NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

Transkript

1 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

2

3 Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene som eier deponier. Undersøkelsen er utført av Henrik Lystad og Marianne Johnsen i NRF sekretariat. NRF vil takke alle som har deltatt i å svar på undersøkelsen. Oslo 20. februar 2004 Håkon M. Dahl Direktør

4 Innhold Sammendrag Innledning Hensikten med undersøkelsen Gjennomføring Resultatbehandling Resultater Mottatte svar og representativitet Deponigass Ny konsesjon og miljørisikovurdering Økonomi og behandlingspris Diskusjon og konklusjoner Vedlegg NRF-rapport 1/04 Side 1

5 Sammendrag Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 16. september 3. oktober Enkelte svar ble mottatt etter 3. oktober. Det ble mottatt 32 svar. Til sammen ble det på disse anleggene i 2002 deponert t avfall, tilsvarende 47% av de totale mengdene som er oppgitt til Statistisk Sentralbyrå for Om lag halvparten av deponiene i undersøkelsen ble etablert på 1990-tallet og senere. Felles for disse anleggene er trolig at de er anlagt med høy teknisk standard og at de har planer om drift i lang tid framover. Produksjon av metangass og utnyttelsen av gassen øker. Faklingen av gassen fra alle landets deponier bidro til å redusere utslippet av drivhusgasser med om lag tonn CO2- ekvivalenter i Til tross for at 41% av anleggene i 2001 hadde installert utstyr for å samle opp deponigassen (SSB), utgjør den oppsamlete deponigassen kun ca 10% av de t metan som i følge SSB slippes ut diffust fra landets deponier. Dette må nødvendigvis innebære at enten er oppsamlingen lite effektiv eller så er anslaget for diffuse utslipp fra deponier for høyt. Hele 80 % av medlemmene som deltok søker om videre drift av sine deponier etter år Kun 17 % av disse har dobbel bunn- og sidetetting. Allikevel søker 70 % av deponiene uten dobbel tetting om lemping fra kravene om dette. Kun 63 % av de som har søkt om lemping fra kravene i deponiforskriften hadde økt behandlingsprisen for deponering. Gjennomsnittlig prisøkning for kommunalt husholdningsavfall etter 1. juli 2003, for de som har søkt om lemping fra kravene om dobbel bunn- og sidetetting, var på kun 47 kr. Dette viser at det er deponieieren, i de fleste tilfellene kommunale selskaper, som nå må bære risikoen for å få godkjent lav avgiftssats ettersom miljøforvaltningen ikke hadde mulighet til å behandle søknadene til 1. juli NRF-rapport 1/04 Side 2

6 1. Innledning 1.1. Hensikten med undersøkelsen NRF ønsker å være avfallsbransjens talerør inn mot myndighetene. Utkastet til differensiert sluttbehandlingsavgift for deponiene, ble vedtatt av Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2003 mot NRFs ønsker. NRF skal basere sitt informasjonsarbeide på saklighet og kunnskap. En kartlegging av forholdene for deponier i Norge er et viktig virkemiddel for å arbeide videre med situasjonen for deponieiere i Norge Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 16. september 3. oktober Spørreskjemaer ble sendt ut med e-post til alle NRFs medlemmer. De fleste svar ble også mottatt som e-post. Enkelte svar ble mottatt etter 3. oktober. Spørreskjemaet er gjengitt i rapportens vedlegg. Spørsmålene var delt inn i fire kategorier: Generelt om anlegget Her ble det spurt om anleggets navn, eierskap, kontaktpersoner mm. Driftsdata Her ble følgende spørsmål stilt: Når ble deponiet satt i drift? Hvor mye er deponert totalt? Hvor mye er deponert i 2002? Hvor stor er andelen husholdningsavfall? Hvor store mengder er det planer om at deponiet kan motta resten av levetiden? Hvor mye gass ble produsert i 2002? Har anlegget mottatt klager på lukt som kan relateres til deponiet siste 12 måneder? Ny konsesjon og miljørisikovurdering Her ble følgende spørsmål stilt: Er det sendt søknad til FMA om ny konsesjon innen 1.mai 03? Søkes det om drift etter 2009? Har deponiet dobbel bunn- og sidetetting? Er det søkt om lemping fra krav om dobbel bunn- og sidetetting slik det bl.a. er referert til i TADs rundskriv av 30. juni? Er risikovurdering og annen dokumentasjon for å søke om unntak fra forskriftens krav om dobbel bunn- og sidetetting lagt ved søknaden, hvis ja, når? Er prisene for sluttbehandling økt etter 1. juli 2003 for husholdningsavfall og næringsavfall, evt. med hvor mye I tilfelle tilbakebetaling, planlegges tilbakebetaling også til de som har levert avfall til høyere pris og i tilfelle hvordan? NRF-rapport 1/04 Side 3

