KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over den naturlige vegetasjonen i Europa M 1:1.250.000/ Naturtyper i Norge... 3 2.1.2 Sammensetning... 3 2.1.3 Flyfoto/ kartgrunnlag/ områdekartlegging... 4 2.1.4 Hindringer i kartleggingsarbeidet... 4 2.1.5 Kategoriseringsnøkkel: CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen... 4 3 Kartlegging av biotoptyper... 6 4 Sluttbetraktninger... 17 2
1 Innledning 1.1 Bakgrunn for analysen Registrering av eksisterende natur og kulturbiotoper er gjort som grunnlag for videre utvikling og utforming av området. 2 Metode 2.1 Anvendte metoder og kilder: Kart over den naturlige vegetasjonen i Europa 1: 1 250 000 (Karte der natürlichen Vegetation Europas) Naturtyper i Norge Flyfoto (Google earth 2008) Kartgrunnlag Terrengkartlegging CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen in modifikation 2.1.1 Kart over naturlig vegetasjon i Europa M 1:1.250.000/ Naturtyper i Norge Ulike verktøy og kilder ble brukt i kartleggingen av biotoptyper. For å klassifisere/bestemme vegetasjonen ble det jobbet med utgangspunkt i kartmaterialet Kart over naturlige vegetasjon i Europa M 1:1.250.000 (Karte der natürlichen Vegetation Europas). Bergensregionen blir her kategorisert i kategori C.2 1 ; vestboeral og montan bjørkeskog. Denne kategorien har bjørk som dominerende treart. Den består av bjørkebuskskog, samt av bjørkeskog med innslag av furuskog. Ofte finner en også en miks av andre trearter som rogn (Sorbus aucuparia), osp (Populus tremula) og varmekjære arter som ask (Fraxinus exelsior), eik (Quercus robur) eller hassel (Corylus avellana). 2.1.2 Sammensetning Skogskiktet er for det meste artsfattig og er dominert av bjørkeskog (Betula pubescens) med innslag av ubiquister 2 som rogn (Sorbus aucuparia) og osp (Populus tremula). I buskskiktet finner man dvergbjørk (Betula nana), einer (Juniperus communis), og ulike Salix arter, samt mindre buskarter består av blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (V. vitis idaea), blokkebær (V. uliginosum), røsslyng (Calluna vulgaris), krekling (Empetrum hermaphroditum) og melbær (Arctostaphylos uva ursi). Typiske arter fra urteskiktet er for eksempel storskogstorkenebb (Geranium sylvaticum), gjøksyre (Oxalis acetosella) og bjønnkam (Blechnum spicatum), for å nevne noen. 1 Vegetasjonskomplekser av bjørk og furuskog og delvis nemoral blandingsløvskog. 2 Ubiquister er plantearter som forekommer på ulike steder. De sier ingenting om kvaliteten på lokaliteten. 3
2.1.3 Flyfoto/ kartgrunnlag/ områdekartlegging SOSI kartgrunnlaget til Bergen Kommune er et utgangspunkt for biotoptypekartleggingen. Her finnes viktig områdeinformasjon, der også bygninger, veier, murer og hekker inngår som et del av kartmaterialet. Sammen med flyfoto danner dette et grunnlag for vurdering av skoglandskap og åpne landskap, samt om løv og barskog. Ved hjelp av terrengkartlegging/befaring ble kartinformasjonen vurdert opp mot eksisterende situasjon. Slik ble det gjort en mer nøyaktig bestemmelse av sammensetningen av vegetasjonen på stedet. Dette ble marker i kartet, i likhet med registrerte inngrep i terrenget. 2.1.4 Hindringer i kartleggingsarbeidet I kartmaterialet er enkelte tomter utelatt. Dette er tomter som kan kategoriseres som landlig pregede boligområder med skogrik artsbestand. Også utover dette støter detaljeringsgraden i kartleggingen på noen barrierer, da det ikke var mulig å bevege seg til fots over alle deler av området. På grunn av dette kan det være noen unøyaktigheter ved avgrensingen av enkelte biotoper. Spesielt vanskelig har det vist seg å kartlegge rennende vann. Her var det kun mulig å gjennomføre en delvis kartlegging. 2.1.5 Kategoriseringsnøkkel: CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen Som grunnlag for kategoriseringen ble det tatt i bruk en kategoriseringsnøkkel, som definerer de ulike flatene mer detaljert. Kategoriseringsnøkkelen er hentet fra kartleggingsverktøyet CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen. 4
Figur 1 Kart over registrerte biotoptyper. 5
