Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Ringsaker kommune Versjon 0.10 Dato: 08.10.13

Innhold Forord... 3 1 Innledning... 4 1.1 Hjemmelsgrunnlaget... 4 1.2 Bakgrunnen for ROS-analysen... 4 1.3 Mål og oppfølging... 4 1.4 Metode... 5 1.4.1 hetsvurdering... 5 1.4.2 Konsekvensvurdering.... 5 1.4.3 Risikomatrise.... 6 1.4.4 Sårbarhet... 6 1.5 Sammendrag... 6 1.5.1 Tekstdel... 6 1.5.2 Risikomatrise... 8 1.6 Presentasjonsverktøy... 9 1.7 Ajourhold... 9 2 Naturskade... 9 2.1 Klima og samfunnssikkerhet... 9 2.2 Oppsummering og hovedprioriteringer for å redusere samfunnets klimasårbarhet... 10 2.3 Naturbetingede farer... 11 2.3.1 Flom i Mjøsa... 11 2.3.2 Flom og isgang i elver og bekker... 12 2.3.3 Ekstremnedbør og overvannshåndtering... 13 2.3.4 Vind... 13 2.3.5 Skredfare... 14 2.3.6 Radon... 15 2.3.7 Tiltak for området naturfarer... 15 3 Brann, eksplosjon og trafikkulykker... 16 3.1 Brann i bolig... 16 3.2 Stor brann i institusjon med flere døde... 17 3.3 Båtulykke... 17 3.4 Eksplosjon... 18 3.5 Flyulykke... 18 3.6 Stor industribrann... 18 3.7 Stor skogbrann... 19 3.8 Større trafikkulykke med mange involverte... 20 3.9 Stor ulykke på jernbane... 20 3.10 Større ulykke med farlig gods... 21 3.11 Avsluttende kommentar brann, eksplosjon og trafikkulykker... 21 4 Forurensning... 21 4.1 Forurensning av drikkevann... 21 4.2 Akutt forurensning fra avløpssystemene... 22 4.3 Elektromagnetiske felt... 23 4.4 Forurenset grunn... 23 4.5 Radioaktiv forurensning... 24 5 Sammenbrudd i infrastruktur... 24 5.1 Sammenbrudd veger... 24 5.2 Sammenbrudd i vannforsyning... 25 1

5.3 Sammenbrudd i avløpsnett, ledningsnett og renseanlegg... 25 5.4 Svikt i mottak/innsamling av avfall... 26 6 IKT, telefoni og strøm... 26 6.1 IKT... 26 6.2 Telefoni... 27 6.3 Strøm... 28 7 Smittespredning... 29 7.1 Utbrudd av smittsom sykdom... 29 7.2 Midlertidig, omfattende personellfravær... 30 8 Dyrehelse... 31 8.1 Smittsomme dyresykdommer... 31 9 Terrorhandlinger... 31 9.1 Innledning... 31 9.2 Tenkelige terrorhandlinger i Ringsaker.... 32 9.3 Sabotasje, alvorlig kriminalitet.... 32 10 Videre arbeid... 33 2

Forord I dagens samfunn oppstår det forhold som i varierende grad innebærer fare. Noen få ganger utvikler disse forholdene seg til uønskede hendelser som i verste fall kan få et katastrofalt skadeomfang. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er å kartlegge de uønskede hendelsene som kan sette lokalsamfunnet på prøve. Analysen tjener som beslutningsgrunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak. Videre bidrar analysen til å forberede lokalsamfunnet dersom en uønsket hendelse faktisk inntreffer. Ringsaker kommune har i løpet av 2012 utarbeidet ny overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Arbeidet bygger på den tidligere analysen fra 1997 og hensyntar nytt lovverk innenfor samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. Analysen er utarbeidet av ei prosjektgruppe som rådmannen har oppnevnt. Gruppa har vært sammensatt slik at den dekker opp tverrfaglig kompetanse innenfor fagområder som naturlig inngår i en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Disse fagområdene har vært representert: Fysisk planlegging, herunder planlegging i forhold til klimaendringer. Brannvesenet som er kommunens blå-lys etat. Drift av kommunal-teknisk infrastruktur, herunder forurensning. IKT Kommunehelsetjenesten Pleie- og omsorgstjenestene Generell beredskapskompetanse. Det er også trukket inn fagkompetanse utover dette. Prosjektgruppas arbeid presenteres i den følgende analysen. Analysen vil danne grunnlag for videre helhetlig arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Ringsaker kommune. Ringsaker kommune, Brumunddal, den 28.11.2012 Hilmar Skår Organisasjonssjef Prosjektgruppas leder Ragnar Sund, brannsjef Michael Vester, kommuneoverlege Anne Gunn Kittelsrud, leder planseksjonen Arne Morten Wiik, ikt-rådgiver Per Even Johansen, leder teknisk drift Ingvild Røe, rådgiver i stab helse Sigrid J. Langsjøvold, plan/miljø-rådgiver Åshild Bakken, rådgiver org.seksjon 3

