Søknad om aktivitetsstøtte knytte til prosjekt Grønn forskning i Midt-Norge

Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560, Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer Trondheim, 15. februar 2011 Søknad om aktivitetsstøtte knytte til prosjekt Grønn forskning i Midt-Norge Sammendrag Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS søker med dette om finansiering av aktiviteter knyttet til gjennomføring av prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN). Det søkes om en aktivitetsstøtte på kr. 200.000 i forbindelse med det tredje prosjektåret av GFMN. Dette utgjør en delfinansiering på 7,1 % av det totale prosjektbudsjettet, hvorav landbruksnæringa og FoU-miljøene stiller med 36 % egenfinansiering. For en mer detaljert oversikt over prosjektøkonomien henvises det til vedlegg. Henvisninger for mer detaljerte redegjørelser for bakgrunn for søknaden Mer detaljert informasjon om i) overordnet prosjektinformasjon, ii) oppsummering av fremdriften for tilbakelagt prosjektperiode, og iii) fremdriftsplan med overordnet strategi og planlagte aktiviteter for videre prosjektperiode, er vedlagt denne søknaden. Kortfattet prosjektbeskrivelse Prosjektet GFMN er et fylkesovergripende prosjekt (med fokus på Trøndelag og Møre og Romsdal), etablert for å styrke konkurransekraften til midtnorsk landbruk gjennom mer næringsretta forskning og utvikling. Prosjektet er forankra i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, med Midtnorsk Samarbeidsråd som oppdragsgiver. Prosjektet ledes av ei styringsgruppe bestående av representanter fra både næring, forvaltning og FoU, med landbruksnæringa (representert gjennom samvirkeorganisasjoner, rådgivingsapparatet og faglag) i flertall. Bakgrunnen for prosjektet er næringas ønske om å i større grad enn før, utnytte det potensialet forskning representerer for videreutvikling av landbruket. Forskning som er så etterspurt at vellykkede resultater virkelig tas i bruk kan bidra til en bedre økonomi og ei positiv utvikling av den midtnorske landbruksnæringa, og bygge økt vilje til ei innovativ næring. Aktivt samarbeid mellom næring, FoU og forvaltning er viktig for å realisere treffsikker og næringsretta forskning. For å etablere disse nettverkene, og for å legge forholdene til rette for aktivt samarbeid kreves ressurser over en viss tidshorisont. Våre erfaringer fra den første prosjektperioden av GFMN er at engasjementet for forskning og utvikling er stort. Imidlertid kan næringa oppleve at veien fra en konkret utfordring til realisert forskningsprosjekt og anvendbare resultater synes lang. Ambisjonen til GFMN er å bidra til at denne veien ikke synes uoverkommelig lang. Prosjektet har fire fokusområder, og spenner fra grunnleggende, langsiktig arbeid til målrettet utvikling av enkeltstående forskningsprosjekt: 1. Grunnleggende arbeid: Langsiktig oppbygging av varige strukturer for økt landbruksforskning, forskning på dagsorden og økt vilje til forskning i landbruksnæringa, forskning som landbrukspolitisk tema, nettverksbygging og tilrettelegging for økt samarbeid mellom næring, kunnskapsmiljø og forvaltning. 2. Prioritering og synliggjøring av etterspurte forskningstema, sett frå næringas side. 3. Utvikling av konkrete og etterspurte forskningsprosjekt. 4. Formidling av eksisterende kunnskap. GFMN og Midtnorsk Samarbeidsråd ønsker en nedenfra-og-opp-strategi ved at landbruksnæringa i større grad enn før involverer seg i bestillings- og utviklingsdelen av Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Postboks 1201 Sluppen, 7462 Trondheim - Org nr: 988 067 075 www.oimat.no

forskningsprosjekt. I løpet av den første prosjektperioden har vi blant annet involvert arbeidsgrupper med ressurspersoner fra næringa og rådgivingsapparatet som har synliggjort og prioritert behov for ny kunnskap. Vi går deretter i dialog med forskningsmiljøene som har kompetanse og vilje til å bidra innenfor de ulike problemstillingene for å utvikle forskningsprosjektene i samarbeid med næringa, og synliggjør behovene ovenfor forvaltninga for å finne muligheter for å realisere nye forskningsprosjekt og tiltak. I tillegg har prosjektet en ambisjon om å bidra til kunnskapsoverføring av eksisterende kunnskap til næringa, og bidra med mer grunnleggende og politisk rettet arbeid med å sikre økt aktivitet innenfor landbruksforskningen på lang sikt. Det gjennomførte og det planlagte arbeidet er mer detaljert beskrevet i vedlegg. Erfaringer fra tilbakelagt prosjektperiode Prosjektet har bevisst prioritert langsiktig arbeid. Mye av den første prosjektperioden har derfor fokusert på grunnleggende mobiliseringsarbeid for økt forskningsfokus i midtnorske landbruksbedrifter, -organisasjoner og -faglag, og forskningspolitisk arbeid. Også nettverksbygging og tilrettelegging for økt samarbeid mellom næring, FoU og