Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds). Lars T. Havstad Norsk institutt for planteforsking, Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik N-4886 Grimstad, Norge The Norwegian Crop Research Institute, Apelsvoll Research Centre, division Landvik, N-4886 Grimstad, Norway SAMMENDRAG Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med Fure og 2 felt med Salten ) i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten. ABSTRACT Different stubble- and regrowth treatments were evaluated in a total of 7 experiments (5 with Fure and 2 with Salten ) in seed crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in the period 1998-2001. Except for two experiments, in which stubble height was higher than 30 cm, stubble cutting after seed harvest normally did not have any positive effect on the following years seed yield. In the experimental fields located in areas with unstable snow cover during winter (coastal climate), cutting of regrowth in autumn (5 September or 1 October) normally reduced winter survival and subsequent seed yield compared to uncut plots. In areas with more stable snow cover (continental climate), cutting in autumn had no negative effect on seed yield. In all experiments, the highest seed yield was produced on plots where stubble/regrowth was burned in early spring. On average for all fields, spring burning increased seed yield by 9 per cent compared to uncut or non-burned plots. Plants on spring burned plots also produced more panicles, with heavier seed heads, than plants on autumn cut plots. Key words: Cutting, Festuca pratensis, forage utilization, meadow fescue, nitrogen. INNLEDNING
Avpussing av frøenga har som formål å fjerne stubb og halmrester like etter tresking og/eller gjenvekst senere om høsten. En slik behandling bedrer lystilgangen ved plantebasis og kan ha positiv virkning på neste års frøavling ved at skuddproduksjonen om høsten blir stimulert (flere potensielle frøstengler). Avpussing kan også virke positivt ved at konkurransen om lys om våren blir mindre slik at flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten (ved korte dager og lav temperatur) overlever og blir frøbærende. En tidligere forsøksserie (Havstad 1998) viste imidlertid at avpussing om høsten også virker inn på overvintringsevnen til engsvingelplantene. Blant annet varierte optimalt avpussingstidspunkt mellom ulike forsøkssteder avhengig av vinterklimaet på stedet. Med dette som bakgrunn ble det i perioden 1998-2001 gjennomført en forsøksserie hvor hensikten var å undersøke hvordan ulike kombinasjoner av stubb-behandling og tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst om høsten eller tidlig om våren påvirker overvintringsevnen og frøavlingen hos engsvingel. MATERIALE OG METODER I perioden 1998-2001 ble seks forsøksfelt ( to felt med Salten og fem felt med Fure ) anlagt på ulike steder i sørøst Norge (figur 1). Feltene ble etablert like etter tresking og halmfjerning av første års frøeng. Stubbehøyden ved start av behandlingene varierte fra 11-16 cm (lavest) i feltene i Hedmark til 32-34 cm (høyest) i feltene i Vestfold. Ved anlegg av forsøksfeltene ble alle ledd gjødslet med 5 kg N/daa i form av fullgjødsel. Følgende åtte kombinasjoner med stubb- og gjenvekstbehandlinger ble prøvd ut: Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb Faktor 2. Behandling av gjenvekst (+ evt. stubb) A. Ingen avpussing av gjenvekst B. Avpussing og fjerning av gjenvekst 5. september C. Avpussing og fjerning av gjenvekst 1. oktober D. Brenning tidlig vår. Fem av feltene ble kun frøhøstet i ett år mens i feltet på Landvik ble behandlingene gjentatt året etter, og dermed frøhøstet i to påfølgende år (til sammen sju årsfelt). Brenningen av gjenvekst (+ evt. stubb) ble i alle felt utført tidlig om våren før vekststart i perioden 