Midtveisrapport SBApp

Høst 13 Midtveisrapport SBApp INF5261 Sabina Zytniewska, Christina Haug, Fredrikke Holthe Kvam, Nora S. Aasen og Anniken Jønsson

Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 3 PROBLEMSTILLING:... 3 BRUKERGRUPPE:... 3 RELATERT ARBEID... 3 VALYOU APP:... 4 STARBUCKS CARD MOBILE APP... 4 RUTERBILLETT- APP... 4 TEORETISK RAMMEVERK... 4 KONSEPTET OM MOBILITET... 4 ROMLIG MOBILITET:... 5 TIDSAVHENGIG MOBILITET:... 5 KONTEKSTUELL MOBILITET:... 6 METODE... 6 INTERVJU... 6 SPØRRESKJEMA... 7 BRUKERTESTING... 7 FUNN... 7 UTFORDRINGER:... 8 DESIGNPROSESSEN... 8 KONSEPTUEL DESIGN:... 8 KONSEPTUEL MODELL... 8 PROTOTYPING... 9 VEIEN VIDERE... 10 KILDEHENVISNING... 11

Introduksjon Gruppen vår består av Anniken Jønsson, Christina Haug, Fredrikke Holthe Kvam, Nora S. Aasen og Sabina Zytniewska. Ideen bak vår oppgave stammer fra våre erfaringer rundt bruk av studentbeviset. Mer spesifikt mener vi de utfordringer som kan oppstå dersom beviset for eksempel er glemt hjemme en dag og man møter kontrollør på kollektiv transport eller skal inn i, for eksempel, byggene på UiO utenom ordinær åpningstid. I tillegg har Universitetet i Oslo et semesterkort i papirform, som sendes ut hvert semester og som gjør kortet gyldig for et semester av gangen. Dette må vises sammen med studentbeviset. En lapp i papirform, som til stadighet må vises, har en begrenset levetid og kan være et irritasjonsmoment at alltid må medbringes. Som IT-studenter i 2013 er vi interessert i nye muligheter, som kan forenkle hverdagen til oss selv og andre medstudenter. Problemstilling: Hvordan kan vi effektivisere bruken av studentbeviset ved hjelp av mobile informasjonssystemer? Brukergruppe: Vår målgruppe er studenter som: - er på universitetet hver dag (eller nesten hver dag). - benytter seg av skolens lokaler? både i og utenfor åpningstiden. - bruker kollektivtransport som fremkomstmiddel. Relatert arbeid Vi har latt oss inspirere av ulike prosjekter og vi ønsker i den sammenheng å gi en kort fremstilling av hva de enkelte prosjektene omhandler og i hvilken grad de kan relateres til vår SBapp.

Valyou app: Telenor og DNB har samarbeidet om å utvikle en ny betalingsløsning, et virtuelt bankkort på mobilen, kalt Valyou. Ved hjelp av denne mobilapplikasjonen, vil en kunne utføre betalingstransaksjoner uavhengig av det fysiske bankkortet. Valyou vil bli lansert i slutten av 2013, men vil i denne perioden kun være tilgjengelig for et begrenset antall testkunder. Til å begynne med vil appen bli testet på utvalgte steder, hvor det allerede finnes bankterminaler som har en innebygd NFC teknologi. Telenor vil utstyre test kunder med sim kort som støtter NFC, slik at mobil og bankterminal kan kommunisere/korrespondere med hverandre. Starbucks Card Mobile App Starbucks Card Mobile App, er utviklet for at kundene kan betale for kaffe og mat med mobiltelefonen. Appen ble lansert i USA i 2010, og har siden gitt uttrykk for å være svært populær blant Starbucks sine kunder. Appen kan brukes som betalingsmetode ved å koble telefonen opp mot kundenes Starbucks kort, slik at blir i stand til å lese av kortets barkode. RuterBillett- App Den mest sentrale inspirasjonskilden er Ruters nye billettapplikasjon, kalt RuterBillett - app. Selskapet har i (årstall) integrert billettkortet inn i et mobilt informasjonssystem, hvor brukere av kollektivtransport, kan kjøpe billett og reisekort via internett. Samtidig kan de bytte ut plastkortet med et digitalt reisekort på mobilen. De ovennevnte applikasjonene kan sies å ha et felles formål som går ut på å effektivisere samt å forenkle brukernes hverdag. Vi kan derfor trekke paralleller mellom de nevnte prosjektene og vår SBApp, siden vi i stor grad har fokus på forenkling og gode brukeropplevelser. Teoretisk rammeverk Konseptet om mobilitet Kakihara og Sørensen sier i sin artikkel «Expanding the mobility concept», at samfunnsutviklingen vi har vitnet til de siste tiårene, må ses i tråd med utbredelsen av informasjon og kommunikasjons teknologi (Kakihara og Sørensen, 2001: 34). Teknologi har hatt en stor påvirkningskraft og vært med på å transformere samfunnet vi lever i. Forfatterne utdyper at en slik transformasjon skyldes både teknologiens enorme tiltrekningskraft og menneskenes omfattende bruk av den (Kakihara og Sørensen, 2001: 34). Teknologi har i stor

