Utredningsrapport. 4 alternativer for legevakt Øvre Eiker. Med ROS-analyse (vedlegg)

Utredningsrapport 4 alternativer for legevakt Øvre Eiker Med ROS-analyse (vedlegg) 2015

Innholdsfortegnelse FORORD... 3 KONKLUSJON... 4 SAMMENDRAG... 5 NØKKELPUNKTER SOM LIGGER TIL GRUNN... 5 4 HOVEDALTERNATIVER... 5 RESULTATER ROS-ANALYSE... 6 ANBEFALING I PRIORITERT REKKEFØLGE MED BEGRUNNELSER... 8 BAKGRUNN... 10 TIDLIGERE UTREDNINGER... 10 ET VIKTIG VALG... 10 METODE OG PROSESS... 11 MANDAT... 11 ORGANISERING... 11 BESKRIVELSE DAGENS TILBUD OG NYE FØRINGER... 11 KOMMUNENS ANSVAR FOR LEGEVAKT... 11 LEGENE I ØVRE EIKER ØNSKER FÆRRE NATTEVAKTER... 12 LEGESITUASJON I ØVRE EIKER 2015... 12 AKTIVITET ØVRE EIKER LEGEVAKT... 13 FÅ PASIENTER PÅ NATT - OGSÅ I HELGENE... 14 LEGEFORENINGENS RAPPORT "EN LEGEVAKT FOR ALLE, MEN IKKE FOR ALT"... 14 ANBEFALINGER FRA SENTER FOR LEGEVAKTMEDISIN... 15 STRENGERE KRAV NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT... 16 KONSEKVENS NY FORSKRIFT... 17 KAD-PLASSER... 17 AMBULANSESTASJONER... 19 KJERNETALL AMBULANSETJENESTEN... 19 KOMMUNEOVERLEGENS VURDERING I 2012... 21 KOMMUNEOVERLEGENS VURDERING I 2015... 21 DE 4 MEST AKTUELLE ALTERNATIVENE... 22 KORT OM DE 4 ULIKE ALTERNATIVENE... 23 ROS-ANALYSE OG VURDERINGER... 23 ALTERNATIV A OG B SELVSTENDIG MEN SÅRBAR PÅ LEGESIDEN... 23 ALTERNATIV C LETTEST Å FÅ TIL, MEN MER AVHENGIG AV ANDRE... 24 ALTERNATIV D STØRRE MULIGHET FOR Å UTVIKLE EN DISTRIKTSLEGEVAKT?... 24 VURDERINGER... 24 KOSTNADSOVERSLAG... 25 SLUTTVURDERING... 27 FØRSTE PRIORITET ALTERNATIV C (DRAMMEN)... 27 ANDRE PRIORITET ALTERNATIV B (ØVRE EIKER SAMMEN MED MODUM)... 28 VEDLEGG... 29 VEDLEGG 1: KOMMUNEOVERLEGENS NOTAT 2012... 29 VEDLEGG 2: INNSPILL FRA AMBULANSETJENESTEN VESTRE VIKEN... 31 VEDLEGG 3: MULIGHET NYTT LEGESENTER... 32 2

Forord Dette har vært et spennende og utfordrende arbeid, med svært mange variabler å ta hensyn til. Vi i arbeidsgruppen håper allikevel at vi har klart å lande med begge beina på bakken med denne utredningen. Vi har belyst mange av de områder som er viktige å ha fokus på i arbeidet med å legge til rette for en driftseffektiv og kvalitativt god legevakt for innbyggerne i Øvre Eiker, uansett hvilken løsning som måtte bli valgt. Det har vært dialog og møter mellom arbeidsgruppa og ledelsen i helse/omsorg når det gjelder bruk av lokaler på nye Eikertun og plasseringen av KAD-plassene. Selv om KADplassene ikke i denne omgang blir en del av legevakten, så er det ikke med det sagt at man ikke i framtiden kan endre på det, dersom totalbildet skulle tilsi at det er mer hensiktsmessig. Drift av legevakt i Øvre Eiker henger sammen med KAD-plasser og andre kommunale helsetjenester og akuttfunksjoner, og det er viktig at kommunen finner gode løsninger som totalt sett ivaretar helheten og kompleksiteten i tjenestene. For eksempel etterlyser myndighetene tverrfaglige primærhelseteam, noe det kan legges til rette for ved å etablere et kommunalt legesenter i legevaktens lokaler på dagtid der det samtidig åpnes opp for mulighet å ha en daglegevakt. Kompleksiteten i denne kabalen krever at det samarbeids godt på tvers av flere seksjoner og enheter for å finne gode og helhetlige løsninger. Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av Dag-Helge Rønnevik, Ingfrid Græsvik og Janne Scultz. Einar Braaten har vært konsultativt medlem. Vi takker alle som har bidratt med innspill til arbeidet. Vedlegg: ROS-analyse Hokksund, 20. november 2015 3

KONKLUSJON Ut fra en totalvurdering, inkludert en ROS-analyse, og ut fra at det er tatt en beslutning om at KAD-plassene ikke skal være en del av legevakten, anbefales alternativ C som beste løsning for Øvre Eiker kommune altså en satellittmodell i samarbeid med Legevaktdistriktet Drammen IKS. Det vil med det være åpen legevakt i Hokksund ukedager kl. 16-23 og i helger fra kl. 08-23. En slik løsning vil være billigere enn å drifte hele legevakten alene, og det blir mindre sårbart både på lege- og sykepleiersiden. Det blir også en styrket ledelse der stedlig leder blir del av ledelsen i Drammen. Fastlegene i Øvre Eiker får en mer moderne vaktordning med kortere vakter på 8 timer og uten så mange tunge nattevakter. I en avtale med Legevaktdistriktet Drammen IKS må det fra deres side sikres tilstrekkelig bemanning og kapasitet for sykebesøk og utrykninger også på natt slik at Øvre Eikers innbyggere sikres en god tjeneste hele døgnet. Dette må tas med dersom det kommer til forhandlinger. Sammenliknet med legevakten i Kongsberg har Drammen et mer etablert system og mer robust ledelse på plass, og de har også bredere erfaring i å ivareta andre omkringliggende kommuner. Et samarbeid mot Drammen åpner også mer opp for et mulig samarbeid som inkluderer Modum, ettersom de ikke ønsker å sokne til Kongsberg på natt. KAD-plassene blir ikke del av legevakten, men allikevel anbefales det å vurdere å ha sykepleier tilstede på legevakten om natten på lik linje med dagens legevakt. Sykepleier kan sile mange henvendelser og svare telefon på en bedre måte enn sykepleier i Drammen, og det vil være en tryggere ordning for innbyggerne i Øvre Eiker å vite at legevakten er åpen også om natten, selv om legen da er i Drammen. Det er et ønske fra myndighetene om å utvikle tverrfaglige primærhelseteam i kommunene. På dagtid foreslås det derfor å bruke legevaktlokalene til et nytt kommunalt legekontor, noe som vil kunne gi mange positive effekter, blant annet en egen daglegevaktordning. Med dette kan det være mulig på sikt å ha ei legevakt i Øvre Eiker som er tilgjengelig for publikum 24/7 hele året, men uten lege på natt. Men til å begynne med anbefales alternativ C slik det er beskrevet, inkludert forslag til risikoreduserende tiltak. Kostnadsoverslag tilsier en årlig utgift på rundt 5,5 millioner kroner, omtrent det samme som dagens legevakt koster å drifte. Summen baserer seg på estimert kostnad 220,- per innbygger pluss betaling av eierandel i IKS anslått til ca. 100.000,-. Summen inkluderer daglegevaktordning i Drammen. Besparelse er felles ledelse og sykepleier på natt, samt bakvaktfunksjon som det kommer krav om nå. Kostnadsdriver er stedlig ledelse, uniformert legebil og utgifter til lokaler og utstyr for ekstra legevakt. 4

