Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 19.01.2010 Tid: Kl 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienterings-/drøftingssaker: MØTEINNKALLING 1. Kommunale stimuleringsmidler til boliger i Ibestad (tidligere utsendt) 2. Oppfølging av kommunestyrets vedtak om skolestruktur, eget notat vil bli sendt direkte til formannskapets medlemmer 3. Omdømmebygging, eget notat vil bli sendt direkte til formannskapets medlemmer 4. Sivilforsvaret 5. Astafjordprosjektet Fase III SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/10 10/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 16.12.2009 2/10 08/977 AREALPLAN - PLANPROGRAM 3/10 09/531 BYGGESØKNAD - GNR 88, BNR 132 SØKNAD OM ENDRING AV HØYDE 4/10 09/545 DELING AV EIENDOM - GNR 111 BNR 4 5/10 09/913 SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS, ØRRET OG REGN- BUEØRRET PÅ NY LOKALITET FORSÅ
6/10 09/945 SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET - NY LOKALITET JEKTBERGET 7/10 09/858 REGULERINGSPLAN FOR BYGGING AV FORTAU Hamnvik, 15.01.2010 Marit Johansen ordfører
Sak 1/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 16.12.2009 Saksbehandler: Bjørg Frantzen Steen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte den 16.12.2009 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra møte den 16.12.2009 foreligger til godkjenning. Saksutredning: Side 3 av 17
Sak 2/10 AREALPLAN - PLANPROGRAM Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 08/977 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: Planutvalget vedtar å legge ut planprogram for kommuneplanens arealdel til høring i 6 uker. Vedlegg: 1. Planprogram kommuneplanen arealdel 2. Kart Saksutredning: Arbeidet med kommuneplanen arealdel er nå kommet til det stadium at planprogrammet er ferdig til 1. gangs behandling i formannskapet. Etter at formannskapet har vedtatt planprogrammet med eventuelle justeringer legges det ut med 6 ukers høringsfrist. Deretter følges framdriften som beskrevet i pkt. 9. Framdriftsplanen legger opp til at arealplanen skal være klar til politisk behandling innen 31.12.2010. Side 4 av 17
Sak 3/10 BYGGESØKNAD - GNR 88, BNR 132 SØKNAD OM ENDRING AV HØYDE Saksbehandler: Johan-Harald Gamnes Arkiv: G/BNR 88/132 Arkivsaksnr.: 09/531 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: 1) Klagen er vurdert etter Plan- og bygningslovens 15 og forvaltningslovens 34. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som ikke allerede var kjent ved første gangs behandling, vedtaket opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: - Kommentar til klage, (fra Wankel) datert 10.01.09 - Klage på vedtak (fra Roll/Bruvoll) mottatt 30.12.09 - Delegert vedtak, datert 8.12.09 - Tilsvar til tilsvar, (fra Roll/Bruvoll) datert 3.12.09 - Tilsvar til merknad, (fra Trond Hansen), datert 30.11.09 - Merknad fra nabo, e-post (fra Roll/Bruvoll) datert 15.11.09 - Forespørsel om å endre høyde, (fra Trond Hansen) datert 6.11.07 - E-post vedrørende fastsettelse av gulvnivå tomt A2, fra G. Paulsen) datert 5.10.09 - Skisse som viser skyggelengde 06.04 kl 15.00 Saksutredning: I forbindelse med byggesaken på tomt A2 (Dons Wankel) på Årneset ble høyde på gulv på tomt A2 fastsatt til kote +6,70 den 5.10.09. Etter søknad fra tiltakshaver datert 6.11.09 godkjente administrasjonen i vedtak datert 8.12.09 en økning av høyden til kote +6,95, altså en heving på 25cm. Vedtaket er påklaget av naboer på tomt A3 (Bruvoll/Roll) i brev mottatt 30.12.09, klagen tas derfor opp til behandling i formannskapet. Klagen inneholder en rekke påstander og betraktninger som ikke er relevant for høydebestemmelsen av boligen på tomten A2, disse blir ikke vurdert her. Det kun skyggevirkning fra bygget på tomten A2 som er bemerket som en ulempe for klager. I tillegg er det bemerket at etter deres mening er det sokkelhøyde på kote +6,70 som er riktig for tomt A2, med hensyn til omgivelsene. Begge tomter er fjelltomter hvor noe av fjellet ligger i dagen Begge tomtene er tilnærmet flatt og ligger i samme høyde over havet Dette skulle tilsi at topp grunnmur skulle bli tilnærmet lik for begge bygg Dersom høyde på topp grunnmur (sokkelhøyde) på kote +6,95 opprettholdes, vil bolig på tomten A2 ha sokkelhøyde 40cm høyere enn bolig på tomten A3. Gulvnivå på tomt A3 ligger ca på kote +6,53. Spørsmålet vil derfor være om kote +6,95 for sokkel på bolig på tomt A2 Side 5 av 17
