Biologisk Mangfold Nybuåsen Boligområde.

Transkript

1 2013 Biologisk Mangfold Nybuåsen Boligområde. Anne Grete Skårnes Søndergaard Rickfelt AS

2 1 Innhold 1. Forord Sammendrag... 3 Beskrivelse av tiltaket... 3 Biologiske verdier nær opp til planområdet Innledning Utbyggingsplaner Metode Datagrunnlag Verktøy for kartlegging og verdi og konsekvensutredninger Feltarbeid Resultater Kunnskapsstatus Naturgrunnlaget Territerisk miljø Lovstatus Konklusjon verdi biologisk mangfold Virkninger av tiltaket Muligheter for avbøtende tiltak Usikkerhet Registreringsusikkerhet Usikkerhet i verdi Usikkerhet i omfang Usikkerhet i vurdering av konsekvens Kilder Artsliste Vedlegg... 14

3 2 1. Forord Etter at det var varslet oppstart av planarbeid har det kommet tilbakemelding fra Fylkesmannen i Telemark vedrørende Biologisk Mangfold, han skriver slik: Fylkesmannen presiserer i sin tilbakemelding at Gjuvbekk og eventuelle arealer med eldre og / eller løvblandet skog bør undersøkes spesielt. I forbindelse med regulering av Nybuåsen til boligområde er det gjennomført befaring for registrering av det biologiske mangfoldet på Nybuåsen og nedre del av Gjuvbekk i Notodden Kommune. Arbeidet bygger på det som finnes av registrerte data over området. NGU sine bergrunnskart, artsdatabasen, skog og landskap sine miljøregistreringer og befaring i felt med feltregistreringer 9. september Det ingen funn i artsdatabanken innenfor det varslede planområde. Tidligere registreringer fra Viken skog som har utarbeidet skogbruksplan for grunneier Mathis Tinne har resultert i tre forvaltningsområder, forvaltningsområdene er levert planlegger på digitalt format fra Viken Skog. Disse er lokalisert ca 1 km utenfor det varslede planområdet for Nybuåsen. Artsdatabanken har registreringer på Tinnemyra når det gjelder vannlevende kreps.

4 3 2. Sammendrag Beskrivelse av tiltaket Tiltaket går ut på å regulere et skog området på på ca 900 daa til boligformål og tilhørende infrastruktur med veier og gangveier. Utredningen tar utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfelt i naturmangfoldloven. Artene skal forekomme i livskraftige bestander i sine naturlige utbredelsesområder, at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at økosystemene sine funksjoner, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig ( 4-5) Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som godt for de temaene som er vurdert i denne rapporten ( 8). Kunnskapsgrunnlaget er både kunnskap om artens bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger inkludert. For de aller fleste forhold vil kunnskap om biologisk mangfold og mangfoldets verdi være bedre enn kunnskap om effekten av tiltakets påvirkning. Utredningen har vurdert det nye tiltaket i forhold til de samlede belastningene på økosystemene og naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet ( 10), der influensområdet omfattes begrenses til tiltaksområdets nærområde. Det er foreslått ett konkret avbøtende tiltak, som tiltakshaver kan gjennomføre for å avgrense skade på naturmangfoldet ( 11). Ved bygging av anlegget skal toppdekke / stedlige masser deponeres på en slik måte at de kan benyttes til tildekking av fyllinger og skjæringer innenfor området. Dette for å begrense skaden på naturmangfoldet( 12). Datagrunnlag Befaring i felt 9. september Data fra Viken skog skogbruksplan fra Biologiske Verdier Gjuvbekk hører til Sætrebekken Nedbørsfelt i rapport om vann og vannkvalitet på nettsidene til Vann fra fjord til fjell. Her betegnes den Økologiske tilstanden som moderat bekken betegnes her som kalkfattig og humøs noe forurenset fra diffuse kilder (Vannforekomst: R Dato: ). Gjuvbekk er V formet landskap mellom Høgåsveien og planlagt boligområde på Vesle Nybuåsen. Spørsmålet er om denne bekken ha kvalitet som skogbekkekløft?. Feltundersøkelsene tar for seg den delen av bekken som kommer nær opp til avkjøringen fra Høgåsveien og inn til det planlagte boligområde. Gjuvekk er helt uten vannføring undersøkelsesdagen. Skogområde som det planlegges boliger på ble vinteren 2012/2013 hogd. Området fremstår i dag som ny hogstflate. Før hogst ble området skjøttet med god skogkultivering. Opp gjennom årene er skogen ryddet for løvskog og det er ved flere anledninger benyttet helikopter til sprøyting. Den Biologiske verdien av skogen i området betraktes som liten. Biologiske verdier nær opp til planområdet Beskrivelse av omfang Utbyggingen vil føre til nedbygging av dagens skogarealer. Gjuvbekk vil ikke bli direkte berørt av utbyggingsområdet.