3 Kartlegging av biotoptyper 1. VANN I dette kapittelet blir de ulike biotoptypene detaljert beskrevet. Delvis finnes det også bildedokumentasjon som illustrerer beskrivelsen. 1.1. Rennende vann 1.1.1 Bekk Det er få forekomster av rennende vann i planområdet. Kartlegging på stedet gjennom befaring viste seg å være vanskelig, og en har ikke fått kartlagt alle forekomstene i området. Forekomstene som er markert i kartet er hentet fra SOSI kartene til Bergen kommune. Som nevnt ovenfor, er det noen huller i kartleggingen av bekker i planområdet. Derfor er det bare en liten forekomst vest for ridehallen og sør for det store mellomlagringsområde (se figur 20) som nevnes spesifikt her. Denne bekken er delvis dekt til gjennom byggetiltak i området og delvis lagt i rør. Figur 2 Bekk lagt i rør. 1.1.2 Grøft Det er ingen videre merknader til denne biotoptypen. Kartleggingen av forekomster baserer seg på eksisterende kartgrunnlag. 1.2. Sjø 1.2.1 Sjø (ikke nærmere definert) Mer detaljerte utsagn om biotoptypen sjø ble ikke gjort som en del av dette arbeidet. Hovedfokus har vært på kartlegging av biotoptyper på land. For det meste er områdene i strandsonen privat eid, slik at befaring på stedet ikke var mulig. 6
1.2.2 Sandstrand I den sørøstlige delen av planområdet, midt i et naustområde, finnes to mindre sandstrander. Disse er delvis forurenset av avfall som er blitt slengt opp på land fra sjøen. Figur 3 Delvis forurenset sandstrand. 2. MARK/ENG I midten av planområde finner man mark og eng. Dette området er innrammet av trær av ulik type. Arealet blir delvis benyttet som beitemark. Det er karakterisert ved et mangfold av strukturelementer, som enkeltstående trær eller tregrupper, knauser og steingjerder. Skogen som omgir området i dag (hovedsakelig grantrær, med innslag av bjørk) tyder på at også resten av området var åpent landskap for inntil et par årtier tilbake. Videre finner man i granskogen enkeltstående gamle løvtrær (med stor sannsynlighet Salix, som er en lystreart). Det er vanskelig å navnsette de ulike Salix artene, og dette er ikke gjort i kartleggingen. 2.1 Eng som er benyttet til næringsformål 2.1.1 Fukteng (Lyssiv, beite) Fuktengen i undersøkelsesområdet er preget av et lyssiv beitesamfunn (Epilobio Juncetum effusi). Dette er et samfunn som forekommer på fuktige og næringsrike lokaliteter. Som halvlys til lysplanter tåler ikke lyssiv skygge. Forekomsten blir fremmet av beite, fordi buskapen ikke spiser dem og de kan raskt spre seg til andre steder der beitende dyr har ødelagt eksisterende vegetasjon. Ettersom planten sprer seg raskt og er konkurransedyktig ovenfor andre arter i samme biotoptype, kan de utvikle artsfattige bestander og omtales derfor ofte som beite ugress. Karakteristisk er at lyssivet vokser i tuster (se figur 5). 7
Figur 4 Store beiteareal vest for steingjerdet. Figur 5 Fukteng med lyssiv beitesamfunn. Her er tustdannelsen til lyssivet lett gjenkjennelig. 2.2 Staudeflora 2.2.1 Staudeflora på fuktig til våt grunn (delvis med tilvekst av trær) Langs veiene og gatene i undersøkelsesområde finner man nesten overalt staudeflora i fuktige, skyggefulle, næringsrike lokaliteter. Under vises fotografier av to samfunn som opptrer hyppig (figur 6 og 7). 8
Figur6 Staudeflura(Epilobium)dominertavgeitrams. Figur7 Staudefloraavsyrblad(Rumexobtusifolius)ogfjellkvann(Angelikaarchangelika). 3. TRÆR/HEKK/BUSK/KRATT 3.1 Trær/Hekk/Busk/Kratt 3.1.1 Enkeltståendetrær(Renløvtrebestand) Ibeiteområdenefinnermantallrikemellomstoretræroggrupperavtrær.Hovedsakeliger detteulikesalix arterogrogn(sorbusaucuparia).punktvisfinnermanogsåask(fraxinus exelsior)ogeik(quercusrobur). 9
Figur 8 Bildet viser beitemark øst for det langstrakte steingjerdet. I bakgrunnen ser man granskog. 3.1.2. Andre hekker Til denne kategorien hører ulike typer hekker som avgrenser de ulike tomtene i undersøkelsesområdet. Her finner man ulike løv og bartrehekker. Sør i planområdet finner man også enkelte tomter med bøkehekk. 3.1.3. Fuktig buskas/kratt Langs høyspentledningene i området finner man kratt og buskas. Avhengig av utviklingsstadium er dette en miks av stauder, bregner og busker, som bjørnebær (Rubus fruticosus) og bringebær (Rubus idaeus). Det er også punktvis innslag av trevekst. Figur 9 Eksempel på fuktig buskas/kratt. 10