grad endret vårt levemønster, ettersom vi lever i et samfunn hvor mobilitet har en fremtredende rolle i vår hverdag. Kakihara og Sørensen er hovedsakelig opptatt av å utvide det «tradisjonelle» konseptet om mobilitet. De argumenterer for at mobilitet omfatter mer enn menneskelig bevegelse og geografisk plassering. I følge Kakihara og Sørensen er det å være mobil nært knyttet til hvordan mennesker interagerer med hverandre. Forfatterne foreslår en ny tilnærming ved å se mobilitet i lys av tre ulike dimensjoner av menneskelig interaksjon, nemlig romlig, tidsavhengig og kontekstuell mobilitet. Romlig mobilitet: Romlig mobilitet refererer i noen grad til den tradisjonelle forståelsen av mobilitet. Teknologi har ført til at vi er mindre stedsavhengige. Eksempler på dette er blant annet økt turisme og ikke minst at stadig flere kan utføre sitt arbeid utenfor selve arbeidsplassen. I følge Kakihara og Sørensen kan ikke romlig mobilitet bare forklares ut fra den nomadiske livsstilen hos mennesker. Den må også ses i forbindelse med objektenes, symbolenes og rommets mobilitet (Kakihara og Sørensen, 2001: 34). Poenget er at symboler, objekter og rom gjør at menneskelig bevegelse inngår i komplekse bevegelsesmønstre ved interaksjon med hverandre. Tidsavhengig mobilitet: Noen viktige aspekter ved utviklingen av teknologi, som gjerne skal benyttes i ulike arbeidssammenhenger eller kontekster, er kostnads og tidseffektivitet. Typografi er for eksempel en moderne trykketeknikk som ble utviklet for å effektivisere produksjon av dokumenter, aviser og bøker i forhold til eksisterende trykkemetoder (Kakihara og Sørensen, 2001: 34). Kakihara og Sørensen refererer også til Barley og hans studie av tidsavhengig orden. I følge Barley handler det også om hvordan ny teknologi påvirker organisering og skaper nye atferdsmønstre. Barley sier videre at for å kunne undersøke den tidsavhengige orden på en arbeidsplass, må en først og fremst skille mellom strukturelle og interpretative aspekter. Strukturelle attributter er målt ved hjelp av objektifiserte parametre, hvor tidsmessig lokasjon og forekomster av tilbakefall er spesielt viktig. I tillegg peker Barley på viktigheten av de interpretive eller fortolkende aspektene av tidsavhengighet. I den forbindelse snakker han

