitet Areal Konsentrasjonstid Returperiode Avrennings- Overvanns- Felt (ha) (min) (år) (l/sxha) koeffisient mengde (l/s) Nedslagsfelt 11,5 20 20 110 0,57 715 OVERVANNSBEREGNING-NEDSLAGSFELT MED NY UTBYGGING Areal Konsentrasjonstid Returperiode Nedbørsint. Avrennings- Overvannsmengde Felt (ha) (min) (år) (l/sxha) Klima-faktor koeffisient (l/s) Nedslagsfelt 11,5 20 20 110 1,3 0,62 1015 OVERVANNSBEREGNING-NEDSLAGSFELT ETTER UTBYGGING, 200-ÅRS INTENSITET Areal Konsentrasjonstid Returperiode Nedbørsint. Avrennings- Overvannsmengde Felt (ha) (min) (år) (l/sxha) Klima-faktor koeffisient (l/s) Nedslagsfelt 11,5 20 200 140 1,3 0,62 1292 "Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune" er benyttet i beregningen. Nedbørsintensitet er hentet fra IVF-kurver for Bergen-Sandsli Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr. 911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 2 av 2 PROSJEKT: LAKSLIA Dato: 19.06.2015 OVERVANNSBEREGNING - DAGENS SITUASJON BYGGEOMRÅDE Nedbørsintensitet Areal Konsentrasjonstid Returperiode Avrennings- Overvanns- Felt (ha) (min) (år) (l/sxha) koeffisient mengde (l/s) Felt nord for Lakslia 0,35 5 20 230 0,4 32 Felt sør for Lakslia 1,8 10 20 160 0,4 115 SUM 147 OVERVANNSBEREGNING - UTBYGD SITUASJON BYGGEOMRÅDE Nedbørsintensitet Areal Konsentrasjonstid (min) (år) Returperiode Felt (ha) (l/sxha) Avrenningskoeffisient Overvannsmengde (l/s) Klima-faktor Felt nord for Lakslia 0,35 5 20 230 1,3 0,7 73 Felt sør for Lakslia 1,8 10 20 160 1,3 0,7 262 SUM 335 Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr. 911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

Side 1 av 1 PROSJEKT: LAKSLIA, BYGG 1-3 DIMENSJONERING AV FORDRØYNINGSMAGASIN Dato: 18.06.2015 IVF-kurve nr.50490; Bergen- Sandsli 1982-2003, Returperiode: 20 år Intensitet (m³/s*ha) Klimafaktor A1 (ha) Avren.koeff. V (m³) Utløp (m³) Magasin (m³) Tid (min) N (m³/ha) 1 0,36 21,6 1,3 0,150 0,8 3 0,60 2,8 2 0,3 36,0 1,3 0,150 0,8 6 1,20 4,4 3 0,28 50,4 1,3 0,150 0,8 8 1,80 6,1 5 0,23 69,0 1,3 0,150 0,8 11 3,00 7,8 10 0,16 96,0 1,3 0,150 0,8 15 6,00 9,0 15 0,12 108,0 1,3 0,150 0,8 17 9,00 7,9 20 0,11 132,0 1,3 0,150 0,8 21 12,00 8,6 30 0,08 144,0 1,3 0,150 0,8 22 18,00 4,5 45 0,06 162,0 1,3 0,150 0,8 25 27,00-1,7 60 0,05 180,0 1,3 0,150 0,8 28 36,00-7,9 90 0,045 243,0 1,3 0,150 0,8 38 54,00-16,1 120 0,045 324,0 1,3 0,150 0,8 51 72,00-21,5 180 0,035 378,0 1,3 0,150 0,8 59 108,00-49,0 360 0,02 432,0 1,3 0,150 0,8 67 216,00-148,6 A1=areal til fordrøyning Fordrøyningsmagasin Kapasitet ut fra fordrøyningsmagasin: Maks: 0,01 m³/s Magasinbehov: M 9,0 m³ 250 200 150 100 50 V (m³) Utløp (m³) 0 1 2 3 5 10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 Web: www.haugenvva.no E-post: post@haugenvva.no Org.nr. 911 566 664 Bankgiro: 3411.36.62427

i gas ma n N H F G I L M E BORHULL K J D C B Rev. Dato Oppdragsgiver Sign. Revisjonen gjelder ARNA ATTRAKTIV AS Prosjekt A Tegn. Arna, Lakslia, gnr. 287 bnr. 8 & 683 m.fl. VA-rammeplan. Kontr. ANH Dato: ANH 12.03.12 1:1000 Fabrikkgaten 7B 5059 Bergen Tlf. 55 59 82 60 e-post: post@haugenvva.no Godkj. Prosjektnr. 6115 001 Tegningsnr. Format: A1 Rev. D