7 Økonomi Under økonomi ble disse spørsmål stilt: Oppgi gjennomsnittlig behandlingsspris for restavfall fra husholdninger (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi gjennomsnittlig behandlingsspris på husholdningsavfallslignende næringsavfall (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi prisleie for annet næringsavfall (fra-til) (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi anslått netto gjennomsnittspris for hele deponiets levetid som er nødvendig for å tilfredsstille krav til sikker drift og etterdrift. (NOK/tonn eks sluttbehandlingsavgift) 1.3. Resultatbehandling Behandlingen av innkomne svar ble gjort i regneark av typen MS Excel og resultatene presentert på en slik måte at det enkelte anleggs svar er anonymisert. Noen av resultatene er også tidligere presentert på og på NRFs deponiseminar om Miljørisikovurdering på Rica Helsfyr Hotell oktober NRF-rapport 1/04 Side 4

8 2. Resultater 2.1. Mottatte svar og representativitet Det ble totalt mottatt svar fra 32 anlegg. I siste statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er antall deponier i Norge for 2001 oppgitt til Dette betyr at undersøkelsen dekker 27% av alle deponiene som i henhold til SSB opererte i Norge i Til sammen ble det på disse anleggene i 2002 deponert t avfall. Dette tilsvarer 47% av de totale mengdene som er oppgitt til Statistisk Sentralbyrå for 2001 ( t). Fordelingen av alder på deponi og mottatte mengder ses på nedenstående figurer. Fordelingen av deponiene på alder viser at hele 15 av deponiene (48%) er anlagt etter Antall deponier < >2000 Etableringsår for deponiet Figur 1. Fordeling av alder på deponiene Deponert mengde 2002 (tonn) Deponi sortert etter mengde Figur 2. Fordeling av mengde deponert 2002 (tonn) Andelen husholdningsavfall (utenom bunnaske fra forbrenning) ble i gjennomsnitt oppgitt å være 38%. Vektet for deponerte mengder var gjennomsnittet 25% husholdningsavfall. 1 NRF-rapport 1/04 Side 5

9 Forskjellen skyldes særlig at enkelte av de store deponiene ikke tar imot husholdningsavfall, mens flere små deponier tar imot en større andel. Spørsmålet om hvor store mengder anleggseierne planlegger å motta på deponiet gjennom levetiden ble besvart med både tonn og m 3. Basert på en antatt egenvekt på avfall ved deponering på 1,0 t/m 3 svarte 94% av anleggseierne at de har planer om å fylle deponiene med totalt 15,4 millioner tonn avfall. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig levetid fra 2002 for deponiene på 23 år med like mengder som i Tabell 1. Angitt restkapasitet og beregnet levetid Angitt restkapasitet for anleggene t Beregnet gjennomsnittlig deponilevetid 23,0 år Svarandel av total mottatt svar 94 % 2.2. Deponigass Oppgitt produksjon (oppsamling) av deponigass i 2002 var totalt 37 millioner Nm 3. Ved 56 % av anleggene ble det rapportert inn mengder for oppsamlet gass. Ved flere av anleggene ble det også rapportert om gassanlegg som ble tatt i drift i løpet av 2002 og senere. Produsert mengde gass vil derfor trolig øke i årene som kommer. I følge SSB hadde 41 av 112 deponier gassoppsamling i Undersøkelsen fra SSB viser en total gassproduksjon for 2001 fra norske avfallsdeponier på tonn metangass. Forutsettes en metanandel på 55% 2 og en metanvekt på 0,7168 kg/m 3 tilsvarer den oppgitte produksjonen fra de 18 anleggene t metan. At produksjonen fra disse anleggene ligger så nære tallet for hele Norge for 2001 tyder trolig på at gassproduksjonen i 2002 var større enn i Oppsamlet metangass fra deponier kan enten fakles eller brennes i gassmotorer for produksjon av strøm og varme. I SSBs undersøkelse er andelen metangass som nyttiggjøres til el og varme økt fra 14% i 1998 til 32% i Med utgangspunkt i oppsamlet mengde metangass kan en beregne reduksjon i utslipp av drivhusgasser. Dette kan blant annet være nyttig for å vurdere effekten av gjennomførte tiltak og investeringer. Med utgangspunkt i at metan anses for å være 21 ganger mer skadelig for drivhuset enn CO 2, innebærer en forbrenning av metan og oksidering til CO 2 en vesentlig reduksjon i utslipp av drivhusgasser. Tar en utgangspunkt i at metanet ellers ville sluppet ut i atmosfæren, vil en oppsamling av tonn (SSB) innebære et redusert utslipp av drivhusgasser på ca tonn CO 2 -ekvivalenter 3. Til tross for at 41% av anleggene i 2001 hadde installert utstyr for å samle opp deponigassen (SSB), utgjør den oppsamlete deponigassen kun ca 10% av de t metan som i følge SSB slippes ut diffust fra landets deponier. Dette må nødvendigvis innebære at enten er oppsamlingen lite effektiv eller så er SSBs anslag for diffuse utslipp fra deponier for høyt Ny konsesjon og miljørisikovurdering Bakgrunn I forbindelse med ny deponiforskrift som trådte i kraft 1. mai 2002 måtte deponieierne søke om ny konsesjon for sitt deponi innen 1. mai I søknaden skulle det blant annet gjøres rede for om deponiet skulle drives etter år Hvis dette var ønsket måtte anlegget tilfredsstille en rekke nye og strengere krav, herunder dobbel bunn- og sidetetting. Forskriften 2 SFT-rapport 99:16 Beregningsmodell for utslipp av metangass fra norske deponier 3 I beregningen er det tatt hensyn til at karbonet i CH 4 går over til CO 2 NRF-rapport 1/04 Side 6

