Deler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum

Transkript

1 Deler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum Oppbygging av en trykkreduksjonskum for et tenkt tilfelle

2 Einar Ruud mobil

3 DN 2500 Kumring

4 DN 225 PVC trykkrør

5 DN 225/200 Flensemuffe

6 DN 200/100 Flenseovergang

7 DN 100 Sluseventil

8 DN 100 Steinsamler

9 Steinsamler

10 Steinsamler

11 DN 100 Trykkreduksjonsventil

12 Dorot PR Trykkreduksjonsventil

13

14 DN 100/80 Flense T-rør

15 DN 80 Sluseventil

16 DN 80 Sikkerhetsventil

17 Dorot PS Sikkerhetsventil

18 DN 100/80 Flenseovergang

19 DN 100 Flensemuffe

20 DN 110 PVC rør

21 DN 100 Sluseventil

22 DN 200/100 Flenseovergang

23 DN 200x2" Mellomring

24 2" Ventil

25 2" Lufteventil

26 Lufteventiler bør monteres på en luftfelle

27 S-1410 TRIOVENT Lufteventil 1 ½ og 2

28 S-1420 TRIOVENT Lufteventil med tilbakeslagssikring 1 ½ og 2

29 DN 225/200 Flensemuffe

30 DN 225 PVC trykkrør

31

32

33

34

35 Igangkjøring av trykkreduksjonsventil og sikkerhetsventil

36

37 Steng nedstrøms sluseventil...

38 ...og sluseventilen foran sikkerhetsventilen

39 Åpne oppstrøms sluseventil helt og sett på fullt trykk

40 Se etter lekkasjer, luft kontrollkammeret og skru justeringsskruen på piloten helt ut

41 Åpne nedstrøms sluseventil litt trykket skal falle til null

42 Skru justeringsskruen innover til ventilen gir 1 bar over normalt nedstrøms trykk

43 Skru justeringsskruen på piloten helt inn

44 Åpne sluseventilen og sett trykk på sikkerhetsventilen

45 Se etter lekkasjer, luft kontrollkammeret og skru justeringsskruen på piloten utover til ventilen så vidt begynner å åpne. Stram låsemutteren

46 Skru justeringsskruen utover og still inn ventilen til å gi normalt nedstrøms trykk. Stram låsemutteren

47 Åpne sluseventilen helt

48 Åpne nedstrøms sluseventil litt mer og fyll ledningen

49 En kan kjenne på utløpet av lufteventilen for å sjekke at vannet stiger i ledningen

50 Åpne sluseventilen helt etter at ledningen er full

51 Deler på en hydraulisk operert ventil

52 Muesco fig. 115 trykkreduksjonsventil 1. Deksel 2. Foring 3. Kontrollkammer 4. Fjær 5. Membran 6. Spindel 7. Membranskive 8. Stempel 9. Skive for O-ring 10. Setetetning (O-ring) 11. Sete 12. Setepakning 13. Ventilhus

53 Muesco fig. 115 trykkreduksjonsventil 1. Hovedventil 2. Trykkreduksjonspilot 3. Nåleventil 4. Innvendig filter

54 Muesco fig. 115 trykkreduksjonsventil 1. Hovedventil 2. Trykkreduksjonspilot 3. Nåleventil 4. Kombinert nåleventil og tilbakeslagsventil FC Innvendig filter

55 MULIGE DRIFTSPROBLEMER

56 Aktuelle punkter å undersøke ved eventuelle driftsproblemer Nåleventiler Kontrollportene Filter Fremmedlegeme i ventilen Membran og spindelmuttere Membran- og spindeldel

57 Nåleventiler Strømningsretning Hvis denne er tett vil ikke ventilen lukke Det samme gjelder hvis den er strupt for mye standard innstilling er 2 ½ omdreining Er derimot nåleventilen for mye åpen vil ventilen ha problemer med å åpne i verste fall kan den stenge helt

58 Kombinert nåleventil og tilbakeslagsventil Strømningsretning Denne har en standard innstilling på 2 ½ omdreining Dersom hovedventilen skulle bli ustabil, kan det hjelpe å strupe denne med ½ omdreining av gangen Hvis den går tett vil ventilen verken kunne åpne eller lukke den blir låst fast i en bestemt stilling

59 Filteret Strømningsretning Med et delvis tett filter vil ventilen regulere mindre nøyaktig den vil strupe langsommere, men åpne raskere Er filteret helt tett vil ikke ventilen klare å stenge

60 Kontrollportene Strømningsretning Går porten til kontrollkammeret tett blir ventilen låst fast i en bestemt stilling og den kan verken åpne eller lukke

61 Kontrollportene Strømningsretning Hvis oppstrøms kontrollport tettes vil ventilen ikke klare å strupe

62 Kontrollportene Strømningsretning Med tett nedstrøms kontrollport vil ventilen få problemer med å åpne

63 Fremmedlegeme i ventilen Strømningsretning Fremmedlegeme i ventilen kan hindre den i å strupe Fremmedlegeme kan legge seg under spindelen eller mellom seteskiva og setet

64 Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran

65 Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran, eller løse spindelmuttere, kan ventilen få problemer med å strupe

66 Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran, eller løse spindelmuttere, kan ventilen få problemer med å strupe Det samme kan skje med piloten