forvaltning har hatt en langsiktig tidshorisont. Selv om dette er vanskelig å måle, synes signalene fra særlig næring og forvaltning å tyde på en økt bevissthet omkring forskning og kompetanse som viktige faktorer for å bevare og videreutvikle landbruket i Midt-Norge. Mange faktorer spiller inn i så overordnede forhold, men vi er av den oppfatning at GFMN har spilt en positiv rolle i forhold til denne utviklingen. Mer konkret har GFMN vært involvert i utarbeidelsen av ulike forskningsprosjekt. I større eller mindre grad var GFMN involvert i utviklingen av åtte forskningsprosjekt i løpet av 2010 (se vedlegg for egen tabell med mer informasjon om hver av søknadene). Av disse har seks prosjekter mottatt finansiering til en samlet verdi av ca 30 millioner kroner. Ett prosjekt (12 millioner) er fortsatt uavklart, mens ikke-innvilgede prosjekt utgjør et omsøkt beløp på ca 1 million kroner. Forskningsprosjektene har hovedsakelig rettet seg mot nasjonale finansieringskilder, en strategi som er valgt på grunn av de ulike utlysningenes størrelse og faglige avgrensning. Prosjektene er i all hovedsak basert som samarbeid mellom flere regionale, nasjonale, og internasjonale forskningsmiljø og involverer regionale og nasjonale næringsaktører. Hoveddelen av prosjektene er såkalte KMBprosjekt der kriteriene blant annet krever sterk næringsfokus og i utgangspunktet 20% egenfinansiering fra næringa selv. GFMN har bygget opp en arbeidsmetodikk som har blitt lagt merke til regionalt og nasjonalt. Basert på økt samarbeid mellom næring og FoU-miljø, og basert på arbeidet med å synliggjøre næringas etterspurte forskningstema, har landbruksnæringa i større grad blitt en aktiv premissleverandør for forskninga. Fonds- og programstyrer har uttalt at den aktive deltakelsen fra næringa i idé-, prioriterings- og utviklingsarbeidet bidrar til at prosjektsøknadene blir blitt høyt prioritert og dermed mottar finansiering. En annen viktig grunn til finanseringen av de omsøkte prosjektene er høy faglig kvalitet, takket være involveringen av dyktige nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Gjennomslaget for de omsøkte forskningsprosjektene bidrar til økt forskningsfokus på midtnorske problemstillinger, og har også bidratt til at nasjonale forskningsressurser har blitt kanalisert til midtnorske forskningsmiljø (eksempelvis Bioforsk Økologisk og Bioforsk Kvithamar). Gjennomslag for forskningsprosjekt der næringa har vært en aktiv bestiller vil også forhåpentligvis gi forskningsresultater som vil bli tatt i bruk i næringa, og føre til en økt vilje til ytterligere forskning og utvikling i midtnorsk landbruk Ved spørsmål eller kommentarer ser vi gjerne at dere tar kontakt med prosjektansvarlig eller prosjektleder. Med vennlig hilsen, Vigdis Bolås (sign.) Prosjektansvarlig, Grønn forskning i Midt-Norge Daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen (sign.) Prosjektleder, Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Postboks 1201 Sluppen, 7462 Trondheim - Org nr: 988 067 075 www.oimat.no

Overordnet prosjektinformasjon Den midtnorske landbruksnæringa har tatt et felles forskningsinitiativ: Prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge er etablert for å styrke konkurransekraften til midtnorsk landbruk gjennom mer brukerorientert forskning og utvikling. Innledning Bakgrunn Initiativet for å etablere Grønn forskning i Midt-Norge kommer fra en bred enighet innad i den midtnorske landbruksnæringa om at et innovativt landbruk kan utløse et stort potensial gjennom økt forskningsinnsats. Imidlertid har, etter landbruksnæringas syn, tidligere forskningsarbeid rettet mot landbruksnæringa i Midt-Norge vært preget av begrenset brukermedvirkning, begrenset gjennomslag for finansiering av regionale problemstillinger og ei næring som i for stor grad har velsignet forskningsarbeid framfor å bestille og følge opp. Landbruksnæringa har derfor sett et potensial for å bidra aktivt til forskning som er så etterspurt at vellykkede resultater som framskaffes virkelig tas i bruk og fører til bedre økonomi, ei positiv utvikling av næringa og gjennom dette økt vilje til ny forskning og et innovativt landbruk. Med denne bakgrunnen, og etter gjennomføringen av et forprosjekt i løpet av 2008, tok Midtnorsk Samarbeidsråd derfor initiativet til å etablere hovedprosjektet Grønn forskning i Midt- Norge, med oppstart 1. juni 2009. Midtnorsk Samarbeidsråd er den bredeste og mest omfattende organisasjonen innenfor midtnorsk landbruk og arbeider for å fremme næringa sine interesser og oppnå ei positiv utvikling av landbruket i Trøndelag og Møre og Romsdal. Medlemsorganisasjonene er Allskog BA, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, Gjensidige, Hoff Norske Potetindustrier, Landkreditt bank, fylkeslagene til Noregs Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag