Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 KLP-BYGGET I BJØRVIKA 05.02. Drift og vedlikehold er helsearbeid Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk Arbeidstilsynet
Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.
State of the Nation og Tilstandsbarometeret. Hvordan står det til hva må gjøres? Svein Bjørberg Styremedlem, NBEF FoU-leder, Multiconsult Professor II + II, NTNU BEF ekspert, RIF svein.bjorberg@multiconsult.no Sterkt ønske om å bidra til bedre helsetilstand på offentlige bygg gjennom ivaretagelse av verdier
Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr 4 2013, side 10-12. http://www.kommunalteknikk.no/kommunalteknikk-nr-4-2013.5224844-76800.html
Fuktskader er verstingen! Fukt er ikke mikrobiologisk eller medisinsk, men et bygningsteknisk problem! Se: http://www.naaf.no/no/naafs-blader/fagbladet_allergi_i_praksis/allergi-i-praksis-4--2012/fukt-i-bygninger--hva-koster-det/
BA 060112. Landås skole blir stengt Etter SINTEFs rapport 231211 stengte kommunen selv hele skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården. http://www.ba.no/nyheter/article5871394.ece
Landås fasade blokk D råte
Effekter av bygningsfukt De som har astma blir sykere med mer pustevansker, pipende pust og hoste, må bruke mer medisiner og kan få forverret sykdomsforløp som i verste fall kan ende i uførhet. Hyppigere og verre vanlige luftveisinfeksjoner. På lang sikt og varig eksponering økt risiko for KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Mer snue, eksem og øvre luftveissymptomer, trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker både hos allergikere og ikke-allergikere. Økte plager av trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker er forbundet med markert nedsatt produktivitet og læreevne. Utbedring av fuktproblemene reduserer sykelighet, plager, symptomer og bedrer helse, funksjon, produktivitet og læring. Årsaksmekanismene er ukjent. Å måle normal mikrobiologi i luft kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer. Byggfukt /fuktskader er hovedsakelig et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema som også har helsekonsekvenser. Vi skal ikke ha fuktskader i bygninger! Hold dem rene og tørre!
Arbeidervern 1-2013: Drift av bygg er viktig helsearbeid! Planmessig vedlikehold av norske skolebygg kunne spart elever og lærere for sykdom og plager. Systematisk vedlikehold kunne også spart offentlige budsjetter for milliarder av kroner fordi vedlikehold får bygg til å vare lenger og behovet for nybygg reduseres, (Foto: Colourbox). http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=238382 10
Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr 4 2013, side 10-12. http://www.kommunalteknikk.no/kommuna lteknikk-nr-4-2013.5224844-76800.html Arbeidstilsynet 2013. Inneklima i norske skoler. Hovedfunn 2011-2012 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=243215
Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Har store konsekvenser for helse og læring.
Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: 50-56 http://www.naaf.no/documents/1.%20allergi%20i%20praksis/aip_4_2012_bruun_inneklima_skoler_50_56w.pdf De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin. De har gode systemer for FDV og bruker HMS-systemene i skolene. Det er god medvirkning og samarbeid med de ansatte. Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv rolle Kommunen sikrer bred medvirkning fra ansatte og skoleledelsen. De har gode rutiner for melding og håndtering av meldte avvik. Dessuten er rutinene kjent blant de ansatte. De har kvalifisert bedriftshelsetjeneste og Miljørettet helsevern som de samarbeider godt med i kartlegging og risikovurderinger. Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern kommer tilbake til rådmannen.
Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: 50-56 http://www.naaf.no/documents/1.%20allergi%20i%20praksis/aip_4_2012_bruun_inneklima_skoler_50_56w.pdf Vaktmesterrollen er klart definert. De kan være forskjellig organisert, men felles er at de har ansvar for dedikerte bygg. Politikerne forstår at ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold er viktig og stiller nødvendige ressurser til disposisjon. De har forståelse for inneklimaets betydning for helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte. Eiendomsavdelingen har god kommunikasjon med skole og helse (Miljørettet helsevern/ Bedriftshelsetjenesten) og forstår at også forvaltning, drift og vedlikehold er viktig «helsearbeid». Eksempel finnes fra hvordan de får det til i Trondheim. Det ligger en egen 12 minutters video på NRK Brennpunkts nettsider: http://www.nrk.no/fordypning/trondheim-_-et-skoleeksempel-1.8298026
Hva er inneklimasyke? Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom ( Building Related Illness BRI) omfatter Luftveisinfeksjoner (forkjølelse, influenza, ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv) Økt sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Lungekreft av passiv røyking og radon Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet ( nevrasteni ) etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsatt læreevne i skolen.
