RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs Hospital
INNHOLD GENERELT OM RUS OG RUSPROBLMER. RUS HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING; FOREKOMST. SÅRBARHET OG KONSEKVENSER. KARTLEGGING OG UTREDNING AV RUSPROBLEMER. DIAGNOSTIKK. KARTLEGGINGSVERKTØY. TILTAK OG BEHANDLING; - INTEGRERT BEHANDLING, - ENDRINGSFOKUSERT RÅDGIVNING, - SOSIAL FERDIGHETSTRENING. RUSBRUK OG LOVVERK.
Bakgrunn for fokus Ansvarsreformen og nedleggelse av totalinstitusjonene endringer i levekår. - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse Valg Informerte valg?
KUNNSKAP- OG KOMPETANSEKRAV KUNNSKAP OG KOMPETANSE; MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; RUS, RUSMIDLER OG RUSBEHANDLING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; PSYKISKE LIDELSER.
GENERELT OM RUS OG RUSPROBLEMATIKK
RUSPROBLEMER; et samfunnsproblem 2 300.000 mennesker med alkoholproblemer i Norge. 30 50.000 mennesker med et problemfylt forhold til reseptbelagte legemidler. 20 30.000 mennesker med problemer med narkotika / illegale rusmidler. + at hver enkelt har pårørende (barn, partner, foreldre, søsken) som påvirkes negativt av rusproblemene. Prof. dr. med. Jørgen G. Bramness, 2011
HVA ER RUS? Rus er et samspill av direkte biokjemiske virkninger av rusmiddelet i hjernen og tolkning av disse fysiologiske / farmakologiske virkningene som rusmiddelet gir. Tolkningen er basert på kulturelle overføringer, sosial læring og erfaringer. Rusopplevelsen er produktet av forventninger / tolkningsregler og mengde av virkestoffet i rusmiddelet i kroppen (i sentralnervesystemet). Det er ingen objektiv egenskap eller virkningsmekanisme ved et stoff som avgjør om det oppleves som et rusmiddel.
RUS R u s e f f e k t Psykologiske effekter / forventninger (Dopamin) Biokjemiske, fysiologiske / farmakologiske effekter (GABA) Lav Grad av beruselse Høy
RUS OG HJERNE Rusmidler påvirker hjernens belønningssystemer. Belønningssystemene i hjernen regulerer funksjoner som har med overlevelse å gjøre; matinntak, sex, sosial interaksjon. Det er de primære og dype områdene av hjernen som er involvert i rusmiddelbruk.
RUS OG HJERNE Rusmidler Mesencephalon; ventral tegmental område. Hjernestammen Dopamin Limbiske system; belønningssystem, emosjonell opplevelse og atferd Nucelus accumbens Septum -- Amygdala Frontal coretex Hypothalamus Hypofysen (hormoner) Autonome nervesystem
HVA ER RUSMIDLER? Rusmidler er stoffer som gir "rus". Definisjonene av rusmiddel er mange, men det som er felles for rusmidler er at de påvirker sentralnervesystemet (hjernen) gjennom å endre på frigjøring av forskjellige transmittersubstanser (bl.a. serotonin, dopamin, GABA m.fl.) som påvirker kommunikasjonen mellom nervecellene psykoaktive stoffer. Endring av frigjøring av transmittersubstanser vil resultere i flere/færre nerveimpulser i forhold til den upåvirkede tilstanden, dvs. nervenes kommunikasjon påvirkes enten til å være mer eller mindre aktiv enn normalt påvirker elektrokjemiske prosesser i hjernen. Endring i hjernens aktivitet og funksjon fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, og/eller atferd.
HVA ER RUSMIDLER? Alkohol Løsemidler / inhalanter Cannabis (THC) hasj og marihuana Angstdempende, beroligende og søvninduserende medikamenter (Benzodiazepiner Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Xanor, Imovane, Zopiklone, Stilnoct, Rivotril osv.) Opiater / smertestillende medikamenter (opium, morfin, heroin, kodein, medikamenter som Dolcontin(m), Paralgin(k), Pinex(k)) Sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy, kaht, koffein, nikotin) Hallusinogener (LSD, fleinsopp, meskalin) Dissosiative midler (Ketamin, PCP)
Rus - Konsentrasjonsvansker - Endret / hevet stemningsleie - Hukommelses- og innlæringssvikt - Kritikkløshet Stimulerende - Pratsom - Hjerteaksjon / blodtrykksøkning - Økt motorisk aktivitet - Økt assosiasjonsevne - Økt selvfølelse - Tar sjanser - Tankeflukt - Uro - Forvirring Dempende - Treg reaksjon - Langsom tale - Avslappet muskulatur - Nedsatt oppmerksomhet - Tretthet - Ustøhet - Søvnighet - Sløvhet - Bevisstløshet Psykomimetisk - Illusjoner - Hallusinasjoner - Manglende orientering for tid, sted og situasjon
1. Alkohol 5. Opiater / smertestillende medikamenter 2. Løsemidler/sniffing 6. Sentralstimulerende 3. Cannabis/hasj 7. Hallusinogener 4. Beroligende medikamenter / 8. Dissosiative midler sovemidler (benzodiazepiner) Rus Stimulerende 6 7 8 1 2 3 5 4 Dempende Psykomimetiske
RUSENS SKADEVIRKNINGER Akutte Kroniske Direkte skader Beruselse Forgiftninger Overdoser Leverskader Nevrologiske skader Kreft Vold Ulykker Indirekte skader Samlivs- / familieproblemer Sosiale problemer Økonomiske problemer
RUSMIDLERS SKADEVIRKNINGER Fysisk skadevirkning Avhengighet Sosial skadevirkning Akutt; umiddelbare effekter - overdosepotensial Kronisk; somatisk og psykisk sykdom som følge av gjentatt bruk Intravenøst; konsekvenser for overdoserisiko og overføring av alvorlig sykdom (hepatitt, HIV) Intensitet av lyst; rask innsettende virkning (rush) og euforien som følger (high) og varigheten av denne Psykologisk avhengighet; vanemessig / tvangsmessig bruk og utvikling av tenning (craving) Fysisk avhengighet; toleranseutvikling og abstinensproblematikk Beruselse; hendelser som kan oppstå i rus (vold, ulykker osv.) Andre sosiale skader; konsekvenser for familie, rusmiddelrelatert aktivitet som for eksempel kriminalitet Helsekostnader; behandlingskostnader som følge av direkte og indirekte skader av bruk av rusmiddelet
VURDERING AV RUSMIDLERS SKADEVIRKNING (Lancet, 2007)
AVHENGIGHETSGRADERING Henningfield Ratings (1997) 1= Mest avhengighetsskapende 6= Minst avhengighetsskapende Rusmiddel Abstinensproblematikk Belønningsstyrke Toleranse Avhengighet Forgiftningsfare Totalt Gj.snitt Heroin 2 2 1 2 2 9 1.8 Alkohol Kokain Nikotin 1 3 3 4 1 12 2.4 4 1 4 3 3 15 3.0 3 4 2 1 5 15 3.0 Marihuana/ Hasj 6 5 6 6 4 27 5.4 Koffein 5 6 5 5 6 27 5.4
BRUK OVERFORBRUK PROBLEMATISK BRUK AVHENGIGHETS- SYNDROM (Diagnose ICD-10) SKADELIG BRUK (Diagnose ICD-10) RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (Diagnose DSM-5)
PROBLEMATISK BRUK Man står i fare for å utvikle et rusproblem når en inntar rusmiddel på: feil tidspunkt, feil situasjon, feil måte. Hva som er feil er kulturelt bestemt.
RUSENS FUNKSJONER TIME OUT ISOLERING AV NÅET ISOLERING AV TANKER OG FØLELSER IKKE-EKSISTENS FORANDRING AV FØLELSESINNTRYKK OG FØLELSESTILSTAND SEKSUELL OG EROTISK FORSTERKNING ANSVARSFRASKRIVELSE AVMASKERING AV SKJULTE FØLELSER BELØNNING
RUSENS FUNKSJONER (forts.) REGULERE SELVFØLELSEN LØSE OPP HEMNINGER SOSIALT FELLESSKAP OVERGANGS- OG MARKERINGSRITUALER REDUSERE PRESTASJON OG KONKURRANSEPRESS REGRESJON EUFORI INNTA EN ROLLE MED KOMMUNIKATIVE ASPEKTER SMERTELINDRING DEMPE / REDUSERE ABSTINENS
RUSENS FUNKSJONER (forts.) SKAPE EN EGEN SFÆRE SELVDESTRUKTIVITET IDENTITETSSAKPENDE FYLLE TOMHET BEGRENSNING AV KAOS REGULERE FØLELSESLIVET SKAPE DISTANSE MULIGGJØRE NÆRHET GI IMPULSKONTROLL VÆRE ET FORSVAR MOT PSYKISK SMERTE VÆRE LIVREDDENDE DRØMMEN OM DEN PERFEKTE RUSEN
RUS HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING; FOREKOMST
FOREKOMST Pr. 01.01.2010 var det 21.362 administrativt kjente mennesker med psykisk utviklingshemning ( = kommunal innrapportering til departementet og som gir grunnlag for rammetilskudd og evt. øremerkede tilskudd for at kommunen skal gi omsorgstjenester). Det antas at mellom 40.000 og 50.000 mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge trenger bistand. Statistisk: 2,4 % av befolkningen dvs. pr. 2012 skal det statistisk være om lag 120.000 mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge (befolkningstall ca. 5.000.000).
KRAV TIL FOREKOMSTSTUDIER DEFINERE TILSTANDEN DEFINERE UTVALGET REPRESENTATIVT UTVALG Under- eller overestimering av forekomst.
DANMARK: MISBRUK UTEN BEHANDLING Thomas Gruber & Jonna Andersen (2001) Spørreskjemaundersøkelse til alle danske kommuner med innbyggertall over 30.000 45 kommuner. Svar fra 32 kommuner; svarprosent 71 % Målgruppen: Psykisk utviklingshemmete som mottok kommunale tjenester / støtte. Kommunene representerte 3.400 psykisk utviklingshemmete som mottok bo- og tjenestetilbud. Misbruk definert i samsvar med kriteriene for avhengighet i ICD-10.
MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) RESULTATER: 201 personer eller 5,9 % ble rapportert å ha et rusproblem. Av de 201 var 73 % menn og 27 % kvinner. (Av alle 3.400 var 55 % menn og 45 % kvinner.) Rusmiddel: 87 % alkoholmisbruk 5 % hasjmisbruk 2 % opiater/sentralstimulerende 6 % 2 eller flere stoffer Varighet av misbruksproblemer: 81 % over 12 mnd. 9 % 6 12 mnd. 7 % 1 6 mnd. 1 % under 1 mnd.
MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) Misbruk og boform: Egen bolig 65 % (46 %) Bofellesskap 32 % (45 %) Foreldre 0 % ( 4 %) Annet 2 % ( 5 %) Behandlingstilbud: Av 201 ble det oppgitt at 99 personer (49 %) hadde mottatt behandling de siste 12 mnd. 86 % kun Antabus av lege, 7 % Antabus + misbruksfaglig rådgivning, 3 % Metadon + misbruksfaglig rådgivning 4 % annen behandling Ingen fikk døgnbehandling Initiativ til behandling: 59 % personalet, 13 % pårørende / foreldre, 12 % brukeren selv, 11 % andre, 5 % saksbehandler.
SKOTLAND: COOPER, S.-A., SMILEY, E., MORRISON, J., WILLIAMSON, A. & ALLAN, L. (2007) UTVALG: 1023 DIAGNOSTISERT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE, 16 ÅR OG ELDRE. GRAD AV UTVIKLINGSHEMNING BASERT PÅ TIDLIGERE JOURNALFØRTE IQ-TESTER OG ADAPTIV FUNKSJONSEVNE KARTLAGT MED VINELAND.
SKOTLAND (forts.) RESULTATER: 54 % AV HELE UTVALGET BLE KLINISK VURDERT TIL MULIG, SANNSYNLIG ELLER HELT SIKKERT Å HA EN PSYKISK LIDELSE PUNKTPREVALENS KLINISK DIAGNOSTISERT RUSLIDELSE: MENN KVINNER TOTALT HELE UTVALGET 1,4 % 0,4 % 1,0 % LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE 2,5 % 1,0 % 1,8 % MODERAT TIL DYPT PSY.UTVIKL.HEM. 0,8 % 0 % 0,5 % PUNKTPREVALENS MANUALBASERT DIAGNOSTISERT RUSLIDELSE (ICD-10, DSM-IV-TR, DC-LD) TOTALT HELE UTVALGET 0,8 %
OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSTATUS ETTER GJENNOMGANG AV FOREKOMSTSTUDIER Bruk av rusmidler (alkohol og narkotika) blant mennesker med psykisk utviklingshemning er mindre enn i befolkningen for øvrig. + Forskjellen i bruk mellom utviklingshemmete og befolkningen for øvrig er mindre når det gjelder alkohol enn narkotika. Psykisk utviklingshemmete debuterer seinere, bruker rusmidler sjeldnere og bruker færre rusmidler.
OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSTATUS ETTER GJENNOMGANG AV FOREKOMSTSTUDIER (forts.) - Selv om bruk av rusmidler er mindre blant mennesker med psykisk utviklingshemning, har de en økt risiko for å utvikle rusrelaterte tilstander (skadelig bruk, avhengighet). Psykisk utviklingshemmete trenger mindre eksponering for rusmidler før de får et behandlingsbehov har kortere ruskarriere før de får en ruslidelse. Forekomst av problematisk rusbruk øker med økende kognitiv funksjon. Dette kan ha sammenheng med fysisk og økonomisk uavhengighet, økt tilgang på rusmidler og risikosituasjoner som følge av økt sosial deltakelse.
Oversiktsartikler A Review of Substance Use Research Among Those with Mental Retardation; Neil B. McGillicuddy, Mental Retardation and Developmental Disabilities, 12, 41-47 (2006). Substance Abuse Among Individuals with Intellectual Disabilities; Shawna L. Carroll Chapman & Li-Tzy Wu, Research in Developmental Disabilities, 33, 1147-1156 (2012).
REFLEKSJONSSPØRSMÅL Med utgangspunkt i verdier som normalisering, integrering og selvbestemmelse, hvordan skal vi som tjenesteytere forholde oss til mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker alkohol? Kan det og skal det være begrensninger, og hvor skal eventuelle grenser trekkes?
SÅRBARHET OG KONSEKVENSER
GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR RUSMISBRUK - ARBEIDSLØSHET - MANGLENDE FRITIDSAKTIVITETER - SOSIAL ISOLASJON - FATTIGDOM - TRAUMER / OVERGREP - TILKORTKOMMING PÅ SKOLE - RUSPROBLEMER I FAMILIEN - PSYKISKE PROBLEMER / LIDELSER
GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR RUSMISBRUK (forts.) PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING GIR IKKE BESKYTTELSE MOT NOEN AV DE FAKTORENE SOM BIDRAR TIL RUSPROBLEMER I BEFOLKNINGEN.
RISIKOFAKTORER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING - MEDISINSKE TILSTANDER (EPILEPSI) OG MEDISINBRUK. - EN SELVOPPLEVD FØLELSE AV ANNERLEDESHET SOM SKAPER BEHOV FOR Å PASSE INN. - NEGATIVT SELVBILDE OG LAV SELVFØLELSE KAN FØRE TIL AT KONSEKVENSENE AV RUS OPPLEVES SOM POSITIVE FORSTERKERE. - BEHOV FOR SOSIAL TILHØRIGHET OG OPPMERKSOMHET.
RISIKOFAKTORER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING (forts.) - BEHOV FOR MESTRING. - DÅRLIG SELVREGULERENDE ATFERD EKSEKUTIVE FUNSKJONSVANSKER. - VANSKER MED Å GJØRE ÅRSAK - VIRKNING SLUTNINGER VANSKER MED Å SE SAMMENHENGEN MELLOM RUSBRUK OG KONSEKVENSER. - LÆRINGS- OG HUKOMMELSESPROBLEMER. - KUNNSKAPSMANGEL VEDRØRENDE RUS OG RUSMIDLER.
KONSEKVENSER AV RUSBRUK PROBLEMER MED LOVEN Westermeyer, Phaobtong & Neider (1988): 7 % hadde fått advarsler eller arrestert og satt i fengsel grunnet ordensforstyrrelser, overstadig beruselse eller fyllekjøring. Søndenaa, Rasmussen, Palmstierna & Nøttestad (2008): Omlag 10 % av en fengselspopulasjon har IQ < 70 (lett utviklingshemning). Av disse hadde 40 % en rusproblematikk. PROBLEMER MED ARBEID Krishef & DiNitto (1983 & 1984): 1/3 hadde skulket jobben grunnet alkoholbruk, 2 % hadde hatt konflikter med arbeidsgiver eller blitt sparket fra arbeidsplassen.
KONSEKVENSER AV RUSBRUK (forts.) SOSIALE PROBLEMER Westermeyer et. al. (1988): mistet kjærester, venner osv. FAMILIEPROBLEMER Krishef (1986): 13 % hadde opplevd familiekonflikter grunnet drikking; krangling og slagsmål. HELSEPROBLEMER Den generell helsetilstanden hos psykisk utviklingshemmete øker risikoen for fysisk og psykisk skade ved rusbruk.
KONSEKVENSER AV RUSBRUK (forts.) MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OPPLEVER DE SAMME RUSRELATERTE KONSEKVENSENE SOM BEFOLKNINGEN ELLERS.
HELSEPROBLEMER; EPILEPSI Rusmidler og medikamentbruk: Motoriske vansker (f.eks. CP) forverres. Sløvhet / døsighet. Alvorlige forvirringstilstander. Forgiftningsfare. Demens. Koma. Død. Alkoholabstinens kan fremkalle epileptiske anfall.
HELSEPROBLEMER; PSYKISK LIDELSE Mennesker med psykisk utviklingshemning har økt sårbarhet for og forekomst av psykiske lidelser. Mennesker med rusproblemer har økt sårbarhet for og forekomst av psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Mennesker med psykisk utviklingshemning og rusproblemer har en forsterket risiko for (alvorlige) psykiske lidelser som må behandles samtidig med rusproblemet.
SÅRBARHETER OG KONSEKVENSER; I SUM Mennesker med psykisk utviklingshemning er utsatt for opplevelser og erfaringer som predikerer rusproblemer. Mennesker med psykisk utviklingshemning opplever og erfarer de negative konsekvensene av rusproblemer. I kraft av å være psykisk utviklingshemmet har de dårligere forutsetninger for å håndtere rusmidler og rusbruk / rus, mestre risikofaktorer og unngå negative konsekvenser. Mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker rusmidler, har en økt risiko for å utvikle rusinduserte og rusrelaterte problemer.
KARTLEGGING OG UTREDNING AV RUSPROBLEMER
OVERORDNA MÅL MED KARTLEGGING, UTREDNING OG DIAGNOSTISERING AV RUSPROBLEMER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING. Mennesker med psykisk utviklingshemning og rusproblemer skal ha den samme tilgangen på kvalifiserte kommunale tjenester og spesialiserte behandlingstiltak som andre mennesker med rusproblemer.
FORMÅL MED KARTLEGGING OG UTREDNING UTREDNING SKAL GI EN FUNKSJONSBESKRIVELSE; HVILKE PROBLEMER I TILPASSNINGSSTRATEGIER HAR BRUKEREN OG HVILKE RESSURSER HAR HUN / HAN. UTREDNING SKAL BESKRIVE PROBLEMET OG MÅLSETTINGER FORMULERE ENDRINGSMÅL. UTREDNING SKAL BIDRA I PLANLEGGINGEN AV ET BEHANDLINGSFORLØP.