i de tre fylkene, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura og Tine Midt-Norge. Målsetting Grønn forskning i Midt-Norge har en ambisjon om å bidra til å realisere flere brukerretta forskningsprosjekter rettet mot midtnorsk landbruksnæring. Etterspurt forskning skal legge grunnlaget for resultater som blir tatt i bruk, gir næringa merverdi, øker næringas vilje til ytterligere forskning, og på sikt gir et innovativt og bærekraftig midtnorsk landbruk. Grønn forskning i Midt-Norge vil derfor bidra til at landbruksnæringa tar en aktiv rolle under utviklingen, prioriteringen og gjennomføringen av forskningsprosjekt. Mer samarbeid mellom landbruksnæringa, forskningsmiljøene og forvaltninga kan legge grunnlaget for å realisere etterspurte forskningsprosjekt og bidra til at ressurser mer treffsikkert prioriteres til områder som har betydelige utviklingspotensial. Innhold Prosjektet vil arbeide for hele verdikjeden i det midtnorske landbruket (jordbruk, hagebruk, skogbruk og utmark i Trøndelag og Møre og Romsdal), og illustrerer en viljeerklæring om et felles forskningsinitiativ innenfor det midtnorske landbruket. Grønn forskning i Midt-Norge www.gronnforskning.no Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

To utfordringer er særlig viktige for prosjektets strategi: Problemstillinger som er relevante for midtnorsk landbruksnæring. Grønn forskning i Midt-Norge fokuserer på landbruksnæringa som har tilhold i Midt-Norge. En del av kunnskapsbehovet denne næringa står ovenfor er sammenfallende eller delvis overlappende med nasjonale og også internasjonale utfordringer. På disse områdene er det viktig med forskningssamarbeid over regiongrensene. Imidlertid kjennetegnes landbruksnæringa av en avhengighet av varierende og lokale faktorer som klima, vær og vekstvilkår, levende planter og dyr, topografi, kort produktholdbarhet og lignende. Dette stiller i mange tilfeller krav om utviklingsarbeid som fokuserer på lokale forhold og problemstillinger. Som et eksempel er drifttekniske anbefalinger for flate og tørre områder ikke nødvendigvis hensiktsmessige for bratte og våte områder. En rekke felles lokale forhold i Trøndelag og Møre og Romsdal tilsier at et samarbeid om felles regionale problemstilinger innenfor landbruket i disse tre fylkene kan være svært hensiktsmessig. Næringas aktive deltakelse i forskningsarbeidet. Mange aktører innenfor landbruket har i dag ingen eller begrenset fokus på forskning. Forskning kan være et relativt fremmed begrep og bestillerkompetansen (hvordan kan hverdagens problemstillinger omsettes til og løses av forskningsinnsats?) er begrenset hos mange aktører. Dette vanskeliggjør forskningsmiljøenes og forvaltningas innsats for landbruksrelatert forskning. Grønn forskning i Midt-Norge må derfor arbeide for at landbruksnæringa tar en aktiv rolle under utviklingen, prioriteringen og gjennomføringen av forskningsprosjekt. Aktiv deltakelse krever imidlertid ressurser og kan være omfattende og krevende for næringa. På kort sikt vil dette derfor kreve at Grønn forskning i Midt-Norge legger forholdene så godt til rette for næringa som mulig, slik at arbeidsoppgavene knyttet til forskningsdeltakelsen blir overkommelige og gjennomførbare. Slik kan vi demonstrere nytten av aktiv deltakelse innenfor forskningsfeltet. På lengre sikt vil det kreve at Grønn forskning i Midt-Norge arbeider for å få til varige ordninger som sikrer at forskning settes på dagsorden i næringas hverdagsliv og at bestillerkompetansen og viljen til forskning økes. Grønn forskning i Midt-Norge vil blant annet bidra til Synliggjøring av næringas kunnskapsbehov. Hvilke forskningsprosjekt etterspørres, sett fra landbruksnæringas syn? Dette danner et grunnlag for videre arbeid med å realisere etterspurte forskningsprosjekt. Utforming av forskningsprosjekt. Utarbeidelse av søknader om etterspurte forskningsprosjekt, gjennom et samarbeid mellom næring og forskningsmiljø. Tilrettelegging av aktiv brukermedvirkning i prosjektene. Finansiering av etterspurte forskningsprosjekt. Synliggjøre behov og finne mulig finansiering som kan realisere prosjektene, i et samarbeid mellom næring og forvaltning. Langsiktig arbeid for å stimulere til mer næringsretta landbruksforskning. Forskningspolitisk arbeid, nettverksbygging, forskning på dagsorden i næringa, etc. Grønn forskning i Midt-Norge Side 2