1 Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlaget Kommunens generelle beredskapsforpliktelser er nedfelt i Lov av 25.6.2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, (sivilbeskyttelsesloven). Lovens 14 pålegger kommunen å kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe innenfor kommunens eget geografiske område, og hendelser utenfor som kan få betydning for kommunen. Kartleggingen skal videre omfatte vurdering av heten for at disse hendelsene inntreffer, og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Arbeidet skal sammenstilles i en helhetlig og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS-analyse. Forskrift av 22.8.2011 om kommunal beredskapsplikt gir nærmere føringer for hva analysen skal inneholde. Sivilbeskyttelsesloven henviser særskilt til bestemmelser i Lov av 27.6.2008 om planlegging og byggesaksbehandling, som følgelig også inngår som en del av hjemmelsgrunnlaget. 1.2 Bakgrunnen for ROS-analysen Den første ROS-analysen for Ringsaker kommune ble utarbeidet i 1997 av daværende teknisk sjef. Til grunn for arbeidet lå veileder av 1994 fra det daværende direktoratet for sivilt beredskap. Analysen ble godkjent av kommunestyret i møtet 29.10.1997, k.sak nr. 304/1997. Videre fulgte analysen saken da kommunestyret i møtet 26.6.2002, k.sak nr. 50/2002, vedtok planen for kriseledelse. Etter dette er det foretatt enkelt ajourhold av analysen. Ajourholdet har ikke vært underlagt verken noen gjennomgående prosess eller politisk behandling. Fylkesmannen gjennomførte den 13.4.2012 tilsyn i Ringsaker kommune innenfor virkeområdet samfunnssikkerhet og beredskap. I tilsynsrapporten påpekes at den gjeldende ROS-analysen ikke tilfredsstiller kravene i sivilbeskyttelsesloven 14. 1.3 Mål og oppfølging Analysen skal, ut fra den kunnskapen som er kjent, identifisere de uønskede hendelsene som kan påvirke Ringsaker-samfunnet. Med uønsket hendelse forstås en situasjon/hendelse som avviker fra det som er normalt, og som har et potensiale til å kunne medføre tap av liv og/eller helseskade, ødeleggelse av miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal innenfor sitt område ivareta kommunens forpliktelser etter sivilbeskyttelseslovgivningen. Når analysen er vedtatt, vil den danne grunnlaget for et mer helhetlig og systematisk arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. På bakgrunn av risiko-bildet som klargjøres i analysen, utarbeides for det første en overordnet strategi for kommunens arbeid. Denne konkretiseres i påfølgende planog budsjettprosesser. Målet er i størst mulig grad å redusere faren/heten for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Selv med målrettede, forebyggende tiltak vil ikke alle uønskede hendelser kunne unngås. På bakgrunn av funnene i ROS-analysen utarbeides planer for tiltak som kan redusere skadeomfanget samt stabilisere og normalisere situasjonen, dersom en uønsket hendelse inntreffer. 4

1.4 Metode Metoden som er valgt, baserer seg på tradisjonell risikomatrise. Den er for øvrig hentet fra veiledere som direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse, (jf bl.a. veileder av 2010 vedrørende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen). Etter at de uønskede hendelsene som kan påvirke lokalsamfunnet er identifisert, er hver enkelt hendelse vurdert etter følgende systematikk: 1.4.1 hetsvurdering het er i denne sammenhengen et uttrykk for hvor ofte en uønsket hendelse vil kunne antas å inntreffe (frekvens). Vurderingen er delt inn i 4 kategorier etter disse kriterier: BEGREP Meget FREKVENS enn en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år For å kunne si noe om heten for at en hendelse skal kunne inntreffe, er det nødvendig å vurdere årsakene som kan utløse hendelsen. På overordnet nivå er årsakene gruppert under: Menneskelig eller organisatorisk svikt Teknisk svikt Ytre påkjenning Når mulige årsaker er kartlagt, er vurderingen av het basert på historiske data, statistikk, lokal kunnskap, ekspertuttalelser og evt. annen relevant informasjon. Det har vært bevissthet knyttet til hvordan framtidig utvikling må antas å bli. 1.4.2 Konsekvensvurdering. Konsekvens er i denne sammenhengen en vurdering av følgene dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe, (alvorlighetsgraden). Hendelsene er rangert ut fra forventet tap og skadeomfang i forhold til liv/helse, miljø og økonomiske verdier etter disse kriteriene: BEGREP LIV OG HELSE MILJØ ØKONOMISKE VERDIER Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Tap/skader for inntil 500 000 En viss fare Få og små personskader skader, lokale skader Tap/skader for inntil 5.000.000 Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Tap/skader for inntil 50.000.000 Farlig Alvorlige skader/ 1-5 døde Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt Flere enn 5 døde Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Tap/skader for inntil 100.000.000 Tap/skader for over 100.000.000 5