Sak 3/10 bør godkjennes ut fra tiltakshavers ønske, utforming av tomten, omgivelsene og hensynet til naboer. Om høyden faller naturlig i terrenget eller er konstruert etter tiltakshavers ønske, avdekkes best ved befaring av tomten. Administrasjonens vurdering fremkommer av vedtak datert 8.12.09; I medhold av Plan- og bygningslovens 93 og 95 godkjenner Ibestad kommunen omsøkte heving av sokkelhøyde til kote +6,95 Sokkelhøyden er vurdert til fortsatt å være innenfor rammen for hva som er påberegnelig og bør tillates i boligfeltet. Endringen vil ikke medføre betydelig ulempe for naboer eller omgivelsene. I klagen (side 2) fremkommer det at tiltakshaver for tomt A3 undres over hva sokkelhøyde er, og påpeker at dette ikke fremkommer av sin tillatelse. I NBI-blad 310.222 er det beskrevet: Bygningens høydeplassering angis ofte med sokkelhøyde (kote på overkant kjellermur) I tilfellene der det ikke er kjeller i boligene, vil sokkelhøyde være lik topp grunnmur som igjen vil være tilnærmet lik gulvnivå. Betegnelsen er for øvrig også omtalt i reguleringsbestemmelsene, der det er angitt at kommunen skal godkjenne sokkelhøyden. Når det gjelder godkjenning av sokkelhøyde på tomt A2, så har klager rett i at denne ikke fremkom av tillatelse. Kommunen beklager dette, men saken ble tatt tak i når forholdet ble påpekt. Kommunen foretok befaring og målte inn gulvhøyde på tomt A3 og fylling på tomten A2. I etterkant av dette ble høyde fastsatt til kote +6,70. Etter at ansvarlig søker kontrollmålte fyllingen på tomten A2, ble det søkt om å få endre høyden med 25 cm til kote +6,95. Begrunnelsen for dette var at en unngikk utsprengning av tomten og at boligen ville få en bedre plassering på tomten. Skyggevirkningene fra tomten A2 er vurdert i saksutredning i delegert vedtak datert 8.12.09. For kontroll av skyggevirkning, er det i tillegg til søkers uttalelse, gjort et overslag på lengde på slagskygge på datoen 06.04 kl 15.00. Beregningen viser at lengden på skyggen vil være ca 19 meter fra møne på huset på tomt A2, noe som gir en avstand på ca 6,5 meter fra huset på tomten A3 (klager). I NBI blad 311.115 er følgende uttalt: Ved å velge et tidspunkt i yttergrensen av aktuell brukstid og beregne slagskyggene da, kan vi relativt enkelt se om skyggeforholdene er akseptable. Slike tidspunkt kan være etter arbeidstid når terrassesesongen begynner om våren; f.eks. 1. mai kl 17.00. Ut fra ovenforstående er administrasjonen fortsatt av den oppfatning at skyggevirkningen ikke utgjør en ulempe ut over hva som er påberegnelig i et boligfelt av denne karakter. Side 6 av 17
Sak 4/10 DELING AV EIENDOM - GNR 111 BNR 4 Saksbehandler: Johan-Harald Gamnes Arkiv: G/BNR 111/12 (4) Arkivsaksnr.: 09/545 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: 1) I medhold av Plan- og bygningslovens 93 bokstav h, gir Ibestad kommune tillatelse til den omsøkte fradelingen fra gnr/bnr 111/4 på Årbostad. 2) I medhold av PBL 7 gis dispensasjon fra PBL 17-2, for fradeling innenfor 100- metersbeltet fra sjøen. 3) Betingelser gitt i godkjenning etter jordloven fremkommer av vedtak i sak 127/09, datert 7.7.09. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Klage sendes Ibestad kommune, Plan- og næringsseksjonen, 9450 Hamnvik. Vedlegg: - Kart som viser teig som søkes fradelt. Saksutredning: Lovbehandling: Type søknad: Hjemmelshaver: Mottaker: Plan- og bygningsloven Søknad etter PBL 93 bokstav h, Deling av eiendom.. Dispensasjon fra PBL 17-2 Eidar Tøllefsen Rune Tøllefsen Kort orientering: Eidar Tøllefsen søker om tillatelse til fradeling av steig tilhørende eiendommen gnr/bnr 111/4 på Årbostad på Andørja. Fradelingen er behandlet og godkjent etter jordloven i formannskapsmøte den 07.07.09 i sak 127/09. Teigen (delt i to av vei) fradeles til uendret bruk. Deler av teigen ligger innenfor 100-metersbeltet fra sjøen, og krever derfor dispensasjon