Nøkkelinformasjon Prosjektperiode Juni 2009 mai 2012 Prosjektansvarlig Vigdis Bolås, daglig leder, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Overordnet ansvarlig for prosjektet Styret i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS har det overordnede ansvaret for prosjektets økonomi, mens det faglige ansvaret er delegert til prosjektets styringsgruppe. Styringsgruppe Styringsgruppa består av representanter for Midtnorsk Samarbeidsråd (v/leder) Skognæringa (v/allskog BA) Landbrukssamvirkene (v/tine Midt-Norge) Landbrukets rådgivingstjeneste (v/norsk Landbruksrådgiving), Fylkesmannens landbruksavdeling (v/fylkesmannen i Møre og Romsdal), FoU-miljø (v/norsk senter for bygdeforskning), VRI Trøndelag Oi! Trøndersk mat og drikke as Prosjektgruppe (totalt inntil 1,5 årsverk) Prosjektleder Øyvind Mejdell Jakobsen, Ph.D., Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Bernt Jørgen Stranden, enhetsleder for landbruk, Ørland og Bjugn kommune Gisle Westrum, fylkesskogmester, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Ivar Bakken, daglig leder, Landbruk Nordvest Grønn forskning i Midt-Norge Side 3

Prosjektøkonomi Årlig kostnadsoverslag Kostnadsart Beløp [NOK] Prosjektledelse 150 %, prosjektansvarlig, operativt og adm. arbeid 1.400.000 Aktiviteter 1 400.000 Innsats næring, operativt arbeid + styringsgruppe / prosjektgruppe 800.000 Innsats FoU, operativt arbeid + styringsgruppe / prosjektgruppe 200.000 Sum 2.800.000 1) Aktiviteter søkes finansiert av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommunene, mens øvrige budsjettposter søkes finansiert av VRI Trøndelag, Fylkesmannen i de tre midtnorske fylkene og Møre & Romsdal Fylkeskommune. Finansieringsplan Finansieringskilde Beløp [NOK] VRI Trøndelag 600.000 Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag (3 x 200.000) 600.000 Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune (3 x 200.000) 600.000 Egeninnsats næringa (arbeidstimer) 800.000 Egeninnsats FoU (arbeidstimer) 200.000 Sum 2.800.000 Grønn forskning i Midt-Norge Side 4

Oppsummering av tilbakelagt prosjektperiode 1. juni 2009-31. desember 2010 Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN) har en treårig tidshorisont, og ble startet 1. juni 2009. En kortfattet redegjørelse av prosjektets arbeid og aktiviteter i perioden fram til og med 2010 er gitt punktvis i tabellen nedenfor. Det vises for øvrig til www.gronnforskning.no for mer detaljert informasjon om de ulike forskningstemaene og aktivitetene GFMN har vært involvert i. Formål Aktiviteter Resultater Synliggjøring av etterspurt kunnskap sett fra landbruksnæringas ståsted Løfte fram FoU som landbrukspolitisk tema Etablering av arbeidsgrupper for å konkretisere og oppsummere etterspurt kunnskap. Fokus på primærnæringa. (Syv grupper innenfor utvalgte fagområder bestående av fire til fem sentrale ressurspersoner fra ulike næringsaktører og rådgivingsenheter. I tillegg, tett samarbeid med Kystskogbruket og Skognæringa i Trøndelag som egen arbeidsgruppe innenfor fagområde skog og bioenergi.) Synliggjøring av næringas etterspurte kunnskap ovenfor virkemiddelapparat og FoU-miljø. Reise problemstillinger og utfordringer knyttet til landbruksnæringas FoUdeltakelse (ovenfor ulike aktører som LMD, SLF, Norges Bondelag, regionale faglag, Midtnorsk Samarbeidsråd, fylkeskommuner på politisk nivå, fylkesmenn, FoU-miljø, enkeltstående bedrifter, etc). Forskningsbestilling fra næringa. (Ca 50 konkretiserte og prioriterte forskningstema med beskrivelse av etterspurte problemstillinger under hvert tema). FoU på dagsorden i lokale og regionale faglag, organisasjoner og bedrifter. (Gruppemedlemmene startet en rekke prosesser innad i egne nettverk og landbruksorganisasjoner for å samle konkrete innspill om prioriterte tema for fremtidig landbruksforskning.) Videreutvikling av bestillerkompetanse i næringa (økt innsikt i og erfaring med veien fra konkrete utfordringer til gjennomførte forskningsprosjekt og anvendbare resultat). Landbruksnæringa selv fremstår som en viktigere premissleverandør for prioriteringen av ressursbruken i forbindelse med grønn forskning. (Innspillene fra landbruksnæringa via GFMN har blitt lagt merke til og benyttet i forbindelse med forskningsmiljøenes utvikling av nye prosjekt og virkemiddelapparatets utforming av nye utlysninger av forskningsmidler.) Initiering og påvirkning av ulike prosesser utenfor GFMN-aktiviteten, spesielt i forbindelse med utvikling av nye forskningsprosjekt. (Eksterne aktører på eget initiativ har lagt merke til oppsummeringen fra arbeidsgruppene og tatt tak i etterspurte tema.) Økt bevissthet rundt høye krav til brukerfinansiering av forskningsprosjekt (en flaskehals for landbruksforskning særlig innenfor primærnæringene). Prioriteringen av landbruksnæringas egne forskningsmidler (JA/FFL) er satt på dagsorden. (Skal midler prioriteres til separatutlysning eller brukerfinansiering ifm. andre forskningsprogram?) Næringsaktører utfordret på viktigheten av å løfte fram FoU som et tydelig satsingsområde og løfte FoU inn i styrerommene (forankring av FoU). (Fortsatt gjenstår mye i forbindelse med dette punktet. Temaet blir viktig for 2011 og tida framover.) Grønn forskning i Midt-Norge www.gronnforskning.no Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Etablering