Alvorlighetsgrad dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe, må alt vesentlig baseres på skjønnsmessige vurderinger, der en tar høyde for et verst tenkelig utfall. I vurderingen er hensynene til liv/helse vektet høyere enn miljøkonsekvenser og skader på materielle verdier. Det er et totalbilde av de antatte konsekvensene som er videreført i analysen. 1.4.3 Risikomatrise. Risiko er i denne sammenhengen et uttrykk for den totale faren som en uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Teknisk sett er risiko et produkt av het og konsekvens, (het x konsekvens = risiko). På bakgrunn av kriteriene som er definert for het og konsekvens, er de uønskede hendelsene kategorisert i følgende matrise: het Meget Konsekvenser Hendelser som faller innenfor grønn kategori, betegnes som normal risiko, og de fordrer derfor ingen særskilte tiltak utover det som håndteres av den daglige, stående beredskapen. Hendelser som faller innenfor gul kategori, må betegnes som betydelig risiko der hendelser kan medføre at den daglig stående beredskapen ikke er tilstrekkelig. Tiltak av forebyggende karakter må/bør derfor vurderes. Hendelser som faller innenfor rød kategori, betegnes som uakseptabel, hvor forebyggende tiltak skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. I tilknytning til analysen er det vurdert forebyggende tiltak i den hensikt å redusere graden av risiko. Det er også angitt tiltak som anses som effektive i forhold til å begrense skade, dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. 1.4.4 Sårbarhet Sårbarhet gir i denne sammenhengen uttrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. Sårbarhetsvurderinger er skjønnsmessige, og de er bakt inn i de mer tekniske risikovurderingene. 1.5 Sammendrag 1.5.1 Tekstdel Analysen viser at det i Ringsaker kommune, med varierende het, vil inntreffe uønskede hendelser. Slike hendelser kan få konsekvenser, fra det som anses som ubetydelig til det katastrofale, for liv og helse, miljø og økonomiske verdier. Analysen hensyntar situasjoner der en uønsket hendelse kan utløse andre hendelser slik at skadeomfanget blir større enn det hendelsen isolert sett skulle tilsi. 6

Arbeidet er konsentrert om disse risiko-områdene og har følgende konklusjoner: Klima- og naturbetingede farer Pr. i dag anses farepotensialet som moderat. heten for mer alvorlige klimarelaterte hendelser øker med de forventede endringene i klimaet i innlandet. Ringsaker kommune må i all fysisk planlegging ligge i forkant av utviklingen, og det vil være behov for nærmere utredning og kartlegging. Dette gjelder spesielt faren for skred og flom samt utfordringer ved ekstremnedbør. Ringsaker kommune vurderes ikke som spesielt utsatt for sterk vind. Deler av strømnettet kan likevel være sårbart ved vindkast, evt. i kombinasjon med nedbør. Brann, eksplosjon og trafikkulykker Selv med forebyggende tiltak representerer ulykker på veg og jernbane en høy risiko. Videre har en større brann i industrilokaler og brann i boliger der personer ikke er i stand til å ta seg ut på egenhånd, et stort farepotensiale. En omfattende brann i en institusjon, f.eks. et av kommunens bo- og aktivitetssentre, er i seg selv en farlig situasjon, men på bakgrunn av de forebyggende tiltakene som er iverksatt, anses risikoen som noe redusert. Forurensning Analysen vurderer forurensning av drikkevannet, akutt forurensning fra avløpssystemene, elektromagnetiske felt, forurenset grunn og radioaktivt nedfall. Det er størst fare knyttet til forurensning av drikkevannet fordi en slik situasjon kan få store konsekvenser både for enkeltpersoner og næringslivet. Sammenbrudd i infrastruktur, d.v.s. veger, vannforsyning, avløpssystem og avfallshåndtering. Svikt i disse samfunnsfunksjonene innebærer hver for seg en viss risiko. Bortfall av vannforsyning utover ett døgn vurderes som kritisk av hensyn til helsemessige og hygieniske forhold samt produksjonen i næringslivet. IKT, telefoni og strøm Svikt i leveransen av strøm påvirker en rekke funksjoner, og slik svikt vil på relativt kort tid få alvorlige konsekvenser. Bortfall av telefoni og datakommunikasjon vil i seg selv medføre store problemer forholdsvis fort. Smittespredning Analysen ser smittespredning via kontakt/luftbåren eller via næringsmidler, herunder drikkevann, under ett. Utbrudd av smittsom sjukdom kan i verste fall medføre at flere mennesker dør, og at store økonomiske verdier går tapt. Kommunen har eget planverk som redegjør nærmere for forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Dyrehelse Smittsomme dyresjukdommer som kan overføres fra land til land utgjør den største trusselen for produksjonen av mat. I landbruksnæringa i kommunen er det stor bevissthet knyttet til tiltak som hindrer smittespredning. 7

Terrorhandlinger, sabotasje og alvorlig kriminalitet Selv om slike handlinger vurderes som lite e, viser hendelser både nasjonalt og internasjonalt at de ikke kan utelukkes helt i en lokal ROS-analyse. Skulle det skje eksempelvis en ny terrorhandling på norsk jord, vil ødeleggelsene foregå i en kommune. Ringsaker kommune er hverken mer eller mindre utsatt enn det store flertallet av norske kommuner. Konsekvensene av handlingene som antydes i analysen, kan være alt fra ubehageligheter for enkeltpersoner til en katastrofal situasjon med menneskelige og materielle ødeleggelser. Felles for hendelsene er at forebyggende og oppfølgende arbeid må skje i samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter. 1.5.2 Risikomatrise het Meget 2.3.3 Ekstremnedbør og overvannshåndtering 2.3.6 Radon 4.2 Akutt forurensning fra avløpssystemene 5.1 Sammenbrudd av veger 5.3 Sammenbrudd i ledningsnett og renseanlegg 3.7 Stor skogbrann 5.4 Svikt i mottak/ innsamling av avfall 4.1 Forurensning av drikkevann 5.2 Sammenbrudd av vannforsyning 6.1 IKT 6.2 Telefoni 6.3 Strøm 8.1 Smittsomme dyresykdommer 3.1 Brann i bolig 7.3 Utbrudd av smittsom sykdom 3.6 Stor industribrann 3.9 Stor ulykke jernbane 3.8 Større trafikkulykke 2.3.4 Vind 4.3 Elektromagnetiske felt 4.4 Forurenset grunn 2.3.5 Skredfare 4.5 Radioaktiv forurensing 2.3.1 Flom i Mjøsa 2.3.2 Flom i elver og bekker 3.2 Brann i stor institusjon 3.3 Båtulykke 3.4 Eksplosjon 3.5 Flyulykke Konsekvenser 8