5 4 Samlet vurdering av konsekvenser Tema Grunnlag for vurdering Verdi Rødlistearter Ingen rødlistearter er kjent fra influensområdet. Liten Middels Stor Terrestrisk miljø Akvatisk miljø Ingen viktige naturtype registreringer i dette miljøet. Ingen registreringer av fisk i denne bekken. Fuglelivet ved befaring begrenset seg til en Gjerdesmett. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Tiltaket samlet sett vil føre til at Furu skogen vil bli borte. Gjuvbekk som drenerer fra Bråtatjønn har den siste sesongen gjennomgått betydelige omarbeidelser etter flommen for to år siden. Bekkeleie er de første 2-300m fra E 134 og østover er blitt lagt om og her er bygd flomdempende tiltak. Hele bekkeleie er rensket rent og steinsatt. 3. Innledning Det planlegges boligområde for deler av Vesle Nybuåsen på Notodden. Adkomst til boligområde vil være fra etablert vei til Høgås boligområde. Området har frem til vinteren 2012 bestått av godt kultivert furu skog. Skogen har regelmessig blitt tynnet og ryddet for løvvirke. Det er også gjennomført sprøyting fra helikopter. Laveste kote er 175 m.o.h og går opp til kote 230 m.o.h. Arbeidet har fokusert på å identifisere arealer viktige for biologisk mangfold. Metodikken som er brukt er som følger: - Gjennomgang av tilgjengelige registreringer fra området slik som artsdatabanken, skog og landskap, ngu sine berggrunns / løsmassekart. - Standard naturtype kartlegging etter DN- Håndbok nr utgave Målrettet leting etter forvaltningsviktig biologisk mangfold, bl.a. rødlistearter. - Arealdekning: Varslet planområde for Nybuåsen boligområde. - Samlet vurdering av konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold ved gjennomføring av utbyggingen slik denne er skissert på dette tidspunkt. Feltarbeidet ble gjennomført 9. september Hele området ble befart. Værforholdene var gode klart og tørt vær. 4. Utbyggingsplaner Det planlegges nytt boligfelt på Vesle Nybuåsen nord for Notodden. Boligområdet planlegges med ny avkjøring fra etablert veg til Høgås Boligområde. Boligfeltet vil romme totalt ca 300 boliger ferdigutviklet. Første byggetrinn vil planlegges med ca 150 boliger med tilhørende infrastruktur veg, GS veier, lekeplasser og fellesarealer. Området har pr dags dato ingen eksisterende bebyggelse.

6 5 Tinnemyra Planområde MIS fiugurer Gjuvbekk 5. Metode 5.1 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet for Nybuåsen Boligområde er gjort på bakgrunn av tilgjengelige databaser (Naturbase, Artsdatabanken, Skog og Landskap og NGU), samt befaring i området Verktøy for kartlegging og verdi og konsekvensutredninger Vurdering av verdi, omfang og konsekvens er basert på DN- Håndbok 13 (2007), DN Håndbok 15(2000) og Statens vegvesen sin håndbok Feltarbeid Befaring i felt ble utført 9. september 2013 av Anne Grete Skårnes. Lokalisering av planområdet er grovt fastsatt til å følge nordover langs E 134 fra Høgås Krysset opp i retning mot Kongsberg til ca terreng kote 225 m.o.h. Østover strekker området seg inn i eksisterende Høgåsveien til der Gjuvbekk krysser veien. Planområdet går så nord øst over langs nord / vestsiden av Gjuvbekk. Gjuvbekk vil ikke bli del av planen men vil ligge som ett naturlig dele mellom etablert boligfelt i Høgås og planlagte Nybuåsen boligområde. Befaringen startet der Gjuvbekk møter Høgåsveien. Her er det siste året gjort en del flomsikringstiltak i bekkeløpet der bekken går under Høgåsveien og ca m oppover. Dette har ført til at bekkeleie er rensket for vegetasjon og bekkeløpet er dekt til med pukk og stein. Langs vestsiden av bekken er det bygd opp en flomvoll. På befaringsdagen var bekkeleie helt tørt.