fra PBL 17-2`s forbud mot bygging og fradeling innenfor 100-metersbeltet fra sjøen. Søknaden er mottatt for 01.07.09, dispensasjon behandles derfor etter PBL av 14. Juni 1985. I henhold til PBL 7 (dispensasjoner) skal det foreligge særlige grunner for å tillate fradeling i 100-metersbeltet. I dette tilfellet ligger bare en del av teigen innenfor 100-metersgrensen. Bruk og tilgjengeligheten til sjøen i området vil ikke endres av en fradeling. Kravet til særlige grunner anses derfor som oppfylt. Saken er sendt på høring til sektormyndigheter, det er ikke kommet inn merknader til fradelingen. Naboer er varslet og har samtykket til fradelingen. Side 7 av 17
Sak 5/10 SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET PÅ NY LOKALITET FORSÅ I IBESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Tone Rasmussen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 09/913 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: Ibestad kommune godkjenner søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på ny lokalitet Forså, Ibestad kommune, for samdrift av Northern Ligth Salmon AS og Sørrollnesfisk AS. Uttalelse: Søknaden kom inn til kommunen 29 oktober 2009. Den var lagt ut på offentlig høring 9. november. Annonsert i landsdelsavisen Nordlys, lokalavisen HT og Norsk Lysningsblad. I tillegg har den ligget ut på kommunens hjemmesider i hele perioden. Etter noe usikkerhet om annonseringstidspunktet forespørsel ble høringsfristen utvidet til 30. desember for å sikre at alle som ønsket det fikk anledning til å uttale seg. Etter muntlig avtale med saksbehandler fikk Straumen Fiskarlag ytterligere utsettelse til 2. Januar på grunn av tilpassing til deres møteplan. Lokaliteten ligger innenfor område regulert til fellesområde FFNFA i kommunens kystsoneplan. Ibestad kommune oppfatter de to innkomne merknadene slik at det ikke fremkommer informasjon som gir grunnlag for å avslå søknaden vurdert opp mot de næringspolitiske behov kommunen har for å tilrettelegge for oppdrettsnæringen. Kommunen vil påpeke at der er fremkommet kritikk av opplysninger om miljøforhold ved lokaliteten i fagrapporten fra Akvaplan Niva AS som er vedlagt søknaden som vi ber tildelingsmyndigheten om å vurdere. Innkomne merknader vedlegges uttalelsen. Vedlegg: 1. T-SK-1 T-SK-7 T-KN-11 NORTHERN LIGHT SALMON AS 968984322 OG T-I3 T- I-16 SØRROLLNESFISK AS 939993444 - Søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på ny lokalitet Forså Ibestad kommune 2. Høringsmerknad datert 28.12.2009 fra grunneiere på Forså, Ibestad. Innkommet 08.01.10. 3. Høringsmerknad Straumen Fiskarlag, sak. referat fra møte datert 02.01.2010. Avtalt utvidet høringsfrist med næringsutvikler. Side 8 av 17
Sak 5/10 Saksutredning: Hva søknaden gjelder: Norther Ligth Salmon AS og Sørrollnesfisk AS søker ny akvakulturlokalitet for samdrift av konsesjoner for oppdrett av matfisk laksefisk. Plassering i forhold til eksisterende arealplan: Lokaliteten er lagt innenfor FFNFA-planområde ved Forså. FFNFA betyr at området er regulert til Ferdsel Friluftsliv Natur Fiskeri og Akvakultur. I henhold til bruk av dette området til akvakultur gjelder rikspolitiske retningslinjer: Hvis akvakulturanlegg beslaglegger mindre arealer innenfor et større sjøområde og ikke endrer områdets karakter av å være et flerbruksområde, kan det være naturlig at akvakultur inkluderes i oppregningen over formål. Muligheten for framtidige anlegg i dette området vil derved være åpen. Selv om akvakultur inngår i flerbruksområdet betyr ikke det at tillatelse til etablering av anlegg er gitt. Den nærmere lokalisering innenfor området må avklares gjennom konsesjonsbehandling etter fiskeoppdrettsloven. Flerbruksområder som skal kunne omfatte akvakulturanlegg må betegnes FFNFA.. Plan- og bygningsloven styrer arealbruken i forhold til FFNF, mens fiskeoppdrettsloven (Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.) styrer akvakulturanlegg. Søknaden i forhold til strategisk næringsplan: I utgangspunktet er Ibestad kommune positiv til tilrettelegging av rammevilkår for oppdrettsnæringen i kommunen da dette danner grunnlaget for hele næringsstrukturen