FORMÅL MED KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) UTREDNING SKAL KUNNE VISE HVILKE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE, HVILKE KRAV SOM KAN STILLES OG HVORDAN TJENESTEYTERE BØR FORHOLDE SEG TIL BRUKEREN TILPASSE TILTAKENE ETTER DEN ENKELTE BRUKERS BEHOV OG FORUTSETNINGER (MATCHING). UTREDNING SKAL KUNNE BRUKES I FORBINDELSE MED EVALUERING BIDRA TIL Å KARTLEGGE OG MÅLE ENDRINGER. UTREDNING SKAL VÆRE TIL HJELP FOR Å MOTIVERE BRUKEREN TIL ENDRING.
HVA KARTLEGGING / UTREDNING SKAL VÆRE: et samarbeidsprosjekt mellom brukeren, hans / hennes omgivelser og tjenesteapparatet. tilpasset den enkelte brukeren. relevant og meningsfull for bruker. sammenhengende og helhetlig. en undersøkelse av både brukeren og miljøbetingelsene han / hun lever under. en beskrivelse av problematikken og konsekvensene av denne.
PRINSIPPER VED KARTLEGGING / UTREDNING AV RUSPROBLEMER HOS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE. KARTLEGGE DET GRUNNLEGGENDE FUNKSJONSNIVÅET OG ATFERDSMØNSTER, OG SAMMENLIGNE I FORHOLD TIL FORANDRINGER I FUNKSJONSNIVÅ OG ATFERDSMØNSTER, OG VURDERE OM FORANDRINGER KAN RELATERES TIL RUSBRUK.
INFORMASJONSINNHENTING UTFORDRINGER OG BEGRENSNINGER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING GJØR DET NØDVENDIG Å GJØRE KARTLEGGING OG UTREDNING GJENNOM: - OBSERVASJONER, - KOMPARENTOPPLYSNINGER, - SELVRAPPORTERING.
SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK LUKTER ALKOHOL ELLER OBSERVERES OFTERE BERUSET. BRUKER RUSMIDDEL PÅ TIDSPUNKT ELLER I SITUASJONER HVOR DET IKKE ER NATURLIG (FOR EKSEMPEL DRIKKER OM MORGENEN / FORMIDDAGEN REPARASJONSDRIKKING). ABSTINENSSYMPTOMER; SKJELVINGER RASTLØSHET, KVALME OSV. SKADER SEG OFTE. ENDRER ATFERD UTEN NOEN KLAR ÅRSAK; BLIR AGGRESSIV OG TRUENDE ELLER INNADVENDT OG UNNGÅR SOSIAL KONTAKT.
SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK (forts.) REDUSERT FRUSTRASJONSTOLERANSE VISER ØKT IRRITABILITET OG AGGRESSIVITET. VISER MANGLENDE SITUASJONSADEKVAT ATFERD. REDUSERT SELVTILLIT. TRISTHET OG ANGST. SØVNPROBLEMER. FRAVÆR FRA SKOLE ELLER ARBEIDSPLASS. VANSKELIGHETER MED Å HUSKE OG HOLDE AVTALER.
SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK (forts.) ÅPNER IKKE BOLIGEN FOR BESØK. BOLIGEN VISER TEGN PÅ FORFALL (MYE TOMFLASKER I BOLIGEN). FORTIELSER OG LØGN BLIR EN DEL AV HVERDAGEN. UNNSKYLDER OG BORTFORKLARER RUSBRUKEN.
OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING Holdninger og normer for rusbruk i omgivelsene. Medisinsk / somatisk utredning - tilstander som evt. behandles medikamentelt. Rusbruk; - hvilke rusmiddel brukes, - hvor lenge har rusbruken pågått, - hvor mye bruker han/hun, - hvor ofte brukes rusmiddelet, - når brukes rusmiddel, - i hvilke situasjoner brukes rusmiddel, - med hvem brukes rusmiddel, lage seg et bilde av risikosituasjoner. Rusens funksjoner.
OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Personbeskrivelse brukerens egenskaper; temperament, reaksjonsmåter, følelsesrepertoar, selvbilde, identitet osv. Psykiatriske symptomer / plager / lidelse traumer (tidligere og evt. pågående overgrep), utnytting (økonomisk, materielt, seksuell) og suicidalitet. Tilpasningsforstyrrelser / atferdsvansker kriminalitet, utfordrende og selvdestruktiv atferd. Kognitive forutsetninger; spesielt med tanke på eksekutive funksjoner for eksempel impulskontroll, regulering av atferd og emosjoner.
OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Kunnskap / innsikt / problemforståelse og forsvarsmekanismer. Motivasjon; ønske om endring, tro på endring erfaringer med å påvirke eget liv (selvbestemmelse). Rammebetingelser (bolig, arbeid / sysselsetting, aktivitetstilbud, økonomi); endringer som følge av rusbruk Sosialt nettverk og viktige sosiale relasjoner; endringer i eller tap av som følge av rusbruk. Læringshistorie når det gjelder rusmidler og rusbruk; modeller i.f.t. rus.
OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Fritidsaktiviteter / interesser. Sosiale ferdigheter; styrker og svakheter endringer som følge av rusbruk. Praktiske ferdigheter (ADL) endringer som følge av rusbruk. Er tjenestetilbudet i samsvar med brukerens behov og i hvilken grad er han / hun i stand til å gjøre seg nytte av tilbudet.
DIAGNOSTIKK
DIAGNOSE ER EN BESKRIVELSE AV AVVIKENDE ELLER DYSFUNKSJONELLE ATFERDSSTRATEGIER SOM BRUKEREN OG / ELLER BRUKERENS OMGIVELSER LIDER UNDER.
HVORFOR DIAGNOSTISERE? OPPSUMMERE PROBLEMENES ART OG ALVORLIGHETSGRAD. GJØR KOMMUNIKASJON MELLOM BEHANDLERE LETTERE. KAN NOEN GANGER SI NOE OM SYKDOMMEN / PROBLEMENES SANNSYNLIGE FORLØP. KAN NOEN GANGER GJØRE DET ENKLERE Å FORSTÅ OG AKSEPTERE SPESIELL ATFERD SLIK AT NÆRPERSONER BLIR MINDRE IRRITERT ELLER FRUSTRERT OG MER IVARETAKENDE.
HVORFOR DIAGNOSTISERE? (FORTS.) KAN SETTE OSS PÅ SPORET AV AKTUELLE TILTAK SOM ER DOKUMENTERT EFFEKTIVE OG UNNGÅ TILTAK SOM VIRKER MOT SIN HENSIKT. GJØR DET MULIG Å DOKUMENTERE EFFEKT AV BEHANDLINGSFORMER FOR PERSONER MED BESTEMTE DIAGNOSER. EN GOD DIAGNOSTISK BESKRIVELSE KAN GI PERSONEN RETT TIL SPESIALISERT BEHANDLING.
BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING DIAGNOSER KAN KAMUFLERE VARIASJON; OPPFATTES SOM MER ENHETLIGE ENN DE ER. DIAGNOSEN KAN OPPFATTES SOM ÅRSAK. DIAGNOSEN SIER LITE OM PROSESSENE SOM KAN FORKLARE LIDELSEN.
BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING (forts.) ÅRSAKEN TIL EN PSYKIATRISK LIDELSE ER MER SAMMENSATTE (OG OFTE UKJENTE), ENN EN DIAGNOSE KAN GI INNTRYKK AV. PSYKIATRISKE DIAGNOSER ER OVERLAPPENDE IKKE SÅ PRESISE SOM DE KAN GI INNTRYKK AV. VARIASJONEN MELLOM PERSONER MED SAMME PSYKIATRISKE DIAGNOSE ER GJENNOMGÅENDE STOR.
BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING (forts.) DET ER IKKE NØDVENDIGVIS ET 1 TIL 1 FORHOLD MELLOM DIAGNOSE OG BEHANDLING. DIAGNOSER FUNGERER UT I FRA ET ENTEN- ELLER-PRINSIPP. DET OPERERES MED TERSKLER SELV OM DET ER GLIDENDE OVERGANGER GRADER. DET OPERERES MED INNDELINGER AV TILSTANDER SELV OM DET ER MYE OVERLAPPING. EN KAN OPPFATTES SOM Å VÆRE DIAGNOSEN OG EN KAN SE PÅ SEG SELV SOM Å VÆRE DIAGNOSEN INDIVIDUALITETEN FORSVINNER BAK KATEGORIEN.
RUSLIDELSER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING; DIAGNOSTISKE UTFORDRINGER - SYMPTOMER PÅ RUSPROBLEMER OVERLAPPER MED KARAKTERISTIKA VED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OVERSKYGGING. - DIAGNOSTISERING KREVER HUKOMMELSE; EVNE TIL Å HUSKE HVORDAN DET VAR FØR (SELVRAPPORTERING). - DIAGNOSTISERING KREVER EVNE TIL Å GJØRE ÅRSAK VIRKNING VURDERINGER; SE SAMMENHENGER MELLOM RUSBRUK OG PROBLEMER (SELVRAPPORTERING).
RUSLIDELSER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING; DIAGNOSTISKE UTFORDRINGER (forts.) - BEVISSTHET OM EGNE INTENSJONER, SELVBEVISSTHET (SELVRAPPORTERING). - INGEN VALIDERTE KARTLEGGINGSVERKTØY FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING (SELVRAPPORTERING).
KUNNSKAP OM DIAGNOSEKATEGORIENE ER VIKTIG FOR Å: KARTLEGGE OG UTREDE SLIK AT EN KAN BESKRIVE OG DOKUMENTERE PROBLEMATIKK SOM ER I SAMSVAR MED KRITERIER FOR RUSPROBLEMER. TILRETTELEGGE SLIK AT BRUKEREN TILGANG PÅ NØDVENDIGE RESSURSER OG FÅR TILTAK OG BEHANDLING SOM ER I SAMSVAR MED BEHOV OG RETTIGHETER.