Terror er behandlet i kap. 9 i rapporten, men er ikke innplassert i matrisen. Pkt. 7.2, som omtaler midlertidig, omfattende personellfravær, har det heller ikke vært naturlig å innplassere i matrisen. 1.6 Presentasjonsverktøy Denne versjonen av planen foreligger som ordinært tekstdokument. Formatet er valgt fordi det anses som mest leservennlig når planforslaget skal behandles politisk og offentliggjøres. Når analysen er vedtatt, vil den bli overført til det sentrale krisestøtteverktøyet CIM og/eller EQS for vedlikehold og intern bruk. 1.7 Ajourhold Ved utarbeidelsen av ROS-analysen har det vært lagt ned et grundig, tverrfaglig arbeid som er basert på den kunnskapen som har vært tilgjengelig. Potensialet for uønskede hendelser er imidlertid stort, og risikobildet endres normalt noe i takt med samfunnsutviklingen. Over tid kan det derfor avdekkes forhold og sammenhenger som ikke er tilstrekkelig belyst i analysen. Dette er begrunnelsen for at både sivilbeskyttelsesloven 14, 3 avsnitt og forskriftens 6, første avsnitt, pålegger å ta risiko- og sårbarhetsanalysen opp til revisjon hvert fjerde år i samband med revisjon av den kommunale planstrategien. Denne strategien er hjemlet i plan- og bygningsloven og har til hensikt å belyse og drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. En gjennomgang av ROS vil innebære at en skal vurdere og ta stilling til om samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen er tilfredsstillende dekket gjennom foreliggende dokument, eller om det er behov for å revidere og utbedre deler av analysen grunnet endrede forutsetninger eller nye hendelser. 2 Naturskade 2.1 Klima og samfunnssikkerhet Klimaet har store naturlige variasjoner og dette har opp gjennom menneskehetens historie bydd på utfordringer. Det å ta hensyn til endrede vær- og klimaforhold er derfor ikke noe nytt. Det som er nytt er at omfanget av endringene og hastigheten de skjer med ser ut til å bli vesentlig større i fremtiden enn det vi har opplevd til nå. En vesentlig faktor i klimaendringene er oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Dette kan medføre mer nedbør og ekstremvær. Klimaendringer er systematiske endringer i klimavariabler som temperatur og nedbør, og som medfører endring i avrenning, flom, skred og tørke. Samfunnets fremtidige sårbarhet for klimaendringer avhenger både av hvordan klimaet endrer seg og hvordan samfunnet endrer seg. Klimatilpasning handler om å gjøre valg 1 som reduserer sårbarhet og negative konsekvenser for samfunnet, men også å gjøre valg som utnytter positive konsekvenser 2, som følge av klimaendringene. I følge rapporten Klima i Norge 2100 vil Innlandet mest få høyere temperaturøkning enn resten av Sør-Norge, og spesielt er det antall mildværsdager på vinteren som vil øke. Det kan bli 1 Vi kan gjøre samfunnet mer eller mindre sårbart for klimaendringer gjennom ulike tiltak. Et årsaksinnrettet tiltak er for eksempel å hindre at boliger bygges i et rasutsatt område, mens å bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak. 2 For eksempel kan mer nedbør gi økt kraftproduksjon (forutsatt magasineringsmulighet), og jordbruket kan få lengre vekstsesong. 9

hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftig vind. Historiske data viser at det er langt flere lokale regnflommer i varme perioder enn i kalde. Disse flommene skyldes delvis uvanlige lavtrykksbaner som klimamodellene ikke er i stand til å fange opp. Hedmark vil kunne oppleve økt antall flom- og skredtilfeller og disse kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av året sammenlignet med dagens kjente snøsmelteflommer. Framskrivning for Østlandet viser at vinternedbøren kan øke med så mye som 26,6 prosent innen 2050, og 48,8 prosent frem mot år 2100. For sommermånedene anslår både en lav og en midlere framskrivning at nedbørmengden vil reduseres i løpet av dette århundret. I henhold til rapporten Klima i Norge 2100 vil den årlige middeltemperaturen på Østlandet stige med 1,2 til 2,6 grader celsius innen år 2050. Lange perioder med høye temperaturer uten tilsvarende økning i nedbørsmengder vil gi konsekvenser for planteproduksjon og økt risiko for skogbrann. Skred er i større grad enn flom knyttet til lokale terrengforhold. Store, konsentrerte nedbørmengder vil øke faren for skred i bratte områder. Hyppigheten av skred forårsaket av regnskyll/flom og snøfall vil kunne bli større i deler av landet. Det er foreløpig lite kunnskap om hvordan dette vil påvirke faresonegrensene for skred som legges til grunn ved arealplanlegging. Det hefter allerede ved dagens klima stor usikkerhet ved fastsettelsen av faresonegrenser for skred. Det anses derfor som lite aktuelt å legge inn en ekstra margin som følge av forventede klimaendringer. Generelt er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til regionale virkninger av klimaendringer, men forskerne kommer stadig frem til mer pålitelige scenarioer. 2.2 Oppsummering og hovedprioriteringer for å redusere samfunnets klimasårbarhet Det ventes varmere, våtere og i noen grad villere vær i Hedmark. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene for samfunnet, men også å gjøre valg som utnytter de positive konsekvensene som følger av endret klima. Målet med en helhetlig plan for samfunnssikkerhet og beredskap vil være å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. i kommunen. Planen vil derfor fokusere på valg som reduserer de negative konsekvenser av klimaendringer for Ringsakersamfunnet. Hovedprioriteringer i arbeidet med å redusere sårbarheten for klimaendringer; Tiltak/beslutninger som har kort levetid vurderes ut fra dagens klima For tiltak/beslutninger med lang levetid, vurderes det om de må bygges for å tåle klimaendringen som forventes i løpet av levetiden, eller om de utformes ut fra dagens klima, men klargjort for forsterkinger/endringer Tiltakene/beslutningene bør være klimarobuste, dvs. de bør fungere etter hensikten selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn forutsett Klimatilpasninger som også bidrar til måloppnåelse på flere samfunnsområder er vinnvinn- tilpasninger og bør prioriteres høyt Klimatilpasninger som er kostnadseffektive og som fungerer like godt eller bedre med forventede klimaendringer, bør få høy prioritet Kostnadskrevende tilpasningstiltak der virkningen reduseres av forventede klimaendringer bør prioriteres lavt 10

For eksisterende infrastruktur og bygg bør det vurderes om vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen slik at man er bedre rustet for et våtere og vildere vær. 2.3 Naturbetingede farer Følgende punkter anses å være relevante for Ringsaker kommune i en risiko- og sårbarhetsvurdering av naturbetingede farer: Flom i Mjøsa Flom i elver og bekker Ekstremnedbør og overvannshåndtering Skred Radon 2.3.1 Flom i Mjøsa Høy vannstand i Mjøsa vil, avhengig av nivå, kunne medføre oversvømmelse av store landarealer, bebyggelse og teknisk infrastruktur, med påfølgende fare for forurensning fra avløpsanlegg og avrenning fra landareal. Flom kan også medfør store skader på landbruksareal. Vannstanden stiger sakte i Mjøsa, noe som gir liten fare for skader på mennesker. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet flomsonekart for Mjøsa ved Hamar. Det er antatt at kotehøyder fra prosjektet ved Hamar, kan overføres til Ringsaker. 200-årsflom er angitt som dimensjonerende flom for bebyggelse og anlegg. Byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen (f.eks. sykehjem o.l.) og byggverk som skal fungere i lokale beredskapsinstitusjoner (sjukehus, brann- - og politistasjon o.l.) skal ha sikkerhet mot 1000-årsflom. 200-års flom ligger på høydekote 126.43 moh. i hht NVEs beregninger. Flomutsatte områder skal vises på kommuneplankartet som hensynssone. NVE anbefaler at det legges til en sikkerhetsmargin på 0.5 meter for å dekke opp for usikkerhet i beregningene som ligger til grunn for 200-årsflom. I tillegg anbefales å legge til 0.5 meter ekstra for strandsonen på grunn av faren for økt vannstand som følge av bølger, altså et totalt påslag på 1 meter. Dette kan ivaretas gjennom forslag til bestemmelser om flomsikring eller ved å legge inn denne sikkerhetsmarginen i selve plankartet (areal opp til kote 127.4 moh.). Flomfare og konsekvenser for infrastruktur er ytterligere beskrevet i kapitelet om forurensning. Meget Ved planlegging og utbygging bør ny bebyggelse og infrastruktur plasseres over nivå for dimensjonerende flomhøyde, inkludert sikkerhetsmargin. NVEs flomsonekart for Mjøsa må brukes aktivt i planleggingen. Kommunen må ha nødvendig beredskap for sikring av drikkevannsforsyning 11