26. mars (Landvik) til 27. april (Hedmark). Ved vekststart ble alle feltene gjødslet med 6-10 kg N/daa i form av fullgjødsel.! Bergen $ Hedmark (1999 og 2000) RESULTATER Oslo $ $ Buskerud (1999) Tørrstoffavling og fôrkvalitet $ I middel av slåttetidene! Stavanger 5. september Vestfold og 1. oktober (1999 og ble 2001) de høyeste tørrstoffavlingene produsert på ruter som ikke var avpusset etter tresking. Kvaliteten på fôret var imidlertid dårligere enn på ruter hvor stubben $ var fjernet (tabell 1). I middel for to slåttedatoer og sju felt i 1998, 1999 og 2000 ble det Landvik på ruter (2000 med og og 2001) Kristiandsand! uten stubb-avpussing høstet henholdsvis 87 og 171 FEm pr. daa og 18 og 32 kg protein pr. daa. 60 o N
I middel for stubb-behandling og alle sju felt, ble det høstet om lag 35 kg mer tørrstoff ved slått 1. oktober enn ved slått 5. september. Fôret som ble høstet ved siste slåttetid om høsten var imidlertid av dårligere kvalitet enn ved første slåttetid (tabell 1). Tabell 1. Hovedeffekt av stubb-behandling (like etter tresking) og dato for fôrslått om høsten (5. september eller 1. oktober) på tørrstoffavling (kg/daa), samt protein og energiinholdet i TS i perioden 1998-2000. Table 1. Main effects of stubble treatments (after seed harvest) and different dates of regrowth cutting (5 September or 1 October) on dry matter yield (kg 0.1 ha -1 ) and the protein and energy content in forage dry matter in the period of 1998-2000. Behandling / Treatment TS-avling/ % protein i TS/ FEm pr kg TS/ DM yield % protein in DM FUm per kg (kg daa -1 ) DM 7 felt/exp) 5 felt/exp. 5 felt/exp) Faktor 1. Behandling av stubb / Stubble treatment 1. Ingen avpussing av stubb/ Stubble not cut 228 15 0.77 2. Avpussing av stubb til 3-5 cm / Stubble cut to 3-5 cm 106 19 0.84 P,% <1 <1 <1 Faktor 2. Dato for avp. av gjenvekst / Date for regrowth cutting B. Avpussing 5. september/ Cut 5 September 149 18 0.82 C. Avpussing 1.oktober / Cut 1 October. 184 15 0.78 P% 2 7 4 Dekningsprosent om våren I middel av alle felt hadde avpussing av stubb like etter tresking ingen innvirkning på dekningsprosenten om våren. Derimot førte avpussing i september og særlig i oktober (ledd 2B og 2C) til at dekningsprosenten neste vår ble signifikant redusert, sammenlignet med ruter som ikke ble pusset om høsten (ledd 2A og 2B) (tabell 3). Frøavling I middel for ulike behandlinger av gjenveksten var det kun i forsøksfeltene i Vestfold, hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm, at avpussing av stubben (ledd 2) førte til avlingsøkning (data ikke vist). I middel for alle forsøksfeltene var forskjellen i frøavling mellom ruter med (ledd 2) og uten (ledd 1) stubb-avpussing minimal (tabell 2). Tabell 2. Virkning av ulike stubb- og gjenvekstbehandlinger på dekningsprosent om våren, frøavling (kg daa -1 ), antall frøstengler per m 2 og vekt pr utreska frøtopp (mg). Antall forsøk i perioden 1998-2001 er oppgit i parentes. Table 2. Per cent plant cover in spring, seed yield (kg 0.1 ha -1 ), panicle number per m 2 and weight per unthreshed seed head (mg) as influenced by various stubble- and regrowth treatments. The number of experiments in the period 1998-2001 is given in parenthesis. Dekning prosent Frøavling kg daa -1 Seed yield kg daa -1 Antall frøstengler m -2 Vekt pr. frøtopp Behandling / Treatments 1999-01 % plant Buskerud, Hed- Totalt/ No of Weight per