SAMMENDRAG NØKKELPUNKTER SOM LIGGER TIL GRUNN I. Ny akuttmedisinsk forskrift stiller strengere krav til drift av legevakt enn tidligere. Noen av de viktigste endringene er at leger som ikke har godkjent allmennlegekompetanse må ha bakvakt, det forventes at legevakten har uniformert legebil og leger og sykepleiere må ha kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er også kommet krav om lydlogg. II. III. IV. Legevakta flytter inn i nye Eikertun. Dette åpner for ulike muligheter for samdrift med andre tjenester, både de som krever døgnbemanning og andre tjenester. Her er det mange spennende og driftseffektive muligheter, som også kan gi totalt sett et bedre tjenestetilbud til innbyggerne i Øvre Eiker. Øvre Eiker har en gammeldags vaktordning med lange tunge vakter som gjør at fastleger vegrer seg for å ta vakter. Det er på tide å innføre en mer moderne vaktordning, noe også SFS 2305 stiller krav om (maks 9 timer vakter). Legerådet ønsker redusert belastning på natt for legene. Det er for få fastleger i Øvre Eiker. Ved organisering av legevakt bør man se på hvordan dette påvirker rekruttering av nye leger til kommunen, og hvilken driftsform som kan bidra til å få dyktige leger til kommunen. V. Det vil koste kommunen minst 200.000,- i året i beredskapsgodtgjørelse til fastleger om de skal fortsette å ivareta ØH-funksjon på dagtid. Fra før betaler kommunen 150.000,- i året til Røyken for å betjene legevakttelefon på dagtid. 4 HOVEDALTERNATIVER Ut fra en mulighetsstudie har vi valgt ut 4 ulike hovedalternativer for videre drift av legevakten i Øvre Eiker de neste 10 årene. Det er i løpet av høsten 2015 avholdt møter med fagfolk fra de aktuelle samarbeidskommuner der det er drøftet hvilke løsninger som kan være realistiske å gå videre med, og hvilke fordeler og ulemper de ulike alternativene har. Arbeidsgruppa har vurdert fordeler og ulemper med de ulike alternativene, og gjort en ROS-analyse og sett på risikoreduserende tiltak. Det er skissert hvordan hver av disse løsningene kan fungere i praksis (bemanning, plassering, organisering etc.), og deretter er det gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av hvert alternativ som belyser hvilke fordeler og ulemper de ulike alternativene har. De ulike aktører har fått komme med innspill til ROS-analysen, men de endelige vurderingene er det allikevel arbeidsgruppen som står ansvarlig for da dette er Øvre Eikers utredning og ikke en felles-utredning. For alle 4 alternativene er det også vurdert hvilke risikoreduserende tiltak som er nødvendig for å redusere antatt høy risiko og sårbarhet. Det er også gjort en grov økonomisk vurdering av alternativene slik at politikere kan veie det ene alternativet opp 5

mot de andre. Totale utgifter påvirkes av hvor mange av de risikoreduserende tiltakene kommunen velger å gjøre noe med (f.eks. kostnad for uniformert legebil er ca. 60.000,- i året). ALTERNATIVER FOR ØVRE EIKER LEGEVAKT DE NESTE 10 ÅR: A. Øvre Eiker alene i. Som i dag lege også på natt ii. Kun sykepleier natt iii. Helt stengt natt B. Øvre Eiker i samarbeid med Modum kommune i. Som i dag lege også på natt ii. Kun sykepleier natt iii. Helt stengt natt C. Øvre Eiker satellitt under Legevaktdistriktet Drammen IKS IKS overtar drift Satellitt Øvre Eiker 16-23 Stengt natt (lege i Drammen) D. Øvre Eiker satellitt under Kongsberg interkommunale legevakt Vertskommune overtar drift Satellitt Øvre Eiker 16-23 Stengt natt (lege i Kongsberg) Merk at det er flere ulike måter å løse dette på innenfor hvert av de ulike hovedalternativene. Spesielt gjelder dette for alternativ A og B der en fortsatt selvstendig drift kan innta ulike former alt etter hva som blir bestemt vedrørende andre kommunale tjenester: ØHD-plassene (KAD-plassene) Daglegevaktfunksjon Mulighet for nytt legekontor i de samme lokalene som legevakt på dagtid Mulighet for andre offentlige legeoppgaver på dagtid dersom det skal være daglegevaktfunksjon RESULTATER ROS-ANALYSE For alle alternativene er det i ROS-analysen vurdert aktuelle risikoreduserende tiltak der det har blinket rødt i risikomatrisen. Eksempler på slike tiltak er anskaffelse av uniformert legebil eller økt legebemanning for å dekke større avstander og økt befolkningsmengde. Både alternativ 3 og 4 vil føre til at sykepleierne ved legevakta ikke blir ansatt i Øvre Eiker kommune lengre, og driftsansvar overtas av IKS i Drammen eller Kongsberg kommune. Alternativ A: Øvre Eiker alene ROS-analysen viser at det vil være utfordrende å drifte legevakten alene slik som i dag, hovedsakelig på grunn av sårbarheten med for få leger og sykepleiere og nye krav i akuttmedisinforskrift. For at dette alternativet skal kunne anbefales må det rekrutteres minst 3 nye fastleger til kommunen samt nattevaktene må settes vekk til Drammen. En avtale om kjøp av legetjeneste på natt må sikre god nok kapasitet til sykebesøk og 6

utrykninger, samt tilsyn ØHD-plasser. Det må sikres god ledelse og systematisk kvalitetsarbeid, spesielt dersom ØHD-plassene på noe tidspunkt skal bli organisert som en del av legevakten. Med 3 nye leger og natta satt vekk blir det ca. 3 vakter per mnd. for fastlegene med moderne vaktordning (8 timer). Uniformert legebil bør anskaffes. Alternativ B: Øvre Eiker i samarbeid med Modum kommune Sammen med Modum vil det være mindre sårbart på legesiden med deres 6-7 vaktpliktige leger, men økt pasientvolum og større distrikt kan kreve økt bemanning og egen legevaktbil. Modum blir neppe med dersom det fører til flere nattevakter for legene deres, så i dette alternativet anbefales det også å selge nattevakta til Drammen. Økte avstander gir økt fare for samtidighetskonflikt, og det må vurderes behov for egen kjøre-vakt og uniformert legebil. Alternativ C: Øvre Eiker satellitt under Legevaktdistriktet Drammen IKS I et samarbeid med legevakt i Drammen vil sårbarheten på lege og personalsiden være mindre. Men det gir andre utfordringer når det kommer til større avstander og mulighet for utrykninger og sykebesøk på natt. Dette er en storlegevakt primært drevet av vikarleger og ikke fastleger, og med et helt annet volum enn de andre alternativene. Drift av storlegevakta i Drammen kan være vanskelig å forene med ønsket om å ha ei legevakt drevet av fastlegene med kjennskap til kommunehelsetjenesten i Øvre Eiker, og befolkningen kan oppleve det som et dårligere tilbud pga. lengre avstand og potensielt lengre ventetid ved oppmøte. Fastlegene i Øvre Eiker slipper nattevakter ettersom de i Drammen har ansatt egne leger for nattevaktene. Alternativ D: Øvre Eiker satellitt under Kongsberg interkommunale legevakt Et samarbeid med Kongsberg IK legevakt vil være et samarbeid mellom to legevakter som snakker mye samme språk og har samme oppfatning av hvordan en legevakt skal drives, med minst mulig bruk av vikarleger og fastlegene som bærebjelke. Kongsberg vil ha driftsansvar, og sykepleiere vil bli ansatt i Kongsberg kommune. Også her blir det utfordringer med et vesentlig større legevaktdistrikt, og det må vurderes uniformert legebil og en egen kjørevakt. I denne modellen vil fastlegen i Øvre Eiker i mindre grad få avlastning fra tunge nattevakter enn ved et samarbeid med Drammen. Ettersom Kongsberg i dag samarbeider med flere små kommuner, er det usikkert hvordan dette samarbeidet vil se ut dersom Øvre Eiker blir med, også med tanke på finansieringsmodell og ansvarsfordeling og ledelse. 7

