Behandling av utslipp fra MBA*-anlegg og fra deponidrift - praktiske konsekvenser

Abluftbehandlung bei MBA und Deponiebetrieb- Konsequensen für die Praxis Behandling av utslipp fra MBA*-anlegg og fra deponidrift - praktiske konsekvenser Foredragstema - sammenfatninger K. Fricke Vorwort / Forord M. Loidl Abluftreinigung bei der MBA - Rechtlicher Rahmen in D, A und der EU und Rahmenbedingungen der Pilotversuchebei MBA-Anlagen in Österreich / Rensing av utslipp til luft fra MBA, anlegg for mekanisk-biologisk avfallsbehandling. Rammer fra lover og forskrifter - i Tyskland, Østerrike og EU En fullstendig gjennomgåelse av de anstrengelser som er gjort i Tyskland og Østerrike for å utvikle den mekanisk-biologisk avfallsbehandling til en helhetlig løaning og Stand der Technik eller BAT, det vil si beste tilgjengelige teknologi på området. Gjennomgåelsen gjelder ikke minst lover og regler som nå gjelder i de to statene og sammenhengen til EU-Lex. I Tyskland er "alt på plass" fra 1 mars 2001 gjennom Forordning om miljøforsvarlig lagring av husholdningsavfall og om biologiske avfallsbehandlingsanlegg, MBA-anlegg. I Østerrike foreligger et utkast til Retningslinje for mekanisk-biologisk behandling av avfall. Bidraget er en gjennomgang av kravene til behandling av utslippene til luft og emmisjonsbegrensingene som gjelder i Tyskland, Østerrike og EU. I tillegg en gjennomgåelse av rammebetingelsene for pilotprosjekt for rensing av utslipp fra MBA-anlegg i Østerrike. T. Angerer Ergebnisse der Pilotversuche bei BMA-Anlagen in Österreich Resultat fra undersøkelser gjennom pilotprojekt ved MBA-anlegg i Østerrike Innledning Såvel i Forbundsrepublikken som i Østerrike ble det i de løpet av de seinere år gjort store anstrengelser for å utvikle anlegg for mekanisk-biologisk behandling MBA til en helhetlig standard for best tingjengelig teknolopgi (BAT / Stand der Technik ) Dette førte i Tyskland til en såkalt Artikelverordnung (Verordnung über die umweltverträgliche Ablagerung von Siedlungsabfällen und über biologische Abfallbehandlungsanlagen, BGBI. I. Nr. 10/2001), som trådte i kraft 1. mars 2001. I Østerrike førte det til et utkast til retningslinje for mekanisk-biologisk behandling av avfall. Østerrike Fra 1.1..1997 trådet det i kraft en deponiforordning som som foreskriver en kvalitet på avfall som kan deponeres. Med grenseverdier for innhold av forurensinger og sigevannsanlayser for de ulike deponitypene; gravemasser, byggavfall-, restavfall- og masseavfalldeponier. Dette for nye deponier. I tillegg en lovendring under vannretten for tilpasning når det gjelder gamle deponier. Disse nyordningene gjør det nødvendig med forhåndsatskillelse av avfallsstrømmene og dessuten å forbehandle avfallet. Dette seinest år 2004 (unntaksvis innen år 2009) K. Fricke, R. Leisner, und R. Wallmann Abbauleistungen und Abluftemmisionen bei trockenen, einstufigen Vergärungsanlagen am Beispiel des KOMPOGAS-Verfahrens Nedbrytningsytelse og utslipp ved entrinns tørrfermenteringsanlegg av typen KOMPOGAS Gjennomgåelse for å optimere en løsning med tørrfermentering og etterfølgende aerob behandling. Mekanisk oppberedning med findeling og sikting med fraskilling av en energirik materialfraksjon til energigjenvinning. To - tre ukers tørr, entrinns utråtning (termofil) Arne Tronstad Page 1 26.10.01