i kommunen. Lokaliteter er steder for å drive næringsvirksomheten og området er allerede regulert slik at det tillater slik virksomhet. Per i dag er lakseslakteriet på Breivoll i Ibestad kommune permittert for andre gang siden første påvisning av ILA i området i 2007. Denne gang varer permitteringen frem til juni 2010. De lokale slakteriene få problemer med å klare konkurransen om råstoffet, da de i dag hovedsakelig slakter bare fra lokale produsenter. Etablering av flere lokaliteter gir oppdrettsnæringen bedre og mer stabile forhold for å drive sykdomsfritt og mulighet til å øke produksjonsvolumet. VURDERING AV BÆREEVNE FOR UTVIDELSE AV OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I IBESTAD KOMMUNE: Miljøstatus i området: Kystkommunene i Sør-Troms; Dyrøy, Salangen, Ibestad, Lavangen, Gratangen og Skånland er faktisk verdensledende på området kystsoneutredning og har innsett verdien av å sikre at det er en bærekraftig bruk av kystsonen. Gjennom samfinansiering med Troms Fylkeskommune og med bidrag fra de lokale oppdrettsbedriftene har man vært føre var og brukt mye tid og krefter på å få klarhet i hva oppdrettsnæringen koster miljøet i området. Gjennom Astafjordprosjektet har man kartlagt havbunn, fiskeriressurser og vannkvalitet samt Side 9 av 17
Sak 5/10 driftmetoder hos oppdretterne og sitter nå på informasjon om miljøpåvirkning fra 2002 og frem til i dag. Hele området har tilstandsklasse svært god som er det beste man kan oppnå i henhold til vitenskapelige metoder for miljøkartlegging og standarder satt av Statens Forurensingstilsyn. Området er et av verdens mest kartlagte og private konsulentselskaper som utfører årlige undersøkelser for oppdrettsnæringen og forvaltningen bekrefter disse resultatene. Resultatene fra Astafjord-prosjektet er presentert på flere nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Nå skal fase III av prosjektet i gang og også vannutskifting kartlegges med modellering av strømforholdene i fra Tjeldsundet ut Andfjorden og oppover til Malangen inkludert yttersiden av Senja. Denne strømmodellen vil kunne fortelle i detalj hvor en sykdom kan spres i systemet, hvor avfallet fra utslipp spres eller hvor et oljeflak fra et havari eller oljevirksomhet vil bevege seg ved et eventuelt utslipp i området. Fylkesmannen i Troms s miljøvernavdeling har utredet en påstand om forurensing fra oppdrettsnæringen i området Sørrollnes- Breivoll høsten 2009 og ikke funnet noe som tyder på at området er overbelastet. Ut fra dette mener Ibestad kommune at det ikke er faglig grunnlag for å nekte etablering av lokaliteter ut fra miljømessige hensyn. Generelt om sykdoms og smittesituasjonen fra oppdrettsanlegg i Ibestad: LAKSELUS Nord for Lofoten og Vesterålen knapt er lus å finne. Det er en rekke eksempler på lokaliteter i Troms og Finnmark som aldri trenger å avluse fisken i løpet av en produksjon, siden grenseverdiene for avlusning aldri oppnås. Ellers behandler man normalt fisken i Troms og Finnmark kun en gang i løpet av en produksjonstid som varer to år i sjøen her nord. Man har altså mindre lus på tross av at fisken bruker lengre tid på å vokse i sjøen nordpå. Når det gjelder Sør-Troms og Astafjordområdet, så er det svært lite lus på fisken. Det heller ikke registrert noen resistens mot avlusningsmidler i disse områdene. At der er så lite lus i Troms og Finnmark skyldes trolig de lave vanntemperaturene i området. I tillegg er det lengre mellom anleggene i Nord Norge. Den totale biomassen fisk som står i området, blir derfor lavere sammenlignet med Trøndelag og Vestlandet. Det er viktig å huske at laksen har sitt naturlige tilhold i kalde farvann. Hvis bærekraft inkluderer hensyn til lusesituasjonen på kysten er Astafjordene og Sør-Troms svært bærekraftige. SYKDOM OG ILA-SPESIELT Når det gjelder sykdomssituasjonen generelt i Astafjordområdet er situasjonen at vi kun har hatt et utbrudd av sykdom i løpet av de 18 årene som er gått siden Hitrasyken i 1991. Det er viktig å huske på at ILA-virus finnes naturlig i alle marine miljøer og man kan dra paraleller Side 10 av 17