4. SKOG I hovedsak finnes det to ulike grupper skogstyper. Dette er for det første plantet granskog til industrielt skogbruk. For det andre er det mer naturnære bjørkeskoger som man finner i ulike samfunn med andre løv og bartrær, slik det er typisk for store deler av Skandinavia. 4.1 Ren løvskog 4.1.1 Betula pubescens (Bjørk) Spredt bjørkeskog finner man hovedsaklig vest i planområdet. Bjørken er her den dominerende trearten, og blir ledsaget av rogn (Sorbus aucuparia) og osp (Populus tremula). Andre buskarter i dette skogsamfunnet er dvergbjørk (Betula nana), einer (Juniperus communis), samt ulike Salix arter. Figur 10 Bjørkeskog oppblandet med andre løvtrær. 4.2. Ren barskog 4.2.1 Picea abiens (Gran) I den østlige delen av undersøkelsesområdet finner man granskog, som er omtrent 30 40 år gammel. Denne biotoptypen er veldig monoton, og man finner her få arter i busk og urteskiktet som for eksempel gjøksyre (Oxalis acetosella). 11
Figur11 Rengranskogbestand.Ibakgrunnensermanendelavdetlangstraktesteingjerdet. 4.3 Løvskog(blandingavulikearterløvtrær) 4.3.1 Fraxinusexcelsior(Ask),Quercusrobur(Eik),Corylusavellana(Hassel) Idenordligedeleneavplanområdetfinnermannoenmindrearealerhvordetvokser varmeelskendeartersomask(fraxinusexelsior),eik(quercusrobur)oghassel(corylus avellana).dissetreartenefinnermanogsåenkeltvisandrestederiskogranden. Figur12 Krattavhassel. 12
4.4. Blandingsskog:løv ogbarskogmeddominansavløvskog 4.1.1 Overveiendeløvtrearter,ikkenærmeredefinert Iundersøkelsesområdetfinnermanenkeltemindreskogsarealsomikkeerblittnærmere kategorisertogdefinert.dissebeståroverveiendeavulikeløvtrearter,oppblandetmed bartrær. Figur13 Eksempel:Tilvekstavosp(Populustrimula)ogspisslønn(Acerplatanoides). 4.4.2 Pinussylvestris(Furu),Betulapubescens(Bjørk) Ikystområdeneogisteileheng/skråningerfinnermanfuruoppblandetmedbjørkogandre løvtrearter.denneblandedeskogformenervedsidenavbjørkeskogendenandreviktigste naturtypenidennedelenavnorge. Figur14 Furu(Pinussylvestris)vedkysten. 13
4.5 Blandingsskog: bar og løvskog med dominans av barskog 4.5.1 Overveiende Picea abies (Gran) I denne gruppen er granen den dominerende hovedart. Det finnes samtidig noen delområder der det også vokser enkelte løvtrearter som har sprengt seg frem. 5. BEBYGGELSE/INFRASTRUKTUR/GRØNTOMRÅDER 5.1 Boligområde 5.1.1 Boligområde. Landlig preget, spredt bebyggelse. De fleste tomtene er skogrike, med en trebestand på over 30 prosent). Figur 15 F Typisk bebyggelse. Tomt med hekk. 5.2 Næringsområde 5.2.1 Landbruk I den nordlige delen av planområdet ligger anlegget til ridesportssenteret. I forbindelse med dette finner man flere mindre bygninger, selve ridesportshallen og tilhørende uteanlegg. 14
Figur 16 Stall og uteanlegg. 5.3 GRØNTOMRÅDER 5.3.1 Rideområde Figur 17 Rideplass nordøst i planområdet. 15
5.4 Trafikkareal Gater og veier er ikke kartlagt eller videre klassifisert. 5.4.1 Parkeringsplass og andre areal uten asfaltdekke Figur 18 Eksempel på et nylig planert område for lastebilder, hengere og traktorer. Figur 19 Parkeringsplass for hestehenger. 16
5.5 Andre antropogene områder 5.5.1 Areal for mellomlagring av diverse materialer I umiddelbar nærhet til ridesportsanleggets bygninger finner man et stort, planert mellomlagringsområde. Figur 20 Mellomlagringsområde. 4 Sluttbetraktninger Det er ikke registrert vernede biotoper i planområdet. Likevel finnes det områder som den åpne kulturbiotopen, som er viktig for karakteren til landskapsbildet og som derfor burde underlegges spesielt vern. Miksen av kultur og naturbiotoper, samt den landbruksmessige bruken av området, skaper de spesielle kvalitetene til dette landskapet. Under den videre planleggingen bør man søke å få et balansert forholdet mellom disse bruksformålene/bestanddelene. På grunn av at området er lite kan det ellers raskt komme til en overutnyttelse/misforhold. Det er å anbefale at man i et eventuelt videre planarbeid har et tett samarbeid med en landskapsarkitekt, for å bevare landskapskarakteren til området. 17