Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser
Respirasjonsorganene:
Nedre luftveier/lungene:
Lungene:
Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller i den forlengede marg (kalles inspiratoriske nerveceller) Normalt er ekspirasjon passiv, men ved kraftig pusting skjer også ekspirasjon ved aktiv muskelbruk
Respirasjon: En normal respirasjon er rolig, regelmessig, ubesværet og «lydløs». Vi kan styre respirasjon til en viss grad* Som sykepleier er det en svært viktig oppgave å sørge for at pasienten har optimale respirasjonsforhold. - dette forutsetter at sykepleier besitter kunnskap om hvilke indre og ytre faktorer som kan påvirke respirasjonen.
Hva må sykepleieren vite? Sykepleieren må vite hvordan en observerer om en person puster tilfredsstillende eller ikke. Sykepleieren må vite hva hun skal se, høre og kjenne etter hos pasienten når hun skal beskrive hvordan pasienten puster. Det er også viktig å vite at respirasjonsproblemer kan komme til uttrykk på flere måter og kan oppleves svært ulikt fra pasient til pasient.
Ventilasjon: Transport av luft til og fra lungene
Gassutveksling: Transport av CO2 og O2 mellom luften i lungene og cellene
Gassutveksling av O2 og CO2 i lungene: Skjer gjennom en stor og svær overflate i lungene Er sårbar og ligger i et fuktig miljø inne i kroppen, godt beskyttet mot skader og uttørking. Viktig at overflaten holdes fuktig, da o2 og co2 må løses i denne hinnen for å kunne diffundere mellom luften i lungene og blodet. Transport av o2 fra luften til lungekapillærene og videre med blodet til cellene der næringsstoffene oksideres og energien frigjøres. Transport av co2 fra cellene, der produksjon skjer, føres med blodet til lungene, der co2 diffunderer ut
Respirasjon: Omfatter alle trinn av gassutvekslingen mellom atmosfæren og kroppens celler.
Respirasjonsprosessens 4 trinn: Lungenes ventilasjon Gassutvekslingen mellom alveolene og blodet Gasstransporten i blodet Gassutvekslingen mellom blodet og cellene
Faktorer som påvirker respirasjon: Alder: Tap av elastisitet i lungene Respirasjonsmuskulaturen svekkes Emfysem (ødelagte alveoler) Antall flimmerhår reduseres
Aktivitetsnivå: Kroppens aktivitetsnivå er av betydning for forbruket av oksygen (O2) og produksjon av karbondioksid (CO2) Ved øket aktivitet, vil O2 behovet øke og CO2 produksjonen øker. Fysisk trening vil øke lungenes kapasitet Aktivitet mobiliserer sekret
Aktivitetsnivå: Hos friske vil respirasjonen umiddelbart tilpasse seg endringer i fysisk aktivitet/krav. Aktivitet Øker lungeventilasjon Høyere minuttvolum Ved aktivitet vil en puste dypere og raskere Respirasjonsdybden øker før respirasjonsfrekvensen
Sengeleiets utfordringer: Flatt ryggleie ugunstig Lungenes hvilevolum (funksjonell residual kapasitet FRC nedsettes. Tyngdekraftens betydning Nedsatt gassutveksling pga Sammenfall av alveoler shunting Snuing av pas er av avgjørende betydning for gassutvekslingen Hoste- luftveiens beskyttelsesmekanisme mot sekretstagnasjon. SYKEPLEIE TILTAK
Spørsmål? Hvilken betydning har det for respirasjonen å snu pasienten? Forklar
Frykt og angst: Frykt aktiverer det sympatiske nervesystemet kroppen rustes til kamp (fright-fight) Respirasjonen øker i dybde og frekvens (hyperventilerer) Opplevelse av ikke å få nok luft SYKEPLEIE TILTAK
Smerter: Aktiverer det sympatiske nervesystemet og vil derfor stimulerer respirasjon. Hyperventilasjon. Men: ved smerter som involverer abdominal og thoraksmuskulatur vil pasienten oftest hypoventilere. SYKEPLEIE TILTAK
Nedsatt/redusert bevissthetsnivå: Ufri luftvei Fare for aspirasjon SYKEPLEIE TILTAK
Feber: Øket O2 behov Raskere resp frekvens SYKEPLEIETILTAK
Legemidler: CO2 regulerer normalt respirasjon Legemidler med morfinlignende virkning (opioider) vil nedsette respirasjonssenterets følsomhet for CO2 Konsekvenser og SYKEPLEIE TILTAK?
Røyking: Ødelegger lungenes forsvarsmekanismer Gir øket CO2 innhold og dermed lavere O2 innhold i blodet. Røykens innhold av karbonmonoksid (kullos) bindes til hemoglobinmolekylet i de røde blodcellene og reduserer oksygeninnholdet ytterligere.
Andre ytre faktorer: Tett nese Obstipasjon Overvekt Dårlig inneklima Langvarig hoste (utslitt i resp muskler) Skifte i temp Kulde eller fuktig uteklima
Observasjon av pasientens respirasjon: (det vi objektivt ser, hører, føler) Frekvens Dybde Thoraxbevegelse Symmetri Mønster Muskulatur
Lytt til pasientens opplevelse Dyspnè er en opplevelse av ikke å kunne puste så mye som kroppen krever. tungt å puste Smerter en subjektiv opplevelse som nesten alltid innvirker på respirasjon. Angst/redsel også en subjektiv opplevelse som vil kunne forsterke opplevelsen av ikke å få puste. Eks forværrelse av en kronisk lungesykdom eks KOLS
Sykepleiefaglige observasjoner: Tell respirasjonsfrekvens!!! Observer thorax bevegelse; dybde, lik på begge sider (symmetrisk bevegelse), store bevegelser, små bevegelser (hyper- og hypoventilering) Bruk av hjelpemuskler Respirasjonsmønster; apnè, dyp og hurtig, el nedsatt dybde og frekvens Hudfarge registreres både sentralt og perifert; rosa el lyserød hud, cyanose, rødmusset, svett, klam, kirsebærrød Ekspektorat; utseende, mengde konsistens og lukt Bevissthetsnivå; obs mental uro eller uklarhet/co2 narkose og resp stans.
Respirasjons lyder: Surkling Hvesing (inspiratorisk og ekspiratorisk stridor) Hoste (tørr, irritasjonshoste, slim)
Viktig oppfølging av pas med pustebesvær: Støtte opp under mestringsstrategier for å kontrollere besværet Kontinuerlig tilsyn, TELLE resp frekvens! God stilling i sengen; fowlers leie) Endre stilling ofte Hjelp til å fjerne sekret (obs kost/drikke) Godt munnstell O2 tilførsel ved akutt respirasjons besvær (på bakgrunn av blodgassanalyse) Hva er en blodgassanalyse?
O2 behandling Til bruk ved akutt/kronisk respirasjonsbesvær OBS pasienter med kronisk forhøyet pac02 i blod. Her kan ukontrollert o2 tilførsel medføre hypoventilasjon. Resultat: ytterligere stigning i paco2. Som utg pkt: Vis tilbakeholdenhet med o2 til disse pasientene. MEN ved kliniske tegn til respirasjonsbesvær skal også disse pasientene ha o2 tilførsel! O2 er å regne som et legemiddel, legen rekvirerer. MEN Tilførsel av o2 kan være livreddende for en pasient med akutt respirasjonsbesvær. OBS bruk av o2 og åpen ild; eks ved røyking