67 Membran- og spindeldel Strømningsretning Det kan forekomme at membran- og spindeldel låser seg ventilen vil da verken åpne eller lukke

68 Membran- og spindeldel Strømningsretning Det kan forekomme at membran- og spindeldel låser seg ventilen vil da verken åpne eller lukke Det samme kan skje med piloten

69 Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk

70 Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan veldig sannsynlig skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk Det kan også skyldes luft i kontrollkammeret

71 Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan veldig sannsynlig skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk Det kan også skyldes luft i kontrollkammeret Eller at nåleventilen er for mye strupt

72 Vedlikeholdsrutiner

73 Trykkreduksjonsventiler bør kontrolleres jevnlig Hvor ofte de bør kontrolleres er i stor grad avhengig av vannkvaliteten En vil etter en tid erfare hvor ofte det bør gjøres, men første gang bør en ta en kontroll etter ca. et halv år. Kontrollen kan enklest gjøres ved å justere piloten, opp eller ned, og se om ventilen følger med Ventiler opp til og med DN100 skal normalt reagere med en gang en justerer piloten dette gjelder vanligvis også DN150 når det er et forbruk av en viss størrelse Større ventiler reagerer normalt langsommere og det er viktig å la ventilen få tid nok til å justere seg inn Etter et års tid bør en kontrollere nåleventiler og filter nåleventiler skrues helt inn og deretter ut 2½ omdreining filter må åpnes og kontrolleres. Ventilen bør åpnes hvert annet/tredje år for rengjøring Gjengepartiet på pilot og nåleventil smøres med egnet smøremiddel Alle gummideler bør byttes etter 10 år

74 Vedlikehold Ved utskiftning av gummideler leveres alle O-ringer, membranen og setetetningen i egne reservedelssett. Reservedelssett har vi både for hovedventilen og for de forskjellige pilotene. Gummideler skal oppbevares mørkt og kjølig. Kontakt ved behov for reservedelssett eller andre reservedeler.

75 DOROT HYDRAULSIKE KONTROLLVENTILER

76 Dimensjoner og utgaver DN40 DN800 DN50 DN /2" og 2"

77 Noen ventilutgaver Trykkreduksjonsventil Sikkerhetsventil/ventil for trykkopprettholdelse Hurtigåpnende sikkerhetsventil Flottørventiler - konstant nivå - regulering mellom min og maks nivå Nivåreguleringsventil som føler trykket i bassenget - konstant nivå - regulering mellom min og maks nivå Elektronisk styrt kontrollventil Mengdekontrollventil Rørbruddsventil Trykkstøtdempende kontrollventil

78 Hvordan virker en hydraulisk kontrollventil? Se

79 Slaglengden Slaglengden for en hydraulisk kontrollventil er normalt ca. 25% av dimensjonen til ventilen En trykkreduksjonsventil bruker sjelden mer enn 25% av slaglengden For en DN100 tilsvarer dette 6-7 mm Det vil si at bare en liten reduksjon av åpningen vil ha en vesentlig innvirkning på strømningen gjennom ventilen dette kan være årsak til pulsering ved lite forbruk

80 Membran- og spindeldel har føring i topp og bunn Membran- og spindeldel har styring i toppen og gjennom setet Styringen i toppen festes fra utsiden og har luftemutter I bunnen er det sentreringsguider som går gjennom og tett inntil setet

81 % TRAVEL Dorot LTP reguleringsplugg Sentreringsguidene gjennom setet er en del av styringen for membran- og spindeldelen og er lagt tett inntil setet LTP reguleringslugg er svært nær setet når ventilen går mot stengt posisjon På grunn av dette må ventilen bevege seg relativt mye for at det skal få noen innvirkning på gjennomstrømningen Dette igjen gjør at ventilen har evnen til å regulere nær null forbruk uten å være ustabil % FLOW

82 Kontrollportene Et av de mest vanlige problemer med drift av trykkreduksjonsventiler er kontrollporter som gror igjen En foring av ss316 hindrer dette Epoksyblanding for tetning Epoksyblanding med høy styrke sikrer feste 50 μ sinkholdig grunning + minimum 250 μ varmpåført pulverepoksy Foring i ss316 Ventilhus

83 Kavitasjonsdiagram

84 Kavitasjonssylinder for krevende forhold

85 Ventilen kan enkelt bygges om til å få to kammer Brukes ved proporsjonal trykkreduksjon der reduksjonsforholdet er ca. 3:1 Brukes også der hvor ekstern trykkilde benyttes Separasjonsskive

86 Noen egenskaper for Dorot kontrollventiler DRIFTSSIKKER Foringer av rustfritt stål i alle kontrollporter Nåleventilen er erstattet av en fast innsnevring med rund åpning Reguleringsplugg som gir stabil regulering ned mot null forbruk Alle utvendige deler i ss316 Flytende membran- og spindeldel gir nærmest friksjonsfri regulering SERVICEVENNLIG Fleksible slanger av nylonforsterket Polyamid Membranen er formet etter huset Stoppeknast i setet for sentreringsguidene for enkel demontering av membranen Luftemutter FLEKSIBEL Proporsjonal trykkreduksjonsventil Trykkreduksjonsventil med varierende utløpstrykk Åpne/lukke-ventiler stenger uten å skape trykkstøt

87

88