"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: 185-190. Bilde fra DTU
Ventilasjon og CO 2 Max von Pettenkofer 1858: Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!
Fredrik Holst (1791-1871), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Retsog Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."
Ventilasjon og helse Norske minimumskrav er CO 2 <1000 ppm, eller 7 liter luft/person/s eller i praksis minst 10 liter luft/person/s Symptomer som hodepine, trøtthet, hud- og slimhinneirritasjon i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person. Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er mindre irritasjon av slimhinner og luftveier, mindre luftbåren smitte og infeksjoner og reduserte plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Europastudien (Simoni 2010) omfatter 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia. Sammenlignet med klasserom med bedre ventilasjon (CO 2 <1000 ppm) hadde elever i klasserom med dårligere ventilasjon (CO 2 >1000 ppm) mer tørrhoste, snue og nesetetthet.
David Wyon. Effekter av termisk klima i komfort-området (før man begynner å svette - området mellom varme- og kuldestress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra 1986. Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).
Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur, støy og for lite ventilasjon reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon 2004, Mendell & Heath 2005). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier viser at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon opplevd redusert luftkvalitet hos besøkende som kommer og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet hos personer som har vent seg til den dårlige lufta. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse er forbundet med symptomer som hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.
Dagslys taper mot energisparing Hadeland videregående skole «Kompaktbygg»: I 7-8 av 10 nye skoleprosjekter hadde vinnerprosjektet de smaleste og dypeste klasserommene, færrest grupperom med dagslys, minst fasade per klasserom og større andel kvadratmeter undervisningsarealer uten dagslys, enn taperprosjektene (Houck, Arkitektur N 2/13, s 14-27).
Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var 15-23 % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: 12. 14. juni 2013, 21. årgang. Side 8-11. Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/helser%c3%a5det/2013
Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør (http://ilight.dk/?page_id=305) I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys
Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage 277 000 Grunnskoler 1.-10. trinn 614 000 Annen vg utd og Folkehøysk 193 000 Fagskoler 14 000 Høyere utdanning i alt 241 000 Samlet 1 339 000 Sysselsatt undervisning 208 000 Totalt 1 547 000 Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning 2011 http://www.ssb.no/emner/04/sa_utdanning/sa124/1_hovedtall.pdf
Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette, påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap 15 500 årsverk 5 % produksjonstap 77 500 årsverk
Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder
Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) - - 12 (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)
Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av 2000-2003 i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste. http://tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2006/2367-9.pdf
Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1948 til 2008 (har eller har hatt astma). Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Se også: Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:454-60.
Astma kan gi sykdom hele livet Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort helsefremmende og forebyggende potensial. Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll- Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 21.03.2014 32
Allergisk rinitt og konjunctivitt Rinoconjunctivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling Arbeidstilsynet 33
1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og kan blokkere luftveiene. Arbeidstilsynet
KOLS: Kronisk Obstruktiv Luftveis Sykdom (COPD: Chronic Obstructive Pulmonal Disease) Arbeidstilsynet
Slik snudde Trondheim skoleforfallet NRK 280812. Av Kjersti Knudssøn og Christian Kråkenes: På ti år har Trondheim kommune brukt 3,5 milliarder kroner på å rehabilitere og pusse opp sine skoler. Et tungt løft, men helt nødvendig, sier ordfører Rita Ottervik. Eiendomsavdelingen, vedlikeholdsavdelingen og (helse) miljøavdelingen i kommunen samarbeidet tett om å dokumentere hvordan det stod til på skolene, sier eiendomssjef Anne Aaker. Resultatet ble en storstilt oppussing. http://www.nrk.no/fordypning/trondheim-_-et-skoleeksempel-1.8298026
150312 Bergen kommune Tilstandsrapporter for 11 skoler lagt frem Bergen kommune har torsdag offentliggjort tilstandsrapporter om inneklimaet på 11 skoler. Rapportene er utarbeidet etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Innen utgangen av mars skal byrådet legge frem sak om hva som skal gjøres ved den enkelte skole. https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-finans-eiendom-ogeierskap/2433/article-93971
Bred dekning i NRK http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8289893 skal inneholde alle skoleinnslagene på Brennpunkt.