RUSDIAGNOSER RUSMIDDELRELATERTE LIDELSER: SKADELIG BRUK (ICD-10) AVHENGIGHETSSYNDROM (ICD-10) RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (Substance use disorder) (DSM-5) RUSMIDDELINDUSERTE LIDELSER: RUSMIDDELINTOKSIKASJON (PÅVIRKNING / BERUSELSE) RUSMIDDELABSTINENS RUSMIDDELINDUSERTE PSYKISKE LIDELSER: DELIRIUM DEMENS AMNESTISK PSYKOTISK STEMNINGSLIDELSE ANGST SEKSUELL FORSTYRRELSE SØVNFORSTYRRELSE
ICD-10
SKADELIG BRUK PSYKOAKTIVE SUBSTANSER BRUKES PÅ EN SLIK MÅTE AT DET GIR HELSESKADE. SKADEN KAN VÆRE SOMATISK (F.EKS. HEPATITT SOM FØLGE AV EGENADMINISTRERTE INJEKSJONER AV PSYKOAKTIVE STOFFER) ELLER PSYKISK (F.EKS. EPISODER MED DEPRESSIVE LIDELSER ETTER BETYDELIG ALKOHOLKONSUM).
SKADELIG BRUK (forts.) KLAR DOKUMENTERT SAMMENHENG MELLOM RUSMIDDELBRUK OG IDENTIFISERT / SPESIFISERT FYSISK ELLER PSYKISK SKADE. INKLUDERER NEDSATT VURDERINGSEVNE ELLER DYSFUNKSJONELL ATFERD SOM FØRER TIL FUNKSJONSSVIKT / FUNKSJONSNEDSETTELSE ELLER HAR ALVORLIGE KONSEKVENSER FOR INTERPERSONLIGE RELASJONER. DEN SKADELIGE MÅTEN Å BRUKE RUSMIDDELET PÅ HAR VART I MINST 1 MÅNED ELLER GJENTATTE GANGER I LØPET AV DET SISTE ÅRET.
SKADELIG BRUK (forts.) OPPLEVD INTOKSIKASJON (RUSPÅVIRKNING) ELLER ABSTINENS (BAKRUS) ER IKKE Å REGNE SOM HELSESKADE. OPPFYLLER PERSONEN KRITERIENE FOR AVHENGIGHETSYNDROM, EKSKLUDERES SKADELIG BRUK. DET ER INGEN TILPASNINGER AV KRITERIENE FOR SKADELIG BRUK FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGHEMNING.
AVHENGIGHETSSYNDROM A. TRE ELLER FLERE AV FØLGENDE MANIFESTASJONER SKAL HA VÆRT TILSTEDE SAMTIDIG I MINST 1 MÅNED, ELLER DERSOM VEDVART I MINDRE ENN 1 MÅNED SKAL DE HA VÆRT TILSTEDE SAMTIDIG FLERE GJENTATTE GANGER I LØPET AV DEN SISTE 12 MÅNEDERS PEROIODEN: 1. ET STERKT BEHOV FOR ELLER EN OPPLEVELSE AV TVANG (TRANG) FOR Å BRUKE RUSMIDDELET. 2. EN REDUSERT EVNE TIL Å KONTROLLERE RUSMIDDELBRUK I BETTYDNINGEN AV Å STARTE, AVSLUTTE ELLER MÅTEN Å BRUKE DET PÅ I BETYDNINGEN AV AT RUSMIDDELET BRUKES I STØRRE MENGDER ELLER OVER LENGERE TID ENN DET SOM VAR PLANLAGT, ELLER GJENNOM ET VEDVARENDE ØNSKE ELLER MISLYKKETE FORSØK PÅ Å REDUSERE ELLER KONTROLLERE RUSMIDDELBRUKEN.
AVHENGIGHETSSYNDROM (forts.) 3. EN FYSIOLOGISK ABSTINENSTILSTAND NÅR RUSMIDDELBRUKEN ER REDUSERT ELLER NÅR DEN OPPHØRER GJENNOM TILSTEDEVÆRELSEN AV DET KARAKTERISTISKE ABSTINENSSYNDROMET TIL RUSMIDDELET, ELLER VED AT DET SAMME RUSMIDDELET ELLER ET BESLEKTET RUSMIDDEL BRUKES FOR Å REDUSERE ELLER UNNGÅ ABSTINESSYMPTOMENE ( REPARASJON ). 4. EN BEKREFTELSE PÅ AT TOLERANSE FOR EFFEKTEN AV RUSMIDDELET SLIK AT DET ER BEHOV FOR Å BRUKE SIGNIFIKANT MER AV RUSMIDDELET FOR Å OPPNÅ RUS ELLER DEN ØNSKETE EFFEKTEN, ELLER EN MARKERT REDUSERT EFFEKT VED FORTSATT BRUK AV DEN SAMME MENGDEN AV RUSMIDDELET.
AVHENGIGHETSSYNDROM (forts.) 5. EN OPPTATTHET AV RUSMIDDELBRUK SOM VISER SEG GJENNOM AT VIKTIGE ALTERNATIVE GLEDER ELLER INTERESSER BLIR OPPGITT ELLER REDUSERT PÅ GRUNN AV RUSMIDDELBRUK, ELLER OMFATTENDE TID GÅR MED TIL AKTIVITER FOR Å SKAFFE SEG RUSMIDDELET, BRUKE ELLER KOMME SEG IGJEN AV EFFEKTEN AV RUSMIDDELET. 6. VEDVARENDE RUSMIDDELBRUK TIL TROSS FOR KLARE BEVIS FOR SKADELIGE KONSEKVENSER SOM VISER SEG GJENNOM FORTSATT BRUK TIL TROSS FOR AT PERSONEN ER FAKTISK KLAR OVER ELLER BURDE FORVENTE Å VÆRE KLAR OVER SKADENS ART OG OMFANG
AVHENGIGHETSSYNDROM (forts.) SPESIFISERINGER: - FOR TIDEN ABSTINENT, - FOR TIDEN ABSTINENT, MEN I BESKYTTEDE OMGIVELSER, - FOR TIDEN PÅ VEDLIKEHOLDSBEHANDLING, - FOR TIDEN ABSTINENT, MEN MOTTAR BEHANDLING MED AVERSIVT ELLER BLOKKERENDE STOFF, - FOR TIDEN BRUKER (AKTIV AVHENGIG), - VEDVARENDE BRUK, - EPISODISK BRUK (DIPSOMANI).
DSM-5 + Diagnostic Manual Intellectual Disability (DM-ID)
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 1. RUSMIDDELET BLIR OFTE TATT I STØRRE MENGDER ELLER OVER LENGRE TID ENN DET SOM VAR PLANLAGT. 2. DET ER ET VEDVARENDE ØNSKE OM ELLER MISLYKKEDE FORSØK PÅ Å REDUSERE ELLER KONTROLLERE RUSMIDDELBRUKEN. Obs. Mindre mengde rusmiddel kan medføre beruselse. Obs. Forsøkene på å redusere eller kontrollere rusbruk inkluderer ikke opposisjonell atferd som respons på en maktkamp mellom personen og tjenesteyteren, for eksempel motstand mot forslag for å kontrollere bruk eller fortsatt bruk til tross for lovnad om avhold.
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 3. MYE TID BLIR BRUKT PÅ: - AKTIVITETER SOM ER NØDVENDIG FOR Å SKAFFE SEG RUSMIDDELET, F.EKS. BESØKE FLERE LEGER ELLER KJØRE LANGE AVSTANDER, ELLER - BRUK AV RUSMIDDELET F.EKS. KJEDERØYKING ELLER - Å KOMME SEG IGJEN ETTER BRUK. MYE TID BLIR BRUKT PÅ: - AKTIVITETER SOM ER NØDVENDIG FOR Å SKAFFE SEG RUSMIDDELET, F.EKS. BESØKE VENNER SOM BRUKER RUSMIDDELET ELLER ANDRE SOM KAN SKAFFE TIL VEIE RUSMIDDELET - BRUK AV ELLER RUSMIDDELET SELV OM MINDRE MENGDER BLIR BRUKT ELLER - Å KOMME SEG IGJEN ETTER BRUK.
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 4. CRAVING (TENNING) ELLER ET STERKT BEHOV FOR / LYST PÅ ELLER TRANG TIL Å BRUKE RUSMIDDELET. 5. GJENTAGENDE RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL MANGLENDE EVNE TIL Å OPPFYLLE ROLLEFORPLIKTELSER PÅ ARBEID, SKOLE ELLER HJEMME. INGEN TILPASNINGER NYTT KRITERIUM. INGEN TILPASNINGER
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 6. FORTSATT RUSMIDDELBRUK TIL TROSS FOR VEDVARENDE ELLER GJENTAGENDE SOSIALE ELLER INTERPERSONLIGE PROBLEMER SOM FORÅRSAKES AV ELLER FORSTERKES AV EFFEKTEN AV RUSMIDDELET (FOR EKSEMPEL ARGUMENTASJON MED PARTNER OM KONSEKVENSEN AV RUSINGEN, SLÅSSKAMPER) INGEN TILPASNINGER
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG 7. VIKTIGE SOSIALE, YRKESMESSIGE ELLER FRITIDSAKTIVITETER BLIR OPPGITT ELLER REDUSERT PÅ GRUNN AV RUSMIDDELBRUK. Obs. Kriteriet blir vist gjennom observerte endringer fra baseline funksjonsnivå. SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 8. GJENTAGENDE RUSMIDDELBRUK I SITUASJONER SOM MEDFØRER FYSISK RISIKO (FOR EKSEMPEL KJØRE BIL ELLER STYRE EN MASKIN UNDER PÅVIRKNING AV RUSMIDDEL). GJENTATT RUSMIDDELBRUK I SITUASJONER SOM MEDFØRER FYSISK RISIKO (F.EKS. RUSMIDDELBRUK SOM KAN RELATERES TIL ØKNING I FYSISK HASARDIØS ATFERD).