Rev. Oppdragsgiver Prosjekt Dato Sign. ARNA ATTRAKTIV AS Revisjonen gjelder Arna, Lakslia, gnr. 287 bnr. 8 & 683 m.fl. Nedslagsfelt og avrenningsmønster - dagens situasjon. Fabrikkgaten 7B 5059 Bergen Tlf. 55 59 82 60 e-post: post@haugenvva.no Tegn. ANH Dato: Målestokk: Prosjektnr. Tegningsnr. 002 Kontr. ANH 19.06.15 1:1000 6115 Godkj. Format: A1 Rev.

Rev. Dato Oppdragsgiver Sign. Revisjonen gjelder ARNA ATTRAKTIV AS Prosjekt Tegn. Arna, Lakslia, gnr. 287 bnr. 8 & 683 m.fl. Kontr. ANH Dato: ANH 19.06.15 1:1000 Fabrikkgaten 7B 5059 Bergen Tlf. 55 59 82 60 e-post: post@haugenvva.no Godkj. Prosjektnr. 6115 003 Tegningsnr. Format: A1 Rev.

Sentralarkivet i Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Siviling Arne Haugen Veg Vann Avløps-Prosjektering Fabrikkgaten 7b 5059 BERGEN Gnr 287 bnr 8 Lakslia VA-etatens uttalelse til revidert VA-rammeplan Dokumentet følger vedlagt. Dokumentet kan leses i «Min meldingsboks» i Altinn; https://www.altinn.no dersom du for noen dager siden fikk en sms og/eller epost fra oss. Dokumenter til bedrifter/organisasjoner kan leses via rollen «Kommunale tjenester». Det sendes varsel til den epostadressen som er registrert på bedriften/organisasjonen i Enhetsregisteret http://www.brreg.no/registrene/enhet/ Dokumenter som leses innen 2 døgn etter at det ble tilgjengelig i «Min meldingsboks» vil ikke bli sendt som post. En del dokumenter fra ulike etater i kommunen er tilgjengelige på kommunens egen nettside under «Din side» http://www.bergen.kommune.no/dinside/innlogget Dette kan være dokumenter i en byggesøknad for en eiendom du eier (er hjemmelshaver til). Siden inneholder ellers blant annet oversikt over fakturaer fra kommunen. Se https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud for oversikt over Bergen kommunes tjenestetilbud. Digitalt førstevalg din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune

VANN- OG AVLØPSETATEN Fjøsangerveien 68 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 00 Organisasjonsnummer 974600951 va-kundeservice@bergen.kommune.no www.bergenvann.no Siviling Arne Haugen Veg Vann Avløps-Prosjektering Fabrikkgaten 7b 5059 BERGEN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 201317097-8 EVA-5465 18. september 2015 LAJO Gnr 287 bnr 8 Lakslia VA-etatens uttalelse til revidert VA-rammeplan Vi viser til revidert VA-rammeplan for Lakslia, mottatt den 10.09.15. Oppsummering av hovedprinsippene i planen: Beskrivelse av tekniske løsninger fremgår av notat, plankart og e-post av 09.09.15. Vannforsyning: Området er planlagt tilknyttet offentlig vann (Ø 200 mm) i Indre Arna-vegen, parallelt med eksisterende kommunale spillvanssledning vest for Indre Arna-vegen. Det er behov for etablering av slukkevannsuttak. Håndtering av spillvann: Området er planlagt tilknyttet offentlig spillvann, avløp fellesledning (Ø 300 mm, betong) i Lakslia, via gravitasjonsledning. Overvannshåndtering: Overvann skal håndteres lokalt. For lavblokkene nord for Lakslia foreslås det å føre overvann fra tak og andre tette flater til 9 m3 fordrøyningsmagasin, før overvannet slippes ut i bekken som renner gjennom området. For arealene som skal bebygges sør for Lakslia skal det etableres steinfyllinger. Utearealer vil bestå av grøntarealer med gress-, bed- og plantearealer. På gangveger i boligfeltet kan det benyttes porøse dekker som slipper overvann til grunnen. Langs veger og gangareal etableres infiltrasjonsgrøfter for å lede overvannet til grunnen. Overvannet fra tette flater som veg og gangarealer ledes mot grøftene med side fall på vegene. Grøftene kan utføres som gresskledde vannveier. Et annet alternativ kan være grøft etablert med pukk. Felles uteoppholdsområde og lekearealer, opparbeides med permeable overflater. Overvann, bl. a. fra takflater ledes mot forsenkninger i terrenget som danner gresskledde vannveier og