av etterspurte forskningsprosjekt Oppsøkende virksomhet ovenfor FoU-miljø og næringsaktører. Etablering av prosjektgrupper med forskere som kan etterkomme næringas behov for ny kunnskap. Etablering av grupper med næringsaktører med vilje til å delta i utformingen og finansieringen av etterspurte forskningsprosjekt. Undersøke og utpeke mulige finansieringskilder. Detaljert arbeid for å bidra til utarbeidelse av den enkelte prosjektsøknaden (strategi, søknadsskriving, etc.) Involvering av GFMN sine arbeidsgrupper i utarbeidelsen og kvalitetssikringen av nye prosjektsøknader. Økt samarbeid og kontakt mellom midtnorske næringsaktører og regionale, nasjonale og internasjonale FoU-miljø, spesielt i forbindelse med utvikling av de enkelte forskningsprosjektene. Nye forskningsprosjektsøknader der landbruksnæringa selv har vært en tydeligere premissleverandør for vinklingen og prioriteringen av arbeidsinnsatsen. (Søknadene utarbeidet i tett samarbeid mellom FoU-miljø, næringsaktører og GFMN, etter initiativ fra FoU-miljø, næringsaktører og/eller GFMN sine arbeidsgrupper). Høy uttelling på innsendte søknader. Anerkjennelse for arbeidsmetodikk. (Aktivt samarbeid mellom FoU, næring og forvaltning, og tydelig næringsforankring i prosjektene blir løftet fram av programstyrene som hovedgrunnen til høy uttelling på prosjektsøknadene. Midt-Norge blir pekt på som eneste region som så tydelig kan vise til en slik ønsket arbeidsform.) Høy uttelling på innsendte søknader til nasjonale finansieringskilder har bidratt til å kanalisere nasjonale forskningsressurser til midtnorske problemstillinger og midtnorske forskningsmiljø. For en mer detaljert oversikt over de enkelte søknadene Grønn forskning i Midt-Norge har vært involvert i henvises det til tabellen under. Etablering av varige strukturer utover 3-årig GFMN-periode Invitasjon av bl.a. Norsk Landbruksrådgiving tettere inn i arbeidet med å prioritere og synliggjøre etterspurt kunnskap. Strategibidrag til nytt kompetanseprogram for landbruket i Trøndelag. Aktivt samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving for å etablere mer varige og selvgående arbeidsgrupper for prioritering og synliggjøring av næringas etterspurte kunnskap. Tettere dialog med lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving om næringas kunnskapsbehov og formidling av eksisterende kunnskap. Arbeidsmetodikk og strategi ála GFMN planlagt som en del av kommende kompetansesatsing i Trøndelag (offentlig forankret). Formidling av eksisterende kunnskap Krav til, og strategier for effektiv formidling satt på dagsorden i ulike fora (blant annet ovenfor rådgivingsapparatet og enkeltstående forskningsmiljø). Problemstillingen er reist og diskutert, men tydelig resultat krever mer omfattende arbeid enn det GFMN hittil har bidratt med. (Temaet har et stort potensial og vil bli viktig i 2011 og framover. Spesielt peker næringa på behov for god informasjonsflyt mellom FoUmiljøene og rådgivingsapparatet.) Grønn forskning i Midt-Norge Side 2

Forankring Nettverksbygging FoU høyere på dagsorden i landbruksnæringa Oppsøkende virksomhet ovenfor virkemiddelapparat, forvaltning, kunnskapsmiljø og næringsaktører (fonds- og programstyrer, LMD, SLF, fylkeskommuner, fylkesmenn, høyskoler, universitet og forskningsinstitutt, bedrifter, organisasjoner, faglag, etc). Aktiv deltakelse i ulike fora (Tenkeloft Trøndersk landbruk, Trøndelagsmøtet, samlinger i Midtnorsk Samarbeidsråd, Norsk Landbruksrådgivings landssamling, etc). Etablering av hjemmesider og nyhetsbrev (www.gronnforskning.no; informasjon om nye søknader og innvilga prosjekt, finansieringskilder, og andre saker relevant i forbindelse med forskning i grønn sektor.) Fokus på grunnleggende arbeid blant næringsaktører i forbindelse med motivasjon for FoU, bestillerkompetanse, og bevisstgjøring av FoUpotensial (gjennom besøk i ulike bedrifter, lederfora, deltakelse på møter, etc.). FoU-miljø Bred kontakt med relevante regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø innenfor grønn sektor. Økt vilje fra FoU-miljøene til å bidra til å utvikle etterspurte og næringsretta forskningsoppgaver. Økt fokus på å involvere næringa i utviklingsfasen av forskningsprosjekt. Næring Økt kunnskap om forskningsmulighetene (kunnskapsmiljø og finansieringskilder). Økt mulighet og vilje til å investere i forskning og å involvere seg i utarbeidelsen av forskningsprosjekt (for eksempel de konkrete prosjektene som allerede er ført fram til ferdige søknader - se tabellen under). En rekke næringsaktører signaliserer at bistand i forbindelse med FoU-arbeid er essensielt, og uttrykker et ønske om og behov for videre drahjelp. Forvaltning/virkemiddelapparat Arbeidsmetodikk og strategi ála GFMN høyt prioritert som en del av en kommende kompetansesatsing i Trøndelag (offentlig forankret). GFMN benyttet som bidragsyter og verktøy for å utarbeide strategi og gjennomføre aktiviteter rettet mot kompetanseutvikling og forskning innenfor grønn sektor (bl.a. som innovasjonsforum i VRI Trøndelag). Kunnskap om arbeidsmetodikken og næringas aktive deltakelse i etableringen av etterspurte forskningsprosjekt (viktig for senere evaluering av enkeltstående prosjektsøknader) FoU i grønn sektor satt høyere på dagsorden i Møre og Romsdal. Grønn forskning i Midt-Norge Side 3