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 9. BRUK AV RUSMIDDELET FORTSETTER TIL TROSS FOR KUNNSKAP OM AT VEDVARENDE ELLER TILBAKEVENDENEDE FYSISKE ELLER PSYKISKE PROBLEMER SANNSYNLIG ER FORÅRSAKET AV ELLER FORSTERKET AV RUSMIDDELBRUKEN (F.EKS. PÅGÅENDE KOKAINBRUK TIL TROSS FOR ERKJENNELSE AV KOKAINPÅFØRT DEPRESJON ELLER FORTSATT ALKOHOLBRUK TIL TROSS FOR FORVERRING AV MAGESÅR GRUNNET ALKOHOLBRUK). BRUK AV RUSMIDDELET FORTSETTER TIL TROSS FOR AT PERSONEN BLIR FORTALT AT HAN / HUN HAR VEDVARENDE ELLER GJENTAGENDE FYSISKE ELLER PSYKOLOGISKE PROBLEMER SOM SANNSYNLIG ER FORÅRSAKET AV ELLER FORVERRET AV RUSMIDDELBRUKEN
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 10.TOLERANSE; DEFINERT SOM ENTEN (a) BEHOV FOR BETYDELIG ØKT MENGDE AV RUSMIDDELET FOR Å OPPNÅ PÅVIRKNING ELLER DEN ØNSKEDE EFFEKTEN ELLER (b) BETYDELIG REDUSERT EFFEKT VED BRUK AV SAMME MENGDE AV RUSMIDDELET. Obs. Det kan være nødvendig å basere kriteriet på observasjoner mer enn selvrapportering observere manglende interesse for å bruke samme mengde som tidligere.
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) A. ET PROBLEMATISK MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 2 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE I LØPET AV EN 12 MÅNEDERS PERIODE: 11. ABSTINENS; MANIFESTERT SOM EN AV FØLGENDE (a) DET KARAKTERISTISKE ABSTINENSSYNDROMET FOR RUSMIDDELET (b) DET SAMME ELLER ET NÆRT BESLEKTET RUSMIDDEL BLIR BRUKT FOR Å REDUSERE ELLER UNNGÅ ABSTINENS- SYMPTOMER. INGEN TILPASNING
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) SPESIFISERING AV ALVORLIGHETGRAD: TILSTEDEVÆRLESE AV 2 3 KRITERIER / SYMPTOMER: MILD. TILSTEDVÆRELSE AV 4 5 KRITERIER / SYMPTOMER: MODERAT. TILSTEDEVÆRELSE AV 6 ELLER FLERE KRITERIER / SYMPTOMER : ALVORLIG. ALVORLIGHETGRADERINGEN ER IKKE TILPASSET MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING.
RUSMIDDELBRUKSLIDELSE (SUBSTANCE USE DISORDER) (forts.) ANDRE SPESIFISERINGER: TIDLIG REMISJON; INGEN AV KRITERIENE HAR VÆRT TIL STEDE DE SISTE 3 MÅNEDENE, MEN FOR MINDRE ENN 12 MÅNEDER SIDEN (kriterium 4 kan være tilstede). VEDVARENDE REMISJON; KRITERIENE HAR TIDLIGERE VÆRT TIL STEDE, MEN IKKE I LØPET AV DE SISTE 12 MÅNEDENE ELLER LENGRE (kriterium 4 kan være tilstede). I KONTROLLERTE OMGIVELSER.
KARTLEGGINGS - VERKTØY
CAGE 1. (Cut down) Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? 2. (Annoyed) Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din? 3. (Guilt) Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av drikkingen din? 4. (Eye-opener) Drikker du av og til neste morgen etter å ha drukket alkohol kvelden før? Hvis brukeren svarer "ja" på ett av spørsmålene, er han/hun i faresonen for misbruk. Svarer brukeren "ja" på to eller flere av disse spørsmålene, er det høy sannsynlighet for rusproblemer.
AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0 Aldri 1 Månedlig eller sjeldnere 2 To til fire ganger i måneden 3 To til tre ganger i uken 4 Fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? 0 1-2 1 3-4 2 5-6 3 7-9 4 10 eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 4. Hvor ofte i løpet av siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig
AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test (forts.) 5. Hvor ofte i løpet av siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 6. Hvor ofte starter du dagen din med alkohol? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 8. Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig
AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test (forts.) 9. Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket? 0 Nei 2 Ja, men ikke i løpet av siste år 4 Ja, i løpet av siste år 10. Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere? 0 Nei 2 Ja, men ikke i løpet av siste år 4 Ja, i løpet av siste år Total skår AUDIT: Ved verdi > = 8 er det grunn til å vurdere tiltak for å redusere alkoholforbruket. Referanse AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for Use in Primary Care; Babor T.F., Higgins-Biddle J.C., Saunders J.B. & Monteiro M.G., World Health Organization, (2001).
MAST Michigan Alcohol Screening Test Nå skal jeg stille deg noen spørsmål for å få bedre forståelse av drikkemønsteret ditt. Vær så snill og besvar dem så riktig og nøyaktig som du kan. (Kryss bare ut svar som går i den kritiske retningen.) 1. Har du etter din oppfatning et normalt alkoholforbruk ( normalt du drikker like mye eller mindre enn det som er vanlig)? Nei (2) 2. Har du noen gang våknet om morgenen etter å ha drukket og oppdaget at du ikke har kunnet huske en del av det som har skjedd? Ja (2) (1) 3. Er det noen i familien din som noen gang bekymrer seg eller beklager seg over drikkingen din? Ja (1) 4. Kan du slutte å drikke uten problemer etter å ha tatt en eller to drinker? Nei (2) (2) 5. Føler du deg noen gang skyldbetynget p.g.a. drikkingen? Ja (1)
MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 6. Vurderer dine venner eller familie alkoholforbruket ditt som normalt? Nei (2) 7. Er du til enhver tid i stand til å stoppe å drikke hvis du ønsker det? Nei (2) (1) 8. Har du noen gang deltatt på et møte i Anonyme Alkoholikere (AA) eller avholdsorganisasjoner? Ja (5) 9. Har du noen ganger kommet opp i slagsmål i forbindelse med at du har drukket? Ja (1) 10. Har drikkingen noen ganger skapt vanskeligheter mellom deg og din ektefelle (partner)? Ja (2) 11. Er det noen medlemmer i familien din som har gått i behandling eller søkt hjelp på grunn av din drikking? Ja (2) 12. Har du noen gang mistet kontakt med venner eller venniner p.g.a. drikkingen din? Ja (2) 13. Har du noen gang fått problemer på arbeid p.g.a. drikkingen din? Ja (2) 14. Har du noen gang mistet arbeid p.g.a. drikkingen? Ja (2) 15. Har du noen gang hatt problemer med å oppfylle dine forpliktelser overfor familien eller i arbeid i 2 dager i strekk eller mer, på grunn av drikkingen? Ja (2)
MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 16. Drikker du noen gang om morgenen? Ja (2) (1) 17. Har du blitt fortalt at du har leverskade? Ja (2) 18. Har du noen gang hatt kraftig skjelving etter at du har drukket mye? Ja (3) 19. Har du noen gang hørt stemmer eller sett ting som ikke var der etter en periode med kraftig drikking? Ja (4) 20. Har du noen gang oppsøkt noen for å få hjelp med drikkeproblemet ditt? Ja (5) 21. Har du noen gang vært innlagt på sykehus p.g.a. drikking? Ja (5) 22. Har du noen gang vært innlagt på psykiatrisk eller somatisk sykehus? Dersom Ja, var drikking en del av problemet som førte til innleggelse? Ja (2) 23. Har du noen gang hatt kontakt med psykiatrisk sykehus eller annen poliklinikk, eller oppsøkt lege, sosialarbeider eller prest for å få hjelp med nerveproblemer? Dersom Ja, var drikkingen en del av problemet? Ja (2) 24. Har du noen gang blitt innbrakt av politiet, eller blitt arrestert p.g.a. drikking? Ja (2) 25 Har du noen gang blitt tatt for promillekjøring? Ja (2)
MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 26. Har du noen gang vært fyllesjuk? Ja (1) 27. Har du noen gang opplevd frykt, angst eller hatt nervøse problemer etter drikking? Ja (1) 28. Har du noen gang opplevd et sterkt sug (tenning, merbegjær) eller behov for å drikke? Ja (1) 29. Er du i stand til å drikke større mengder alkohol nå enn du pleide før, uten å kjenne den samme virkningen? Ja (1) 30. Har det noen gang skjedd at du har fått krampeanfall eller rykninger i kroppen etter at du har sluttet å drikke? Ja (4) 31. Hender det noen gang at du hopper over måltider i sammenheng med at du drikker? Ja (1) Totalpoeng MAST Ph
MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) MAST-skåre er indikator på hvor store og omfattende alkoholproblemer er, hvor mange områder i livet som er berørt av alkoholproblemet. 0 4 Små problemer forbundet med alkohol. 5 10 Moderate problemer, men alvorlige vansker kan oppstå hvis forbruket ikke endres. 11 20 Betydelige livsproblemer der alkoholbruk er en medvirkende årsak. 21 53 Alkoholbruken fører til alvorlige problemer på mange områder i livet. Ph-skåre er en indikator på grad av avhengighet av alkohol. Det er her først og fremst snakk om fysisk avhengighet. 0 4 Svake tegn på avhengighet. 5 10 Klare tegn på at alkoholavhengighet er under utvikling. 11 14 Alkoholavhengig, men uten de mest alvorlige symptomene. 15 20 Alvorlig alkoholavhengighet.
REFLEKSJONSSPØRSMÅL Hvilke grunner kan det være til at tjenesteytere og pårørende kan vise motstand mot å tenke at mennesker med psykisk utviklingshemning kan ha rusproblemer?
MOTSTAND MOT IDENTIFISERING AV RUSPROBLEMER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING? MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING HAR IKKE RUSPROBLEMER? TENDENS HOS TJENESTEYTERE / PÅRØRENDE TIL Å TILSKRIVE PROBLEMER / SYMPTOMER FORHOLD VED UTVIKLINGSHEMNINGEN? UNNGÅ Å RETTE FOKUS PÅ PROBLEMET P.G.A. MANGLENDE KOMPETANSE / OPPLEVELSE AV HJELPESLØSHET? BEHOV HOS TJENESTEYTERE / PÅRØRENDE FOR Å UNNGÅ OG IDENTIFISERE ET PROBLEM SOM KAN VIRKE HÅPLØST OG STIGMATISERENDE? TENDENS HOS TJENESTEYTERE / PÅRØRENDE TIL Å SE PRIMÆRT RUSRELATERTE PROBLEMER / SYMPTOMER SOM UTTRYKK FOR BAKENFORLIGGENDE PSYKOSOSIALE PROBLEMER / PSYKISKE LIDELSER? TENDENS HOS TJENESTEYTERE / PÅRØRENDE TIL Å SE PÅ RUSBRUK SOM TEGN PÅ NORMALISERING / INTEGRERING? RUSBRUK INNGÅR I OMRÅDET FOR BRUKERENS SELVBESTEMMELSE?