BA 131212. Leder. «Nå viser det seg at også flere skoler som på papiret er helseverngodkjent har feil og mangler. I oktober startet nemlig arbeidet med å gjennomgå 16 av de helsevern-godkjente skolene. Nå er elleve rapporter klare. Disse viser at det også på flere av de godkjente skolene er omfattende vedlikeholdssvikt, selv om de på papiret har vært godkjent i henhold til forskriften. Og det er ikke bare småfeil som er avdekket. Kommunens avdelingsleder for miljørettet helsevern utelukker ikke at flere skoler kan måtte stenge. ingen av de elleve skolene har noen vedlikeholdsplan».
Arbeidstilsynets mål for inneklima i NP1131 Skoleprosjektet (2009-10) og NP1152 Inneklima i offentlige bygg (2011-12) Innen utløpet av hovedprosjektperioden skal alle besøkte virksomheter og eiere av skolebygninger være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig inneklima. De skal ha virksomme systemer for: Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) Kvalitetssikring av inneklima (Internkontroll, HMS-system) Arbeidstilsynet 21.03.2014 40
Akutte inneklimapålegg 1. Fuktproblemer Tiltak med kort frist når påviste helseproblemer kan relateres til fuktskader. 2. Luftforurensning Dersom det utføres arbeid som påfører lærere og elever plager og mulig helserisiko på grunn av støv eller kjemikalier på grunn av vedlikeholdsarbeider og lignende skal stansing eller tiltak med kort frist vurderes. Slike problemer indikerer mangelfull samordning av aktiviteter. 3. Temperatur Dersom det forekommer temperaturer over 35 C bør stansing eller akutte tiltak vurderes. 4. Toalettforhold med uakseptabel hygienisk standard Dersom forholdene (overflater, installasjoner) er slik at tilfredsstillende renhold er vanskelig/umulig, lekkasjer eller andre forhold fører til fuktproblemer eller det er ubehagelig lukt så bør pålegg om utbedring vurderes.
Utfordringer i kommunene Mange kommuner bruker store ressurser på nybygg og tyngre rehabilitering uten å sikre forsvarlig FDV eller IK-HMS verken i ny eller gammel bygningsmasse. Det må endres. Kommunene må: 1. Etablere og gjennomføre et målrettet vedlikeholdsprogram (FDV) og et system for kvalitetssikring av inneklima(ik-hms) i alle bygningene. 2. Utbedre bygninger med stort etterslep i FDV. Starte med de dårligste. Ofte må midlertidige tiltak gjennomføres der hvor det er konstatert/ kartlagt belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering. 3. Bygge nye skoler kun dersom det er helt nødvendig og kan forsvares ut fra en samlet vurdering av om innsatsen er mer ressurseffektiv sammenlignet med de overnevnte tiltakene med hensyn til helse, miljø og økonomi. Eierne må bruke egne fagressurser i bedriftshelsetjenesten BHT og miljørettet helsevern til å gjennomføre kartlegging, risikovurdering og prioritering av tiltak. Arbeidstilsynet 21.03.2014 42
NFBIB (Norsk Forum For Bedre Innemiljø For Barn): Bruk pengene på å sette i stand alle skolene! Ikke på å bygge noen få og strålende «skryteskoler». Ikke la de store og råflotte investeringene gå på bekostning av elevenes grunnleggende rett til sunn inneluft i alle skolebygninger. Alle elever også de som går i dårlige bygg har samme rett til godt innemiljø med god luftkvalitet. Dessverre er det for mange kommuner i Norge som har råd til store og overdådige prestisjeprosjekter som kulturhus, idrettsanalegg og «skryteskoler» som samtidig ikke bruker de moderate ressurser som er nødvendige for å sikre forsvarlig miljø for alle.
143 kommuner 301 skoler 9 av 10 kommuner fikk pålegg
Luften bør leveres tørr og kjølig som hvitvin. Professor Povl Ole Fanger, DTU PO Fanger (1934-2006) Healthy Buildings 2003: Våre undersøkelser indikere at å senke lufttemperaturen 2 3 C, for eksempel fra 23 24 C til 21 C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senket luftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH. Lavere enn det kan tørr luft ha negative effekter på øynene, ytelse og produktivitet (Wyon 2002, Fang 2003). Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i fyringssesongen!
