Norsk renholdsverks-forening
|
|
- Mads Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering
2
3 R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato: Tittel: Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks- forening (NRF) Revidert: ISSN: Kontaktperson: Henrik Lystad, NRF Medforfatter(e): Rev. dato: ISBN: Forfatter(e): Henrik Lystad Oppdragstaker: Prosjektleder: Henrik Lystad Emneord: Hjemmekompostering, våtorganisk avfall, kompostbeholder Sammendrag: Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposterings-ordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. Godkjent av: Håkon M. Dahl Dato: Sign:
4 Forord Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av Henrik Lystad i NRFs sekretariat. NRF vil takke alle som har deltatt ved å svare på undersøkelsen. Takk også til Marianne Haugland, FolloRen og Erik Høines, Renovasjon Grenland, for konstruktive innspill til rapporten. Oslo, 20. september Henrik Lystad
5 Innhold Sammendrag Innledning Hensikten med undersøkelsen Gjennomføring Resultatbehandling Resultater Mottatte svar og representativitet Andel hjemmekompostering Organisering av hjemmekomposteringen Tilskuddsordninger Kurs og oppfølging Vedlegg NRF-rapport 5/05 Side 1
6 Sammendrag Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposteringsordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. NRF-rapport 5/05 Side 2
7 1. Innledning 1.1. Hensikten med undersøkelsen Hjemmekomposteringen har vært del av avfallsstrategien i norske kommuner i om lag 10 år og de fleste tilbyr nå et opplegg for hjemmekompostering i kommunal regi. Mens noen kan skilte med over 30% oppslutning om hjemmekompostering er andre fornøyde med 1 %. Det er ikke foretatt noen helhetlig sammenstilling av de ulike ambisjonsnivåene og de mange ulike ordningene i kommunene. NRF tok derfor initiativ til å sammenstille erfaringer fra 10 års arbeide med hjemmekompostering i kommunal regi. Resultatene av undersøkelsen ble også presentert på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo mai. NRF skal basere sitt informasjonsarbeide på saklighet og kunnskap. En kartlegging av hjemmekompostering i kommunal regi kan være et grunnlag for økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom våre medlemmer Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført på NRFs nettsted i tidsrommet 18. mars mai Lenke til spørreskjemaet ble sendt ut med e-post til alle NRFs medlemmer og kontaktpersoner for informasjon og biologisk behandling. Ansvarlig for hjemmekompostering ble bedt om å svare. De fleste svar ble mottatt innen 1. mai. Enkelte svar ble mottatt etter 12. mai etter at det på NRFs hjemmekomposteringsseminar mai 2005 kom fram at flere svar ikke hadde blitt mottatt. Spørreskjemaet er gjengitt i rapportens vedlegg. Spørsmålene som ble stilt er presentert nedenfor. Generelt Vi spurte om generell informasjon fra den som svarer. Organisering av hjemmekompostering Her ble følgende spørsmål stilt: Tilbys abonnentene hjemmekompostering i kommunen? Hvem organiserer hjemmekomposteringen? Hvordan samles matavfallet fra de andre husholdningene inn? Tilskuddsordninger Hvilke tilskudd gis? Er tilskuddet forbundet med betingelser? Kan gebyret reduseres ved å endre beh.volum/hentefrekvens? Finnes egne opplegg for borettslag/sameier? Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene i hjemmekompostering? Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? Angi ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering Andel hjemmekompostering Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen? NRF-rapport 5/05 Side 3
8 1.3. Resultatbehandling Behandlingen av innkomne svar ble gjort i regneark av typen MS Excel og resultatene presentert på en slik måte at hvert enkelte svar er anonymisert. Noen av resultatene (basert på da innkomne svar) er også tidligere presentert som foredrag på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo mai NRF-rapport 5/05 Side 4