7 6 Høgåsveien E134 Figur 1 Gjuvbekk der den krysser under Høgåsveien. Befaring av Gjuvbekk ble avsluttet ca 300 m fra Høgåsveien. Det ble observert en liten vannkulp i kanten av bekkeleie på dette stedet. Befaringen ble avsluttet her fordi resten av bekkeleie ikke vil bli direkte berørt av vårt planområde. Bekkeleie ligger i en renne som vanskeliggjør fremkommeligheten her. Figur 2 Vannkulp i bekkelie til Gjuvbekk Det ble ikke observert fisk i denne kulpen. Men en gjerdesmett fløy rundt inne mellom kvistene.

8 7 Befaringen gikk så videre opp i planområde. Området her har bestått av godt drevet furuskog. Skogen her har plantet seg selv og er blitt pleid med tynning, rydding og helikoptersprøyting. Boniteten er klassifisert fra lav og til middels. Figur 3 Nybuåsen slik den fremstår etter hogst. 6 Resultater 6.1 Kunnskapsstatus Det eksisterer data fra Viken skog sine MIS- registeringer fra arbeidet med skogbruksplan i På store Nybuåsen er det registrert fem stk forvaltningsobjekt for biologisk mangfold. Disse fem biotopene inneholder tre forskjellige kvaliteter. Kvalitet 1 Liggende død ved (Grønn) Delvis 3 lokaliteter Kvalitet 2 Eldre lauvsukesjon med rikbarkstre 1 lokalitet. Kvalitet 3 Gamle tre 2 Lokaliteter. Disse registreringene vil ikke bli berørt av det planlagte boligområde. Figur 4Skog og Landskap med MIS registreringer for Store Nybuåsen. Det er ikke registrert noen nøkkelbiotoper innenfor planområdet.

9 8 6.2 Naturgrunnlaget I følge NGU s bergrunnskart består berggrunnen av Amfibolitt og metagabbro - lokalt amfibolgneis (mørk rød), Finkornet granittisk gneis av suprakrustal opprinnelse. Lokalt porfyrisk metarhyolitt og kvartsskifer og amfibolitt (Gul), Berggrunnen gir ikke grunnlag for rik karplanteflora. Figur 5 NGU Bergrunn innenfor planområdet I følge løsamassekartet til NGU beskrives områdets løsmasser slik Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn og hyppige fjellblotninger. Når en kommer opp til store Nybuåsen endres løsmassedekke til bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. 6.4 Territerisk miljø Skogsvegetasjon, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Området består av kalk og næringsfattig furuskog. Store deler av skogbunn har svært tynne løsmassedekker over fjell. Skogen er vinteren 2012 / 2013 hogd. Det er satt igjen noen få områder med til dels ung barskog inne mellom enkelte fjellkløfter / hyller i terrenget. Gammel skog og vindfall er ikke funnet innenfor området.

10 Vegetasjon i bekkekløft Bekkekløfter er en prioritert naturtype i henhold til DN`s håndbok nr 13. Gjuvbekk går i en kløft mellom Høgåsveien og skogen det planlegges boligfelt. Bekken ligger vestvendt. Nedre deler av bekken har gjennomgått store flomreduserende tiltak i Elveleiet på denne strekningen er rensket for vegetasjon, humus og blitt steinsatt. Verdivurdering Liten Middels Stor Bekken vurderes til å ha liten biologisk verdi som bekkekløft i det området den er befart. Bekken er på befaringsdagen tørrlagt, den har vært tilnærmet tørr hele sommeren Fuktighetskrevende planter har dårlige vekstforhold på de tidene i vekstsesongen hvor bekken er tørr. Ved nedbør vokser bekken fort. Tekniske påvirkninger ved flomreduserende tiltak har ført til at vegetasjonen er fjernet og bekkeleiet er steinsatt i hele bekkeløpet. Planlagt tiltak vil ikke føre til endret vannføring i denne bekken Fugl og Pattedyr Det ble observert ett eksemplar av fuglen Gjerdesmett mellom kvistene nede ved bekkeløpet. Andre dyr ble ikke observert. Hogstflaten kan være beite for elg/ rådyr uten at det ble observert elg/ rådyr eller ekskrementer fra noen av disse. Verdivurdering Liten Middels Stor Det ble registrert en Gjerdesmett under befaring i felt. Øvrige fugler og pattedyr ble ikke registrert. Det ble heller ikke registrert ligge plasser eller ekskrementer etter slike dyr innenfor planområdet Naturtypelokalitet i hht. DN`s håndbok nr 13 Det ble på befaring 9. september 2013 ikke registrert verdifulle lokaliteter jfr. DN håndbok 15 (2000) om kartlegging av ferskvannslokaliteter. Denne håndboken henviser videre til DN Håndbok 13 (2007) om Naturtyper. Temaet verdifulle lokaliteter får derfor ingen verdi. 6.5 Lovstatus Det ligger ingen verneområder i nærheten av det planlagte boligområde, det er heller ikke planlagt noen slike nær tiltaket. 6.6 Konklusjon verdi biologisk mangfold. Undersøkelsesområdet har generelt små naturverdier. Det aller meste av arealet dekkes av triviell furuskog som er vanlig i distriktet. Skogen er sterkt påvirket av god skogkultivering gjennom rydding av løv og sprøyting med helikopter. Hele planområdet fremstår i dag som en ny hogstflate. Verdivurdering Liten Middels Stor Artsmangfoldet er gjennomgående fattig. Det er ikke påvist særskilte arter innenfor området.