Anbefaling i prioritert rekkefølge med begrunnelser 1. Alternativ C: Øvre Eiker satellitt under Legevaktdistriktet Drammen IKS Øvre Eiker blir del av Legevakta Drammensregionen IKS med satellittstasjon i Hokksund. Her inngår kommunens leger og sykepleiere i felles turnus, også på natt. Virksomhetsoverdragelse. Ledelsen i Drammen. Modum kan bli med i felles ordning på sikt dersom interesse (felles daglegevakt m.m.). Kostnad: 5,5 millioner 2. Alternativ B: Øvre Eiker + Modum kommune Øvre Eiker og Modum samarbeider om legevakt der Øvre Eiker blir vertskommune og har driftsansvar for legevakta. Øvre Eiker må rekruttere minst 3 nye fastleger innen 2018 for å få akseptabel vaktbelastning. Legetjenesten natt kjøpes av Drammen, våre leger slipper nattevakter. Det må bygge opp en mer solid ledelse av tjenesten. På sikt kan det vurderes om KAD-plassene kan plasseres på legevakt men det krever sykepleier på natt. Nytt kommunalt legesenter i legevaktlokalene kan dekke daglegevaktordning og andre lovpålagte oppgaver for begge kommuner. Kostnad alternativ B: 5,0 millioner 3. Alternativ D: Øvre Eiker satellitt under Kongsberg interkommunale legevakt Øvre Eiker blir del av Kongsberg IK legevakt med satellittstasjon i Hokksund. Her inngår kommunens leger og sykepleiere i felles turnus, også på natt. Virksomhetsoverdragelse. Ledelsen i Kongsberg. Kostnad: 5,5 millioner 4. Alternativ A: Øvre Eiker alene med mer moderne vaktordning Som for alternativ B, men i tillegg sterkere behov for uniformert legebil og lege nr. 2 som kjørevakt i kjernetiden for å dekke økt volum og større avstander. En dyrere løsning uten stordriftsfordelene med Modum. Krever flere leger. Kostnad: 7,0 millioner Dette betyr at vi anbefaler alternativ C der legevakten i Øvre Eiker blir en del av Legevaktdistriktet Drammen IKS. Dette gir kommunen en redusert sårbarhet på lege- og sykepleiersiden, og det vil også styrke ledelsen og organiseringen av tjenesten. Daglegevakt er inkludert i prisantydning fra ledelsen i Drammen, men det anbefales at kommunen ser på løsninger for å ha daglegevakt i de nye lokalene, slik at de nye lokalene blir utnyttet best mulig. Signaler fra faglig hold i Modum kommune tilsier at dette er en modell det kan være aktuelt for Modum å bli en del av en slik modell der Øvre Eiker har åpen legevakt hele døgnet bortsett fra natt i Drammen. Som andrevalg anbefaler vi en modell der Øvre Eiker drifter sammen med Modum kommune. Dette vurderes som mulig å få til dersom det rekrutteres nye leger og legene slipper å ha vakt på natt (tjenesten kjøpes fra Drammen). ROS-analysen peker også på behov for uniformert legebil og en mer moderne vaktordning. Kommunen bør se på muligheter for å etablere daglegevakt eventuelt i kombinasjon med fastlegevirksomhet i de nye lokalene på dagtid. De gamle legevaktlokalene kan leies 8

ut til etablerte leger. Kommunen bør se på muligheter til å samle ulike oppgaver og funksjoner i nybygget på Eikertun for å få sterkere fagmiljø og for å drive mer effektivt og få bedre tjenester. Kommunalt ansatte leger kan bidra sterkt innen kompetanseutvikling, internundervisning og øvelser. Vi mener dette er et framtidsrettet forslag som også imøtekommer kommunens behov for rekruttering av flere fastleger samt økt utnyttelse av de flotte lokalene ved nye Eikertun og et kvalitativt bedre tilbud for innbyggerne i Øvre Eiker på flere områder. Myndighetene ønsker også at det skal etableres flere tverrfaglige primærhelseteam, og da er dette et forslag som kan legge til rette for det. Det anbefales uansett en modell der legetjeneste kjøpes fra legevakt i Drammen, dette ut fra at det er få pasienter som kommer til legevakt på natt, samt at det er erfaringsmessig lite behov for tilsyn av KAD-pasienter på natt. Vi mener også at legevakten bør ha egen uniformert legebil for å dekke behov for utrykninger akutte hendelser og sykebesøk. Arbeidsgruppa mener at satellittmodell med Drammen eller Kongsberg, der sykepleiere ansettes utenfor Øvre Eiker og ledelsen flyttes vekk fra kommunen, kan ha både fordeler og ulemper. Sykepleiergruppa som jobber ved legevakten har mye god kunnskap og kompetanse som kommunen bør beholde i sine rekker, samtidig vil det å være en del av en større legevakt kunne tilføre kommunen ny kompetanse og også være rekrutterende ved at sykepleiere får bredere erfaring fra å jobbe både på satellitt i Øvre Eiker og på hovedlegevakta i Drammen. Arbeidsgruppas anbefalinger begrunnes blant annet med at kommunen har investert i nytt bygg som det vil være lurt å få brukt så mye som mulig og skape et bærekraftig fagmiljø der legetjenesten er mer involvert i drift av legevakt, noe det er stort behov for i Øvre Eiker som per i dag er en vikardrevet legevakt i stor grad. Uansett hvilken modell som blir valgt, ligger det til grunn at legevakta skal være åpen i Øvre Eiker hele døgnet eller i kjernetida 16-23 på ukedagene og 08-23 i helgene. Majoriteten av konsultasjoner vil fortsatt finne sted ved legevakta i Øvre Eiker. Det anbefales fra arbeidsgruppa at kommunen følger denne oppfordringen fra Legeforeningens rapport "En legevakt for alle, men ikke for alt": Legeforeningen etterlyser at kommunene tar et større ansvar for legevakttjenesten. Kommunene må forpliktes til å ha et godt planverk basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Det må også settes av ressurser til administrering og ledelse i legevaktene, slik at krav til kompetanse, opplæring, trening og forbedringsarbeid blir satt i system. Legeforeningen foreslår at legevaktdistriktene skal ha en legevaktoverlege, og at det opprettes fagrådsmøter og driftsmøter for alle ansatte. 9