Tilførsel av varme Varme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved: Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete) Strålevarme fra omgivende flater, for eksempel stråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflater på vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra tak er ugunstig! Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden til luft før den bringes videre til brukeren som varmluft. Eksempler vifteovner elektriske konveksjonsovner varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- og oppvarmingsanlegg ( ducted air heat ) som er ekstrem bruk av konveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.
Tilførsel av varme og luftkvalitet Hvis luften leveres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk blir luftkvaliteten bedre (lav entalpi, dvs. lavt varme- eller energiinnhold, bestemmes av lufttemperatur og -fuktighet). Det reduserer behov for ventilasjon. Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk) nesten uten å øke luftens entalpi. Konveksjonsvarme øker luftens entalpi. Det reduserer luftkvalitet og øker behov for ventilasjon. Konklusjon Varme bør ikke tilføres med luft, men på store flater som gir strålevarme. Moderat gulvvarme og store radiatorvegger er gode løsninger. Takvarme gir trøtthet og ubehag. Vannbåren varme er gunstig og forenlig med lavtemperatur varme, bærekraftig energibruk og fjernvarme.
Strålingsasymmetri Komfortabelt: Strålevarme fra siden, moderat varme fra gulvet, kaldt tak Ukomfortabelt: Kulde fra siden ( trekk ), varme fra taket
Opplevd temperatur (ISO 7730) Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemperatur Ved luftbevegelser vil opplevd temperatur også påvirkes av luftens hastighet, temperatur og fuktighetsinnhold. Dersom dette også registreres kan vi finne en ekvivalenttemperatur som svarer til den temperaturen vi faktisk opplever. Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)
To eksempler på tilført varme Elektrisk gjennomstrømningsovn (konveksjonsovn): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Luften som strømmer gjennom kommer i kontakt med overflater som svir forurensningen (pyrolyse) og danner UFP Moderne designradiator med stor overflate, med lavtemperatur varme som leverer det meste av varmen som stråling fra siden: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C
Hvis el-varme er eneste mulighet Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, http://www.glendimplex.no/ mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Glen Dimplex Nordic
Ugunstig eksempel
ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Forurensningskontroll - Unngå fukt/mugg i bygningen - Unngå forurensning med tobakksrøyk - Unngå allergenkilder (dyr, pollen) - Adekvat renhold og vedlikehold, interiør som er lett å vedlikeholde og rengjøre - Unngå tepper, andre lodne flater og forurensning med isolasjonsstøv fra stein- og glassull (MMMF). Bruk innredning som er lett å holde rent - Bruk lavemitterende byggematerialer, innredning, utsyr, møbler, polisher, rense og rengjøringsmidler - Bruk garderobe eller andre tiltak for å holde forurensning fra ytterklær og sko utenfor klasserommet - Utforming og vedlikehold av skoleplassen for å hindre import av smuss.
Hva med teppegolv?
Teppegolv forringer innemiljø. Inneklima blir bedre når teppene fjernes. Lagrer smuss med allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester), bakterier og bakterierester og blir kontinuerlig kilde for forurensning. Fukt gjør teppegolv til oppvekstmedium for bakterier, muggsopp, midd og annen mikrobiologi. Det er mer bakterier og mugg i luften over teppegolv sammenlignet med andre golv. Avgasser kjemikalier fra lim, tekstiler og teppematerialer ved nylegging. Suger til seg kjemiske stoffer, damper, gasser og lukt som de kan avgi over lang tid påvirket av temperatur og fuktighet ( sink effect, absorpsjon og desorpsjon) i form av vond lukt og gasser som irriterer slimhinnene. Eksempel: Ullplagg som har vært i et miljø fylt av tobakksrøyk. Rengjøringsmetoder og -midler kan forurense ved støvsuging/blåsing som forurenser lufta befuktning av teppene som kan gi mikrobiologisk vekst sjamponering kan tilføre irriterende kjemikalier til innemiljøet
Loft med klimainstallasjoner og forurensning med isolasjonsstøv fra glassull (MMMF).