Konkrete tema som minimum har kommet fram til innlevert søknad, der Grønn forskning i Midt- Norge har bidratt i forbindelse med utarbeidelse av prosjektsøknad. Prosjektnavn og kort beskrivelse Partnere Forskningsprogram, prosjekttype Status Goosehunt Bedre gåsejakt i Nord-Trøndelag for å redusere beiteskader NINA, Aarhus Universitet (DK), NIKU, FMNT, m.fl. Norges Forskningsråd (Natur og Næring), KMB-prosjekt Innvilget prosjekt, ca 5 mill. Tickless Konkrete tiltak mot flått og flåttbårne sykdommer på sau Bioforsk Økologisk, NVH, Nofima, UiO, HiÅ, FMMR, MRFK, FoUmiljø i Danmark, Østerrike, Brasil og Skottland Matfondet (JA/FFL), KMB-prosjekt Innvilget prosjekt, ca 10 mill. Økokorn Næringstilførsel og ugraskontroll i økologisk korndyrking Bioforsk Plantehelse, NLR, Sveriges landbruksuniversitet, Aarhus Universitet (DK), Norsk Protein, Global Enviro, m.fl. Matfondet (JA/FFL), KMB-prosjekt Prosjektsøknad behandlet. Ingen finansiering 2011, mulig finansiering 2012 (ikke avklart) (omsøkt ca 12 mill.) Forut Dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr Bioforsk Økologisk, Bioforsk Kvithamar, Sveriges landbruksuniversitet, UMB, NILF, TINE, NLR, m.fl. Matfondet (JA/FFL), KMB-prosjekt Innvilget prosjekt, ca 12 mill. Bærekraftig foryngelse Bedre foryngelse og skogkultur for å øke norske skogers karbonbinding Norsk institutt for skog og landskap, HiHm, m.fl. Skogbrukets utviklingsfond, m.fl., forprosjekt Innvilget prosjekt, ca 0,6 mill. Klimatilpasning hos gran i Midt- Norge Naturlig tilpassing og skogplanteforedling av midtnorsk gran ifm. klimaendringer Norsk institutt for skog og landskap, Stiftelsen det norske skogfrøverket, ALLSKOG Skogbrukets utviklingsfond, m.fl., forprosjekt Innvilget prosjekt, ca 0,8 mill. Verdiskapning fra storfekjøtt gjennom økt differensiering av råvaren Nortura, Nofima Mat, SINTEF, HiST Regionalt forskningsfond MIDT, BIP-forprosjekt Ikke innvilget (omsøkt ca 1 mill.) Bruk av spillvarme til dyrking og prosessering av andemat i Midt- Norge Alternativ planteproduksjon for midtnorsk landbruk Sunndal Energi, Sunndal Næringsselskap, Nofima Marin, Bioforsk Kvithamar, Bioforsk Økologisk, m.fl. Regionalt forskningsfond MIDT, BIP-forprosjekt Innvilget prosjekt, ca 0,5 mill. Sum Innvilget, ca 30 mill. Uavklart, ca 12 mill. Avslag, ca 1 mill. Grønn forskning i Midt-Norge Side 4

Rollen til Grønn forskning i Midt-Norge har variert i forbindelse med prosjektene i tabellen over. I enkelte prosjekt har GFMN vært en initiativtaker og vært involvert i synliggjøring av etterspurt kunnskap (gjennom blant annet arbeidsgrupper), rekruttering av næringsaktører og FoU-miljø, identifisering av finansieringskilder, samt i selve strategi- og søknadsskrivingsarbeidet. I andre tilfeller har GFMN spilt en mindre sentral rolle og bidratt på ett eller flere av disse områdene. I alle tilfellene har GFMN arbeidet for et sterkere næringsfokus i søknadene, og bidratt til økt samarbeid mellom næring, FoU og forvaltning. Grønn forskning i Midt-Norge Side 5

Framdriftsplan: Overordnet strategi og planlagte aktiviteter Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN) har en treårig tidshorisont, og ble startet 1. juni 2009. En kortfattet redegjørelse av prosjektets overordnede strategi og videre framdriftsplan er gitt nedenfor. GFMN er et utviklingsprosjekt med en ambisjon om å bidra til mer brukerretta landbruksforskning, spesielt rettet mot det midtnorske landbruket. Prosjektet har fire fokusområder, og spenner fra grunnleggende, langsiktig arbeid til målrettet utvikling av enkeltstående forskningsprosjekt: 1. Grunnleggende arbeid: Langsiktig oppbygging av varige strukturer for økt landbruksforskning, forskning på dagsorden og økt vilje til forskning i landbruksnæringa, forskning som landbrukspolitisk tema, nettverksbygging og tilrettelegging for økt samarbeid mellom næring, kunnskapsmiljø og forvaltning. 2. Prioritering og synliggjøring av etterspurte forskningstema, sett frå næringas side. 3. Utvikling av konkrete og etterspurte forskningsprosjekt. 4. Formidling av eksisterende kunnskap. Prioritering og synliggjøring av næringas behov for ny kunnskap Kort til mellomlang tidshorisont Kunnskapen tas i bruk Formidling av eksisterende kunnskap Etterspurt kunnskap Utvikling av nye prosjekt Ny forskning Kunnskapen tas i bruk Finansiering Finansiering Synliggjøring av etterspurt kunnskap og utviklingspotensial ovenfor virkemiddelapparatet Etablering av varige strukturer for å bidra til mer næringsretta landbruksforskning Forskning på dagsorden i næringa Vilje til forskning Forskning som landbrukspolitisk tema Nettverksbygging og økt samarbeid mellom næring, FoU og forvaltning Bidragsyter i strategiarbeid om prioritering av forskningsressurser Grunnleggende arbeid: Forskning og midtnorsk landbrukssektor generelt Lang tidshorisont Grønn forskning i Midt-Norge www.gronnforskning.no Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