10 åpner for at anlegg som ikke har slik dobbel bunn- og sidetetting kan gis tillatelse til drift etter 2009 hvis en gjennomført miljørisikovurdering tilsier at dette er forsvarlig. Veilederen for denne miljørisikoveilederen var ikke kommet på tidspunktet for undersøkelsen. 4 I revidert statsbudsjett for 2003 vedtok Stortinget å innføre en differensiert sluttbehandlingsavgift for deponier som ikke tilfredstilte deponiforskriftens kriterier for deponering fra Differensieringen innebar en økning i sluttbehandlingsavgiften på NOK 100,- og gjaldt fra og med 1. juli Deponier som fikk unntak fra kravene om dobbel bunn- og sidetetting i forskriften skulle også unntas den økte avgiften. Differensieringen ble i statsbudsjettet for 2004 økt til NOK 120,- fra 1. januar Innføringen av den differensierte avgiften har skapt problemer for saksbehandlingen. Da avgiften ble innført 1. juli 2003 var ingen av søknadene om ny konsesjon innvilget. Uten en offentliggjort veileder for miljørisikovurderingen var det også vanskelig for Fylkesmannens miljøvernavdeling å godkjenne søknader om lemping fra kravene om dobbel bunn- og sidetetting. Dermed har deponieierne som har søkt om lemping måttet innbetale høy sats inntil søknaden blir avgjort. Svar på spørsmål om konsesjon og miljørisikovurdering Blant innkomne svar er det bare et anlegg som ikke har levert inn søknad om ny konsesjon til 1. mai Av de som har søkt oppgir 80 % å ha søkt om konsesjon til drift etter Bare 18% av anleggene har dobbel bunn- og sidetetting slik det kreves i deponiforskriften. Av anleggene som søker om drift etter 2009 er det 17% som har dobbel bunn- og sidetetting. Kun 13% av anleggene som har svart har dobbel bunn- og sidetetting og søker om drift etter Av de som ikke har dobbel bunn- og sidetetting har 70% søkt om lemping fra disse kravene slik det er lagt opp til både i forskriften og i den differensierte sluttbehandlingsavgiften. Dette utgjør 52% av alle anleggene som har deltatt i undersøkelsen. Av de som har søkt om lemping fra kravene om dobbel bunn- og sidetetting oppgir 44 % at de har levert inn en miljørisikovurdering. Tabell 2. Sammenstilling av svar om konsesjonssøknad og miljørisikovurdering Søker om drift etter % Dobbel bunn- og sidetetting 18% Av alle anlegg 17% Av de som søker om drift etter 2009 Både dobbel tetting og søker om drift 13% Søker om lemping fra krav om dobbel bunn- og sidetetting 70% Av de som ikke har dobbel tetting Risikosøknad lagt ved søknaden 44% Av de som søker om lemping 4 SFT offentliggjorde 3. desember 2003 veilederen for miljørisikovurdering, se NRF-rapport 1/04 Side 7