Sak 5/10 med influensavirus. Utbrudd av ILA kan ha mange årsaker, men der er ennå ikke påvist noen sammenheng mellom sykdom og miljømessig bærekraft så vidt vi vet. Det oppsto en ILA-utbrudd i det nordlige Astafjordområdet i 2007 og all berørt fisk i området ble derfor besluttet sanert. I midten av januar 2010 vil all ILA-syk fisk i Astafjordområdet være slaktet ut. All fisk satt ut siden våren 2009 er vaksinert mot ILA. Forutsatt at vi ikke opplever nye utbrudd av sykdommen i løpet av første halvår 2010, burde det ikke være noe til hinder for en økning av i Astafjordområdet på linje med resten av Troms og Finnmark. Ibestad kommune at man må stole på at Mattilsynet vil vurdere de smittemessige forholdene rundt etablering av lokaliteten. Regulering av ferdsel og fiske i forbindelse med oppdrettsanlegg: Fiske og ferdsel nært akvakulturanlegg er regulert gjennom Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften): 18. Fiske- og ferdselsforbud: Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten. Ut fra den plassering som er planlaget ut fra søknaden ser man at det er fullt mulig å både landsette småbåter i området innenfor lokaliteten. Ferdselslei for større båter og regulær trafikk hensyntas av Kystverket ved vurdering av søknaden. Når det gjelder fiskeforbudet vil det ramme lengre inn mot land, men erfaringsmessig er det lite konflikter mellom lokaliteter og yrkesfiskerier. Yrkesfiskerne har uttalt seg positivt til etableringen av denne lokaliteten. Fritidsfiskere kan bli hardere rammet da de ofte føler seg mer stedsbundet. Merknader til søknaden: Søknaden kom inn til kommunen 29 oktober 2009. Den var lagt ut på offentlig høring 9. november. Annonsert i landsdelsavisen Nordlys, lokalavisen HT og Norsk Lysningsblad. I tillegg har den ligget ut på kommunens hjemmesider i hele perioden. Etter noe usikkerhet om annonseringstidspunktet forespørsel ble høringsfristen utvidet til 30. desember for å sikre at alle som ønsket det fikk anledning til å uttale seg. Etter muntlig avtale med saksbehandler fikk Straumen Fiskarlag ytterligere utsettelse til 2. Januar på grunn av tilpassing til deres møteplan. Merknaden fra grunneriene/brukere av gården Forså er registrert inn 8. Januar 2010. Dette er etter høringsfristen, men brevet er undertegnet 28.12.09 og antatt forsinket på grunn av sen postgang. Der er innkommet to merknader til søknaden: Merknaden er fra grunneiere og brukere av gården Sør- Forså: Oddbjørn Mikalsen, Hans Bernt Bertheussen, Edith Fredriksen, Kjell Fredriksen, Thine Fredriksen, Svein Forså, Gunnar og Gerd Forså, Knut Forså, Finn og Greta Jenssen, Oddbjørg Jenssen, Kjærlaug Steinbakk, Liv og Arvid Svendsen, Rolf Gunnar Solvang, Leif Roger Solvang, Torgeir Solvang, Jens-Egil Solvang, Jan Espen Solvang, Frank Halvard Solvang, Leif Jørgensen, Martin Mikalsen, Marvid Mikalsen, Jostein og Annie Mikalsen, Harry og Lisbeth Mikalsen, Bente og Einar Mikalsen, Knut Side 11 av 17
Sak 5/10 Mikalsen, Edmund Mikalsen, Jon Inge Mikalsen, Elisabeth Mikalsen har gitt samtykke og merknaden er undertegnet av Tor Ellingsen, Hans B. Bertheussen og Rolf S. Solvang. Pkt. 2.2. Usikker på hva som her anmerkes, men tolker det slik at søknaden ikke vurderes som tilstrekklig belyst med hensyn til andre brukerinteresser i området. Pkt. 4.1. Forurensing av spredt kloakkutslipp og beitebruk/ begrenset jordbruksaktivitet på land overfor lokaliteten av typen som her beskrives kan vurderes som for alvorlig nok til å ha innvirkning på drift av et fiskeoppdrettsanlegg på lokaliteten. Pkt. 4.2.1. Når det gjelder landfeste må dette avklares privatrettslig mellom søker og grunneiere om det er tenkt at landfestet skal ligge tørt. Av sikkerhetsmessige årsaker skjer normalt innfesting mot land med boring i fjell under laveste tidevann og dypere enn der grunneierrettigheter på land gjelder. Pkt. 6.1.3. Påklage av feil i kartformatet og for dårlig oppløsning/kvalitet, da søker fremlegger kart i format 1:8000 i stedet for 1:5000. Dette er riktig, men samtidig er det forståelig at det er vanskelig å få inntegnet anlegget i 1:5000 på grunn av størrelsen på anlegget. Kvaliteten på kartet vurderes derfor som tilstrekkelig ut fra