cover Vestfold, 1999-01 Landvik mark Total panicles m -2 1999-01 seed head, mg 1999-01 (7) (5) 1) (2) 2) (7) (6) (6) Behandling av stubb / Stubble treatment 1. Ingen avpussing / Stubble not cut 76 80.6 72,1 78,2 788 233 2. Avpussing av stubb / Stubble cut 76 78.1 73,1 76,7 791 221 P% >20 > 20 >20 >20 >20 <1 Faktor 2 Dato for avp./brenning av gjenvekst / Date for regrowth cutting/burning A. Ingen avpussing / No cut 77 83.0 71,4 79,7 748 238 B. Avpussing 5. sept./ Cut 5 Sept 75 73.7 70,2 72,7 775 216 C. Avpussing 1.okt. / Cut 1 Oct 73 70.2 71,0 70,4 733 215 D. Brenning tidlig vår / Spring burning 79 90.4 77,8 86,8 902 238 P% 2 < 1 <1 <1 4 4 LSD 5% 4 10,4 2,0 7,8 119 21 1) Middel av fem felt i / Mean of five experiments in 1999 (Buskerud, Vestfold), 2000 (Landvik) og / and 2001 (Vestfold, Landvik). 2) Middel av to felt i / Mean of two experiments in Hedmark (1999 og / and 2000). I middel for stubb-behandlinger og alle felt ble det ikke oppnådd høyere frøavlinger ved å ta en fôrslått 5. september (ledd B) eller 1. oktober (ledd C) sammenlignet med ruter hvor denne fôrslåtten ble utelatt (ledd A) (tabell 2). I alle felt bortsett fra i Hedmark, ble de laveste frøavlingene produsert på ruter som var avpusset 1. oktober. I Hedmark var det ingen forskjell mellom ruter med (ledd A) og uten avpussing om høsten (ledd B og C) (tabell 2). De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter med vårbrenning (ledd D). I middel av ulike stubb-behandlinger og alle felt var det en sikker meravling på ca 9 prosent for brenning av frøengene om våren (ledd D vs ledd A) (tabell 2). I middel for alle felt var samspillet mellom stubb- og gjenvekst- behandling ikke signifikant (figur 2). Figuren viser at vårbrenning kom best ut avlingsmessig uansett om stubben var avpusset eller ikke.
Frøavling /seed yield (kg daa -1 ) 90 80 70 60 50 Ingen /Uncut 5.9 1.10 Tidlig vår/ Early spring Stubb-behandling / Stubble treatment Ingen avpussing/ No cutting Avpussing/ Stubble cut Tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst/ Date for regrowth cutting/burning Figur 1. Virkning av stubb-behandling (like etter tresking) og avpussing/ brenning av gjenvekst om høsten/tidlig vår på frøavling (kg/daa) i frøeng av engsvingel. Middel av sju felt i 1999, 2000 og 2001. Figure 2. The effect of stubble- treatments after seed harvest and regrowth cutting/burning in autumn/spring on seed yield (kg 0.1 ha -1 ) of meadow fescue. Mean of seven experiments in 1999, 2000 and 2001. Antall frøstengler og vekt pr frøtopp I middel av ulike gjenvekstbehandlinger og alle felt hadde avpussing av stubb ingen innvirkning på antall frøstengler, men vekta pr frøtopp ble redusert (tabell 2). I middel av ulike stubb-behandling og alle felt førte avpussing om høsten (ledd B og C) til at vekta pr frøtopp ble redusert sammenlignet med ruter uten avpussing (ledd A og D). Det høyeste antall frøstengler pr m 2 ble oppnådd på ruter med vårbrenning (tabell 2). DISKUSJON Avpussing av stubben like etter tresking hadde vanligvis ingen innvirkning på frøavlingen året etter. Bare i to felt i Vestfold, hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm, var det en positiv virkning av å fjerne lang stubb. Når lang stubb fjernes, bedres lystilgangen ved plantebasis slik at det dannes flere skudd som kan gi frø året etter (flere potensielle frøstengler). I middel av alle felt hadde imidlertid ikke stubbavpussing noen positiv virkning på verken antall frøstengler eller frøavling. Tvert i mot førte avpussing like etter tresking til at vekta pr. frøtopp ble redusert (tabell 3). Det var forskjell mellom de ulike lokalitetene med hensyn til virkningen av gjenvekstbehandlingene. Mens avpussing om høsten (ledd B og C) vanligvis virket negativt på frøavlingen året etter sammenlignet med ikke-avpussa ruter (ledd A) i Buskerud, Vestfold og på Landvik, var det nærmest ikke noen avlingsforskjell mellom behandlingene i to felt på Hedmark (tabell 3). Størst negativt utslag av å avpusse enga om høsten ble påvist i tredjeårsenga på Landvik, hvor de samme behandlingene var utført i to påfølgende år. I dette feltet ble frøavlingen redusert med om lag 37 prosent når frøenga ble avpusset om høsten (ledd B og C) sammenlignet med ikke-avpussa ruter (ledd A) (data ikke vist).
