Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Like dokumenter
Hva er de gode metodene, og hvorfor? V/GRETE BÅRDSEN OG ELDBJØRG LEINEBØ EKRE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Lokal plan for InTro: trosopplæringen i Nittedal og Hakadal menighet (0-18 år)

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan for Trollebo

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten

ÅRSPLAN FOR KREKLING

- et godt sted å være - et godt sted å lære

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

-den beste starten i livet-

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

«Oh jul med din glede»

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan Ballestad barnehage

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Pedagogisk plan

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

MÅNEDSBREV FRA OSEBERG November/desember 2018

Barn og ungdom i kirken Høsten 2011

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

O jul med din glede. Periode plan for

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Årsplan Gimsøy barnehage

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

Periodeplan for avdeling Humor august til desember 2013

Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong

Hva skjer på Borgen september-november 2015

SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Periodeplan Desember

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Kropp, bevegelse og helse

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Kvalitetsstigen 0-6 år

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan Avdeling Regnbuebarna

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Blåbærskogen barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

SFO - Skolefritidsordningen

Årsplan for 2013/2014

Årsplan Lundedalen barnehage

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Last ned Henvendt. Overgitt - Margrete Kvalbein. Last ned

Last ned Henvendt. Overgitt - Margrete Kvalbein. Last ned

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Pedagogisk plan januar-mars Lillebjørn, Storebjørn, Orion, Pegasus og Frosk

Emneplan 2018/19. Grønn avdeling

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Progresjonsplan fagområder

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Vetlandsveien barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

SkoleKirke. Samarbeidsplan mellom skolene og kirken i Salhus sokn. Hordvik skole - Salhus skule - Mjølkeråen skole Salhus kirke

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Hvis dine ører henger ned!

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Meg selv og de andre

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET

Iladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim

JANUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Årsplan Ervik barnehage

Om læring og læringstradisjoner i barnehage, skole og kirke v/eldbjørg Leinebø Ekre, IKO

Transkript:

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Barnehager med «særlige bestemmelser om troseller livssynsformål» Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven, men loven åpner for at private barnehager i tillegg kan ha særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål Mye flott som gjøres i samlingsstunder, fortellinger, høytider mv, men; Norge er preget av trosmessig forlegenhet. Tradisjonell forkynnelse i barnehagen er krevende «Ord- tradisjon» har sin klare begrensning Barn som «mottakere» av kristen formidling er kommunikativt utfordrende 2

Usikkerhet Økende usikkerhet om hva det betyr at barnehagen har et utvidet kristens formål. Hvordan skal kristen tro formidles og komme til uttrykk? Hvordan la dette komme til uttrykk på en pedagogisk forsvarlig måte? Hvordan være tydelig, men samtidig respektere forskjellighet blant barn og foreldre? Utfordringer hvis mange av de tilsatte i barnehagen er usikker på hvordan kristen tro og tradisjon skal uttrykkes i barnehagen Hvordan formidle kristen tro på en måte som respekterer barns egen integritet? 3

4

5

6

7

Egne kommentar til bildene Oppvekst preget av å være tilhører på en rekke møter, søndagsskole mv i både kirker og bedehus. Selv om jeg i stor grad er påvirket av andakter, sanger mv.; i voksen alder er det påfallende hvor sterkt jeg nå blir berørt og er knyttet til bilder, stemninger og atmosfære fra de stedene jeg deltok Det er det visuelle og sansbare som har festet seg og som i dag er sitter tydeligst igjen, og som kan framkalle følelser, tilknytning og tilhørighet 8

Tro, tilhørighet og identitet To grunnleggende behov hos barn: Behovet for beskyttelse og omsorg Behovet for å undersøke og mestre verden. Begge er grunnlaget for trygghet og livsglede. Kristen tro og kristen identitet i voksen alder har ofte tilknytning til en barndom der tro både kan knyttet til trygghet, opplevelse og mestring Margrete Kvalbein skriver: «Jeg tror at troen min kom inn gjennom beina og hendene lenge før den nådde tanken. Jeg var barn da den jeg var aller mest glad i, tok meg ved hånda inn i kirkerommet». 9