TILTAK OG BEHANDLING
BEHANDLING AV RUSPROBLEMATIKK - PREMISS Kontinuerlig arbeid med MOTIVASJON - før - under - etter endring av rusbruk Rusbehandling / -tiltak er motivasjonsarbeid. Motivasjon er en funksjon av brukers forutsetninger og erfaringer i interaksjon med personer og varierer i forhold til situasjoner.
FUNKSJONELLE BEGRENSNINGER SOM PÅVIRKER BEHANDLING OG TILTAK OVERFOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING: KOMMUNIKASJON: Språkferdigheter Leseferdigheter Skriveferdigheter Evne til å lytte LÆRING: Oppmerksomhet Forståelse Hukommelse Anvendelse PROBLEMLØSNING: Oppmerksomhet på og gjenkjennelse av problemer Identifisering av alternativer Vurdering av mulige konsekvenser og ulike alternativer Velge det optimale alternativet
FUNKSJONELLE BEGRENSNINGER SOM PÅVIRKER BEHANDLING OG TILTAK OVERFOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING (forts.) SOSIALE FERDIGHETER: Forståelse av sosiale koder og verdier Impulskontroll Intimitet Samtaleferdigheter Empati EKSEKUTIVE FUNKSJONER: Planlegging og organisering Motivasjon og iverksettelse Kontrollere og bedømme Beslutningstaking EVNE TIL Å IVARETA SEG SELV MOBILITET Funksjonelle begrensninger må identifiseres og behandlingen tilpasses og være i samsvar med dem.
GENERELL TILRETTELEGGING AV TILTAK OG BEHANDLINGSTILBUD INVOLVER BRUKEREN TIDLIG TILTAKSUTFORMING / BEHANDLINGEN MATERIELL MÅ GJØRES LETT Å LESE OG FORSTÅ. UNNGÅ ABSTRAKT SKRIFTLIG MATERIALE OG SPRÅKBRUK. BEHANDLER MÅ FORSIKRE SEG OM AT INFORMASJON OG MATERIELL ER FORSTÅTT. REPETISJONER. KORTERE BEHANDLINGS- / SAMTALETIMER. FLERE BEHANDLINGS- / SAMTALETIMER.
GENERELL TILRETTELEGGING AV TILTAK OG BEHANDLINGSTILBUD (forts.) SUPPLERE EVT. GRUPPEBEHANDLING MED INDIVIDUELL BEHANDLING. STYRKE MOTIVASJONEN MED BELØNNING FOR OPPGAVEFULLFØRELSE. BRUK PRAKTISKE ØVELSER FOR Å LÆRE FERDIGHETER ROLLESPILL, MODELLÆRING OG TRENING AV FERDIGHETER I VIRKELIGE SITUASJONER. FORSTERK STØTTE FRA PÅRØRENDE ELLER TJENESTEYTERE. TETT OPPFØLGING / ETTERVERN OG RASK HÅNDTERING AV TILBAKEFALL.
INTEGRERT BEHANDLING
Tradisjonell behandling Sekvensiell behandling Kommune Spesialisthelsetjeneste Spesialisert tverrfaglig rusbehandling Barrierer; ideologiske, faglige, administrative, organisatoriske
Tradisjonell behandling Sekvensiell behandling. Den ubehandlede lidelsen eller funksjonsnedsettelsen (les: psykisk utviklingshemning) forverrer den behandlede lidelsen (les: rusproblematikken); det blir umulig å stabilisere en lidelse (les: rusproblematikken) uten å behandle den andre eller tilrettelegge for funksjonsnedsettelse (les: psykisk utviklingshemning). Det er uenighet om hvilke lidelse som skal behandles først. En kan ikke gjøre noe med rusproblematikken før brukeren har en optimal tilrettelegging for sin funksjonsnedsettelse eller en kan ikke tilrettelegge for funksjonsnedsettelsen før rusproblematikken er håndtert. Det er uklart hvorvidt en lidelse eller funksjonsnedsettelse er tilfredsstillende behandlet eller tilrettelagt for slik at behandlingen av eller tilretteleggingen for den andre lidelsen eller tilstanden kan starte. Brukeren henvises ikke til behandling (rusbehandling).
Tradisjonell behandling Parallell behandling. Kommune Barrierer; faglige ideologiske, Spesialisthelsetjenesten administrative, organisatoriske Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Tradisjonell behandling Parallell behandling. Tiltak og behandling av psykisk utviklingshemning og rusproblematikk integreres ikke i et samordnet behandlingsopplegg. Behandlerne kommuniserer ikke. Belastning og ansvar for integrering overlates til brukeren. Brukeren faller mellom stoler og får ingen behandling fordi ingen av behandlerne tar ansvar for brukeren. Behandlere har ulike behandlingstradisjoner og behandlingsfilosofier. Behandlerne mangler felles språk og felles behandlingsmåte
Integrert behandling. Kommune Spesialisthelsetjeneste Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Barrierer;
Ikke slik: Pårørende Kommune Somatikk Habiliteringstjeneste Fastlege Pasient / bruker Politi Psykiatri Tverrfaglig spesialisert rusbehandling NAV
Men slik: Kommune Fastlege Habiliteringstjeneste Psykiatri Tverrfaglig spesialisert Rusbehandling Somatikk Politi NAV Pårørende
INTEGRERT BEHANDLING Eliminerer administrative og organisasjonsmessige feilvurderinger og en unngår behovet for koordinering mellom tjenesteleverandører tiltak og behandling av rusproblematikk og evt. psykisk lidelse, og tiltak rette mot psykisk utviklingshemningen blir gitt av ett og samme team. En unngår kliniske problemstillinger knyttet til rekkefølge av behandling ettersom rusproblematikk, evt. psykisk lidelse og psykisk utviklingshemning alle betraktes som primære. Behandlingsideologiske motsetninger vil bli bearbeidet gjennom at behandlere fra ulike tradisjoner samarbeider i team og gjennom behovet for konsistent kommunikasjon med brukeren behov for faglige kompromisser og gradvis utvikling av felles oppfatninger og behandlingstilnærminger ny fag- og kompetanseutvikling.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) FELLES BESLUTNINGER; Grunnholdningen er at kunnskap, økte valgmuligheter og økt tiltro til brukerens evne til å håndtere egen funksjonshemning, rusproblematikk og evt. psykisk lidelse gir større tilfredshet med tiltak og behandlingen som igjen vil gi et bedre behandlingsresultat. - Alle berørte parter skal involveres i beslutninger; brukeren, familie / pårørende. - Behandlerteamets oppgave er å informere bruker og pårørende om funksjonshemningen, rusproblematikk og evt. psykisk lidelse god diagnoseformidling og felles problemforståelse øker beslutningskompetansen. - Felles beslutninger øker sjansen for at behandlingsplanen følges og behandlingsmål nås. - Målet er at bruker skal ut i fra egne forutsetninger, ta ansvar for å kjenne til og håndtere sine utfordringer.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) INTEGRERT; - Samtidig behandling av ruslidelsen og psykisk lidelse i ett tiltaks- / behandlerteam med kompetanse på psykisk utviklingshemning, rus og psykiske lidelser i en organisasjonsmessig enhet. - Tiltaks- / behandlerteamet skal ha en samlet kompetanse på å forstå interaksjonen mellom psykisk utviklingshemning, rusmisbruk, sosiale faktorer og psykisk lidelse. - Tiltaks-/behandlerteam skal sammen utrede, vurdere og planlegge tiltaks- / behandlingsbehov og utforme kriseplaner (planer for håndtering av tilbakefall). - Tiltaks- / behandlerteamet har ansvar for å samordne behandlingstilbudet slik at det justeres, kombineres og skreddersys for hver enkelt bruker individualisering av tiltak og behandling. - Effektiv behandling forutsetter at behandlerteam velger den intervensjonen og mål som tilsvarer brukerens behov.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) ALLSIDIGHET; Endring av rusbruk fordrer også endring av livsstil. Dette krever kartlegging og vurderinger av, fokus og tiltak på alle områder som påvirker brukeren, rusproblemet og eventuell psykisk lidelse. - Botilbud; beskytte brukeren mot et ruspreget sosialt nettverk. - Trygghet i og mestring av dagliglivet. - Arbeid / sysselsetting dagtilbud. - Fritid og sosialt nettverk. - Familieveiledning / -støtte opplæring av familien. - Sosial funksjonsnivå og sosial ferdighetstrening. - Diagnoseformidling, kunnskap om funksjonshemning, rusproblematikk og evt. psykisk lidelse bedre sykdomshåndtering nye strategier forebygge tilbakefall. - Evt. medikamentell behandling av psykisk lidelse.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) AKTIV OPPSØKENDE TILTAK AMBULANT; oppsøkende psykososial behandling (ACT-modell). - Etablere tillit og skape allianse i brukerens miljø gjennom å kommunisere og gi praktisk hjelp gi brukeren praktisk hjelp med konkrete problemer som brukeren selv har definert. - Måte å engasjere brukere som opplever et ofte kaotisk liv som preges av håpløshet og lav motivasjon dette er ofte en brukergruppe som en ikke kan sitte å vente på skal vise initiativ og være motivert til behandling. - Ved å møte brukeren i deres eget miljø får en innhentet informasjon om daglig fungering og hvilke sosiale og miljømessige faktorer som påvirker brukeren. - Nyttig for å kunne følge med på og bedre brukerens tilstand / symptomatikk (sykdomsforløp).