BAKGRUNN Denne rapporten er en faglig utredning som skal ligge til grunn for at kommunens politikere kan fattet et velinformert vedtak for hvordan legevakten i Øvre Eiker skal være organisert i framtiden. Administrasjonen i Øvre Eiker fikk i oppdrag av politikere i mai 2015 å utrede 4 alternativer til videre drift av Øvre Eiker legevakt (sak 2015/3056). Bakgrunn er ny akuttmedisinforskrift som stiller strengere krav til leger i vakt, at legevakten skal flyttes til nye Eikertun og at Drammen har kommet med tilbud om å overta drifta. Øvre Eiker har i dag en sårbar legevakt i dag som i stor grad driftes av vikarer uten tilhørighet til Øvre Eiker, og KAD-plassene blir for lite brukt. Det er gjort flere liknende utredninger tidligere uten at Øvre Eiker har funnet samarbeid med andre. Tidligere utredninger 2001: Utredning med kommunene Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag, Nore og Uvdal, Modum og Sigdal. Skrinlagt pga. økonomi. Modum og Sigdal gikk til Ringerike legevakt. 2004: Legevakt i Øvre Eiker flytter fra Legehuset AS til dagens lokaler. Det var ikke ønsket et samarbeid mellom Nedre og Øvre Eiker. 2008: Modum utreder ulike alternativer, deriblant samarbeid med Øvre Eiker. 2010: Utredning med Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal. Tilskudd 450.000,- fra Helsedirektoratet, Kommuneoverlege på Kongsberg, Ole Bjørn Herland var prosjektleder. Underveis trekker Øvre Eiker seg ut pga. ønske om å videreføre egen legevaktsordning. Kongsberg, Rollag og Flesberg danner IKS som kommer i drift 2. juni 2014. Et viktig valg Organisering og drift av legevakt er helt sentralt for hvordan fastlegeordningen og dermed hele primærhelsetjenesten i kommunen fungerer. Med for høy vaktbelastning, lange vakter og usikkerhet for legene vil fastlegene vegre seg for å ta legevakt, og det vil også gjøre det vanskelig å rekruttere nye fastleger. Det bør være en målsetting å organisere legevakt slik at flest mulig fastleger bidrar og tar vakter, og minst mulig bruk av vikarer. Også med tanke på drift av KAD-plassene vil valg av hvordan legevakta organiseres ha stor betydning. Det må tas et viktig valg for framtiden. Hvilken legevakt ønsker Øvre Eiker? Vil vi ha en legevakt drevet av leger som i stor grad ikke kjenner kommunen, eller en legevakt der fastlegene er bærebjelken i ordningen? Vil vi ha en legevakt som er servicesenter eller er akuttberedskap? Hvordan skal KAD-plassene driftes sammen med legevakt? Hvilken ledelse og organisering bør legevakten ha for å sikre god nok kvalitet? Hvilken løsning legger til rette for at leger drar på flere sykebesøk og deltar på flere utrykninger ved "rød respons"? Hvordan kan vi legge til rette for at fastlegene tar flere vakter? Skal legevakten ha et eget utrykningskjøretøy? Hvordan møte krav til lydlogg og andre tekniske krav? Skal vi ha en egen daglegevakt eller la fastlegene ta jobben fortsatt med å ha ØHfunksjon på dagtid? Denne utredningen gir forslag til svar på disse spørsmålene. 10

METODE OG PROSESS Mandat Sak 2015/3056 behandlet i fagkomité 4 den 6. mai 2015: Det gis et arbeidsoppdrag om å utarbeide forslag til framtidig legevaktsordning for innbyggerne i Øvre Eiker. Det gis følgende mandat for oppdraget: Det skal utarbeides minst 4 forskjellige alternativer til en legevaktsordning for framtiden. Legevaktas base skal være i nybygget på Eikertun Alternativene skal beskrive geografisk plassering, organisatorisk plassering, grovt kostnadsoverslag og en beskrivelse av personellsammensetning. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Helse- og Omsorgsseksjonens utvikling av bruk av nybygget på Eikertun. Organisering Det ble satt sammen en arbeidsgruppe bestående av kommuneoverlegene Einar Braaten og Dag-Helge Rønnevik, Ingfrid Græsvik, daglig leder Øvre Eiker legevakt, og Janne M. Sulc, sykepleier ved legevakta. Rapport med 4 alternativer legges fram som B-sak i starten av august 2015, og A-sak senere på høsten. Trinnene i denne prosessen har vært slik: 1) Sondere med nabokommuner - "mulighetsstudie" 2) Definere de 4 mest aktuelle alternativer (beskrivelse) 3) Se på fordeler og ulemper med de ulike alternativene (vurdering) 4) ROS-analyse a. Definere uønskede hendelser b. Risikovurdering alle hendelser for hvert alternativ (risiko = sannsynlighet x konsekvens) c. Sette inn i risikomatrise (fargekoder grønn, gul, grønn) d. Vurdere sårbarhet og avbøtende / kompenserende tiltak som kan redusere risiko 5) Økonomisk vurdering alle alternativer (grovanalyse) BESKRIVELSE DAGENS TILBUD OG NYE FØRINGER Kommunens ansvar for legevakt Kommunen har ansvar for å ha en legevaktordning hele døgnet hver dag hele året etter Lov om helse- og omsorgstjenester ( 3-1 og 3-2) og ny akuttmedisinforskrift (fra 1. mai 2015). Henvendelsene til legevakt følger som regel denne fordelingen: 11

Legene i Øvre Eiker ønsker færre nattevakter Allmennlegeutvalget 10.09.15 i Øvre Eiker ga følgende tilråding til kommunens organisering av legevakt: Legerådet anbefaler at kommunen søker et interkommunalt samarbeid enten med Drammen interkommunale legevakt IKS eller Kongsberg interkommunale legevakt. Legene ønsker en legevaktløsning hvor de ikke pålegges vaktansvar på natt. Legesituasjon i Øvre Eiker 2015 I Øvre Eiker er det per juni 2015 13 fastleger. 4 av disse er fritatt vakt. Det er 9 leger som kan ta vakter, men de fleste vaktene blir satt bort til vikarer. Dette skyldes i hovedsak at det er lange vakter både midt i uka og i helgene. Det er totalt 27 navn på leger i vikarpoolen i "legevakt.no". I mai-juni 2015 er kun 12 av 61 vakter tatt av fastleger, og disse 12 er det 3 av fastlegene som har tatt, hvorav den ene har tatt hele 10 av de 12. Det vil si at tar vi vekk den fastlegen som har tatt 10 vakter så er det nesten utelukkende vikarer som kjører vakt ved Øvre Eiker legevakt. Av de 9 fastlegene som blir satt opp på vakter er alle 9 enten spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege. Disse kan jobbe selvstendig uten behov for bakvakt. Derimot er de fleste vikarene leger som ikke har allmennlegekompetanse, og som dermed vil trenge bakvakt når de har vakt (etter nye krav i akuttmedisinforskriften). Det er 13 leger i en kommune med 18000 innbyggere. Det blir i snitt ei liste på nesten 1400 pasienter. De 13 legene har per juni 2015 kun 190 ledige plasser på listene sine, og det er på grensen til at innbyggerne ikke har reell valgfrihet. Totalt har legene 17601 pasienter på listene sine, så de fleste innbyggerne i Øvre Eiker har trolig lege i egen kommune. På legevakt mottar legene beredskapsgodtgjørelse etter vaktklasse 2 i henhold til SFS 2305. Oktober 2015 var en svært dyr måned for Øvre Eiker pga. mange vakante vakter og høye lønnsutgifter til legene. 12