Tro og tilhørighet Tilhørighet vi knyttet oss til steder, bygg og landskaper Tilhørighet - et sted å kjenne seg hjemme, kjenne trygghet, gjenkjennelse, bekreftelse, høre til Som når et barn kommer hjem om kvelden Barnehagen kan skape positiv tilhørighet til lokale kirker eller bedehus Tilhørighet til en kirke er en «norsk» måte å vise tro «Coming home for christimas» -handler om de steder og de folka som det er godt å komme tilbake til - tilhørighet 10

Sansebasert læring og opplevelse av tro Barns opplevelser er knyttet til bruk av alle sanser; høre, se, lukte, smake, føle Formidling av kristen tro kan skje gjennom alle sanser: Helhetssansende læring Opplevelsen blir sittende både i kroppen og hodet Bredde i formidlingsform vil gjøre at flere barn bli møtt på egen hjemmebane Musikk, sang, drama, kunst, dans, lek.. Når barn opplever tro gjennom de sanser der de selv er sterke får de lettere tillit og nysgjerrighet på tro Kirkerom og bedehus inviterer til mer sanse-basert læring og opplevelse 11

Kan rom være hellige? Protestantisk tradisjon: Hus og gjenstander er ikke hellige. Men; rom og gjenstander kan peke på det hellige, vise til det hellige, være en hjelp til å nærme seg det hellige. Kirkerom med sin kunst, utsmykning og utforming skal gjøre det lettere å komme nærmere Gud gjennom flere sanser Økende tendens til en mer sanselig og estetisk formidling av tro og fellesskap på tvers av ulike kirkelige tradisjoner og trossamfunn. «Kroppsvekkelse», hellig praksis, kroppslig øvelser og sanselig praksis for å utvikle trospraksis Trosopplæring i Den norske kirke har gjenoppdaget kirkene som læringsarena 12

Kirke/bedehus som arena for barnehagen Rommet og bilder som i seg selv formidler et budskap Symbolikk, mønster, farger, form som i seg selv åpner for undring og opplevelse av noe annerledes Bilder som kan brukes for formidling av bibelfortellinger Kirken rommer fortellinger og historie som kan skape spenning og tilhørighet til stedet Kirkerommet er «ladet», rommets atmosfære, vi snakker annerledes, oppfører oss annerledes, vi blir påvirket av rommet Lukt - som minne Kirkerommet er ikke likegyldig Kirkens instrumenter og spesielle lyd og akustikk Formidling av symboler; Korset, vann, lys, Guds øye, 13

Kirkens rom for stillhet Barn opplever en stressende, fragmentert og travel hverdag Økende fokus på nærvær, mindfulness og yoga i barnehagen Kirkerom inviterer til å prøve ut ro, stillhet, hvile og konsentrasjon Mange erfarer at barn endrer adferd når det kommer inn i kirkerommet Erfaring av kirkerommets annerledeshet som motvekt mot skjermbruk og stadige visuelle skifter 14

Ideer fra trosopplæringstiltak i Den norske kirke Skattejakt i kirken, med stasjoner rundt om i kirken Tårnagent formidling av bibelfortellinger og kirkerommet gjennom utforskning og lek Barnekatedral med barnet i sentrum Babygudstjenester og babysang Overnatting i kirken Hellig trekongers fest Kirketreet Påskevandringer med stasjoner 15

Avslutning Margrete Kvalbein skriver: «Jeg tror at troen min kom inn gjennom beina og hendene lenge før den nådde tanken. Jeg var barn da den jeg var aller mest glad i, tok meg ved hånda inn i kirkerommet. Samarbeid med de som kan og bruker bygget mest Vær en ressurs for resten av lokalmiljøet og utvikle opplegg som kan brukes av andre barnehager Del erfaringer med andre barnehager Bruk IKO og andre fagmiljø som ressurs Lykke til!! 16