evt. reservekilder dersom forurensing av kilde. Videre må kommunen tilstrebe å redusere overløp fra avløpsstasjoner ved flomhendelser. Viktige kommunikasjonsårer må sikres mot flom, i tillegg til sikring av omkjøringsalternativer. 2.3.2 Flom og isgang i elver og bekker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap påpeker at det med klimaendringene må forventes en økning i antall døgn uten nedbør, men også i antall døgn med sterk nedbør. Elver og bekker kan ved ekstremnedbør, gi utfordringer knyttet til flomhendelser som er større enn det vi har vært vant med. Stor vannføring i elvene kan medføre oversvømmelse av områder og erosjon i elvebredder med påfølgende løsmasseskred. I verste fall kan det oppstå brudd i flomforbygninger med påfølgende oversvømmelser og erosjon. Det foreligger ikke flomsonekart eller andre flomvurderinger for elver og bekker i Ringsaker, med unntak av nedre deler av Brumunda hvor det er gjennomført vannlinjeberegninger. Beregningene viser at det er behov for forsterkninger av flomvoller på enkelte strekninger. Dette må gjennomføres før det kan tillates videre utbygging i Brumunddal i definerte flomutsatte utsatte områder. I deler av Moelva har det vært en kartlegging av flomutsatte områder i regi av NVE, som et ledd i mulig framtidige sikringstiltak mot isgang og kjøving. Isgang Flomisgang om våren oppstår ved mildvær eller regn, når elva fra før er islagt med et sterkt isdekke. Når vassføringa stiger, bryter isdekket opp og isflak og issørpe blir ført med flommen nedover elva. Is kan i enkelte tilfeller pakkes sammen i høye voller, så vatnet blir stuva opp høyt over vanlig vannstand. Våren 2013 var det er en større isgang i Brumundelva som førte til at Fossum bru ble tatt av ismassene. Det er flere beboere som bruker brua daglig, så det var kun tilfeldigheter som gjorde at det ikke gikk menneskeliv tapt. Vinterisgang skjer i vassdrag der det er tilstrekkelig fall til at islegginga skjer med sterk danning av sørpeis, botnis (òg kalt sarr), oppstuving av is og oppbygging av isdammer. Isgangen kan i sin tur føre til oversvømmelser med påfølgende skader på bygninger og infrastruktur langs vassdraget. Det har vært flere tilfeller av vinterisgang og kjøving i Moelva de senere årene, som har medført skader på bygninger. Faren for flom i elver og bekker må først og fremst vurderes i den enkelte regulerings- og byggesak. Det bør planlegges for løsninger hvor nedbør og overvann kan infiltreres i grunnen, og for at kantsoner langs vann og vassdrag har vegetasjon som virker stabiliserende og holder masser på plass, jf. også vannressursloven. Det er vanskelig å forutse og forebygge isganger i vassdrag, men det er mulig å gjennomføre tiltak for å begrense vinterisganger. Dambrudd (aktuelt for Mesna, Moelva og Brumunda) er vurdert å gi liten risiko med begrensede konsekvenser pga. små magasiner. 12

Meget Flomfare i Brumunda og Moelva må kartlegges og sikres gjennom flomforbygning. Ny bebyggelse må unngås utenfor sikre/sikrede områder. Flomutsatte områder/bygninger kan sikres ved flomforbygning, heving av terreng, byggtekniske innretninger mv. Eksisterende flomforbygninger må vedlikeholdes. Elveløp og kantsoner må skjøttes og vedlikeholdes for å unngå flom- og erosjonsproblemer. Det bør gjennomføres sikringstiltak mot isgang i Moelva. 2.3.3 Ekstremnedbør og overvannshåndtering Urban flom og avløpsproblematikk kan bli en økende utfordring med pågående og forventede klimaendringer. Økt belastning på offentlig vann- og avløpsnett er allerede merkbart. I arealplanleggingen kan en ta forhåndsregler som vil kunne forebygge og begrense skader. I byggeområder må en søke å begrense bruk av tette overflater og tilrettelegge for lokal håndtering av overvann slik at det kan kanaliseres til grønne lunger/arealer med vegetasjon, åpne vannkanaler og fordrøyningsbasseng. I kommuneplanens arealdel må det vurderes å ta inn en bestemmelse for overvannshåndtering. Meget I arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen kan en ta hensyn til plassering av ny bebyggelse og infrastruktur, legge til rette for lokal overvannshåndtering og sikre tilstrekkelig dimensjonering av rør. Innen landbruket er bl.a. god planlegging, vedlikehold av skogbruksveger og dreneringsanlegg viktig. 2.3.4 Vind Ringsaker anses ikke å være spesielt vindutsatt, men det forekommer tilfeller av skader på skog og strømnett som følge av sterk vind. Strømbrudd er mer utfyllende kommentert i kapitelet om IKT, telefoni og strøm. Norge har et kupert og variert terreng, det gjør det spesielt vanskelig å beregne 13

sterk vind over land. Det regnes med en beskjeden vindøkning som følge av klimaendringer. Økningen forventes å bli størst om høsten med en gjennomsnittlig økning av maksimal vindstyrke på opptil 0,5 m/s langs kysten og i Langfjella. For Innlandet forventes beskjeden vindøkning. Meget God skjøtsel av skog slik at den blir bestandig mot vindskader, herunder unngå å sette igjen vindutsatt skog ved hogst. Sikring av strømlinjene ved bl.a. skogsrydding. Legge strøm i jordkabel. 2.3.5 Skredfare Topografi, geologi og løsmasser i Ringsaker kommune tilsier ikke at skred er en stor utfordring. Med klimaendringer og hyppigere forekomst av ekstremvær bør skredfare likevel tas i betraktning i planlegging. En tommelfingerregel er at fare for jordskred øker dersom mer en 8 % av årsnedbør kommer i løpet av ett døgn. Det anbefales at det vies spesiell oppmerksomhet i plansammenheng der hellingsgrad er større enn 30 grader. Det er i utgangspunktet eier som har ansvaret for sikring av sin eiendom mot skader som følge av skred. Kommunen og utbyggere har ansvaret for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet for ny bebyggelse. Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl. som statlige eiere av infrastruktur, har ansvar for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet både for eksisterende og nye anlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang som finnes på www.skrednett.no. Aktsomhetskartene viser både mulige løsneområder og utløpsområder for steinsprang. Det er viktig å være oppmerksom på at aktsomhetskartene ikke viser skrenter med mindre enn 20 meter høydeforskjell, og i en del tilfeller kan også skråninger mellom 20 og 50 m falle utenfor. Meget Unngå plassering av ny bebyggelse og infrastruktur i skredutsatte områder. Sikring av skredfarlige områder (fjellskred og steinsprang). Vedlikeholde infrastruktur som veger og stikkrenner for å unngå 14