9 2. Resultater 2.1. Mottatte svar og representativitet Vi fikk svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge (se Figur 1). NRF har 104 hovedmedlemmer, som igjen dekker om lag 94,5 % av landets befolkning. Svarprosenten må betraktes som tilfredsstillende. Av innkomne svar var over halvparten fra kommune eller interkommunal selskap (heretter kalt IKS) med mellom og innbyggere (se Figur 2). I den videre resultatfremstillingen blir svarene i størst mulig grad presentert i forhold til antall svar og antall kommuner. På grunn av at spørsmålet for innbyggertall var delt inn i intervaller lar svarene seg ikke fordele på antall innbyggere totalt. I noen sammenhenger har det virket fornuftig å presentere resultatene fordelt på både antall innkomne svar og det antall kommuner som svarene representerer. Dette er gjort i kapittel 2.2 og 2.3, i kapittel 2.4 er dette ikke gjort. Det var her imidlertid her ikke vesentlig forskjell på om en ser på antall svar eller antall kommuner. Svar fra kommuner fordelt på regioner Svar fordelt på regioner 21 % 29 % 37 % 46 % Østlandet Sør- og vest Trøndelag og nord 33 % 34 % Figur 1. Fordeling av svar på regioner Antall svar fordelt på innbyggertall i kommune/iks < > Figur 2. Innbyggertall hos de som har svart NRF-rapport 5/05 Side 5
10 2.2. Andel hjemmekompostering Gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer i de kommunene som svarte på undersøkelsen lå på 7,0 %, både basert på antall svar og antall kommuner. Andelen hjemmekompostering varierte imidlertid meget, fra 0,03 % til 45 %. Den høyeste oppgitte andelen hjemmekompostering på 45 % er fra Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR). Tallet er også et snitt fra 8 av kommunene i NGIR. I 28 kommuner er andelen som hjemmekomposterer 10 % og høyere (gjennomsnitt fra kommuner i interkommunale samarbeid). Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom størrelsen på kommunen eller IKS-et og andelen som hjemmekomposterer. Tabell 1. Andel hjemmekompostering blant mottatte svar Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen (0-100)? Snitt av antall svar 7,0 % maks 45 % Snitt av kommunene 7,0 % min 0,03 % Statistisk sentralbyrå (SSB) samler årlig inn data fra kommunene om andelen som hjemmekomposterer. I 2003 var denne andelen 4 % 1. Foreløpige tall fra SSB for 2004 viser at tallet var nede i 2 %. Mulige årsaker til at det i denne undersøkelsen har kommet frem høyere andeler enn i SSB sine tall kan være at denne undersøkelsen ikke har vært obligatorisk å svare på, dermed kan respondentene tendensiøst være mer interessert i hjemmekompostering enn gjennomsnittet. Videre kan manglende vekting av kommunene i denne undersøkelsen bety noe, tendenser til dette burde imidlertid ha vist seg i forskjellen mellom gjennomsnittet for antall svar og antall kommuner. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Figur 3 viser at andelen hjemmekompostering er betydelig høyere i kommuner som har kildesortering av det våtorganiske avfallet som hovedløsning (8,8 %) enn i kommuner der dette avfallet går sammen med det øvrige restavfallet til forbrenning (3,9 %). Dette betyr trolig at det legges mer opp til hjemmekompostering i kommuner med kildesortering av våtorganisk, enn i de andre kommunene. Vi kan spekulere i om dette skyldes at man ønsker å spare inn utgifter til innsamling og behandling eller en generell mer positiv holdning til biologisk behandling. En annen mulighet er at kommuner uten kildesortering av våtorganisk, der restavfallet går til forbrenning, i større grad ligger i tettbebygde strøk og at man derfor er mer restriktiv i forhold til hjemmekompostering. På den annen side kunne man forventet at kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall var like mye opptatt av å spare innsamlings- og behandlingskostnader. Dessuten kunne man forventet at disse kommunene så på muligheten av å la ordningen for hjemmekompostering være et biologisk alibi overfor abonnenter som ønsker dette. 1 NRF-rapport 5/05 Side 6
11 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kildesortering Restavfall Antall svar 8,7 % 4,3 % Antall kommuner 8,8 % 3,9 % Figur 3. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Hjemmekompostering i forskjellige landsdeler i Norge Andelen som komposterer hjemme varierer veldig fra region til region. Mens Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i undersøkelsen har en gjennomsnittlig andel hjemmekompostering på 2,2 % - 3,5 % har kommunene i undersøkelsen fra Sør- og Vestlandet en gjennomsnittlig andel på 16,1 % (14,1 % basert på antall svar). Disse to landsdelene skiller seg dermed tydelig ut som landets beste på hjemmekompostering i kommunal regi. 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Østlandet Sør- og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Antall svar 3,5 % 14,1 % 2,5 % Antall kommuner 2,2 % 16,1 % 2,6 % Figur 4. Andel hjemmekompostering i ulike regioner av Norge 2.3. Organisering av hjemmekomposteringen Opplegg for hjemmekompostering På spørsmål om abonnentene tilbys hjemmekompostering i kommunen svarte 95 % ja. Det er et meget høyt tall, men det usikkert hvor representativt det er ettersom kommuner uten ordninger for hjemmekompostering kan ha hatt en lavere motivasjon for å delta i undersøkelsen. I følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde 339 kommuner tilbud om hjemmekompostering i 2004, tilsvarende 78 % av landets kommuner NRF-rapport 5/05 Side 7