Leger Øvre Eiker legevakt Fordeling av vakter mai-juni 2015 18 9 4 Fastleger med vaktplikt (Fastleger med fritak) 80 % 20 % 0 % Fastleger med vaktplikt Fastleger med fritak Vikarer Vikarer Oppsummering: De fleste vaktene i Øvre Eiker tas av vikarleger. Det er for få fastleger i Øvre Eiker, og fulle lister med høyt arbeidspress på dagtid kombinert med lange legevakter fører til at de fleste fastlegene gir vekk vaktene sine til vikarer. Legerådet anbefaler samarbeid med Kongsberg eller Drammen for å redusere belastning med nattevakter. Aktivitet Øvre Eiker legevakt Statistikk hentet ut fra legevakten viser at antall henvendelser til legevakten i Øvre Eiker har vært nokså stabil i 2014 og 2015. I snitt er det ca. 1600 henvendelser per måned, med en stor variasjon fra 1300 i februar 2014 til 1845 i desember (telefoner på dagtid til Røyken legevakt er ikke med i denne statistikken): 2000 Total pr mnd 2014 1500 1000 1527 172617901717170017401618 1328 153915461579 1845 Total pr mnd 2014 500 0 2000 Total pr mnd 2015 1000 0 1577 1486 1380 1519 1589 0 0 0 0 0 0 0 Total pr mnd 2015 13

Ca. 1/3 av henvendelsene på legevakt er konsultasjon hos lege. De andre 2/3 håndteres av sykepleiere over telefon. Det er flere henvendelser i helg enn på ukedagene. I snitt er det ca. 40 henvendelser i ukedagene og det dobbelte i helgene: 100 50 0 Antall henvendelser gj.snitt pr ukedag 2015 Gj.snitt pr ukedag Få pasienter på natt - også i helgene For 2015 har vi hentet ut tall manuelt fra journalsystemet for å se hvor mange pasienter som må tilses av lege på natt i helgene i perioden januar - mai. På 12 av nattevaktene har det ikke vært en eneste pasient. Det varierer fra null pasienter på det minste til 6 på det meste (natt til 17. mai). I snitt er det kun to pasienter hver natt i helgene i perioden det er sett på. 25 20 15 10 5 0 17 Antall konsultasjoner hos lege på natt i helgene (totalt antall natt til lørdag + natt til søndag per måned) 19 15 11 21 Januar Februar Mars April Mai Antall konsultasjoner på natt i helgene (lør+søn) Oppsummering: Legevakten håndterer 1600 henvendelser i måneden, 40 på hverdager og 80 på helgedager. Ca. 1/3 av henvendelsene er konsultasjon hos lege. Det er lav aktivitet på legevakten på natt, også i helgene. Mange netter er det ingen pasienter til legen, det gjelder også i helgene. Sykepleierne håndterer allikevel en god del henvendelser som ikke trenger legetilsyn. Legeforeningens rapport "En legevakt for alle, men ikke for alt" Legeforeningen fastslår i rapporten "En legevakt for alle, men ikke for alt" at legevakt er allmennlegearbeid. Men at løsningen ikke er pålegg til en presset fastlegegruppe, men 14

gjennom en god organisering å trekke til seg flinke fagfolk med den rette kompetanse. De foreslår bl.a. flere faste ansatte på legevakt som mulig løsning. Dette skriver legeforeningen om rapporten: "Legevaktene er en hjørnestein i helsevesenet. Norske legevakter tar imot to millioner pasienter årlig. Legeforeningen har i flere år vært bekymret for at norske legevakter har store svakheter og at tilbudet rundt om i landet varierer sterkt. Dette er bakgrunnen for at Legeforeningen har utarbeidet innspillsrapporten En legevakt for alle, men ikke for alt med forslag til tiltak vi mener vil kunne gi legevakttjenesten et nødvendig kvalitetsløft. Vi håper den kan være av interesse. Kommunen har ansvaret Legeforeningen etterlyser at kommunene tar et større ansvar for legevakttjenesten. Kommunene må forpliktes til å ha et godt planverk basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Det må også settes av ressurser til administrering og ledelse i legevaktene, slik at krav til kompetanse, opplæring, trening og forbedringsarbeid blir satt i system. Legeforeningen foreslår at legevaktdistriktene skal ha en legevaktoverlege, og at det opprettes fagrådsmøter og driftsmøter for alle ansatte. Beredskapen må sikres Legeforeningen mener at legevaktstjenesten i for stor grad har mistet sin opprinnelige funksjon som en akuttmedisinsk beredskapstjeneste. Bedre bemanning, gode prioriteringsverktøy, godt samarbeid med fastlegene og tilgang på utrykningskjøretøy, er tiltak vi mener vil styrke beredskapen og gi et bedre tilbud til de sykeste pasientene. God tilgjengelighet hos fastlegen på dagtid er også et nødvendig grep for å løfte legevaktens beredskap. God organisering gir bedre tjenester Alle mennesker opplever sin egen helse forskjellig. Det vil alltid være varierende grad av alvorlighet hos pasienter som kontakter legevakten. Derfor må pasientene møtes på ulike måter. Noen trenger medisinsk faglige råd over telefonen, noen trenger veiledning og hjelp til å kontakte fastlegen, mens andre har behov for umiddelbar legehjelp. En velorganisert legevakt er en viktig forutsetning for at ulike henvendelser til legevakt møtes med rett tiltak." Anbefalinger fra senter for legevaktmedisin Nklm (nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin) anbefaler i "Visjon legevakt 2015" og rapport nr. 7 2014 blant annet: Landet bør organiseres i mellom 60 og 100 legevaktdistrikter, typisk med mellom 30 000 og 250 000 innbyggere. 90 % av befolkningen i legevaktdistriktet skal ha maksimalt 40 minutter reisevei til en legevaktstasjon, og 95 % skal ha maksimalt 60 minutter. 95 % av befolkningen og alle tettsteder i legevaktdistriktet må kunne nås av legevaktlege innen 45 minutter ved utrykning. Det bør settes som nasjonal norm at legevakten rykker ut ved minst 75 % av røde responser. 15