kommunens behov for informasjon om området. Pkt. 6.2.1. Miljøtilstand. Her vises til kommunens generelle vurdering av søknaden. Om forurensing: Her vises til kommunens generelle vurdering av søknaden. Kommentarer til Akvaplan rapport for lokaliteten: Denne er utarbeidet av et fagmiljø og kommunen mener det er alvorlig om det er faktiske feil i denne. Ibestad kommune vil derfor be om at denne blir særlig vurdert av fagmyndighetene. OM FORSÅ: Ibestad kommune er glad for å registrere et sterkt engasjement i bygda. Fakta er at Forså i praksis er en blitt en bygd med primært fritidsbebyggelse og at der er behov for å hensynta at fritidsopplevelsen blir så positiv som mulig. Ibestad kommune oppfattes merknaden som kritisk til etableringen men vurder det slik at det ikke fremkommer informasjon som gir grunnlag for å ikke innvilge søknaden. Staumen Fiskarlag (vedlegg 3): Fremlegges som møtereferat der saken er behandlet: Fiskarlaget er positiv til etableringen av lokaliteten, men ønsker å påpeke at man må vurdere om området etter denne etableringen er begynt å nå en metning for arealbruken i kommunen. Ibestad kommune vurder innspillet som positivt til etablering og tar til etterretning behov for mulig fremtidig begrensing av arealbruken til oppdrettsvirksomhet. Side 12 av 17
Sak 6/10 SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET PÅ NY LOKALITET JEKTBERGET I IBESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Tone Rasmussen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 09/945 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/10 Formannskap 19.01.2010 Rådmannens innstilling: Ibestad kommune godkjenner søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på ny lokalitet Jektberget Ibestad kommune for samdrift av Kleiva Fiskefarm AS og Gratangslaks AS. Uttalelse: Søknaden kom inn til kommunen 11. november 2009. Den var lagt ut på offentlig høring 17. november. Annonsert i landsdelsavisen Nordlys, lokalavisen HT og Norsk Lysningsblad. I tillegg har den ligget ut på kommunens hjemmesider i hele perioden. Etter noe usikkerhet om annonseringstidspunktet forespørsel ble høringsfristen utvidet til 30. desember for å sikre at alle som ønsket det fikk anledning til å uttale seg. Etter muntlig avtale med saksbehandler fikk Straumen Fiskarlag ytterligere utsettelse til 2. januar på grunn av tilpassing til deres møteplan. Lokaliteten ligger innenfor område regulert som FFNFA-område i kommunens vedtatte kystsoneplan. Ibestad kommune oppfatter de to innkomne merknadene slik at det ikke fremkommer informasjon som gir grunnlag for å avslå søknaden vurdert opp mot de næringspolitiske behov kommunen har for å tilrettelegge for oppdrettsnæringen. Innkomne merknader vedlegges uttalelsen. Vedlegg: 1. T-I-5 KLEIVA FISKEFARM AS 9420276672 T-G-4 GRATANGSLAKS AS 988365777 - Søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på ny lokalitet Jektberget Ibestad kommune 2. Høringsmerknad datert 30.12.2009 fra Raymond Johnsen, fastboende grunneier g/bnr. 99/66 Rollnes, Ibestad. 3. Høringsmerknad Straumen Fiskarlag, sak. referat fra møte datert 02.01.2010. Avtalt utvidet høringsfrist med næringsutvikler. Side 13 av 17
Sak 6/10 Saksutredning: Hva søknaden gjelder: Kleiva Fiskefarm AS og Gratangslaks As søker ny akvakulturlokalitet for samdrift av konsesjoner for oppdrett av matfisk laksefisk. Plassering i forhold til eksisterende arealplan: Lokaliteten er lagt innenfor FFNFA-planområde ved Jekteberget på Rollnes. FFNFA betyr at området er regulert til Ferdsel Friluftsliv Natur Fiskeri og Akvakultur. I henhold til bruk av dette området til akvakultur gjelder rikspolitiske retningslinjer: Hvis akvakulturanlegg beslaglegger mindre arealer innenfor et større sjøområde og ikke endrer områdets karakter av å være et flerbruksområde, kan det være naturlig at akvakultur inkluderes i oppregningen over formål. Muligheten for framtidige anlegg i dette området vil derved være åpen. Selv om akvakultur inngår i flerbruksområdet betyr ikke det at tillatelse til etablering av anlegg er gitt. Den nærmere lokalisering innenfor området må avklares gjennom konsesjonsbehandling