erosjon med påfølgende fare for ras. Fokus på lokal overvannshåndtering i arealplanlegging og byggesaksbehandling. 2.3.6 Radon Radon er en fargeløs og luktfri radioaktiv gass som dannes ved nedbryting av radium. Radium finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser, særlig i alunskifer og enkelte granitter. Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft og er årsak til omlag 280 tilfeller av lungekreft i Norge i året. Statens strålevern har i 2009 innskjerpet sine anbefalinger for radon. Strålevernet anbefaler nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Strålevernet fremhever at tiltak også kan være aktuelt under 100 Bq/m3 dersom man med enkle tiltak kunne fått radonnivået vesentlig lavere. Videre anbefaler Strålevernet nå at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern har gitt ut nasjonalt alunskiferkart. Ringsaker har betydelige forekomster av alunskifer. Alunskifer har i tillegg til de strålevernsmessige utfordringene også andre egenskaper og innhold som gjør at overskuddsmasser må deponeres som spesialavfall. NGU og Statens strålevern har foreslått at områder med alunskifer vises som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Radonkonsentrasjonen lar seg ikke måle på en tilfredsstillende måte før man har et hus å måle i. Det er derfor helt nødvendig å etablere sikringstiltak i forbindelse med byggeprosessen. Kommunen har avtale med et firma som tilbyr målinger i privatboliger. Resultatene fra målingene er tilgjengelige for kommunen og legges inn i kommunens kartløsning. Meget Unngå bygging i områder med alunskifer. Følge krav i teknisk forskrift til sikring mot radongass evt. med ekstra tiltak (f.eks. ventilasjon av bygg) der dette vurderes nødvendig. Oppfordre husstander til måling av radon og foreta en systematisering av resultatene fra slike målinger. 2.3.7 Tiltak for området naturfarer Gjennomføre og følge opp ROS-analyser i arealplanlegging og byggesaksbehandling for å sikre at potensielle naturfarer i omgivelsene blir ivaretatt. Det er behov for mer kunnskap når det gjelder skred og flom i mindre elver og bekker, og det er ønskelig med mer utredninger og kartlegginger. 15

Det må vurderes om det skal gjennomføres tiltak for å sikre mot flom (flomforbygning, heving av terreng, byggtekniske innretninger mv.). Flomforbygninger må vedlikeholdes og vegetasjon langs vassdrag må skjøttes både for å ivareta flom og erosjon og biologiske forhold. For å møte utfordringer ved ekstremnedbør, vil det være viktig å fokusere på lokal overvannshåndtering både i arealplaner og byggesak (dimensjonering av rør, begrense bruk av tette overflater i byggeområder mv.). 3 Brann, eksplosjon og trafikkulykker 3.1 Brann i bolig Brann i bolig er en meget hendelse. Hvert år er det mellom 20 og 40 bygningsbranner i Ringsaker hvorav de fleste er brann i bolig. Det er at det omkommer mennesker i et 10-års perspektiv. Hvis gjennomsnittlig antall branndøde for landet pr. år pr. tusen legges til grunn, vil det omkomme en person i boligbrann ca. hvert 2,5 år i Ringsaker. I bygninger med flere leiligheter hvor det bor mennesker som vanskelig kan ta seg ut av bygningen ved egen hjelp (eldre, syke, funkjsonshemmede etc), er det en større risiko for at noen kan omkomme i boligbrann. Det er flere mulige tiltak for å sikre denne brukergruppen. Ulovlig innredning av boenheter i bygg for å tilby husvære til sesongarbeidere, eller til vanskeligstilte kan også representere en forhøyet risiko for flere omkomne. Meget Brannsikkerheten hos beboere, må være en del av vurderingen (sjekkliste) hos helsepersonell som tildeler tjenester og gir pleie til personer i hjemmet. Brannvesenet kan gi assistanse dersom helsepersonellet føler behov for det. Det bør også benyttes mest mulig automatiske slukkeanlegg. Stasjonære anlegg som monteres i nybygg og ettermonteres i eldre boliger, detektert røyk bør automatisk varsle noen som kan komme hurtig til unnsetning (brannvesen, ev. vaktpersonale pleietjenesten). Sistnevnte løsning er spesielt viktig i bygninger med flere leiligheter der det bor mennesker som ikke kan rømme selv. Transportable anlegg kan være en løsning for mange enkeltleiligheter. Det vises for øvrig til forslag i NOU 2012 Trygg hjemme. Her anbefales at transportable anlegg bør bli en del av tilbudet på hjelpemiddelsentralen. Samtidig foreslås det finansieringsordninger for stasjonære anlegg gjennom husbanken. Se også kommunes egen rapport Brannsikkerhet for personer med pleie- og omsorgsbehov i Ringsaker kommune fra 2007. 16