som opptrer som flomveier ved større nedbørsmengder. Dette føres gjennom uteoppholdsarealene til stikkrenner gjennom veg og videre mot Stor Arnaelven. Den ø300mm overvannsledningen som ligger i Lakslia, må etableres på nytt som følge av utvidelse og senking av vegen. Det må etableres nytt bekkeinntak, og ledningen føres gjennom den nye jernbaneundergangen og helt frem til utløp i bekk. Dette er avklart med Trafikketaten. Bekker som kommer i konflikt med ny bebyggelse og veger, legges om med nye åpne bekkeløp i grøntarealer. I krysningspunkt med veger må det etableres stikkrenner. Vegene og utomhusarealene vil fungere som flomveier. Disse er vist på vedlagt VArammeplankart. Det er ikke behov for rensing av overvannet fra planområdet. Kommunal overtakelse: Vannledning frem til slukkevannsuttak skal opparbeides etter pbl 18-1 2. ledd og VA-norm i Bergen kommune, og overtas av VA-etaten. Spillvannsledning fra pkt. K til pkt. L skal opparbeides etter pbl 18-1 2. ledd og VA-norm i Bergen kommune, og overtas av VA-etaten. Kommunale ledninger som kommer i konflikt med nybygg må legges om. Ledninger skal opparbeides iht. 18-1 i Plan- og bygningsloven, samt VA-norm for Bergen Kommune. Omlagt overvannsledning forutsettes overtatt av Trafikketaten. VA-etaten har følgende merknader til VA-rammeplanen: Ved detaljprosjekteringen skal følgende avklares: - Driftsrutiner og levetid (med tanke på bl.a. evt. utskiftning) for konstruksjoner (fordrøyningsmagasin, infiltrasjonsgrop, steinfylling). - Vurdering i ft konsekvenser for eksisterende spillvannsledning ved etablering av ny gang- og sykkelvei langs denne. - Avklaring vedrørende drift og vedlikehold av omlagt AF-ledning mellom pkt. E og M. Dette skal kunne utføres uten at ledning/grøft kommer i konflikt med elv/bekk. Konstruksjoner generelt (inkl. de eksisterende) skal være plassert slik at det blir mulig å drifte og vedlikeholde dem. Terrenghøyde må tilpasses også. - Endelig trase for vannledningen. Dersom denne ønskes ført gjennom jernbanesporet og inn i boligfeltet skal dette avklares med jernbaneverket og Bergen brannvesen. Det kan da være aktuelt å montere rørbruddsventil, noe som vil føre til at det ikke vil bli tilstrekkelig vann på anlegget ved en brannsituasjon. - Material for spillvannsledningen. Ledninger som skal legges i veg skal fortrinnsvis legges i betong, og ikke i PVC slik det er foreslått. Vi ber om at vi blir informert når detaljprosjekteringen begynner slik at VA-etaten kan bestille TV-inspeksjon av eksisterende spillvannsledning langs jernbanen. Side 2 av 3

Med hilsen VANN- OG AVLØPSETATEN Laura Johnsen - saksbehandler Solveig Hovland - fagansvarlig Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi til: Abo Plan & Arkitektur AS Side 3 av 3

Anders Haugen Emne: VS: Lakslia, Arna bydel: Uttalelse til omlegging overvannsledning Fra: Madsgaard, Mariette [mailto:mariette.madsgaard@bergen.kommune.no] Sendt: 8. september 2015 11:23 Til: Anders Haugen <anders@haugen vva.no> Emne: SV: Lakslia, Arna bydel: Uttalelse til omlegging overvannsledning Hei igjen, Den er god.. Da har jeg snakket med han og. Ut i fra plan og beskrivelse kan vi akseptere omleggelsen av aktuelt overvannssystem i forbindelse med ny reguleringsplan i Lakslia. Vi minner om at vi likevel skal godkjenne detaljerte tekniske planer for bl.a. overvannsystem i forbindelse med omlegging og opparbeidelse av offentlig veiareal. Vennlig hilsen Mariette Madsgaard Rådgiver Trafikketaten Tlf: 55 56 93 59 / 992 36 859 Før du tar utskrift, tenk på miljøet 1