Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Fagdag i NAFOs kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Litteraturhuset, Oslo 5. mars 2014
Jan Bøhler (Ap) er redd morsmål hjemme gir barna dårligere forutsetninger for å lykkes. (Aftenposten 26. november 2013) Frp til innvandrer-familier: Lær barna norsk eller mist støtte ** Tvungen barnehage ved dårlig norsk ** Nekt barne-tv fra hjemlandet ** Kutt støtte til foreldre som nekter ** Høyre har liten tro på forslaget (Verdens Gang 17. februar 2014)
2003 50 % av alle minoritetsspråklige barn i barnehage 2012 71 % av alle minoritetsspråklige 1-5 åringer i barnehage 2012 90 % av alle minoritetsspråklige 3-5 åringer i barnehage (SSB 2013) http://www.ssb.no/barnehager/
Hva er utfordringene? Barnehagen har ansvaret for barnas utvikling, inkludert språkutviklingen for alle barn Mange myter om flerspråklighet kan være til hinder for god språkutvikling for flerspråklige barn Vi skal snakke om (og forsøke å knuse) noen myter, og peke på noen muligheter ut fra det vi vet. 5
Myte: Å utsette et barn for to språk vil si at det vil begynne å snakke seint Enspråklige og tospråklige barn begynner å si sine første ord på samme tid og har den samme utviklingen Men det er store individuelle forskjeller: barn begynner å snakke mellom 8 måneder og 16 måneder. Dette har ikke noe å gjøre med hvor mange språk du hører Å lære flere språk er ikke årsak til sen språkutvikling Men det er ikke sikkert at begge språk er like godt utviklet på alle områder
Ulike typer tidlig tospråklighet Samtidig (simultan) tospråklig tilegnelse Sekvensiell (suksessiv) tospråklig tilegnelse Hvor går grensen mellom disse? Er skillet viktig i vår sammenheng? Vi treffer begge typer tospråklighet i barnehagene 7
Helt samtidig tospråklig tilegnelse: ( tospråklig førstespråkstilegnelse ) Typisk /mulig for barn av foreldre med hvert sitt språk, der begge språk brukes daglig til barnet Innebærer at det ikke er ett av språkene som er førstespråk Altså ikke S1 og S2, men språk A og språk α Her er utviklingsmønsteret likt enspråklig tilegnelse
Suksessiv tilegnelse kanskje mer utbredt i vår sammenheng Barna vokser opp i familier der ett språk (eventuelt flere!) er hjemmespråk (førstespråk) Kontakt med andrespråket, i vårt tilfelle norsk, først i barnehagen førstespråket i en viss grad etablert før andrespråket kommer inn Viktig faktor: hvor tidlig barnet kommer i kontakt med norsk Jo tidligere, jo bedre! less is more (Johnson & Newport 1989) Men NB! Dette betyr ikke at foreldre skal snakke norsk istedenfor morsmålet til barna sine 9
I alle fall: innputt er viktig! Barn lærer språket/språkene de hører omkring seg Ulike teoretiske syn på innputts rolle, men innputt ser ut til å spille en enda større rolle for tospråklige enn for enspråklige barn og de trenger innputt, god innputt, og nok innputt, fra begge språk for å lære begge språk
Balanse mellom språkene Tospråklige er sjelden helt balanserte Ett av språkene er som regel sterkere, mens det andre er svakere Siden språkene ofte brukes i ulike sammenhenger, vil det tospråklige barnet ofte ha ulikt ordforråd i de ulike språkene Det betyr at hvis man bare måler ordforrådet i norsk, vet man ikke hva slags totalt ordforråd barnet har
Myte: Små barn burde ikke utsettes for mer enn to språk Å lære to språk er bra, det går også fint å lære tre! Mange mennesker i verden er flerspråklige. Eks Singapore og Sveits Eksempel: ett språk hjemme, ett ute og ett på skolen Men det samme gjelder som for to språk: man må gi barna muligheten til å høre språkene ofte nok og gi muligheter for god kommunikasjon.