11 10 7. Virkninger av tiltaket Tiltaket vil legge beslag på 900 dekar skogareal med middels til lav bonitet. Arealet er vil reguleres fra skog til boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur. 8. Muligheter for avbøtende tiltak. Spredte klynger med furutrær som er satt igjen etter hogst søkes bevart ved detaljplanleggingen av området. 9. Usikkerhet 9.1 Registreringsusikkerhet Det kan alltids knyttes usikkerhet til feltregistreringer og verdivurdering for Biologisk mangfold. Ved gjennomgang av tilgjengelige registreringer i artsdatabank, skogbruksplan fra 2010 osv. er det skaffet en grov oversikt over forventet biologisk verdi for området. Befaring av området 9. september med fint tørt vær i god sol vurderes som tilstrekkelig dekkende for dette området. 9.2 Usikkerhet i verdi Sannsynligheten for funn av rødliste arter knyttet til planområdet ansees som liten, da området ble godt undersøkt 9. september 2013, lysforholdene var gode og planområdet er oversiktlig etter hogst. 9.3 Usikkerhet i omfang Det er knyttet liten usikkerhet rundt omfanget av tiltaket. Planområdet er definert med en planavgrensning. Hele området innenfor denne avgrensningen vil legge varig beslag på dette tidligere skogarealet. 9.4 Usikkerhet i vurdering av konsekvens Planforslaget vil legge beslag på hele skogområdet innenfor planavgrensningen (ca 900 daa). Skogen er klassifisert med lav / middels bonitet. Den biologiske konsekvensen er liten siden området er skjøttet som skog og sprøytemiddel er benyttet i skogforvaltningen.

12 Kilder Viken skog skogbruksplan fra DN Håndbok 13 (2007) DN Håndbok 15 (2000)

13 Artsliste Trær Furu Gran Osp Rogn Bjørk (Pinus sylvestris) (Picea abies), (Populus tremula) (Sorbus aucuparia) (Betula pubescens) Gras Myskegras Engrapp Ryllsiv Fugl Gjerdesmett Syre Storsyre Småsyre Engsmelle Bær Markjordbær Bringebær Blåbær Tyttebær Blomster Gauksyre Skogkløver Geiterams Engkarse Gåsemure Tiriltunge Fuglevikke Vårveronika Blåknapp Rødknapp Botnegras Vanlig ryllik Veitistel Kornblom Løvetann (Fragaria vesca) (Vaccinium myrtillus) (Vaccinium vitis-idaea) (Oxalis acetosella) (Trifolium medium) (Chamerion angustifolium)

14 13 Sopp Heggtraktsopp (Clitocybe geotropa) Moser Berggråmose (Rocomitrium heterostichum) Kategori LC Brun Korallav (Sphaerophorus globbosus) LC Pigglav (Cladonia unicialis) LC Tusenbeinmose (Lepidizia reptans) LC Tvaremose (Marchntia polymorpha) LC Ullsotlav (Ephebe lanata) LC Kode LC = Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