Det bør settes som nasjonal norm at legevakten utfører 20-40 sykebesøk per 1 000 innbyggere per år. Etter beslutning om sykebesøk skal ventetiden for pasienten være under 2 timer ved gule hastegrader og under 6 timer ved grønne hastegrader. Det skal alltid være minst to leger på vakt i legevaktdistriktet. Alt legevaktarbeid skal være fastlønnet. Ventetiden i legevaktens venterom skal være under 1 time for minimum 80 % av pasientene. Helsedirektoratet skal utarbeide kravspesifikasjoner til akuttmedisinsk utstyr, laboratorietjenester og medikamentlager for bruk i legevakt. Lege i vakt eller bakvakt skal ha tilgang på uniformert bil til bruk ved utrykning og til sykebesøk. Bilen skal være utstyrt med nødvendig utstyr til akuttmedisinske oppdrag og kommunikasjonsutstyr. Legevakten skal ha elektronisk journalsystem for alle henvendelser og kontakter tilpasset både funksjon i legevaktsentralen, legevakt, sykebesøk og utrykning. Journalsystemet skal være integrert med den akuttmedisinske kjeden, også ambulanse og AMK, med tanke på elektronisk meldingsutveksling og rapportering. Legevaktbil og legevaktlege som arbeider utenfor legevaktstasjonen, herunder bakvakt, lege i sykebesøk og utrykning, skal ha fjerntilgang til journalsystemet på legevaktstasjon. Legevaktlegen og legevaktsentralen skal være fullt integrert i kommunikasjonssystemene mellom AMK og ambulanse, slik at de også kan motta digitale meldinger, kliniske opplysninger, kartposisjon og bilder. Dette gjelder også legevaktbil. Bakvakt skal ha tilgang til journal og journalføre råd, og bør kunne nå legevaktstasjonen raskt ved behov, og alltid innen 60 minutter. Lege som skal ha selvstendig legevakt, dvs. uten kvalifisert bakvakt, må være enten være spesialist i allmennmedisin eller allmennlege som har gjennomført tre års veiledet tjeneste, hvorav minimum 2 års erfaring innen allmennmedisin eller 1 år som fast ansatt legevaktlege. Andre leger kan ha selvstendig vaktkompetanse, kravene må fastsettes i forskrift. Tid til trening o.l. skal ha et omfang på minst 25 timer med lønn i året for alle legevaktleger. Minst 7 timer i året skal være praktisk trening i akuttmedisin. Sykepleier er best kvalifisert for arbeid i legevaktsentral og legevakt sammen med vaktlegen. Sykepleier skal ha minimum 2 års relevant klinisk tjeneste og ha gjennomgått opplæringsprogram ved legevakten. Sykepleier som arbeider på legevakten skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin hvert 5. år, samt kurs i volds- og overgrepshåndtering. Før alenevakt i legevaktsentralen/legevaktlokalet må sykepleier ha minst 3 måneders praksis fra legevakt. Det må settes språkkrav til leger og sykepleiere i legevakt. Strengere krav ny akuttmedisinforskrift Den nye forskriften trådte i kraft 1. mai 2015. Noen av anbefalingene fra kompetansesenteret ble tatt med i ny forskrift, blant annet kompetansekrav til legene. Dette er de viktigste punktene: 4: Krav om at personell og leger skal få nødvendig opplæring og trening. 6: Kommunes ansvar for legevaktordning: 16

o Rykke ut og bidra ved ulykker o Vurdere akutte tilstander på legevakt eller på sykebesøk 7: Kompetansekrav for leger alene på vakt: o Må være spesialist allmennmedisin eller godkjent allmennlege (fullført 3 års veiledet arbeid) + mer enn 40 legevakter eller jobbet > 1 år som allmennlege i kommunen. o Krav om egen bakvakt for leger som ikke fyller kompetansekrav. Kurs: Akuttmedisin og Overgrepshåndtering. 8: Kompetansekrav også for annet personell: kurs akuttmedisin og overgrepshåndtering. 9: Krav om at legevakt skal være utstyrt slik at lege kan rykke ut umiddelbart. 13: Krav til organisering og bemanning av LV-sentralene: o 80 % av alle samtaler skal besvares innen 2 minutter. o Krav om lydlogg. Konsekvens ny forskrift Det tvinger seg fram større LV som må ha flere leger i vaktordning, med bakvakt for de uten formell kompetanse, med økte krav til utrykninger og sykebesøk. Med større distrikter bør man vurdere å ha en uniformert legebil og eventuelt bakvaktordning med lege som tar seg av utrykninger og sykebesøk ( kjørelege ). Det trengs også en økt profesjonalisering av driften og kompetanseheving av personell og leger. Noen av kravene vil medføre behov for endringer i kommunenes beredskap og økte utgifter for kommunene. Denne økningen vil være mindre for den enkelte kommune ved et interkommunalt samarbeid enn om de nye kravene skal håndteres i den enkelte kommune. Oppsummering: Ny akuttmedisinsk forskrift stiller krav om at leger som skal kjøre selvstendige vakter skal være godkjente allmennleger eller spesialister i allmennmedisin. De fleste vikarer som tar vakter ved Øvre Eiker legevakt per 2015 vil ikke innfri dette kravet. Bruk av vikarer krever lege med allmennlegekompetanse i bakvakt. Kompetansesenter for legevaktmedisin anbefaler større legevaktdistrikter med som betjener mellom 30.000 og 150.000 innbyggere. KAD-plasser Øvre Eiker har per i dag 2 KAD-plasser (kommunal akutt døgnopphold) ved Eikertun. Disse vil flyttes til nye Eikertun, sykehjemsavdeling. Fra 2016 går øremerkede tilskudd over i rammetilskudd. Et vilkår for at de 2 KAD-plassene skal være en del av legevakten er at legevakten er sykepleierbemannet hele døgnet. Hvis dette ikke er tilfellet, vil trolig KAD-plassene bli plassert i 2. etasjen organisert under Helse og omsorg. FORDELER VED PLASSERING AV KAD PLASSER I LEGEVAKT Sykepleie kompetanse: ansatte ved LV har krav om kurs i akuttmedisin / resertifisering i AHLR som vil være en stor fordel for pasientene ved KAD plassene 17

Nærhet til lege kveld og natt fordel for pasient Fordel for vakthavende lege å ha pasienten i avdelingen Øket bemanning ved LV slik at sykepleiekompetansen ved LV kan bistå hjemmesykepleien samt sykehjemmet ved aktuelle hendelser. Sikkerhet for ansatte ved LV dersom økt bemanning Kort avstand mellom obs senger og KAD plasser Ved store akutte hendelser vil LV bli brukt som knutepunkt KAD lett tilgjengelig Ansatte ved LV har krav om kurs i akuttmedisin / re stor fordel for pasientene ved KAD plassene. Man slipper å flytte pasientene over i et nytt fagsystem mindre risiko for at informasjon ikke når frem eller blir mistolket. Mindre risiko for at pasienten blir liggende på KAD plassen lenger enn 72 timer dette da pasienten ligger på LV og ikke på samme avdeling som korttidsplassene tilhører. ULEMPER VED PLASSERING AV KAD PLASSER I LEGEVAKT Krever økt bemanning, dvs. dyr ordning. Fare for at sykepleier i perioder ikke har arbeidsoppgaver nok? FORDELER VED PLASSERING AV KAD PLASSER PÅ SYKEHJEM Mulighet til å være fleksibel overfor sykehjemmets andre korttidsplasser. Enkelt å forlenge opphold når det trengs lengre utredning eller i påvente av annen plass på sykehjemmet eller tiltak i hjemmetjenesten. Det er mange gjengangere som er godt kjent av lege og pleiepersonell på sykehjemmet Ved overføring til korttidsplass etter endt KAD opphold, vil personalet kjenne pasienten. KAD sykepleiere kan være en ressurs i avdelingen(e) ULEMPER VED PLASSERING AV KAD PLASSER PÅ SYKEHJEM Lett at liggetiden blir forlenget med mulig blokkering av KAD plass Økt fare for manglende sykepleierkompetanse Pasienten er ikke ved samme avdeling som vakthavende lege på kveld og eventuelt natt Bemanning er sårbar mangel på sykepleiere spesielt natt og helg. Lege må bruke Profil som fungerer dårlig som legejournal Ved akutte hendelser vil ressursbruken bli større (både korttidsavdeling samt LV blir involvert). Oppsummering: Plassering av KAD-plasser spiller inn på organisering av legevakt. Uten lege på natt vil det bli dyr ordning å ha sykepleiere som kun har ansvar for KAD-plassene. Med lege og sykepleier 24/7 kan det være best å ha KAD-plassene plassert på legevakt. Utnyttelse av areal på nye Eikertun tilsier at KAD-plassene legges under helse/omsorg som del av sykehjemmet for å utnytte sykepleierressursene (B-sak 2015/584). 18