Fordeler med flerspråklighet Flerspråklighet er nødvendig når man skal kommunisere med mennesker med forskjellige språk Familie, venner, skole. Men mye tyder på at det også kan gi kognitive fordeler å vokse opp to- eller flerspråklig (Bialystok 1992, 2010) Vekslingen mellom to ulike språk trener opp viktige kognitive evner (såkalte eksekutivfunksjoner) som gir flerspråklige barn et kognitivt forsprang på enspråklige barn 05.03.14 13
Hvordan fremmer vi språklæring i barnehagen? Gode norske språkmodeller Men bygge på og anerkjenne at mange av barna har et språk (eller flere) fra før La barna bruke språkene sine Snakke om barnas språk Bruke litteratur på barnas språk Synliggjøre språk og kulturer Tema morsmål 05.03.14 14
Språkstimulerende praksis Språket læres i interaksjon mellom en som skal lære det og en som kan det bedre Implisitt læring, ikke instruksjon
Trekk som fremmer språklæring Den voksne tilpasser seg på ulike måte barnets kompetansenivå Samhandlingen er gjensidig, men asymmetrisk Den voksne må være sensitiv for barnets bidrag
Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i barnets livsverden Situasjonen er preget av gode følelsesmessige relasjoner og integrering av den som skal tilegne seg språket (Jf. Wold 1993, 2008)
Myte: Språk må holdes adskilt (én person ett språk-strategi) Ikke nødvendig med strategien én-person ett språkstrategi for at språkutviklingen skal være vellykket. At begge foreldrene bruker begge språk er OK, fokus på god interaksjon. Men strategien kan sikre at barn får rikere innputt på begge språk Spesielt viktig å opprettholde minoritetsmorsmål i en majoritetsspråkkultur
Myte: Å blande språk kodeveksling er et tegn på forvirring Barn lærer tidlig å skille mellom språkene Å blande språk er en naturlig del av tospråklig språkutvikling Språkblanding er utbredt blant tospråklige barn, til og med på bable-stadiet Alle barn skiller tydelig mellom språkene etter hvert Barn klarer også å skille mellom hvem de skal snakke hvilket språk til
Ett eller to systemer? Bred enighet om at barn som hører to språk fra fødselen av, utvikler to distinkte, språkspesifikke systemer Barna blander ikke usystematisk tvert imot de bruker de ulike systemene avhengig av kontekst (de Houwer 2009)
Vanlige former for kodeveksling Jeg give it to daddy Må leave Den ikke sleepe den Ta i bathtub Er det hot? Skal vi gå i showeren? Er det ikke bra at de har sånne warnings på the caps på bensinstasjonene? Mor: What do you think she s thinking about now? Thomas: stor lastebil
Blanding på flere nivåer innen et ord, innen en ytring, innen en samtale Tolkning av sammenblanding Uttrykk for forvirring? Feiltolkning forsømt side ved forskningen at man ikke så barnets språkbruk i kontekst (Lanza 1993)
Siris språkutvikling fra 2 til 2,7 år Tospråklig engelsk norsk familie Systematisk sammenblanding av elementer fra de to språkene, ikke språkforvirring Norsk grammatiske elementer (bøyninger og funksjonsord) ble brukt med både norske og engelske leksikalske elementer (substantiv, verb, adjektiv). huske, må leave Engelske grammatiske elementer ble bare brukt med engelske leksikalske elementer, men engelske ord kunne få norske endelser. looks, looke, huske ikke: husks jeg eat, I eat, jeg spise ikke: I spise Toordsytringer mer paper, jeg careful, meg finish, den full, bygge cow, nei kitty, må leave
Siri blander språk i samtale med både mor og far, men sammenblandingene er ulike. Språk i samtale med barnet: én person / ett språk Med mor både leksikalsk og grammatisk sammenblanding (looke, masse toys og pigen også) (mor amerikansk) Med far bare leksikalsk, dvs. ingen bruk av engelske grammatiske elementer (looks, huske) (far norsk) Siri er dominant i norsk
Barns flerspråklige praksis Barn er sensitive for kontekst hvem de snakker med og hva de snakker om For å forstå barns bruk av flere språk, er det nødvendig med et samhandlingsperspektiv 05.03.14 25