De skisserte arbeidspunktene er i stor grad en videreføring av arbeidet som har blitt utført i den første prosjektperioden. Det henvises derfor til vedlegget Oppsummering av tilbakelagt prosjektperiode for en nærmere beskrivelse av aktiviteter knyttet til de enkelte hovedoppgavene. Enkelte sentrale (og nye) punkter er imidlertid kommentert under. Synliggjøring av etterspurt kunnskap: Videreføring og videreutvikling av arbeidsgrupper Videreføring av arbeidet med å synliggjøre næringas behov for ny kunnskap vil bli høyt prioritert i det videre arbeidet. Dette er ett av de viktigste elementene i arbeidsmetodikken GFMN har etablert for å bidra til utvikling av forskningsprosjekt som er etterspurt av næringa. Ut fra tilbakemeldingene fra virkemiddelapparatet har den tette involveringa av landbruksnæringa i idé-, prioriterings- og utviklingsfasen vært en av de viktigste suksessfaktorene for at prosjektsøknadene GFMN hittil har bidratt til, har mottatt finansiering. For å legge grunnlaget for selvstendige strukturer som vil bestå også etter den planlagte prosjektperioden for GFMN, har prosjektgruppa i GFMN allerede etablert tettere kontakt og samarbeid med ulike rådgivingsenheter, deriblant regionale enheter av Norsk Landbruksrådgiving. Dette er i ferd med å legge grunnlaget for en større selvstendiggjøring av arbeidsgruppene, slik at aktiviteten med prioritering og oppsummering av konkrete og etterspurte forskningstema på sikt kan videreføres av mer selvgående arbeidsgrupper (i strukturer som allerede delvis eksisterer), under ledelse av ulike rådgivere. GFMN har allerede mottatt viljeerklæringer fra de mest sentrale rådgivingsenhetene til å bidra i dette arbeidet fremover. Som en forlengelse av arbeidsgruppenes arbeid med å synliggjøre etterspurt kunnskap, og for å så raskt som mulig involvere arbeidsgruppene tettere i utviklingen av de enkelte prosjektene i samarbeid med forskningsmiljøene ønsker GFMN å arrangere prosjektverksteder der næringa og FoU-miljøene i fellesskap starter arbeidet med nye etterspurte forskningsprosjekt. Slik tilrettelegging anses som viktig for å oppnå samhandlingen som kreves for å realisere mer av de etterspurte næringsretta forskningsprosjektene, og for å fange opp kunnskap næringa etterspør som allerede eksisterer i ulike FoU-miljø. Prosjektverkstedene, som gjerne vil kunne legges til allerede etablerte arenaer der næringa og FoU-miljøene samles, vil gjennomføres med deltakere fra landbruksnæringa (med kjennskap til de konkrete problemstillingene som etterspørres), FoU-miljøene (med spesialkompetanse innenfor de utvalgte problemstillingene), og fra forvaltning og virkemiddelapparat (med kjennskap til finansieringsmuligheter, strategier og forskningspolitiske retningslinjer). Erfaringen hittil viser at arbeidsgruppene, og prosessene disse drar med seg, bidrar til oppbygging av bestillerkompetanse, og et økt generelt fokus på forskning og utvikling i næringa. Utarbeidelse av konkrete nye prosjektsøknader Basert på innspill fra næringa (hva som etterspørres), FoU-miljøene (hva som er mulig), og virkemiddelapparatet (hva som kan finansieres), vil GFMN videreføre arbeidet med å bidra til utarbeidelse av konkrete søknader om nye forskningsprosjekt. Dette inkluderer en rolle som initiativtaker for den enkelte problemstillingen, rekruttering av relevante og nødvendige næringsaktører og FoU-miljø for å utarbeide og utføre prosjektet, identifisering av finansieringskilder, samt deltakelse i det detaljerte strategi- og søknadsskrivingsarbeidet. Grønn forskning i Midt-Norge Side 2