To-tre ukers lukket aerob behandling med avsug og behandling av avsugd luft To. 4 ukers åpen aerob etterbehandling uten lufting Ferdiggjøring av restnmassen før deponering Den beskrevne totalløsningen ga 32% til deponering og 40 % til energimessig gjenvinning. D. Ranner Eignung des Biopusterverfahrens zur Behandlung des Restabfall-Feinfraktion jinsichtlich der 30. BImSchV Biopusterens egnethet i forhold til utslippsforskriftene, til behandling av restavfallets finfraksjonen En gjennomgåelse fra leverandørens side av Biopusteren i laboratorie og storskalaforsøk med behandling av restavfall. Spesielt for å undersøke om den spesielle luftstøtmetoden som Biopusteren benytter er effektivt i forhold til 30. BimSchV. R. Wallmann, W. Müller, C. Cuhls, J. Clemens, S. Bahn, F. Frenzel, J. Hake und T. Turk Überprüfung verschiedener Abluftbehandlungsverfahren - Ergebnisse großtechnischer Versuche aus dem ABZ Hannover Kontroll av ulike metoder for rensing av utslipp til luft - resultat fra storskalaforsøk ved ABZ i Hannover Bakgrunnen for de omfattende forsøkene med aerob etterbehandling av utråtningsrester fra MBAer at den anaerobe behandlingen av restavfall får stadig større betydning.(tyskland). Forsøkene skulle både undersøke prosesstyringen med henblikk på å oppnå tilstrekkelig stabilisering - og ulike aggregater som kan benyttes for å overholde grenseverdiene for utslipp i 30. BImSchV. Resultatene skulle brukes i forbindelse med planleggingen av MBA-anlegget i Hannover. Det viste seg at kravene i avfallslagringsforordningen kunne nås med 3 ukers utråtning og 6-8 ukers etterfølgende aerob behandling. Minstestabiliteten ble nådd allerede etter den anaerobe behandlingen (Åndingsaktivitet AT 4 på 20 mg O 2 /g TS ). Med bakgrunn i at TOC og ammoniakkemmisjoner opptrer ved begynnelsen av den aerobe behandlingen må den gjennomføres som lukket prosess i minst 2 uker og med behandling av utslippene. Fordi TOC ved aerob etterbehandling til 50% betår av metan - og ikke kan reduseres nevneverdig med biofilter er det i det minste for deler av luftstrømmen fra behandlingen nødvendig med en termisk behandling av utslippene til luften. Kravene i 30. BImSchV til TOC, støv, lukt og dioksiner/ furaner kunne overholdes ved hjelp av sur luftvasker for å skille fra ammoniakk og med etterfølgende termisk, regenerativ luftbehandling. Gjennom en egnet prosesstyrring kan det også nås verdier for lystgassen, som ligger under grenseverdien. H. Doedens und J. Stockinger Versuchsergebnisse des BMBF-Forschungsvorhaben in Bassum Resultat fra BMBF 1, forskningsprosjekt i Bassum Det forbundsstatsstøttede skulle kontrollere systemet til Haase Energitechnik og dessuten undersøke prosesstyring med henblikk på mindre luftmengder, mindre metangassdannelse. Det ble også bygd opp laboratorie-, forsøksanlegg for å etterligne anleggene i Bassum, Lüneburg og Friesland og undersøke mulighetene til å redusere luftstrømmene uten vesentlig lavere stabiliseringsgrad - og om et termisk luftbehandlingsanlegg (RTO= regenerativ termisk oksydasjon) er egnet. En hovedparameter har vært å holde temperaturen til biofiltret under eller lik 40 ºC. Det viste seg at luftmengden kan reduseres slik at oksygeninnholdet også reduseres fra 20 til 10-15% uten særlig lavere stabiliseringsresultat. Temperaturen kan i forbindelse med RTO anlegg være 60-70 ºC. En mulighet er også å bruke varm og fuktig luft fra de to første ukene til å holde oppe varen seinere i prosessen. K. Wengenroth Betriebserfahrungen mit der Luft-Aufbereitungs- und Reinigungsanlage LARA Driftserfaringer med anlegg for luftbehandling og rensing av utslipp, LARA "Thermisch-regenerative Luft Abgasgreinigung - System LARA Det termisk regenerative systemet er utviklet å redusere mindre til middels hydrokarbonkonsentrasjoner. Forurensingene blir brennt i et kammer og varmeenergien gjenvinnes i en spesiell rekuperativt virkende varmegjenvinner. Varmegjenvinningen kan maksimeres til ca 98%. Luften fra varmveksleren til 1 BMBF, Bundesministerium für Bildung und Forschung = Forsknings- og utdanningsdepartementet Arne Tronstad Page 2 26.10.01