12 Stor selvtilfredshet omkring ordningen Et relativt stort antall av de som svarte har uoppfordret kommentert at de er fornøyde med egne ordninger og ikke har noen planer om å forandre disse. Dette gjelder også kommuner og IKS-er som ikke tilbyr, eller har lav andel hjemmekompostering. Hvem organiserer hjemmekompostering i kommunen? Halvparten av kommunene som er representert i undersøkelsen organiserer hjemmekomposteringen selv, resten overlater dette til IKS-et. I figuren nedenfor er dette vist med lilla søyler for antall kommuner, blå søyler viser fordelingen av ansvar basert på antall mottatte svar. 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % kommunen IKS Antall svar 31 % 69 % Antall kommuner 51 % 49 % Figur 5. Organisering av hjemmekompostering i kommunen Kildesortering av det våtorganiske avfallet Når en skal sammenligne ulike ordninger for hjemmekompostering kan det være relevant å se på hvordan det våtorganiske husholdningsavfallet samles inn fra de abonnentene som ikke inngår i en kommunal hjemmekomposteringsordning. 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Antall svar Antall kommuner Kildesortering 57 % 65 % Restavfall 43 % 35 % Figur 6. Innsamlingsløsning for våtorganisk avfall i kommunen Resultatene fra innkomne svar viser at flertallet av antall svar og kommuner har kildesortering av det våtorganiske husholdningsavfallet som (hoved-)løsning for de abonnenter som ikke velger hjemmekompostering. Andelen på 65 % fordelt på antall kommuner ligger meget nær andelen for hele Norge. Det fremkommer i siste statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, hvor NRF-rapport 5/05 Side 8
13 andelen av befolkningen som i 2004 bodde i en kommune med kildesortering av våtorganisk avfall var 61 % Tilskuddsordninger Hvilke tilskuddsordninger gis til hjemmekompostering Det gis ulike tilskudd til hjemmekompostering. I undersøkelsen ble det gitt mulighet til å krysse av for følgende typer tilskudd: Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs (gjennomføring av kurs) Ingen tilskudd Blant innkomne svar er det et klart flest som gir tilskudd til hjemmekompostering i form av redusert gebyr, med 90 %. Andre støtteordninger som tilskudd til beholder, strø og kurs er litt mindre vanlig, men omtrent halvparten gir også tilskudd til kurs. Hos 5 % gis det ingen tilskudd til hjemmekompostering (se Figur 7). Størrelsen på gebyrreduksjonen ble det ikke stilt spørsmål om i undersøkelsen. For de fire som tallfestet dette lå gebyrreduksjonen i på kr i året. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 90 % 31 % 17 % 50 % 5 % Figur 7. Tilskuddsordninger for hjemmekompostering En mulighet for å evaluere de ulike tilskuddsordningene på er ved å se på den gjennomsnittlige andelen hjemmekompostering (basert på antall svar) i forhold til tilskuddsordninger som gis. Det ser da ut til at tilskudd til strø og kjøp av binge er mer effektivt enn tilskudd til kurs, siden gjennomsnittet her er betydelig høyere enn det generelle gjennomsnittet (Figur 8). Merk at flere tilskudd ofte overlapper hverandre. Gebyrreduksjon 3 NRF-rapport 5/05 Side 9
14 gir bare noe høyere gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer, men dette skyldes i stor grad at de aller fleste (90 %) gir reduksjon i gebyr og snittet for disse dermed ikke avviker så mye fra helheten. Det er imidlertid tydelig at andelen er klart lavere der det ikke gis noen form for tilskudd. Når det gjelder tilskudd til beholder varierer metodene for å gi tilskudd. Noen selger binger rimelig selv, andre gir et tilskudd ved fremvisning av kvittering. En annen variant er at bingen lånes ut gratis i en oppstartsperiode, abonnenten får da tilbud om å kjøpe den rimelig eller levere tilbake etter utlånsperioden. 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 7,2 % 11,2 % 18,3 % 6,9 % 0,5 % 7,0 % Alle Figur 8. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering etter tilskuddsordning Generell gebyrdifferensiering etter volum/hentefrekvens I tillegg til direkte tilskuddsordninger for hjemmekompostering kan husholdninger som hjemmekomposterer spare utgifter til renovasjon hvis de kan velge mindre beholder for restavfall eller lavere hentefrekvens. Undersøkelsen viste at over halvparten av kommunene gir mulighet for differensierte gebyrer for restavfallet. Ser man på kombinasjonen av direkte tilskudd til hjemmekompostering og muligheter for differensierte gebyrer oppgir 98 % av de som svarte eller 95 % av kommunene at en av disse mulighetene finnes. I 48 % av kommunene gis det både tilskudd til hjemmekompostering og mulighet for redusert gebyr ved mindre avfallsbeholder eller hentefrekvens. Tabell 2. Muligheter for gebyrreduksjon ved redusert beholdervolum eller hentefrekvens Ja Nei Antall svar 57 % 43 % Betingelser for tilskuddene De fleste kommunene og IKS-ene har satt betingelser for tilskuddene som gis til hjemmekompostering. Vanligste betingelser er at abonnenten skriver avtale (81 % av alle svar) og krav til type kompostbinge (74 %). Kun 2 % stiller ingen krav til abonnentene (Figur 9). NRF-rapport 5/05 Side 10
15 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Avtale med kommunen Krav til kompostbinge Deltakelse på kurs Ingen våtorganisk dunk Annet Ingen betingelser Antall svar 81 % 74 % 26 % 40 % 12 % 2 % Figur 9. Betingelser for tilskuddene Egne opplegg for borettslag/sameier Borettslag og sameier kan ha spesielle behov for tilrettelegging av hjemmekompostering i forhold til eneboliger. I noen få kommuner tilbys tilrettelagt informasjon for dette. De fleste som oppga å ha egne opplegg for borettslag og sameier, tilbyr å slå sammen beholdere og kompostbinger. I Oslo ble det i år satt i gang egne kurs for borettslag som ønsker å hjemmekompostere. Figur 10 viser at opplegg for borettslag og sameier er mest utbredt der de som har svart har ansvar for over innbyggere. Tabell 3. Egne opplegg for borettslag Ja Nei Annet Antall svar < >50000 Ja Nei Annet Figur 10. Opplegg for borettslag i kommuner/iks etter innbyggertall 2.5. Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene? Tabell 4 viser oversikt over hvem som holder kursene i kommunen. Nesten halvparten tilbyr kurs, mest kursing tilbys i Trøndelag og Nord-Norge, mens det på Sør- og Vestlandet tilbys minst. De fleste kommunene/iks-ene holder kursene selv. Noen få steder på Østlandet holdes kursene av Grønn Hverdag eller Hageselskapet. Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet) NRF-rapport 5/05 Side 11
16 har holdt kurs for Oslo i snart ti år og har lang tradisjon med å holde kurs også i andre byer og større kommuner. Hageselskapet gjennomførte et prosjekt finansiert av ORIOprogrammet, med den hensikt blant annet å etablere et nettverk for kursinstruktører i Hageselskapets lokallag. Tabell 4. Hvem holder kursene i hjemmekompostering, totalt og fordelt på selskapets innbyggertall Innbyggertall Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen < > Totalt Østlandet Sør- og vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen Figur 11. Hvem arrangerer kursene fordelt på regioner Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? På spørsmål om hva som gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer forelå følgende alternativer Info-telefon Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Kontroller Ingenting/annet, spesifiser under Ved en feil var her kun ett svar mulig og ikke multiple choice. I skjemaet var det imidlertid mulig å supplere i eget merknadsfelt (se vedlegg). Innkomne svar er redigert med det som ble besvart i dette feltet. Det er allikevel sannsynlig at vi har fått en viss underrapportering på dette spørsmålet, fordi noen trolig ikke har sett muligheten eller tatt seg bryet med å beskrive andre oppfølgingstiltak enn det første/viktigste. Figur 12 viser fordelingen av oppfølgingstiltak for abonnenter som hjemmekomposterer. Over halvparten av de som har svart har oppgitt at de kontrollerer de som har avtale om hjemmekompostering. Flere av disse hadde planer om å starte opp med kontroller i Telefonisk bistand for de som ønsker det er også vanlig. Skriftlig informasjon og oppfølgingskurs hører derimot til sjeldenhetene. Under Ingenting/annet svarte mange at det ikke gjøres noe oppfølging, kapasitetsproblemer nevnes ofte som årsak til dette. NRF-rapport 5/05 Side 12