Inneklima krever godt renhold! Renholdsmidler og metoder skal gi godt innemiljø og ikke forurense! Alle overflater må med! Renholdere har mer luftveisirritasjon og astma enn andre uavhengig av (kontrollert for) røykevaner. Slutt å bruke renholdsmidler i sprayform! De har mer håndeksem. De med håndeksem har hatt 2-3 ganger høyere risiko for å bli uførepensjonert enn andre, men vesentlig på grunn av andre diagnoser enn håndeksem. Å velge metoder og midler som ivaretar alle hensyn er en krevende oppgave for profesjonelle utøvere! Et profesjonelt og godt renhold er bra for alle!
ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Termisk kontroll - Lufttemperatur lavere enn 22 o C i fyringssesongen. Varme kan ofte anses som forurensning. Bygningsfysikk, ventilasjon og energibalanse må tas grundig i betraktning. Tilstrekkelig ventilasjon - For å få nok frisk luft og fjerne fuktighet og luftforurensning inkludert det som produseres av brukerne.
ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Tekniske krav Termisk kontroll (solavskjerming, bygningskonstruksjon, installasjoner) Forbud mot pelsdyr hvis det er elever som har sterk pelsdyrallergi Unngå tepper og lodne overflater Riktig og tilstrekkelig renhold, renholdsvennlig interiør/overflater Bruk av garderober og innesko Praktisk utforming av utearealer for å forebygge import av smuss Tilstrekkelig ventilasjon for å unngå fukt og fjerne forurensning Forsvarlig vedlikehold av klimainstallasjoner inkludert filterskift Unngå vinduslufting i perioder med mye pollen i uteluft
ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Organisatoriske krav Økt miljøansvar for elever, lærere, drifts- og renholdspersonell Større ansvar hos brukerne krever Innsikt, Informasjon og Innflytelse Bedre kommunikasjon mellom lærere og teknologer Ta hensyn både til tekniske og organisatoriske krav. Forelesning, gruppearbeid, stille-arbeid og måltider krever ulike tekniske løsninger Lærerne må tilpasse undervisning til lokalenes begrensninger (volum, ventilasjon, akustikk, belysning) Fleksible løsninger med stor mulighet for lokal kontroll foretrekkes Tekniske og pedagogiske nyordninger må introduseres forsiktig, i begrenset omfang og følges opp med systematisk evaluering Økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for felles å nyttiggjøre seg erfaringer og kunnskaper
WHO 2011. Helse i den grønne økonomien riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html
Sammendrag Til tross for et større fokus de senere år vil ikke det akkumulerte etterslepet i dagens bygningsmasse tas igjen før om 17 20 år med dagens investerings- og vedlikeholdsnivå. Det foreligger vedlikeholdsplaner i ca. 60 % av kommunene, men kvaliteten på planene og praktisk oppfølging av dem varierer stort. Kun 45 % er helt eller delvis enig i at planene følges opp i praksis. Det er opp mot 100 % enighet om at økonomisk ressurstilgang er hovedårsak. Det etterlyses forankring av vedlikeholdsstrategi og planer på politisk nivå i et flertall av kommunene. Mer vedlikehold gjennomføres pr år enn det som fremkommer i tall fra KOSTRA fordi en større andel av vedlikeholdet gjennomføres via investeringsprosjekter. http://www.multiconsult.no/documents/rapporter/tilstandsbarometeret%202013%20-%20vedlikeholdsstatus%20kommunal%20og%20fylkeskommunal%20sektor.pdf
Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, 13.-15. mai, Telenor Arena, Fornebu Prisen på 25.000 kr, diplom og blomster ble mottatt av avdelingsleder vedlikehold, Tormund Ledang Husøy, eiendomssjef Anne Aaker (begge Trondheim Eiendom) og Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim kommune. FOTO: Mads Huseby http://www.kommunalteknikk.no/trondheim-kaaret-til-norges-beste-kommune-i-vedlikehold-av-skolebygg.5211101-40825.html
Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, 13.-15. mai, Telenor Arena, Fornebu Juryen, fra venstre: Fredrik Horjen, senioringeniør, Direktoratet for byggkvalitet DiBK (leder), Geir Grønsholt, fagsjef, KLP Skadeforsikring AS, Marianne Bjerke, seniorrådgiver Lokal Folkehelseavdeling, Helsedirektoratet, Malin Isaksen, sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen. FOTO: Mads Huseby http://www.kommunalteknikk.no/trondheim-kaaret-til-norges-beste-kommune-i-vedlikehold-av-skolebygg.5211101-40825.html