om hvordan mennesker på arbeidsplassen fortolker forandringene i disse strukturelle parameterne (Kakihara og Sørensen, 2001: 34). Kontekstuell mobilitet: Menneskelig handling er alltid situert i en bestemt kontekst. En kontekstuell handling er svært kritisk når det gjelder å fange opp mellommenneskelig interaksjon. Informasjonsteknologi har hatt en enorm påvirkningskraft på interaksjonens kontekst, ettersom slik teknologi tilbyr ulike modaliteter av interaksjon. Moderne teknologi spesielt, IKT er med å påvirke interaksjonens kontekst og gir varierte modaliteter av interaksjon. Interaksjonsmobilitet kan deles inn i to dimensjoner: påtrengende og ikke påtrengende. Interaksjon kan være påtrengende i større eller mindre grad, avhengig av hvilke atferdsmønster den påtvinger. En post-it lapp med en beskjed er mindre påtrengende enn f.eks en varsling som tvinger en til å gjøre noe fysisk for at den skal fjernes. Teknologi er med på å tilrettelegge for mobilitet på tvers av ulike kontekster. Metode Vårt mål med datainnsamlingen har vært og er å kartlegge hvordan studentene bruker studentbeviset sitt, og om de møter på noen problemer rundt dette. For å nå vårt mål med undersøkelsen, valgte vi å bruke triangulering (Preece m.fl 2007: 293). Triangulering er nyttig ettersom vi benytter ulike metoder for å styrke undersøkelsens troverdighet. Vi har brukt innsamlingsmetoder som spørreundersøkelse, intervju og brukertesting. Metodene veksler også mellom å være kvalitative og kvantitative. På denne måten får vi et bredt spekter av data og håndtere, noe som vil være nyttig for å kunne trekke eventuelle consensus. Intervju Vi valgte å benytte oss av en semi-strukturert intervjuform (Preece m.fl. 2007: 299-300). Ved å velge denne formen for intervju, gir vi respondentene mulighet til økt frihet i sine besvarelser. Vi hadde på forhånd gjort klart noen spørsmål/temaer som vi ønsket å gå gjennom, og bygde videre på svarene til respondentene. Vi valgte ut et passende antall intervjuobjekter i forhold til hvilke muligheter og tid vi hadde til rådighet. Intervjuobjektene ble plukket ut av oss i gruppa, og kriteriene var at de skulle være fulltidsstudenter på UiO.

Spørreskjema Fordelen med å benytte seg av spørreskjema er at man kan nå et større antall mennesker på kort tid uten å selv måtte være tilstede (Preece m.fl. 2007: 309). Spørreskjemaer er også svært selvforklarende og krever lite instruksjon og utstyr (Lazar m.fl. 2010: 101). Vi valgte å lage et elektronisk spørreskjema i Google drive, med både åpne og lukkede spørsmål. Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge dagens bruk av studentbevis og motta tilbakemeldinger rundt ideen vår. Spørreskjemaene ble sendt ut via facebook til personer som er studenter ved Universitetet i Oslo. De ble gjort oppmerksomme på at de var valgt ut til å besvare spørreskjemaet på grunnlag av nettopp det. Brukertesting Vi har tenkt å gjennomføre en brukertesting av vår low-fidelity prototype. En brukertest vil kunne gi oss svar på hva brukerne syntes om design, hvordan tenkt navigasjon vil fungere og hvilke ting som kan skape problemer. Det vil også være viktig for oss å fange opp de tingene som fungere bra (Lazar m.fl 2010: 252). Brukertesten skal gjennomføres på potensielle brukere av appen, altså studenter ved universitetet i Oslo. Siden prosjektets størrelse er forholdsvis liten, vil vi prøve å innfri Lazars anbefalte antall testpersoner på syv stykker, som ses på som optimalt. Vi vil også være konsekvente på at vi tester representative oppgaver innenfor et representativt miljø, mest sannsynlig her på Institutt for informatikk. (Lazar m.fl 2010: 252) Grunnen til at vi vil gjennomføre en brukertest på et tidlig stadige på vår low-fidelity prototyper er at terskelen for å kommentere feil/dårlig design er lavere enn når man tester med en high-fidelity prototype. Brukerne kommenterer derfor ofte ting som er overfladisk i designet, fremfor hvordan funksjonaliteten er (Preece m.fl 2007: 535). Et ferdig produkt er vanskelig å bryte fra hverandre og listen for å komme med nye ideer og forslag er høyere enn ved high-fidelity. Funn I alt var det 23 stykker som besvarte vår spørreundersøkelse. Disse 24 er representanter fra SV, HF, UV, MatNat (Ifi) og Juridisk fakultet. I dette avsnittet vil vi presentere et sammendrag av de slutningene vi kan trekke fra denne undersøkelsen.