Ambulansestasjoner Det er ambulansestasjoner på følgende steder: Hokksund Kongsberg Drammen Ambulansetjenesten har gitt innspill i denne prosessen (se vedlegg 4). Hovedpunktene er at legevakten uansett organisering må sørge for at lege rykker ut ofte nok på akutte hendelser, og at fravær av legevakt i Øvre Eiker kan bety økt belastning på ambulansetjenesten, lengre responstid og konsekvensen at ambulansepersonell må gjøre leges vurderinger på pasienter ute i kommunene dersom lege ikke er med ut. Kjernetall ambulansetjenesten Tabell 1: Utnyttelsesgrad ambulansene Amb januar februar mars april mai Totalt 620 47 % 47 % 44 % 41 % 43 % 44 % Drammen 621 48 % 45 % 43 % 41 % 42 % 44 % 622 43 % 46 % 45 % 44 % 44 % 44 % Hokksund 631 31 % 33 % 32 % 31 % 29 % 31 % 632 32 % 29 % 29 % 25 % 27 % 29 % Kongsberg 640 24 % 25 % 21 % 20 % 21 % 22 % Tabell 2: Antall oppdrag fordelt på kjørekode (A = akutt = rød respons, H = haster = gul respons og V = vanlig = grønn respons) Antall oppdrag A H V Totalsum Drammen 2170 2246 1701 6117 Hokksund 801 826 616 2243 Kongsberg 444 365 384 1193 Totalsum 3415 3437 2701 9553 Tabell 3: Fordeling av oppdrag i løpet av døgnet (alle stasjoner samlet) 800 600 400 200 V H A 0 00 02 04 06 08 10 12 14 16 18 20 22 19

Tabell 4: Hvor pasienter fra Øvre Eiker blir lagt inn (når de fraktes med ambulanse) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Drammen sykehus Kongsberg sykehus V H A Tabell 5: Pasientflyt fra hentested i Øvre Eiker (2010-2015) Hentesteder Drammen sykehus Kongsberg sykehus Totalsum Annen ambulanse/helikopter 2 1 3 Barnehage 2 1 3 Campingplass 2 7 9 Eiker Gårdsysteri 1 1 Fengsel 1 3 4 Gateadresse 943 2596 3539 Handlesenter 1 2 3 Helseinstitusjon 183 385 568 Idrettsanelgg 1 1 Idrettsanlegg 6 5 11 Jernbanestasjon 1 1 Kirke 2 2 Legekontor 149 308 457 Legevakt 334 670 1004 Nav 1 1 Politiet 1 1 RV 35 1 1 Rådhuset 1 1 Serveringssted 1 1 2 Skole 26 10 36 Svømmehall 1 1 Turområde 3 1 4 Totalsum 1658 3995 5653 20

Oppsummering: Ambulansene i Hokksund og Kongsberg er mindre i bruk enn de i Drammen På dagtid brukes ambulansene til en god del rutineoppdrag (grønne turer, frakte sykehjemsbeboere til røntgen osv.) Øvre Eiker har ca. 20 hendelser med luftambulanse i året Målt ut fra hvor pasienter blir levert av ambulanse, uansett hentested, er det ingen tvil om at Kongsberg er mest brukt som lokalsykehus, uansett hvor pasientene hentes (legevakt, fastlege, hjemme). Over dobbelt så mange pasienter er i perioden 2010-2015 lagt inn / fraktet til Kongsberg sykehus som til Drammen (4000 mot 1700). Ambulansetjenesten peker på viktige utfordringer ved en sentralisering av legevakttjenesten: Lengre responstid, mulighet for samtidighetskonflikt, lege uteblir på akutte oppdrag, ambulansen brukes unødig til å transportere pasienter til legevakt. Kommuneoverlegens vurdering i 2012 Kommuneoverlegene Braaten og Ager-Wick skrev følgende vurdering i et notat i 2012: Vurdering Vi har en relativt stabil situasjon med vikarer på legevakten per nå, men ordningen er lite framtidsrettet og har for liten deltagelse av fastlegene. Kommunelegen vurderer situasjonen slik: Legevakta i Øvre Eiker klarer ikke å opprettholde faglig standard man skal stille til en legevakt. Den akutte situasjonen med mangel på fastleger med vaktplikt er foreløpig avverget ved hjelp av mange legevikarer. Behovet for vikarleger vil øke og behovet vil bestå flere år fremover. Det er et behov for å implementere legevakt i samhandlingstenkingen og den akuttmedisinske kjede Legevakta vil overskride sitt budsjett pga kjøp av vikartjenester, j.fr. tertialrapporten. Behovet for å inngå avtaler med en nabolegevakt er blitt forsterket. Det forventes at rådmannen legger fram en samlet utredning med forslag til videre løsninger for legevakttilbud til innbyggerne i Øvre Eiker i løpet av første halvår 2012." Kommuneoverlegens vurdering i 2015 Vurderingen i 2015 er at det notat som kommuneoverlegene skrev i 2012 fortsatt gjelder. Legevakta er sårbar både på sykepleier og legesida, og det er i stor grad legevikarer utenfra kommunen som tar vakter. 21

Oppsummering: Kommuneoverlegens vurdering både i 2012 og i 2015 er at vi i dag har en drift som er for sårbar. Det har høsten 2015 vært mange vakante vakter og til tider vanskelig å få tak i lege. I noen tilfeller har man måttet bruke back-up-avtalen med Drammen der pasienter sendes til Drammen pga. legemangel i Øvre Eiker. DE 4 MEST AKTUELLE ALTERNATIVENE Det er utelukket å la Drammen ta hele legevakta, ut fra politiske beslutninger om at legevakt skal ligge i nye lokaler på nye Eikertun. Vi har våren 2015 hatt kontakt med legevakten i Kongsberg som ikke er uinteressert i å se nærmere på et samarbeid. Vi har også vært i dialog på faglig nivå med Modum, som heller ikke ville avvise et initiativ på dette stadiet. Vi mener derfor at dette blir de 4 hovedalternativene som bør ses nærmere på og gjøres en ROS-analyse på: A. Øvre Eiker alene B. Øvre Eiker + Modum C. Øvre Eiker + Drammen D. Øvre Eiker + Kongsberg Ut fra det vi har oversikt over, og etter dialog med fagfolk i nabokommuner, anses dette som de 4 hovedalternativene for hvordan legevakta i Øvre Eiker kan organiseres. Innenfor de ulike modellene må vi se på varianter med tanke på KAD-plasser, felles natt, daglegevakt, telefonsentral, sykepleierbemanning, andre tjenester knyttet til daglegevakt, bakvaktordning m.m. Organisering og driftsmodell må også vurderes, og den nye akuttmedisinske forskriften må tas hensyn til. Valg av driftsmodell og organisering vil være minst like viktig som hvor selve bygningsmassen står, og hvor legen er plassert. Eksempler på viktige momenter i det å bygge opp en robust legevakt: Tydelig ledelse (helst full stilling for daglig leder og/eller legevaktsjef) Systematisk kvalitetsarbeid Behandling av klagesaker Følge opp avvik og meldinger om uønskede hendelser Organisering av opplæring og trening Utvikling av rutiner og prosedyrer Rekruttering og fagutvikling Sette opp turnus + sikre bemanning (herunder rutiner for beordring av personell) IT-tjenester (herunder support 24/7) Velfungerende tekniske løsninger (EPJ, nødnett, operatørplass, lydlogg m.m.) Gjennomføre brukerundersøkelser 22