11 2.4. Økonomi og behandlingspris Innføringen av differensiert sluttbehandlingsavgift førte til at 66% av deponiene i undersøkelsen hadde økt sine priser etter 1. juli Blant de som hadde søkt om lemping fra høy sats hadde 63 % økt sine priser. Gjennomsnittlige prisøkninger fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 3. Gjennomsnittlige prisøkninger etter innføring av differensiert sluttbehandlingsavgift Husholdningsavfall Forbruksavfall Gjennomsnittlig prisøkning 81 kr/tonn 96 kr/tonn Gjennomsnittlig prisøkning blant alle som har søkt om lemping 47 kr/tonn 59 kr/tonn Gjennomsnittlig behandlingspris inkludert sluttbehandlingsavgift var 1047 kr/tonn (n=25). Den mengdeveide gjennomsnittsprisen var noe høyere med 1204 kr/t. Dette skyldes at flere store anlegg oppga høyere behandlingspris. Den gjennomsnittlige behandlingsprisen for forbruksavfall var noe høyere på anleggene med 1061 kr/t. Mengdeveid var gjennomsnittsprisen imidlertid lavere enn for husholdningsavfall med 1118 kr/t. Det er på sin plass å kommentere at den gjennomsnittlige behandlingsprisen som her er beregnet er betydelig høyere enn de prisene som det ryktes om i bransjen eksisterer på det såkalte frie markedet. Det ble i denne spørreundersøkelsen spurt om den gjennomsnittlige behandlingsprisen til deponiet. Denne prisen baserer seg i stor grad på langsiktige leveranser med eierkommunen(e) som hovedleverandør. Den gjennomsnittlige behandlingsprisen som her er beregnet bør ikke forveksles med det som kan oppnås i markedet i en anbudskonkurranse. Et annet forhold som kan ha innvirkning på behandlingsprisen er at en rekke av de selskapene som har etablert kildesorteringsordninger i kommunal regi, av avfallspolitiske årsaker har måttet prise restavfallsbehandlingen høyere enn behandlingen av den kildesorterte fraksjonen. I tilfeller hvor behandlingskostnadene for kildesortert fraksjon er lik eller høyere enn restavfallsbehandling, har da restavfallsbehandlingen subsidiert denne. En rundspørring blant våre medlemmer har vist at dette er tilfelle flere steder. Vi advarer derfor mot å anta at disse representerer rene behandlingskostnader for deponering. Den anslåtte behandlingsprisen som er nødvendig for å tilfredsstille krav til sikker drift og etterdrift er høyere enn oppgitt gjennomsnittlig behandlingspris med kr 796 pr tonn (eks. sluttbehandlingsavgift). Tallene var her som ventet mer sprikende (synliggjort ved høyt standardavvik) og det kom inn færre svar på dette spørsmålet. Tabell 4. Oppgitte behandlingspriser for husholdningsavfall og forbruksavfall Gjennomsnitt alle Mengdeveid gjennomsnitt Oppgitt behandlingsspris for restavfall fra husholdninger (n=25) 1) 1047 kr/tonn 1204 kr/tonn Oppgitt behandlingspris for forbruksavfall (n=25) 1) 1061 kr/tonn 1118 kr/tonn Anslått nødvendig behandlingspris for resten av deponiets levetid for å tilfredsstille krav til sikker drift og etterdrift (n=17) 2) 1) Pris inkludert sluttbehandlingsavgift 2) Pris eksklusiv sluttbehandlingsavgift 796 kr/tonn Std. avvik:=395 Ikke beregnet NRF-rapport 1/04 Side 8