etter fiskeoppdrettsloven. Flerbruksområder som skal kunne omfatte akvakulturanlegg må betegnes FFNFA.. Plan- og bygningsloven styrer arealbruken i forhold til FFNF, mens fiskeoppdrettsloven (Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.) styrer akvakulturanlegg. Søknaden i forhold til strategisk næringsplan: I utgangspunktet er Ibestad kommune positiv til tilrettelegging av rammevilkår for oppdrettsnæringen i kommunen da dette danner grunnlaget for hele næringsstrukturen i kommunen. Lokaliteter er steder for å drive næringsvirksomheten og området er allerede regulert slik at det tillater slik virksomhet. Per i dag er lakseslakteriet på Breivoll i Ibestad kommune permittert for andre gang siden første påvisning av ILA i området i 2007. Denne gang varer permitteringen frem til juni 2010. De lokale slakteriene få problemer med å klare konkurransen om råstoffet, da de i dag hovedsakelig slakter bare fra lokale produsenter. Etablering av flere lokaliteter gir oppdrettsnæringen bedre og mer stabile forhold for å drive sykdomsfritt og mulighet til å øke produksjonsvolumet. VURDERING AV BÆREEVNE FOR UTVIDELSE AV OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I IBESTAD KOMMUNE: Miljøstatus i området: Kystkommunene i Sør-Troms; Dyrøy, Salangen, Ibestad, Lavangen, Gratangen og Skånland er faktisk verdensledende på området kystsoneutredning og har innsett verdien av å sikre at det er en bærekraftig bruk av kystsonen. Gjennom samfinansiering med Troms Fylkeskommune og med bidrag fra de lokale oppdrettsbedriftene har man vært føre var og brukt mye tid og krefter på å få klarhet i hva oppdrettsnæringen koster miljøet i området. Gjennom Astafjordprosjektet har man kartlagt havbunn, fiskeriressurser og vannkvalitet samt Side 14 av 17
Sak 6/10 driftmetoder hos oppdretterne og sitter nå på informasjon om miljøpåvirkning fra 2002 og frem til i dag. Hele området har tilstandsklasse svært god som er det beste man kan oppnå i henhold til vitenskapelige metoder for miljøkartlegging og standarder satt av Statens Forurensingstilsyn. Området er et av verdens mest kartlagte og private konsulentselskaper som utfører årlige undersøkelser for oppdrettsnæringen og forvaltningen bekrefter disse resultatene. Resultatene fra Astafjord-prosjektet er presentert på flere nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Nå skal fase III av prosjektet i gang og også vannutskifting kartlegges med modellering av strømforholdene i fra Tjeldsundet ut Andfjorden og oppover til Malangen inkludert yttersiden av Senja. Denne strømmodellen vil kunne fortelle i detalj hvor en sykdom kan spres i systemet, hvor avfallet fra utslipp spres eller hvor et oljeflak fra et havari eller oljevirksomhet vil bevege seg ved et eventuelt utslipp i området. Fylkesmannen i Troms s miljøvernavdeling har utredet en påstand om forurennsing fra oppdrettsnæringen i området Sørrollnes- Breivoll høsten 2009 og ikke funnet noe som tyder på at området er overbelastet. Ut fra dette mener Ibestad kommune at det ikke er faglig grunnlag for å nekte etablering av lokaliteter ut fra miljømessige hensyn. Generelt om sykdoms og smittesituasjonen fra oppdrettsanlegg i Ibestad: LAKSELUS Nord for Lofoten og Vesterålen knapt er lus å finne. Det er en rekke eksempler på lokaliteter i Troms og Finnmark som aldri trenger å avluse fisken i løpet av en produksjon, siden grenseverdiene for avlusning aldri oppnås. Ellers behandler man normalt fisken i Troms og Finnmark kun en gang i løpet av en produksjonstid som varer to år i sjøen her nord. Man har altså mindre lus på tross av at fisken bruker lengre tid på å vokse i sjøen nordpå. Når det gjelder Sør-Troms og Astafjordområdet, så er det svært lite lus på fisken. Det heller ikke registrert noen resistens mot avlusningsmidler i disse områdene. At der er så lite lus i Troms og Finnmark skyldes trolig de lave vanntemperaturene i området. I tillegg er det lengre mellom anleggene i Nord Norge. Den totale biomassen fisk som står i området, blir derfor lavere sammenlignet med Trøndelag og Vestlandet. Det er viktig å huske at laksen har sitt naturlige tilhold i kalde farvann. Hvis bærekraft inkluderer hensyn til lusesituasjonen på kysten er Astafjordene og Sør-Troms svært bærekraftige. SYKDOM OG ILA-SPESIELT Når det gjelder sykdomssituasjonen generelt i Astafjordområdet er situasjonen at vi kun har hatt et utbrudd av sykdom i løpet av de 18 årene som er gått siden Hitrasyken i 1991. Det er viktig å huske på at ILA-virus finnes naturlig i alle marine miljøer og man kan dra paraleller med influensavirus. Utbrudd av ILA kan ha mange årsaker, men der er ennå ikke påvist noen sammenheng mellom sykdom og miljømessig bærekraft så vidt vi vet. Side 15 av 17