17 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kontroller Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Info-telefon Ingenting/annet Antall svar 52 % 17 % 10 % 21 % 26 % Figur 12. Oppfølging av abonnentene som hjemmekomposterer Erfaringer med oppfølging av hjemmekompostering Flere av de som oppga omfattende kontroller regelmessig gjorde bruk av innleid hjelp til dette, blant annet sommervikarer. Enkelte hadde som målsetning at alle abonnentene skulle besøkes i løpet av et antall år, for eksempel tre år. I Fredrikstad praktiseres et opplegg der abonnentene får gult kort med varsel om nytt besøk ved mangelfull eller feilaktig kompostering. Samtidig gis det tilbud om veiledning 4. Dersom forholdet ikke er forbedret ved neste gangs besøk får abonnenten rødt kort og avtalen om hjemmekompostering sies opp. Andre varianter av dette systemet finnes rundt om i landet 4. Ressursbruk for oppfølging av hjemmekompostering Spørsmålet om ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering ble nok av mange oppfattet som vanskelig å svare på. Gjennomsnittlig angitt ressursbruk blant de 28 som svarte var 0,21 stillingsandel. Svarene varierte mellom 0 og 1,5 stilling. Det var ikke mulig å finne noen sammenheng mellom angitt stillingsandel og andel som hjemmekomposter, størrelsen på forvaltningsenheten eller om kommunen tilbyr eller holder kursene selv. En viss sammenheng synes, ikke uventet, å eksistere mellom ressursbruk og om abonnentene kontrolleres. 4 Presentert på NRFs hjemmekomposteringsseminar i Oslo mai 2005 NRF-rapport 5/05 Side 13
18 3. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Spørreskjema for undersøkelsen NRF-rapport 5/05 Side 14
19 Vedlegg 1 Spørreskjema for medlemsundersøkelsen
20
NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003
Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerHjemmekompostering i Grenland
Hjemmekompostering i Grenland - Veiledning, oppfølging og kontroll 2006. Moe Natur og Miljøkonsult 1. SAMMENDRAG.... 1 2. HJEMMEKOMPOSTERINGSORDNINGEN I RENOVASJON I GRENLAND BAKGRUNN FOR PROSJEKTET....
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
Detaljer2. Kompostbeholderen skal være godkjent av Avfall Sør og plasseres og brukes slik at den ikke sjenerer naboer eller andre.
RENOVASJON AVTALE OM HJEMMEKOMPOSTERING I medhold av gjeldende Forskrift for husholdningsavfall for Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla, inngås herved avtale om hjemmekompostering av bioavfall (matog
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerDeltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet
Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet Publisert: Februar 208 Skrevet av: Annelin Seppola og Terje Olsen Arbeidsnotat nr.: /208 ISSN-NR: 0805-60 Prosjektnr: 686 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR:
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerFredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010
Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerSamlet årsmelding fra fylkeslagene.
01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige
DetaljerAvfall Norge Bransjenorm nedgravde renovasjonsanlegg- finansiering, eierskap og drift 2/2018
Avfall Norge Bransjenorm nedgravde renovasjonsanlegg- finansiering, eierskap og drift 2/2018 Rapport nr: 2/2018 Dato: 31.05.2018 Revidert: Rev. dato: Godkjent av: Henrik Lystad Distribusjon: Åpen ISSN:
DetaljerResultater fra medlemsundersøkelse februar 2011
Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011 Dette er de første resultatene fra MDGs medlemsundersøkelse februar 2011. Noen resultater er ikke med her, da de er åpne og må kvantifiseres (sorteres i
DetaljerFunn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland
Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift
DetaljerVeien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum
ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerBefolkningens syn på utviklingen i distriktene
Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerUndersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016
Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes
DetaljerVelferdsoppgaver Ordføreres og rådmenns syn på kommunenes forutsetninger for å løse sine velferdsoppgaver
November 2010 RAPPORT Velferdsoppgaver Ordføreres og rådmenns syn på kommunenes forutsetninger for å løse sine velferdsoppgaver På oppdrag for KS Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Om kommuneundersøkelsen...