Myte: Det er viktig å rette språkfeil i grammatikk og ordforråd Feil er naturlige og en del av språkinnlæringen tegn på språkutvikling blidde, jeg blimte henne hjem, gåser I kommunikasjon med barnet: viktig med fokus på innhold og interaksjon motivasjon for å bruke språket, både når det gjelder tilegnelse av førstespråk og andrespråk «Feil» retter seg selv
Myte: Man må kunne de respektive språkene «flytende» for å kalle seg tospråklig Dette er sjelden tilfelle Kjennetegn ved flerspråklig kompetanse: ferdighetene i de to språkene er komplementære eller utfyllende (Grosjean 2001) dette gjelder både for voksne og barn Resultat av at språk tilegnes og brukes i ulike situasjoner med ulike personer til ulike formål
Tospråklige vil vanligvis ha bedre ferdigheter for visse funksjoner på ett av språkene. Kompetansen i de to språkene vil endres over tid, avhengig av hvilke behov den tospråklige har for ulike språkferdigheter i de to språkene.
Den tospråklige situasjonen Jim Cummins: Isfjellmetaforen På overflaten Trekk ved førstespråk trekk ved andrespråk Felles underliggende kompetanse Tankeverktøyet
Modellen søker å gi uttrykk for at Det finnes en underliggende kognitiv mekanisme som er virksom uavhengig av hvilket språk en person bruker. De språkene et individ kan, er integrert i samme kilde for tenkning. Flerspråklighet er mulig fordi personer lett kan lagre materiale og operere på mange språk. Kunnskapsdannelse og informasjonsbearbeiding kan skje på ett eller flere språk. Uansett hvor mange språk en nytter, står alle i forbindelse med den samme sentrale prosessoren.
Ordinnlæring - begrepslæring Viktig å være klar over om barna har begreper og kjenner ordene de skal lære på norsk eller om de både mangler ord og begreper innenfor det aktuelle området Ordinnlæring=kan ordet på et annet språk, trenger å lære det norske ordet. Begrepsinnlæring= læring av et ords innhold, læring av hva et begrep innebærer Trollet bodde i vann med fart i.
Hva vet vi om førskolebarns språkutvikling? Vi vet en god del om enspråklige norske barns utvikling Hva kan vi vente av barna på ulike alderstrinn Tidlig språkutvikling hos norske barn (Kristoffersen og Simonsen 2012, Kristoffersen et al 2012) Tilpasning av et amerikansk instrument (Mac Arthur-Bates CDI) Basert på 6500 barn i alderen 8 måneder-3 år Foreldrerapportering Kommunikativ utvikling, ordforråd, grammatikk Viser hva vi kan forvente, men aller tydeligst viser også den store variasjonen mellom barn! 05.03.14 32
Hva med flerspråklige barns utvikling? Her mangler vi foreløpig gode instrumenter En mulighet: bruke CDI er fra andre språk Hittil tilpasset til over 50 språk, inkludert polsk, tyrkisk, russisk 05.03.14 33
Myte: Tospråklighet gjør det vanskeligere for barn med språkvansker All forskning viser at det å lære, og bruke, to språk ikke påvirker språkvanskene negativt Et barn med språkvansker vil sannsynligvis ha vansker på begge språk
Hvordan identifisere språkavvik hos tospråklige barn? 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker Ingen grunn til å anta at dette ikke også gjelder tospråklige barn Men vanskelig å avdekke vi mangler instrumentene Bi-SLI - et europeisk nettverk (2008-2012) der formålet var å finne metoder for å identifisere språkvansker hos flerspråklige barn 05.03.14 35
Språkferdigheter hos enspråklige vs tospråklige Ordforråd sentralt mål på språkferdighet En viktig indikator på språkmestring, og eventuelt språkavvik Også indikator for senere leseferdigheter (Lervåg og Aukrust 2010) Tospråklige barn har oftest mindre ordforråd enn enspråklige barn i ett av språkene Men når begge språkene testes, er det samlede ordforrådet vanligvis ikke mindre Hvordan kan man identifisere språkavvik hos tospråklige barn? Fare for overdiagnostisering og underdiagnostisering Man må teste begge språk!