Kort om de 4 ulike alternativene Alternativ A: Øvre Eiker alene vil inkludere muligheten for å betale Drammen eller Kongsberg for å overta nattevaktene. Alternativ B: Et samarbeid med Modum kan gjøre det mulig å få til en drift av egen legevakt, men de har per i dag få leger som kan bidra i vaktordning (6-7) og det vil gi et betraktelig større legevaktdistrikt. Alternativ C: Vil innebære at Øvre Eiker kjøper seg inn i Drammensregionen Legevakt IKS, som er et interkommunalt selskap. Virksomhetsoverdragelse og satellittmodell. Alternativ D: Vil innebære virksomhetsoverdragelse til Kongsberg som er vertskommune i Kongsberg interkommunale legevakt. Satellittmodell. ROS-ANALYSE OG VURDERINGER Det vises her til egen ROS-analyse som er gjennomført som del av denne utredningen, og som følger som vedlegg. ROS-analysen har belyst ulike risiko- og sårbarhetsområder ved 4 ulike alternativer for drift og organisering av Øvre Eiker legevakt, enten som egen selvstendig legevakt eller i samarbeid med andre kommuner. Analysen viser hvilke risikoreduserende tiltak som bør vurderes for hvert av de 4 alternativene. Dagens legevaktordning er etter arbeidsgruppas vurdering ikke bærekraftig med tanke på for få fastleger med vaktplikt, kombinert med for lange vakter. Dette har ført til at det i svært stor grad er vikarleger utenfra som tar vakter, noe som ikke er ønsket ut fra nasjonale føringer og anbefalinger. ROS-analysen peker på risiko og sårbarhet, og det er foreslått risikoreduserende tiltak for å få færrest mulige hendelser med høy risiko (rødt område i risikomatrisen). Alle 4 alternativer skal være mulig å realisere dersom alle risikoreduserende tiltak gjennomføres. Det blir en politisk vurdering å velge hvilket alternativ som er det beste, også ut fra en vurdering av økonomi. Arbeidsgruppen vil komme med en anbefaling i sin konklusjon hvilket alternativ som totalt sett anses å være det aller beste. Alternativ A og B selvstendig men sårbar på legesiden Dersom Øvre Eiker skal drifte legevakt alene, vil det forutsette at det rekrutteres flere fastleger til kommunen, og at nattevaktene selges til f.eks. Drammen for å få en akseptabel vaktbelastning. Forskjellen mellom det og alternativ C er at Øvre Eiker fortsatt styrer og leder legevakta selv. En løsning med Øvre Eiker og Modum er mer robust enn at Øvre Eiker skal drive alene, og avstander og responstid vil være innenfor det akseptable. Men Modum har ikke så mange leger å bidra med inn i en ordning, så trolig bør nattevaktene selges også i denne modellen. 23

Alternativ C lettest å få til, men mer avhengig av andre Et samarbeid med Drammen synes det letteste å få til ettersom de har en oppegående og veldrevet legevakt som allerede betjener mange kommuner, og flere av dem med større avstand enn til Øvre Eiker. Utfordringen blir å få til en satellittmodell der Øvre Eiker ikke mister helt kontrollen på kvalitet og innhold i tilbudet. Denne modellen mener vi krever en stedlig ledelse og at vaktene i hovedsak tas av lokale leger som kjenner kommunen. Det er usikkerhet knyttet til i hvor stor grad befolkningen vil oppfatte det som et godt tilbud, ut fra erfaringer om lang ventetid. Alternativ D større mulighet for å utvikle en distriktslegevakt? Et samarbeid med Kongsberg synes spennende på den måten at Øvre Eiker kan få en større betydning i en interkommunal legevakt enn i Drammen. Med Kongsberg som lokalsykehus der de fleste pasientene legges inn, bør dette være et aktuelt alternativ. Både Kongsberg og Øvre Eiker legevakt er hver for seg litt for små til å være robuste nok, og kan trolig tjene mye på å slå seg sammen. Sjansen for å utvikle og forme den legevakt man ønsker er trolig større her enn i Drammen, og må avklares nærmere i avtale om IK-samarbeid. Modum ønsker trolig ikke et samarbeid som inkluderer Kongsberg. Vurderinger For alle alternativene er det i ROS-analysen vurdert aktuelle risikoreduserende tiltak der det har blinket rødt. Eksempler på slike tiltak er anskaffelse av uniformert legebil eller økt legebemanning for å dekke større avstander og økt befolkningsmengde. Alternativ 1: ROS-analysen viser at det vil være vanskelig å drifte legevakten alene, hovedsakelig på grunn av sårbarheten med for få leger og sykepleiere. For at dette alternativet skal kunne anbefales må det rekrutteres flere fastleger til kommunen samt nattevaktene må selges til Drammen eller Kongsberg. Det må sikres god ledelse og systematisk kvalitetsarbeid. Sykepleierbemanning må økes. Det krever trolig at KAD-plassene må organiseres som del av legevakta, og ikke under helse/omsorg (for å kunne ha sykepleier på natt). Alternativ 2: Sammen med Modum vil det være mindre sårbart på legesiden, men økt pasientvolum og større distrikt kan kreve økt bemanning og egen legevaktbil. Modum blir neppe med dersom det fører til flere nattevakter for legene deres, så i dette alternativet anbefales det å selge nattevakta til Drammen. Økte avstander gir økt fare for samtidighetskonflikt. Sykepleierbemanning må økes. Det krever trolig at KAD-plassene må organiseres som del av legevakta, og ikke under helse/omsorg (for å kunne ha sykepleier på natt). Alternativ 3: I et samarbeid med legevakt i Drammen vil sårbarheten på lege og personalsiden være mindre og driften blir mer robust. Men det gir andre utfordringer når det kommer til større avstander og mulighet for utrykninger og sykebesøk. Dette er en storlegevakt primært drevet av vikarleger og ikke fastleger, og med et helt annet volum enn de andre alternativene. Drift av storlegevakta i Drammen kan være vanskelig å forene med ønsket om å ha ei legevakt drevet av fastlegene med kjennskap til kommunehelsetjenesten i Øvre Eiker. Fastlegene i Øvre Eiker slipper tunge nattevakter. 24