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerVår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007
RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
DetaljerSpråkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008
Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor
DetaljerUngdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE 2016
BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerKartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord
Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerOppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerBrukerundersøkelse Veiledning
Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark
DetaljerNOTAT oppsamlingsutstyr
NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerHåndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:
DetaljerNorsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien
Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerØkonomisk rapport for utviklingen i duodji
Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten
DetaljerSFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner
SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.
DetaljerEvaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim
Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen
DetaljerKAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON
KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges
DetaljerBehov for forenkling av Husbankens regelverk?
Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med
DetaljerSammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren
Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerOmdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter
Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter 15. februar 3. mars 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1
Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerVestfold fylkesbibliotek
Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerTobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland
Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.
DetaljerBarne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014
Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke
DetaljerOffentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver
Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerVeien mot lavutslippsamfunnet
Veien mot lavutslippsamfunnet Kjennskap og holdning til Norges klimamålsetting 14. januar 2019 18101426 Innhold 1 Oppsummering av funn 3 2 Kjennskap og holdning til klimamålet 5 3 Oppfatninger om hva skal
DetaljerKartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.
DetaljerRapport Frikjøp av tillitsvalgte i kommunesektoren
Rapport 006-038 Frikjøp av tillitsvalgte i kommunesektoren FoU ECON-rapport nr. 006-038, Prosjekt nr. 48650 ISSN: 0803-53, ISBN 8-7645-854-8 KAL/LEB/pil, HBE, 4. april 006 Offentlig Frikjøp av tillitsvalgte
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på
DetaljerArbeidsmiljøundersøkelsen 2005
Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som
DetaljerBrukerundersøkelse ssb.no 2014
Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerUtarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG
Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerHoldninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.
Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant 7. 10. klassinger. Gjennomført i perioden 25.04 20.05. 2019 Rapport: 18. juni 2019 Oppsummering av hovedfunn 2 Oppsummering
DetaljerRetningslinjer for avfall
Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune
DetaljerTime kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune
DetaljerTEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen
TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN
DetaljerEvaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark
Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerEldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg
Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging
DetaljerDato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.
Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Fredrikstad kommune Opinion AS November 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers
Detaljersvømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn
Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerTransnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Transnova Dato: 05.09.2013 Deres ref: Tom Norbech Vår ref: Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
Detaljer(2) Av både kunngjøringen og konkurransegrunnlaget fremgikk det at kursperioden var 09.02.2004-14.05.2004.
Klagenemnda kom til at en frist på én dag til å fremsette nye opplysninger under forhandlingene var for kort, og dermed i strid med kravet til god forretningsskikk. Klagenemndas avgjørelse 23. mai 2005
DetaljerStudentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerKAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON
KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON 2014 Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerBrukerundersøkelser ssb.no 2016
Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk
DetaljerStatsbudsjettet 2011 Ordførere og rådmenns syn på forslaget til statsbudsjettet 2011
Oktober 2010 RAPPORT Statset 2011 Ordførere og rådmenns syn på forslaget til statset 2011 På oppdrag for KS Ordførere og rådmenns syn på forslaget til statset 2011 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Om
DetaljerVår dato: Vårreferanse : 2011/118
Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom
DetaljerFredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse
Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerInformasjon om undersøkelsen
Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig
DetaljerHvis abonnenten fikk bestemme
Hvis abonnenten fikk bestemme Om Sentio og hvorfor vi er kvalifisert til å synse om hva kundene ønsker Et fullservice markeds- og meningsmålingsinstitutt som har sitt utspring fra Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerUtredning av innsamlingsordning for husholdningsplast
Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning
DetaljerTid til å være førskolelærer
Tid til å være førskolelærer Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerHvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?
Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene
DetaljerUndersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere
Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er pedagogiske ledere og barnehagelærere 14. 26. februar 2018 1 Prosjektinformasjon Formål:
Detaljer