At avpussing har en negativ effekt på frøavlingen har trolig sammenheng med at engsvingel er utsatt for overvintringsskader hvis det isolerende laget av gjenvekst over plantenes vekstpunkt blir fjernet om høsten, samtidig som snødekket om vinteren er ustabilt (spesielt utsatt i kystklimaet på Landvik). Både den laveste dekningsgraden og den laveste frøavlingen ble da også, i middel for stubb-behandlinger og alle felt, oppnådd på ruter hvor en ventet helt til oktober med å avpusse frøenga. At avpussing om høsten ikke har virket negativt i Hedmark skyldes nok at snødekket om vinteren er mer stabilt slik at faren for overvintringsskader er mindre. At sein avpussing om høsten har størst negativ virkning, både med hensyn til vinterskader og frøavling, på steder med ustabilt vinterklima, er også dokumentert i tidligere undersøkelser (se JPK 1998). Den gunstige effekten av et isolerende dekke, enten av snø eller gjenvekst, er også demonstrert av Heide (1980), som viste at lav temperatur ødela generative vekstpunkt mens vegetative vekstpunkt overlevde. Også Köylijärvi (1986) fant at avpussing om høsten kunne redusere overvintringsevnen og frøavlingen av engsvingel hvis den påfølgende vinteren var streng. Det ble ikke i noen av de sju felta oppnådd noen særlig avlingsgevinst ved å ta en fôrslått om høsten (ledd B og C) sammenlignet med ruter hvor denne fôrslåtten ble utelatt (ledd A). I alle de sju årsfelta ble de høyeste frøavlingen produsert på ruter som var brent tidlig om våren. Fordelen med vårbrenning sammenlikna med andre høstbehandlingsmetoder er at denne metoden bevarer det beskyttende laget av stubb og/eller gjenvekst gjennom vinteren, samtidig som brenninga fjerner nedvisna plantemateriale og dermed fører til redusert lyskonkurranse tidlig om våren. Flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten vil dermed overleve og bli frøbærende. I motsetning til avpussing vil heller ikke vårbrenning tappe frøenga for karbohydrater om høsten, og vekta pr. frøtopp blir derfor større enn på ruter med avpussing. LITTERATUR Havstad L.T. 1998. Seed yield of meadow fescue (Festuca pratensis Huds) in Norway and Denmark: The effects of locations, cultivars and autumn management. Acta Agriculturæ Scandinavica 48: 144-158 Heide, O. M.1980. Studies on flowering in Poa pratensis L. ecotypes and cultivars. Melding Norges Landbrukshøgskole 59, 14. 27 pp. Köylijärvi, J. 1986. Behandling av ängssvingel-, rödsvingel- och ängsgröefrövall. I : Vallfröodling. Nordiske Jordbrugsforkeres Forening, Seminar nr 91. Malmö, 30. juni-2. juli 1986. Pp. 191-195.