Vi ser at flertallet av utvalget tilbringer tid på universitetet utenfor åpningstid og reiser kollektivt. På spørsmålet om hva de hadde lettest tilgjengelig svarte 81 % mobilen mot 19 % som svarte studentbeviset. Dette gir oss en indikasjon på at studentbevis på mobil kan være nyttig og at applikasjonen faktisk kan bli brukt. Det var også mange av våre deltakere som tidligere har irritert seg over at studentbevis må medbringes for å ha gyldig billett på t-banen og at semesterkortet i papirform er en tungvint løsning. Det var i tillegg et flertall som var positive til studentbevis på app. Ytringer angående dette inkluderer bedre tilgjengelighet, mer praktisk, mobilen er like viktig som lommebok og lettere å ha alt på ett sted. Flere av deltakerne satte spørsmålstegn ved hva som vil skje dersom mobilen går tom for strøm. Dette er en av utfordringene vi vil ta for oss i neste avsnitt. Utfordringer: Mobilen går tom for strøm Hva med sikkerheten rundt tilgang til byggene? Designprosessen I design av interaksjonssystemer er det tre fundamentale aktiviteter som er viktige; - Forstå krav fra bruker - Designe et produkt som tilfredsstiller disse kravene - Evaluere designet. Konseptuel design: Ved hjelp av denne typen designform skal man gå fra de kravene som er etablert, til å danne en konseptuel modell. Det vil si at det foreslåtte systemets konsepter stemmer overens med brukerne. For å kunne få en slik oppfatning kan man bruke prototyper, slik at man kan teste ut og gjenta prosessen. Konseptuel modell Konseptuel modell kan også kalles et mentalt bilde av hvordan applikasjonen fungerer. Grunnen for det er at man allerede har en mental modell for hvordan man bruker et studentbevis og man er kanskje kjent med ulike apper. Det er derfor viktig at man

videreutvikler det som har fungert bra i disse produktene. Donald Norman laget en modell for hvordan en konseptuel modell kan se ut DeDESIGN MODEL SYSUSER MODEL SYSSYSTEM IMAGE Konseptuel modell(preece m.fl. 2007: 85) 1 - Designmodellen tar for seg hva designeren har tenkt når applikasjonen ble designet. - Brukermodellen sier noe om hvor lett det er for brukeren å forstå hvordan applikasjonen fungerer. - Systemmodellen viser det karakteristiske ved systemet. Prototyping Vi startet med å gjennomføre en spørreundersøkelse og intervjuer for å finne ut hva slags krav brukerne hadde til en slik app. Ut i fra dette startet vi designprosessen. Vi har valgt å lage en low-fidelity prototype fordi det er en enkelt, billig og tidsbesparende å produsere et slikt design (Preece m.fl 2007: 531). Vi definerer det som en low-fidelity prototype, fordi vi ikke har noen fungerende funksjoner enda. Vår low-fidelity prototype er utviklet ved hjelp av bilderedigeringsprogrammet Adobe Photoshop.

Veien videre Vi planlegger å gjennomføre brukertesting på den nåværende prototypen og utvikle denne til en high-fidelity prototype.

Kildehenvisning - Lazar, Jonathan., Feng, Jinjuan Heidi og Hochheiser, Harry (2010) Research methods in human-computer interaction, 1. Opplag. England: Jhn Wiley & Sons - Masao Kakihara & Carsten Sorensen: Expanding the 'Mobility' Concept, 2001. SlGGROUP Bulletin December 2001Nol 22, No.3. - Plos, A., Buisine, S: Universal design for mobile phones: a case study, 2006. ACM - Preece, Jenny., Rogers, Yvonne og Sharp, Helen (2007) Interaction design beyond human computer interaction. 2. Opplag. England: John Wiley & Sons Internettkilder: http://socialtalk.no/apple/iphone/starbucks- gjor- braksuksess- med- mobil- betaling/22281/, hentet 08.10.13 http://www.dinside.no/922371/telenor- og- dnb- klare- for- mobil- betaling, hentet 08.10.13 http://www.idg.no/macworld/iphoneogipod/article263021.ece, hentet 09.10.13