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) REDUKSJON AV NEGATIVE KONSEKVENSER; gjennom å redusere skadelige virkninger av rusbruk beskytter vi brukeren mot de verste konsekvensene, samtidig som en kan etablere en allianse og gjennom alliansen hjelpe brukeren til å innse de negative konsekvensene av rusbruk skadereduksjonsperspektiv utvikle motivasjon for endring.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) ET LANSIKTIG PERSPEKTIV. Det tar tid å utvikle ferdigheter og støtte til å håndtere problematikken og å etablere positive aktiviteter og relasjoner behandling uten tidsbegrensning med rom for at hver enkelt bruker endrer seg i eget tempo. Det krever stabilitet og kontinuitet over tid i relasjonen mellom bruker og tiltaks- / behandlingsteam.
INTEGRERT BEHANDLING (forts.) MOTIVASJONSBASERT BEHANDLING. Intervensjonen skal være tilpasset brukerens egen motivasjon. - Endringsstadier som rammeverk for å vurdere brukerens motivasjon, etablere målsettinger og velge intervensjoner som er tilpasset målene.
ORGANISERING AV TILTAKS- / BEHANDLINGSTEAM Ledelse; administrativt og faglig, aktiv og tydelig. Forutsigbar ressurstilgang; økonomi (refusjonsordninger), personalressurs, osv. Stabile rammer, praktiske retningslinjer og prosedyrer. Koordinerte tjenester både horisontalt og vertikalt; over forvaltningsnivå. Definere målgruppe; diagnostisk og/eller funksjonelt. Samlet kompetanse i team; psykisk utviklingshemning, rus, psykiatri, medisinsk, systemkompetanse og erfaring med tjenesteyting / miljøterapeutisk kompetanse. Behandlings- / terapikompetanse tilpasset målgruppa; rus og psykiske lidelser. Opplæring av team i grunnleggende ferdigheter og tilbud om veiledning.
Faglige og etiske dilemmaer; konsekvenser for holdninger og tilnærminger. Håndtering av vold og kriminalitet; risikovurderinger og risikohåndtering. Forståelse og bruk av tvang og makt; Helseog omsorgtjenestelovens kapittel 9 og 10, Psykisk helsevernloven. Undersøkelse av rusmiddelbruk; testbruk. Medikamentell behandling; samtidig rusbruk og psykisk lidelse interaksjonseffekter. Totalavhold vs. skadereduksjon; fleksible og individualiserte målsettinger? Oppsøkende virksomhet og terapeutiske grenser; aktive intervensjoner avhengighet vs. selvstendighet.
ENDRINGSFOKUSERT RÅDGIVNING MOTIVERENDE SAMTALE (MOTIVATIONAL INTERVIEWING)
Endringsfokusert rådgivning er en brukerstyrt samtalemetode som målrettet skal motivere brukeren til forandring gjennom å: utforske årsaker til hvorfor en skal forandre seg, bearbeide ambivalens, motivere til å ta en beslutning for å forandre, styrke tro på egen mestring. Miller & Rollnick: Endringsfokusert rådgivning er en klientsentrert og rådgiverstyrende metode som har til hensikt å øke personens indre motivasjon for endring ved å utforske og løse ambivalens.
ENDRINGSFOKUSERT RÅDGIVNING (MOTIVERENDE SAMTALE) 5 PRINSIPPER I MOTIVASJONSBYGGENDE / MOTIVASJONSVEDLIKHOLDENE SAMTALE: 1. VÆR EMPATISK. 2. FOKUSER PÅ DISKREPANS UTNYTTE AMBIVALENS OG Å FOKUSERE PÅ POSITIV ENDRING. 3. RULLE MED MOTSTAND. 4. UNNGÅ ARGUMENTERING. 5. STØTTE TILTRO TIL MESTRING.
ENDRINGSFOKUSERT RÅDGIVNING = ARBEID MED MOTIVASJON Kontinuerlig arbeid med MOTIVASJON - før - under - etter endring av rusbruken. Rusbehandling / -tiltak er motivasjonsarbeid. Motivasjon er en funksjon av brukers forutsetninger og erfaringer i interaksjon med personer og varierer i forhold til situasjon.
AMBIVALENS Å VÆRE I KONFLIKT MED SEG SELV Når handlinger både har positive og negative konsekvenser. Ønsker som ikke lar seg realisere samtidig.
AMBIVALENS (forts.) KOGNITIV DISSONANS (Leon Festinger); diskrepans mellom atferd og kunnskap og holdninger løses gjennom å endre holdninger, oppfatninger eller atferd. Slutte å ruse seg. Benekte at rusbruk har negative konsekvenser. Gode forklaringer for å fortsette rusbruken rasjonaliseringen. Endringsfokusert rådgivning forsøker å få fram diskrepansen mellom hvordan det er nå og slik brukeren ønsker det skal være hvor målet er å aktivere motivasjon for endring.
AMBIVALENS (forts.) SELVPERSEPSJONSTEORI (Daryl Bem); brukeren lærer egne holdninger, meninger og følelser ved å observere egen atferd og den situasjonen atferden oppstår i. I endringsfokusert rådgivning forsøker en å hjelpe brukeren å identifisere og uttrykke grunner til forandring, hjelpe brukeren til å komme med selvmotiverende ytringer.
AMBIVALENS (forts.) Tjenesteyters oppgave: - Bevisstgjøre positive og negative sider ved problematferden. - Hjelpe brukeren holde begge sider ved problematferden i tankene samtidig. Klargjøring av ambivalensen. Ta beslutning om endring.
AMBIVALENS-VEKTEN ARGUMENTER FOR Å FORTSETTE MED PROBLEMATFERD ARGUMENTER FOR Å ENDRE PROBLEMATFERD GODE TING MED ATFERDEN: GODE TING MED Å ENDRE ATFERD: MINDRE GODE TING MED Å FORANDRE ATFERD: MINDRE GODE TING MED ATFERDEN:
KOMMUNIKASJONSMETODER HENSIKT: A. BYGGE MOTIVASJON. B. IDENTIFISERE OG LØSE OPP AMBIVALENS. 1. STILLE ÅPNE SPØRSMÅL. 2. REFLEKSIV LYTTING. 3. STØTTE OG BEKREFTE BRUKEREN. 4. OPPSUMMERINGER. FÅ KLIENTEN TIL Å KOMME MED SELVMOTIVERENDE UTSAGN OG FORSTERKE DEM.
REFLEKSIV LYTTING Når en reflekterer prøver en å forestille seg hva den andre mener med det han/hun sier; en lager en gjetning eller hypotese som en formidler tilbake til den andre speiling. FUNKSJON: VÆRE BEKREFTENDE. VÆRE FORSTERKENDE. VÆRE STYRENDE. VÆRE TYDLIGGJØRENDE. VÆRE OPPMUNTRENDE. FORSTERKE MESTRINSEVNE. SKAPE NYE PERSPEKTIVER.
REFLEKSIV LYTTING (forts.) ENKEL REFLEKSJON; - GJENTAKELSE. - BRUKE SYNONYMER. KOMPLEKS REFLEKSJON; - UNDERLIGGENDE MENING. - UNDERLIGGENDE FØLELSER.
OPPSUMMERINGER GIR BRUKEREN EN OPPLEVELSE AV Å HA BLITT FORSTÅTT OG GIR MULIGHETER FOR KORRIGERING OG UTFYLLING. SAMLE, SETTE FOKUS PÅ OG FORSTERKE SELVMOTIVERENDE YTRINGER (ENDRINGSSNAKK); BRUKERENS ARGUMENTER FOR Å FORANDRE ATFERD.
SELVMOTIVERENDE UTSAGN UTSAGN SOM HANDLER OM ØNSKE OM FORANDRING AV ATFERD. UTSAGN OM AT EN HAR TILLIT TIL EVNEN TIL Å FORANDRE ATFERD. UTSAGN SOM HANDLER OM DE GODE GRUNNENE TIL Å FORANDRE ATFERD. UTSAGN OM AT EN HAR BEHOV FOR Å FORANDRE ATFERD UTSAGN SOM HANDLER OM INTENSJON OM, FORPLIKTELSER TIL OG ENIGHET OM Å FORANDRE ATFERD.
SELVMOTIVERENDE UTSAGN (forts.) Tjenesteyters oppgave er å forsterke: PROBLEMGJENKENNING. PROBLEMBEKYMRING. BESLUTNING / INTENSJON OM ENDRING. KONKRETE PLANER OM ENDRING FREMGANGSMÅTER FOR Å ENDRE SEG.
SELVMOTIVERENDE UTSAGN (forts.) REALISTISK OPTIMISME OM EGEN MESTRINGSEVNE TRO PÅ EVNE TIL Å MESTRE DET SOM BLIR VANSKELIG. HÅP OM AT LIVET BLIR (KAN BLI) BEDRE. GRUNNLEGGENDE VERDIER SOM IKKE LAR SEG FORENE MED SELVE MISBRUKET, ELLER KONSEKVENSER AV MISBRUKET.
ENDRINGSPROSESSEN - EN FASEMODELL FOR ENDRING Prochaska og DiClemente
FØROVERVEIELSE MANGLENDE PROBLEMOPPLEVELSE. LITE INNSTILT PÅ ENDRING. LITE MOTTAGELIG FOR INFORMASJON. DE POSITIVE KONSEKVENSENE OPPLEVES SOM STØRRE ENN DE NEGATIVE. DE UBEHAGELIGE KONSEKVENSENE OPPLEVES SOM UNNTAK, DE POSITIVE KONSEKVENSENE ER REGELEN. ANDRE MENNESKER OPPLEVER AT RUSMIDDELBRUKEN FØRER TIL PROBLEMER. ATFERDENDRING KAN SKJE HVIS DET FORELIGGER ET YTRE TRYKK, MEN ENDRINGEN ER USTABIL OG SANNSYNLIGHETEN ER STOR FOR AT PERSONEN GÅR TILBAKE TIL GAMLE VANER NÅR DET YTRE TRYKKET OPPHØRER.
FØROVERVEIELSE (forts.) Beskyttelsesmekanismer: Benektning. Bagatellisering. Rasjonalisering / Bortforklaring. Aktiv protest Projeksjon / Opprør. Resignasjon Introjeksjon / Oppgitthet.