Formidling av eksisterende kunnskap Den første oppsummeringen av næringas etterspurte kunnskap og påfølgende dialog med forskningsmiljøene avslører en til delvis overlapp mellom etterspurt og eksisterende kunnskap. Også dialogen med ulike rådgivingsenheter viser at det i dag er en betydelig manglende informasjonsflyt mellom forskningsmiljøene og rådgivingsapparatet og/eller næringa. Det finnes to hovedmuligheter for økt informasjonsflyt mellom FoU og næring: FoU-miljøene må i større grad tilgjengeliggjøre eksisterende kunnskap på en hensiktsmessig måte, eller rådgivingsapparatet og/eller næringa må i større grad tilrive seg informasjon fra FoU-miljøene. Utviklingstrekkene i den nasjonale og internasjonale forskningspolitikken, den nødvendige spissingen av forskningsmiljøene og manglende økonomiske tilrettelegging for at forskningsmiljøene skal kunne drive bred formidling, peker i retning av at det er landbruksnæringa selv som må ta et større ansvar for å hente ut informasjon fra kunnskapsmiljøene. Hvordan dette skal gjøres er imidlertid et uavklart spørsmål, og mye peker i retning av at dette må løses i stor og nasjonal skala. På grunn av viktigheten av rask, tilgjengelig og hensiktsmessig kunnskapsformidling ønsker GFMN imidlertid å bidra mot denne målsettingen. Det første konkrete steget innenfor dette området planlegges som et arbeidsseminar om kunnskapsformidling innenfor landbruket. GFMN ønsker å legge til rette for en bred dialog med sentrale aktører om hvilken strategi som bør følges for å oppnå bedre kunnskapsoverføring. Det finnes en rekke eksempler på suksess- og fiaskohistorier innenfor dette temaet, som er egner for å høste erfaringer fra. Eksempler er dansk landbruksrådgivings nasjonale elektroniske informasjonstjeneste, og norske initiativ for å samle landbruksfaglig kunnskap slik som www.potet.no og www.grovfor.no (henholdsvis fortsatt eksisterende og nedlagt). Basert på disse tilgengelige erfaringene og innspillene fra norske aktører ønsker GFMN å bidra til utarbeidelse av en strategi for å på sikt etablere en mer effektiv kunnskapsoverføring også i Norge. Grunnleggende arbeid Langsiktig oppbygging av varige strukturer I tillegg til videreutvikling av arbeidsgruppene (som nevnt over), vil GFMN bidra til en langsiktig satsing på forskning innenfor midtnorsk landbruk. En arbeidsmetodikk og strategi tilsvarende den GFMN har bygd opp er allerede planlagt inn i en kommende offentlig forankret kompetansesatsing for Trøndersk landbruk. Gjennom dette vil GFMN kunne bidra til en videreføring av fokus på og drahjelp i forbindelse med næringsretta landbruksforskning. GFMN vil også arbeide for tilsvarende videreføring i Møre og Romsdal, og argumenterer for viktigheten av å se regionen under ett på grunn av overlappende problemstillinger og til dels sammenlignbare rammebetingelser. Gjennom dette vil GFMN forsøke å bidra til å videreføre det økte fokuset på landbruksforskning også i Møre og Romsdal. Forskning på dagsorden i næringa GFMN vil videreføre arbeidet med å utfordre og legge til rette for forskningsfokus i bedrifter, organisasjoner og faglag innenfor landbruket, blant annet gjennom oppsøkende virksomhet og videreføringen av arbeidsgruppene. Gjennomslag for finansiering av forskningsprosjekt som har blitt utviklet basert på næringas egne innspill vil kunne bidra til ytterligere vilje til forskning når næringa ser resultater innenfor problemstillinger de selv har tatt initiativ til. Det blir derfor viktig å følge opp formidlingen av de allerede igangsatte forskningsprosjektene. Basert på den allerede gjennomførte mobiliseringen og resultatene som det nå kan vises til vil vi også fortsette arbeidet med å bidra til økt Grønn forskning i Midt-Norge Side 3

forankring av forskning i ulike bedrifter og organisasjoner, blant annet med en målsetting om å formalisere fokus på forskning i styrene i organisasjoner og bedrifter. Forskning som landbrukspolitisk tema Langsiktig tilrettelegging for mer næringsretta forskning rettet mot landbruket krever grunnleggende forskningspolitisk innsats. Blant annet i forbindelse med finansiering av forskningsprosjekt vil vi fortsette arbeidet med å påpeke flaskehalser og mulighetsrom. Nettverksbygging og økt samarbeid I tillegg til møteplasser mellom næringsaktører og forskere for å utarbeide konkrete prosjektsøknader, ønsker GFMN å bidra til økt samarbeid mellom næring, FoU og forvaltning også på et mer overordnet plan. Som et eksempel planlegger GFMN allerede ulike og svært topptunge initiativ der ledere for nasjonale og regionale bedrifter, organisasjoner, forskningsmiljø og virkemiddelapparat møtes for å diskutere strategi for kunnskapsbasert videreutvikling av midtnorsk landbruk. Bidragsyter i strategiarbeid om prioriteringen av forskningsressurser GFMN er, og blir oppfattet som, et uavhengig initiativ som objektivt kan formidle kunnskapsbehovet som landbruksnæringa selv synliggjør. GFMN ønsker derfor å videreføre rollen som en bidragsyter i forbindelse med utarbeidelsen av forskningsstrategier for ulike forskningsprogram og forskningsfond. En slik deltakelse vil kunne bidra til at ressursene mer treffsikkert kan prioriteres til de problemstillingene som representerer betydelige utviklingspotensial for landbruksnæringa. Eksempler er arbeidet med nye forskningsstrategier og nye utlysninger i forbindelse med Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og for de nasjonale finansieringskildene Matfondet (JA/FFL) og Matprogrammet. Grønn forskning i Midt-Norge Side 4