brennkammeret er på over 800 ºC, deretter heves den ved hjelp av gassbrennere til 850 ºC. Oppholdstiden for luften i brennkammeret er i henhold til 30. BimSchV på 2 sekunder. Det vil si at ogå forurenset gass, for eksempel deponi kan benyttes. Herhofs anlegg i Aßlar og Rennerod er nå opprustet og anleggene som bygges i Dresden og Venedig får samme løsning: LARA. B. Jörg BIODEGMA - Restabfallkonzept Gemäß 30. BImSchV BIODEGMA - restavfallbehandling, etter de nye utslippskravene ved slik behandling, 30.BImSchV Et anlegg i Rendsburg-Eckernförde, Schleswig er Biodegmas eksempelanlegg til Kaiserslauternkonferansen. Og er bygd for å tilfredsstille de nye utslippskravene - ved behandling av 70 000 tonn restavfall. Særtrekkene for Biodegmas nyeste restavfallkonsept er den statiske aerobe behandlingen i bokser dekket av semipermeabel membran. Videre er det et differensiert system for overholde utslippsforordningens grenseverdier: Regulering av lufttilførslen for å unngå anaerobe soner og minimere metangassdannelsen og dårlig lukt Bruk av omluft sålangt mulig Bruk av biofilter til utløpsluft fra hall Bruk av regenerativ etterforbrenning RNV med luftvasker foran - bare til den mest belastede prosessluften. Kildeavsug i mottaksområde og med mekaniske behandlingspunkter, som findelingsaggregat og sikt. A. Breeger Das Abluftreinigungskonzept zur Einhaltung der neuen Grenzwerte Umsetzung der 30. BImschV Rensemetode for å overholde de nye grenseverdien for utslipp til luft Gjennomføringen av forordningen, 30. BImschV Gjennomgang av to leverandørkonsept som tilfredsstiller de nye grenseverdiene i MBAemmisjonsforskriften, 30. BImschV. Gjennomgangen ender opp i en kostnadssammenligning Investeringer Driftskostnader BCO og RTO i kombinasjon 1,0 1,0 RTO 1,3-1,5 2,5-3,0 Høyt belastet luft fra intensivbehandlingen krever regenerativ termisk oksydasjon RTO og med foranmontert sur luftvasker. Den volummessig største andelen luft kommer fra mottak, hallområde og aerob etterbehandling. Dette er lavt belastet luft, som kan behandles med BCO-metoden. Her kreves også forbehandling med sur luftvasking. Først og fremst for å ta ut NH 3 - da det ellers er vanskelig å overholde grenseverdiene for lystgass og lukt. Den egentlige fjerningen av TOC og lukt skjer i et BIOKAT-filter. Dette filteret blir utført som et lukket systen i henhold til 30. BImschV. Filteret krever en helautomatisert tilførsel med dosering av biokatalysator.. H.J. Clemens Lachgasemmisionen bei der biologischen Abfallbehandlung Lystgassemmisjoner ved biologisk avfallsbehandling Lystgass er en særlig aggresiv drivhusgass: Tabell: CO 2 -Ekvivalenter iflg IPCC (1997) CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 -Ekvivalent 1 21 310 Lystgassen oppstår både under industrielle og mikrobiologiske prosesser. Ved den biologisk avfallsbehandlingen omsettes både karbon og nitrogen. Mikroorganismene danner lystgass ved omsetning av nitrogen under nitrifikasjon og denitrifikasjon. Arne Tronstad Page 3 26.10.01

Clemens gjennomgår faktorenen som virker på lystgassdannelsen. Videre behandler han reduksjonspotensialet og til sist luftbehandlingen med sikte på å fjerne eller redusere lystgassutslippene. Sammenfatningen: Lystgassdannelsen er ikke mulig å hindre, men en egnet styring av den aerobe prosessen og uttak av NH 3 i rågassen ved hjelp av en tilleggs rensemodul, vil redusere N 2 O-emmisjonene. Viktigst er prosessoptimaliseringen. Dette fordi lystgass, som dannes bare i begrenset kan grad fjernes ved den etterfølgende luftbehandlingen. M. Burth Sekundärbrennstoffaufbereitung - Relevanz der 30. BImschV Oppberedning av sekundærbrensel - er 30. BImSchV relevant for slik virksomhet? U. Kleemann Gaßner, Groth, Siederer & Coll. Nachrüstung von Altanlagen Gemäß 30. BImSchV Dargestellt am Beispiel der MBA Linkenbach (Kreis Neuwied) Opprustning av eksisterende anlegg i forhold til uslippsbestemmelsene i 30. BImSchV