FØROVERVEIELSE (forts.) TILTAK: - Aktiv oppsøkende tiltak. - Praktisk hjelp (for eksempel mat, klær bolig, transport, medisinsk behandling). - Krisehjelp. - Støtte og hjelp til å etablere sosiale nettverk. - Stabilisering av evt. psykisk lidelse medisinering. - Hjelp til å unngå problemer med politiet. - Hjelp til å arrangere besøk hos familien. - Familiemøter. - Tett oppfølging.
OVERVEIELSE PROBLEMOPPLEVELSE RUSMIDDELBRUKEREN OPPLEVER NEGATIVE KONSEKVENSER, MEN ER USIKKER PÅ HVOR STORT PROBLEMET EGENTLIG ER. AMBIVALENS OPPLEVELSE AV AT RUSMIDDEBRUKEN HAR BÅDE GODE OG MINDRE GODE SIDER. VURDERER ENDRING, MEN ER USIKKER SKAL JEG FORANDRE MEG ELLER IKKE. SKIFTNINGER I ATFERD OG MOTIVASJON.
Etter ein rangel Jakob Sande I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv trur eg. Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, trur eg. Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege sanger i Zions bedehus, trur eg. Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan, trur eg. Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan, trur eg. Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffe medan drøset går um andelege ting, trur eg. Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt, trur eg, koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, trur eg. Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol, og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol, trur eg. Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, trur eg. Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, trur eg. Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst, trur eg.
OVERVEIELSE (forts.) Feller: Søker 100% sikkerhet. Venter på det magiske øyeblikket. Ønsketenkning. Søker etter det umulige kompromiss. For tidlig handling.
OVERVEIELSE (forts.) TILTAK; - Individuelle samtaler. - Endringsfokusert rådgivning. - Sosial ferdighetstrening i situasjoner som ikke har med rusproblemet å gjøre. - Strukturerte aktiviteter (arbeid/ sysselsetting, fritidsaktiviteter, sosiale organisasjoner) forsøke ut sosial aktiviteter / fritidsaktiviteter. Hjelpe klienten til å ta en beslutning om endring.
FORBEREDELSE FOKUS PÅ FRAMTID ALVORLIGE TANKER OM GJØRE ENDRINGER I NÆR FRAMTID BESLUTNING. LAGER KONKRETE PLANER, MOBILISERE RESSURSER OG LAGE LØSNINGSSTRATEGIER. SKIFTE AV FOKUS FRA DE NEGATIVE KONSEKVENSENE TIL DE POSTIVE KONSEKVENSENE AV ENDRING SMÅ ENDRINGSFORSØK.
FORBEREDELSE (forts.) TILTAK: - Endringsfokusert rådgivning. - Sosial ferdighetstrening. - Utprøving av og deltakelse i strukturerte aktiviteter. - Psykologisk forberedelse til livsstilsendringer som er nødvendig for å oppnå bedring. Planlegge fremgangsmåter for hvordan å nå målet.
HANDLING EN POSITIV OG OPTIMISTISK FASE. ENDRING ER SYNLIG FOR ANDRE FØRST I DENNE FASEN. REDUKSJON AV RUSMIDDELBRUK. BETYDELIG INNSATS FRA BRUKEREN ENDRING AV ATFERD, TANKER OG MILJØ MYE ØVING FOR Å AUTOMATISERE ENDRINGENE.
HANDLING (forts.) TAR KONTROLL OVER FAKTORER SOM KAN UTLØSE PROBLEMATFERD. FINNE ERSTATNINGER FOR PROBLEMATFERDEN. AKTIV BRUK AV MESTRINGSSTRATEGIER OG TILGANG PÅ BELØNNINGER FOR ALTERNATIVER TIL PROBLEMATFERD: TANKEMESSIGE. ATFERDSMESSIGE. STIMULUSKONTROLL. POSITIV FORSTERKNING. POSITIVE TILBAKEMELDINGER FRA ANDRE.
HANDLING (forts.) Feller: For dårlig forberedelse og planlegging. For lite variasjon i mestringsatferd klamring til en strategi. For liten investering i endringen(e). Gjør det slik som en har prøvd før, men mislykkes med.
HANDLING (forts.) TILTAK: - Problemløsningsstrategier, stresshåndtering og mestringsferdigheter. - Sosial ferdighetstrening i rusrelaterte situasjoner. - Atferdsterapi / miljøterapeutiske tiltak avtalestyring. - Erstatningsaktiviteter. - Psykoedukasjon.
VEDLIKEHOLD Mestre utfordringer som vedlikeholder endring reduserer risiko for tilbakefall. Iverksatt handling er ikke varig endring: KONSOLIDERE ENDRINGEN. VEDLIKEHOLDE MOTIVASJONEN. HINDRE TILBAKEFALL. LÆRE AV TILBAKEFALLENE. LIVSSTILSENDRING.
VEDLIKEHOLD (forts.) TILTAK: - Unngå risikosituasjoner. - Bygge mestringstillit og nye mestringsferdigheter i risikosituasjoner. - Styrke det sosiale nettverket. - Utvide aktivitetstilbud og sysselsettings- / arbeidstilbudet. - Sosial ferdighetstrening på andre områder. - Andre livsstilsendringer.
TILBAKEFALL Manglende mestring i å vedlikeholde målet for endring. Faktorer som påvirker tilbakefall - RISIKOSITUASJONER: BETYDNINGEN AV PROBLEMATFERDENS FUNKSJONER. NEGATIVE EMOSJONELLE TILSTANDER. MELLOMMENNESKELIGE KONFLIKTER. SOSIALT PRESS. TANKEMESSIG UTFORDRING AV BESLUTNING REAKTIVIRERING AV AMBIVALENS.
TILBAKEFALL (forts.) TILTAK: - Forutsetter at behandlingsteamet har planer for tilbakefall. - Mennesker med psykisk utviklingshemning har sannsynligvis større risiko for å gå fra glipp til tilbakefall og vil derfor ha behov for tett oppfølging for å forebygge både glipp og tilbakefall. - Unngå risikosituasjoner. - Ved tilbakefall; rask intervensjon gjennom hjelp til avslutte rusing avrusning.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING
SOSIAL FERDIGHETSTRENING Målet med sosial ferdighetstrening er å bedre brukerens sosiale fungering gjennom å bedre konkrete ferdigheter. Gi brukeren konkrete ferdigheter i mellommenneskelig kontakt og håndtere situasjoner der rusmidler er involvert. Fokusere på ferdigheter brukeren trenger for å fungere uten rusmidler.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Sosialperseptuelle ferdigheter; oppfatte den relevante sosiale informasjonen i situasjonen. Kognitive problemløsende ferdigheter; hva skal gjøres, formulere målsetting, identifisere muligheter for å oppnå målet og velge løsning. Konkrete atferdsrelaterte ferdigheter; - non-verbal atferd, - para-lingivistiske egenskaper, - interaktiv balanse (kvaliteter i to-veis kommunikasjon), - verbalt innhold.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Ferdigheter i å avvise tilbud om rusmidler 1. Direkte avvisning - Si nei først. - Foreslå et alternativ. - Be personen om å slutte å spørre dersom han/hun insisterer. - Unngå unnskyldninger. 2. Gjentatt avvisning - Si nei først. - Fortsett med å si nei hver gang personen tilbyr. - Påpek at du allerede har sagt nei til tilbudet. 3. Gi forklaring - Si nei til tilbudet. - Forklar hvorfor du velger å ikke bruke rusmidler lenger. - Henvis til helseproblemer, psykiske problemer eller andre konsekvenser av rusmisbruket.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Ferdigheter i å avvise tilbud om rusmidler 4. Uttrykke negative følelser (overfor stadige tilbud) - Fortell personen hva du føler når du pressers til å bruke rusmidler - Forklar intensjonen om å ikke bruke rusmidler. - Krev at personen slutter å tilby rusmidler. - Foreslå et alternativ 5. Forlate situasjonen - Forklar at situasjonen stresser deg. - Fortell personen at du ønsker å gå - Fortell personen at du har lyst til å treffe ham/henne senere, under andre omstendigheter.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Samtale- og vennskapsferdigheter 1. Samtaleferdigheter - Lytte til andre - Starte en samtale - Opprettholde en samtale ved å stille spørsmål - Opprettholde en samtale ved å gi informasjon - Opprettholde en samtale ved å uttrykke følelser - Avslutte en samtale. 2. Vennskapsferdigheter - Uttrykke positive følelser. - Gi komplimenter. - Ta imot komplimenter. - Finne felles interesser. - Spørre noen om en date. - Uttrykke kjærlighet.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Selvhevdelses- og konflikthåndteringsferdigheter 1. Selvhevdelsesferdigheter - Stille krav. - Avise krav. - Fremsette klage. - Svare på klage. - Be om informasjon. - Be om unnskyldning. 2. Konflikthåndteringsferdigheter - Uttrykke negative ferdigheter. - Inngå kompromiss og forhandle. - Være uenig uten å krangle.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Problemløsningsferdigheter a. Definere problemet. b. Finne frem til mulige løsninger. c. Evaluere hver enkelt løsning. d. Velge den beste løsningen (eller kombinasjonen av løsninger). e. Planlegge hvordan løsningene skal implementeres, og implementere dem. f. Følge opp løsningen og gjennomføre ytterligere problemløsningsprosesser ved behov.
SOSIAL FERDIGHETSTRENING (forts.) Trinnene i sosial ferdighetstrening: 1. Etablere en begrunnelse for ferdigheten. 2. Diskutere trinnene i ferdighetene. 3. Modellere ferdigheten gjennom rollespill. 4. Gjennomgå rollespill med brukeren. 5. Engasjere brukeren i rollespill. 6. Gi positive tilbakemeldinger. 7. Gi korrigerende tilbakemeldinger. 8. Engasjere brukeren i et nytt rollespill med samme type situasjon. 9. Gi flere tilbakemeldinger. 10. Gi hjemmelekser.
RUSBRUK OG LOVVERK