15 Vedlegg Innhold og resultatpresentasjon Innhold og resultatpresentasjon for verdi, omfang og konsekvens. Trinn 1: Status/Verdi Samlede verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten til stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Det skal gis en faglig begrunnelse for verdivurderingen. Verdikart med fargekoder for å synliggjøre hvor de ulike verdiene er plassert i influensområdet. Områder med liten verdi markeres med gult, middels verdi markeres med oransje og stor verdi merkes med rødt. Tabell 1 Tema for biologisk mangfold som skal verdsettes. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi - Naturtyper som er - Naturtyper som er Andre vurdert til svaært vurdert til viktige områder viktige (verdi A) (verdi B) - Svært viktige - Viktige viltområder viltområder (vekttall 4- (vekttall 2-3) 5) -Ferskvannslokalitet - Ferskvannslokalitet som er vurdert som som er vurdert som viktig (verdi B) svært viktige (Verdi A) Naturtyper DN Håndbok 13: Kartklegging av naturtyper DN Håndbok 11: Viltkartlegging DN Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Rødliste Arter Norsk Rødliste ( Truete Vegetasjonstyper Fremstad og Moen 2001 Viktige områder for: - Arter i kategoriene ``kritisk trueet`` og ``sterkt truet`` i Norsk Rødliste Arter på Bern liste 2 - Arter på Bonn liste 1 - Områder med vegetasjonstyper i kategorien ``akutt truet`` og ``sterkt Truet`` Viktige områder for: - Arter i kategorien ``sårbar``, ``nær truet`` eller ``datamangel`` i rødliste Arter som står på den regionale rødlisten. - Områder med vegetasjonstype r i kategorien ``noe truet`` og ``hensynskreven Andre områder Andre områder

16 15 Lovastatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Områder vernet eller foreslått vernet. de``. Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturloven, og som kan ha regional verdi. - Lokale verneområder (pbl) -Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi. Trinn 2: Tiltakets omfang Beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltak gjennomføres. Omfanget vurderes langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite / intet Middels Positivt Det skal gis begrunnelse for vurdering av omfang. Stort positivt Trinn 3. Tiltakets konsekvens Det siste trinnet består i å kombinere verdien og omfang av tiltaket for å få frem den samlede konsekvensen av tiltaket. Sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stort positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( )(se figur 1) Eventuelle avbøtende tiltak eller annen informasjon som for eksempel usikkerhet, som kan ha betydning for konsekvensene av tiltaket, skal framgå som merknad i den samlede konsekvensvurderingen. Vurderingen kan avsluttes med et oppsummeringsskjema (se figur 2). Skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av omfang og konsekvens og en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er.

17 16 Figur 6 Konsekvensvifte Konsekvens av tiltak for miljø, her eksemplifisert med konsekvensvifte ( hentet fra Statens vegvesen, håndbok 140 (2006) Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper / kvaliteter Datagrunnlag: Hovedsakelig egne undersøkelser ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale I ) Vurdering av verdi Liten Middels Stor Godt iii) Samlet vurdering Små neg. (--) Figur 7 Eksempel på oppsummeringsskjema Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/ Intet Middels pos. Stor pos

18 17 Rødliste Definisjoner RE = Lokalt utryddet (Regionally Extinct) Arter som er utryddet som reproduserende i landet. I følge IUCN skal denne kategorien kun benyttes når det ikke spor av tvil om at arten er utryddet i landet. I tillegg skal arten ha reprodusert i Norge de siste 200 årene. CR = Kritisk truet (Critically Endangered) Arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid. EN = Sterkt truet (Endangered) Arter som har høy risiko for utdøing, nærmere bestemt 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år fram i tid. VU = Sårbar (Vulnerable) Arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år. NT = Nær truet (Near Threatened) Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori CR, EN eller VU, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I Norge har disse artene 5 % sannsynlighet for å dø ut innen 100 år. DD = Mangler data (Data deficient) I denne kategorien blir det plassert arter der kunnskapen er for liten til å vurdere situasjonen. Arter som blir plassert i denne kategorien er arter som trolig ville havnet på rødlista hvis en hadde nok kunnskaper om dem. LC = Livskraftig (Least concern) Dette er arter som ikke er truet i Norge. I den nye rødlista er det likevel tatt med 17 av disse artene, fordi de er rødlistet av IUCN på verdensbasis. Dermed har Norge et spesielt ansvar for dem. Vedlegg : Naturtyper og artsgrupper Se Gaarder og Melby (2008) har i sin oppdragsrapport til OED utarbeidet flere vedlegg som omhandler artsgrupper som kan bli berørt av bygging av småkraftverk.