Illustrert med MBA-anlegget Linkenbach i Kreis Neuwied (nær Koblenz) Utslippsforordningen 30. BImSchV, som trådte i kraft 1. mars i år definerer svært strenge utslippsparametre for MBA-anleggene. Kravene er langt strengere enn de som gjelder for sammenlignbare anlegg, som komposteringsanlegg, sorteringsanlegg etc. Spesielt gjelder dette totalkarbonutslippet TOC-som er en politisk og ikke økologisk nytt grep i miljølovgivningen. I mange tilfeller krever det nye løsninger for de eksisterende MBA- anleggene for restavfallbehandling. Spørsmålet er for hvilke kostnader er det mulig å bygge om de anleggen slik at de innen 1. mars 2006 kan innfri kravene. Tvilen er tilstede fordi også nye anlegg med den best tilgjengelige teknologi og metode må ha en god kontroll på luftbehandlingen for å innfri. Sammenfatning Den korte sammenfatningen er at det er mulig å innfri krav, men at det krever en total omlegning av opplegget for behandling og rensing av luften. J. Rose Kosten der Abluftbehandlung bei biologischer Abfallbehandlung Kostnader for behandling av utslippsluft ved anlegg for biologisk avfallsbehandling H.-J. Görß Die Umsetzung der 30. BImSchV aus der sicht einer Genehmigungsbebörde Gjennomføring av den nye emmisjonsforordningen, 30. BImSchV, sett fra en godkjenningsbyråkrats side G. Jung Eckpunkte für eine Neuordnung der Abfallwirtschaft Hjørnesteiner i en nyordning på avfallsområdet W. Brückelmeier, S. Rabe Alternative Oberflächenabdichtungen für Deponien Alternative overflateteninger på deponier Forfatterne går gjennom et aktuelt eksempel i forhold til den nye lovgivningen med "siste frist for reaktivt avfall den 31. mai 2001 / 2006". De som eier og driver deponier må avgjøre om de skal tilpasse deponiet - eller deler av det til dagens teknologi og drie videre eller om de ska gjennomføre den foreskrevne avslutningen av deponiene. Gamle anlegg skal avsluttes med overflatetetning etter reglene for deponier i klasse I og II i de tekniske forskriftene - TASi. For stordeponier, som i eksemplet, er en alternativ overflatetetning til TASi - tetningen særs viktig, på grunn av knappe ressurser. På kort tid skal svært store deponiflater overflatetettes og ved anvendesle av TASi-reglene betyr det et stort behov for naturmaterialer og overflateteningen utgjør også hoveddelen av den totale kostnaden ved avslutningen. Forskriftene åpner imidlertid for alternative løsninger. De alternativene løsningene gjennomgås i dette bidraget. Arne Tronstad Page 4 26.10.01

R. Stegmann Verkürzung der Nachsorge von Deponien durch in-situ Belüftung und bewässerung Innkorting av perioden for etterdrift og tilsyn, gjennom behandling på stedet - med lufting og vanning. Lagring av ikke-forbehandlet husholdningsavfall i kommunale deponier medfører betraktelige deponigassemmisjoner og sigevannmengder - avhengig av avfallssammensetningen og klimatiske betingelser. Disse emmisjonene må kontrolleres, samles opp og behandles etter gjeldende lover og bestemmelser inntil disse miljøbelastningene opphører. Undersøkelser av deponigassproduksjon viser at det etter 20-30 år ikke lenger er grunnlag for å gjenvinne deponigass. Når det gjelder sigevann så kan en oppsamling og behandling i 100-200 år være nødvendig. Nå er det en grunntanke i tysk (og internasjonal) miljøpolitikk at avfallsproblemene ikke skal lastes over på seinere generasjoner. Med dette som utgangspunkt tar forfatteren tak i mulighetene til å framskynde stabiliseringen av deponier. Ved en målrettet, styrt lufting, oksygentilførsel inn i deponikroppenblir i hovedsak to reaksjoner utløst. Biologisk nedbrytbare materialer, bl.a. hydrokarboner brytes ned gjennom mikroorganismenes stoffskifte og det dannes karbondioksyd og vann. For det andre dannes det huminstofflignende komplekse og relativt stabile