12 3. Diskusjon og konklusjoner Om lag halvparten av deponiene i undersøkelsen er anlagt på 1990-tallet og senere. Felles for disse anleggene er trolig at de er anlagt med høy teknisk standard og at de har planer om drift i lang tid framover. Produksjon av metangass og utnyttelsen av gassen øker. Faklingen av gassen fra alle landets deponier bidro til å redusere utslippet av drivhusgasser med om lag tonn CO 2 - ekvivalenter i Til tross for at 41% av anleggene i 2001 hadde installert utstyr for å samle opp deponigassen (SSB), utgjør den oppsamlete deponigassen kun ca 10% av de t metan som i følge SSB slippes ut diffust fra landets deponier. Dette må nødvendigvis innebære at enten er oppsamlingen lite effektiv eller så er anslaget for diffuse utslipp fra deponier for høyt. Hele 80 % av medlemmene som deltok søker om videre drift av sine deponier etter år Kun 17 % av disse har dobbel bunn- og sidetetting. Allikevel søker 70 % av de uten dobbel tetting om lemping fra kravene om dette. 63 % av de som har søkt om lemping fra kravene i deponiforskriften hadde økt behandlingsprisen for deponering. Gjennomsnittlig prisøkning for kommunalt husholdningsavfall etter 1. juli 2003 for de som har søkt om lemping fra kravene om dobbel bunn- og sidetetting var på kun 47 kr. Dette viser at det er deponieieren, i de fleste tilfellene kommunale selskaper, som nå må bære risikoen for å få godkjent lav avgiftssats ettersom miljøforvaltningen ikke hadde mulighet til å behandle søknadene til 1. juli Dette kan skyldes at man er bundet opp av avtaler, økt konkurranse mellom anleggene eller at muligheten for å tilbakebetale eventuelt for mye innbetalt sluttbehandlingsavgift til kundene anses å være upraktisk og fordyrende. NRF-rapport 1/04 Side 9

13 4. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Spørreskjema for medlemsundersøkelsen 2003 blant deponier i Norge NRF-rapport 1/04 Side 10

14 Vedlegg 1 Spørreskjema for medlemsundersøkelsen 2003 blant deponier i Norge

15 Medlemsundersøkelse 2003 blant deponier i Norge NRF ønsker å være avfallsbransjens talerør inn mot myndigheter. Til tross for iherdig jobbing med å endre utkastet til differensiert sluttbehandlingsavgift for deponiene, måtte vi se at Stortinget stemte gjennom regjeringens forslag. Nå ønsker vi å møte høsten enda bedre forberedt. Et av virkemidlene vil være en medlemsundersøkelsene blant våre deponieiere. Hensikten med undersøkelsen er å være bedre informert om deponienes situasjon og dermed ha et grunnlag for å kunne arbeide for bedre rammebetingelser for deponier. Vi ønsker å ha undersøkelsen klar til årets høstmøte 8. oktober som sammenfaller med framleggelsen av Statsbudsjettet. Vi ber derfor om forståelse for at vi må ha svar innen fredag 3. oktober. Svar kan sendes til marianne.johnsen@nrfo.no eller på faks: Alle svar behandles konfidensielt og vil kun bli presentert i en anonymisert form og ikke på anleggsnivå. Del 1 Om anlegget adresse og eierskap Anleggets navn Anleggets eier Adresse Postnummer Poststed Navn, kontaktperson Telefon Stilling E-post Del 2 Om anlegget - driftsdata Når ble deponiet satt i drift? Hvor mye er deponert totalt? Hvor mye er deponert i 2002? tonn tonn Hvor stor er andelen husholdningsavfall? %

16 Hvor store mengder er det planer om at deponiet kan motta resten av levetiden? Hvor mye gass ble produsert i 2002? Nm 3 Har anlegget mottatt klager på lukt som kan relateres til deponiet siste 12 måneder? Del 3 Ny konsesjon og miljørisikovurdering Er det sendt søknad til FMA om ny konsesjon innen 1.mai 03? Søkes det om drift etter 2009? Har deponiet dobbel bunn- og sidetetting? Er det søkt om lemping fra krav om dobbel bunn- og sidetetting slik det bl.a. er referert til i TADs rundskriv av 30. juni? Er risikovurdering og annen dokumentasjon for å søke om unntak fra forskriftens krav om dobbel bunn- og sidetetting lagt ved søknaden, hvis ja, når? Er prisene for sluttbehandling økt etter 1. juli 2003 for husholdningsavfall og næringsavfall, evt. med hvor mye? I tilfelle tilbakebetaling, planlegges tilbakebetaling også til de som har levert avfall til høyere pris og i tilfelle hvordan? Del 4 Økonomi Noe av hensikten med denne undersøkelsen er å vise hvilken økonomisk situasjon deponiene er i. Opplysninger som gis omkring priser vil, som andre opplysninger, ikke gis videre på anleggsnivå eller på en slik måte at de kan misbrukes. Oppgi gjennomsnittlig behandlingsspris for restavfall fra husholdninger (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi gjennomsnittlig behandlingsspris på husholdningsavfallslignende næringsavfall (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi prisleie for annet næringsavfall (fra-til) (NOK/tonn inkl sluttbehandlingsavgift) Oppgi anslått netto gjennomsnittspris for hele deponiets levetid som er nødvendig for å tilfredsstille krav til sikker drift og etterdrift. (NOK/tonn eks sluttbehandlingsavgift)