Sak 6/10 Det oppsto en ILA-utbrudd i det nordlige Astafjordområdet i 2007 og all berørt fisk i området ble derfor besluttet sanert. I midten av januar 2010 vil all ILA-syk fisk i Astafjordområdet være slaktet ut. All fisk satt ut siden våren 2009 er vaksinert mot ILA. Forutsatt at vi ikke opplever nye utbrudd av sykdommen i løpet av første halvår 2010, burde det ikke være noe til hinder for en økning av i Astafjordområdet på linje med resten av Troms og Finnmark. Ibestad kommune at man må stole på at Mattilsynet vil vurdere de smittemessige forholdene rundt etablering av lokaliteten. Regulering av ferdsel og fiske i forbindelse med oppdrettsanlegg: Fiske og ferdsel nært akvakulturanlegg er regulert gjennom Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften): 18. Fiske- og ferdselsforbud: Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten. Ut fra den plassering som er planlaget ut fra søknaden ser man at det er fullt mulig å både landsette småbåter i området innenfor lokaliteten. Ferdselslei for større båter og regulær trafikk hensyntas av Kystverket ved vurdering av søknaden. Når det gjelder fiskeforbudet vil det ramme lengre inn mot land, men erfaringsmessig er det lite konflikter mellom lokaliteter og yrkesfiskerier. Yrkesfiskerne har uttalt seg positivt til etableringen av denne lokaliteten. Fritidsfiskere kan bli hardere rammet da de ofte føler seg mer stedsbundet. Merknader til søknaden: Søknaden kom inn til kommunen 11. november 2009. Den var lagt ut på offentlig høring 17. november. Annonsert i Nordlys, HT og Norsk Lysningsblad. Etter forespørsel ble høringsfristen utvidet til 30. desember for å sikre at alle som ønsket det fikk anledning til å uttale seg. I tillegg var høring annonsert på kommunens hjemmesider i hele perioden. Etter muntlig avtale med saksbehandler fikk Straumen Fiskarlag ytterligere utsettelse til 2. Januar på grunn av tilpassing til deres møteplan. Der er innkommet to merknader til søknaden: Raymon Johnsen, Rollnes (vedlegg 2): Pkt. 2.1 Konsekvenser for Leirosen; Ibestad kommune vurderer nå reguleringsplenen for Leirosen hyttefelt og kan ikke finne at etablering av akvakulturlokaliteten vil få andre konsekvenser enn eventuelt at det kan bli behov for en koordinering av utsett og drift på lokaliteten i forbindelse med anleggsperioden ved mudring av osen. Pkt. 2.3 Konsekvenser for naust og småbåttrafikk: Viser til ferdselsvurderingen i kommunens vurdering. Pkt. 4.1 Kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ikke ha konsekvenser for lokaliteten. Dumping av slam ved septiktømming i elv vil ikke være aktuelt i fremtiden. Side 16 av 17
Sak 6/10 Pkt. 4.2.1. Rollneselva er så vidt Ibestad kommune har informasjon om ikke registrert som lakseførende vassdrag, men dette vil bli vurdert av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Pkt. 4.4.1 og 4.4.3. Viser til tidligere vurdering av ferdsel og fiske. Ibestad kommune oppfattes merknaden som kritisk til etableringen men positiv til næringen men vurder det slik at det ikke fremkommer informasjon som gir grunnlag for å ikke innvilge søknaden. Staumen Fiskarlag (vedlegg 3): Fremlegges som møtereferat der saken er behandlet: Fiskarlaget er positiv til etableringen av lokaliteten, men ønsker å påpeke at man må vurdere om området etter denne etableringen er begynt å nå en metning for arealbruken i kommunen. Ibestad kommune vurder innspillet som positivt til etablering og tar til etterretning behov for mulig fremtidig begrensing av arealbruken til oppdrettsvirksomhet. Side 17 av 17