forbindelser. Det kan ut fra dette beskrives virkninger av luftingen på tre ulike faser; gasser, faste materialer og væsker. Prinsippet for in-situ lufting beskrives best med hjelp av illustrasjonene som viser lufttilførsel, luftbehandling og problemene knyttet til sigevannet og grunnvannet. Kort sammenfatning Både in-situ lufting og vanning av deponikroppen gjøres for å redusere skadelige emmisjoner på lang sikt og redusere kosnadene og varigheten av drift og ettersynstiltak. Omfangsrike laboratorieundersøkelser og de første storskalaforsøkene viser at lufting for å framskynde deponistabilisering er effektivt for nedkorte ettersynstiden. Særlig hvis luftingen kombineres med vanning for å øke efekten. M. Rakete Erfahrungen mit dem Rückbau und der Umlagerung im Rahmen des Deponieabschlusses Erfaringer med nedbygging og flytting i forbindelse med avslutning av et deponi Bidraget gjelder deponiet Deiderode ved Göttingen. Det spesielle er at deponiområdet hadde for dårlig bunntetning og det ble derfor valgt å kombinere anlegget av nye deponiavsnitt med gjennomgåelse og flytting av avsluttede deponiavsnitt. T. Dockhorn, N. Dichtl Anpassung bestehender Sickerwasserreinigungsanlagen unter berücksichtigung des Deponieabschlusses Tilpasning av eksisterende avløpsrenseanlegg i forhold til avslutningen av deponiet. N. Dichtl, J. Koppetsch, D. Kaatz Grenznutzung vom Anlagen zur Deponiegasverstromung an abgeschlossenen Deponien Mulig bruk av anlegg for gjenvinning av elenergi - fra deponier, som er avsluttet Beregningsmodeller viser at det etter avslutningen av deponiene for husholdningsavfall - noe som venstes å skje i hele Tyskland fra 2005, vil det være både økologisk og økonomisk fornuftig å produsere elenergi til nettet i d neste 20 år. Det pekes på ulike løsninger for å tilpasse anleggenes kapasitet til gassproduksjonen ved å bruke leide, flyttbare anlegg m.v. G. Rettenberger Möglichkeiten zur Nachnutzung von Abfalldeponien Muligheter for etterbruk av deponier D. Maak Einbautechnik mechanisch-biologisch behandelter Abfälle Deponeringsteknikk for avfall, som er mekanisk-biologisk forbehandlet Bidraget gjennomgår deponeringsteknikker for husholdningsavfall og for den nye typen deponimateriale - etter MBA behandlingen.. Dyre deponier krever at deponiene blir optimalt utnyttet. Det vil igjen si å oppnå stor tetthet, densitet. Storskalaundersøkelser viser hvordan dette kan opnås med MBA-behandlet avfall. Arne Tronstad Page 5 26.10.01

G. Ziehmann, K. Münnich Qualität und Quantität des Oberflächenabflusses bei der Deponierung von MBA-Abfällen Kvalitet og kvantitet på avrenningen fra deponert MBA-avfall W. P. Bauer Erfahrungen bei Verbundvorhaben zum Thema Deponieabschluss Erfaringer med sammenslutninger i forbindelse med avslutning av deponier L.-A. Versteyl und A. Versteyl Zusammenschlüsse von Deponien - Chansen, Risiken und Gestaltungsmöglichkeiten Sammenslutning av deponier - sjanser, risiki og løsningsmuligheter J. Beese Einsatz der Kaskadenmühle - Selektive Zerkleinerung für bedarfsgerechte MBA-Technologien Bruk av kaskademølle - selektiv findeling for behovstilpasset MBA-teknologi H.-J. Kewitz Vorstellung des Avfallbehandlungs und Beseitigungskonzeptes des Zweckverbandes Abfallwirtschaft Kaiserslautern Presentasjon av opplegget for avfallsbehandling og sluttdisponering til det offenlige renovasjonsselskapet for Kaiserslautern. ANS e.v. - Arbeitskreis für die Nutzbarmachung von Siedlungsabfällen Arbeidsgruppe for utnytting av husholdningsavfall HENVISNING: Foredragene - fra 62. ANS -konferansen i Kaiserslautern Foredragene ved 62. ANS Informationsgespräch i Kaiserslautern med grafikk og bilder Digital utgave, formatene html og PDF, for lesing og utskrift. Kontakt a.tronstad@online.no Arne Tronstad Page 6 26.10.01