3.2 Stor brann i institusjon med flere døde Brannen på Søre Ål i 1995, Hovseter i 2000 og Sveio i 2007 er eksempler på branner i institusjoner, med flere døde og omfattende skader. Slike branner har statistisk en frekvens på 1 hendelse hvert 3-7 år i landet. Overført til Ringsaker vil det si mindre enn en gang hvert 100. år. Meget Alle byggene som faller inn under denne gruppen er definert som et særskilt brannobjekt, og er underlagt tilsyn av brannvesenet. Under disse tilsynene kontrolleres det at objektene utfører sin pålagte egenkontroll av brannsikkerheten. Objektene er pålagt å øve sine ansatte i oppgaver og opptreden ved brann. Alle objektene har brannalarm direktekoblet til brannvesenet og de fleste har automatiske slukkeanlegg. 3.3 Båtulykke På Mjøsa går det kun en passasjerbåt, Skibladner som tar et stort antall passasjerer. Båten er over 150 år og har ikke vært utsatt for stor brann med passasjerer om bord. Andre ulykker kan forekomme. heten for en stor brann med masseskade vurderes samlet som mindre, men hvis uhellet først skjer er det potensiale for flere døde. Meget Skipet har oppfølging av skipsmyndighetene, og følger opp fastsatte sikkerhetskrav. Skipet har egen beredskap, gjennomfører øvelser og har evakueringsmulighet til flåter for alle passasjerene. Ringsaker kommune må kunne opprette mottakssenter for evakuerte og pårørende, dersom båtulykke oppstår. Det er stasjonert redningsskøyte på Gjøvik med god kapasitet for transport av personer og brannslukningsutstyr. Ringsaker brannvesen disponerer en liten båt i Moelv og har også sammen med de øvrige kommunene på Hedmarken, en båt som er stasjonert på Hamar. 17

3.4 Eksplosjon Det er lite at et kjøretøy som frakter eksplosiver er innblandet i en ulykke som igjen fører til eksplosjon. Tennere og eksplosiver skal lagres adskilt. Det samme gjelder ulykker ved sprengstofflager. Erfaringene tilsier imidlertid at der er en viss het for at liv kan gå tapt i forbindelse med anleggsvirksomhet. Feil dimensjonering og/eller manglende tildekking av sprengningssted kan føre til steiner på avveie. I 1999 omkom 3 mennesker i forbindelse med brann og senere eksplosjon under bygging av Bragernestunnelen i Drammen. Brann kombinert med ulovlig lagring av eksplosiver kan også forekomme. Meget Det er klare regler for hvordan eksplosiver skal lagres, fraktes og brukes. Det er i dag noen få sprengstofflager i Ringsaker. Alle disse lagrene er plassert slik at de ikke ligger nær øvrig bebyggelse. 3.5 Flyulykke Flytrafikken fra nord har innflygningsrute til Gardermoen over Ringsaker. Mjøsa kan i ekstreme tilfelle bli forsøkt benyttet til nødlanding. Det er svært lav frekvens på flyulykker i Norge, slik at en hendelse i Mjøsregionen er lite. Meget Flyselskapene og luftfartsmyndighetene har tilfredsstillende sikkerhetsprosedyrer og rutiner. Dersom en ulykke likevel skulle skje, må Ringsaker kommune kunne opprette et mottakssenter for evakuerte og pårørende. 3.6 Stor industribrann Ringsaker har et variert og omfattende næringsliv hvor de store næringsmiddelbedriftene og treindustrien dominerer. I den trebearbeidende industrien er hyppigheten av brann statistisk større 18

enn i annen industri. I industrien tillates også store useksjonerte arealer. heten blir mindre desto høyere lista for skadeomfang legges. I Ringsaker har større branner med skadepotensiale mellom 50 og 100 mill skjedd sjeldnere enn hvert 10. år og vurderes dermed til mindre. I tillegg til den økonomiske skaden ved selve brannen kan større industribranner være en fare for arbeidsplasser. Lengre opphold kan føre til at det er vanskelig å komme inn i markedet igjen, samt at en ikke har noen garanti for at bedriften blir bygget opp igjen i Ringsaker. Meget De største bedriftene er definert som særskilte brannobjekter og gjennom det foretar brannvesenet tilsyn for å sjekke at de følger opp sitt ansvar for brannsikkerheten. Ved utslipp av farlige gasser bør det være mulig, raskt å kunne varsle befolkningen i et geografisk avgrenset område pr. mobiltelefon/telefon om eventuell evakuering. Det er viktig å opprettholde avtaler med nabobrannvesen og industribrannvesen om bistand med ressurser, bl.a. høyderedskap, dersom ulykker skulle inntreffe. 3.7 Stor skogbrann Det har ikke forekommet store skogbranner i Ringsaker, de siste 30 år. Klimaendringer med lengre perioder om sommeren uten nedbør kan øke heten. Type skog, grunnforhold og topografi har stor betydning for hvor utsatt skogen er for skogbrann. Furuskog, spesielt ung furu på grunn mark og i stigende terreng, er mest utsatt. Slik skog er det svært lite av i Ringsaker. Meget I perioder med stor skogbrannfare, minner brannvesenet gjennom lokale medier om dette. I samarbeid med fylkesmannen i Hedmark og de øvrige kommunene i fylket, foretas flyovervåkning av skogen på de mest utsatte tidspunktene på sommeren. Brannvesenet har egen bistandsavtale med de øvrige brannvesen i Hedmark og de nærmeste i Oppland, samt sivilforsvaret og almenningene. 19