Tospråklige barn L2 L1 05.03.14 37
CLT et eksempel på en billedtest Cross-linguistic lexical tasks (CLT) Kartlegge ordforråd, forståelse og produksjon, på begge språk hos tospråklige barn i alderen 4-6 år 4 deler, hver på 32 spørsmål (verb og substantiv, forståelse og produksjon) Hvem er det som våkner? Hva er dette?
Utfordringer Når flerspråklige barn henger etter i utviklingen av norsk: Det er ikke flerspråkligheten som er problemet i seg selv Andre faktorer spiller inn: Barnets manglende erfaring med norsk Sosioøkonomiske forhold (som for norske enspråklige barn) Manglende tilrettelegging i barnehagen Manglende kompetanse blant barnehagepersonalet Manglende tilgang til og bruk av flerspråklige ressurser
Muligheter Hva skal til for god språkutvikling? Mye innputt God innputt Tilrettelagt samhandling språkutvikling gjennom lek Sett ord på begrepene Ta utgangspunkt i barnas språk og de erfaringene de har med seg i barnehagen Flerspråklighet er en ressurs, ikke et problem
Takk for oppmerksomheten!
Litteratur Bialystok, Ellen 1992: Attentional control in children s metalinguistic performance and measures of field independence. Developmental Psychology 28 Bialystok, Ellen & Fergus M Craig 2010: Cognitive and Linguistic Processing in the Bilingual Mind. Current Directions in Psychological Science 19-1 Cummins, Jim 1981: Bilingualism and Minority Language Children. Ontario Institute for Studies in Education. Grosjean, François 1982: Life with Two Languages. Harvard University Press. De Houwer, Annick 2009: Bilingual First Language Acquisition. Multilingual Matters. Johnson, Jacqueline & Elissa Newport 1989: Critical period effects in second language learning. Cognitive Psychology 21 Kjelaas, Irmelin 2009: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk, 2 Kristoffersen, Kristian E. og Hanne Gram Simonsen 2012: Tidlig språkutvikling hos norske barn. Novus. Kristoffersen, Kristian Emil, Hanne Gram Simonsen, Eli Anne Eiesland & Laila Y. Henriksen 2012: Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi 12
Kulbrandstad, Lise Iversen 1992: Skolestart for minoritetselever. I Hvenekilde, Anne (red.): Veier til kunnskap og deltagelse. Novus. Lanza, Elizabeth 2004: Language Mixing in Infant Bilingualism: A Sociolinguistic Perspective. Oxford: Oxford University Press (Avhandling 1993) Lanza, Elizabeth 1991: «Masse toys» og «pigen også». Språkblanding hos tospråklige to-åringer i et diskursperspektiv. I NOA norsk som andrespråk, 14. Lervåg, Arne og Vibeke Grøver Aukrust 2010: Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry 51-5 Lie, Susanne og Astri Heen Wold 1991: Linguistic minority children s comprehension of language in the classroom and teacher s adjustment to their pupils performance. A Norwegian case study. Journal of Multilingual and Multicultural Development 12. Wold, Astri Heen 1993: Kommunikasjon i klasserommet og læring av andrespråk. Norsk pedagogisk tidsskrift 77. Wold, Astri Heen 2008: Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk. I Selj, Elizabeth og Else Ryen (red.): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademisk forlag. 05.03.14 43