2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1

Rapporten ble godkjent i Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets møte den 9.4.2015. Rapporten behandlet og godkjent av høgskolestyrets møte den 23.4.2015. Forsidebilde: - Sykepleierstudenter klare for avreise til tre måneders spennende praksis i Etiopia. Her fra forberedende undervisning på HiH. (Foto: Kjetil Nilsen) 2

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Rekruttering og inntak... 10 3 Oppstart... 16 4 Program- og studiekvalitet... 19 5 Fysisk og psykososialt læringsmiljø... 27 6 Resultat og relevans... 30 7 Tiltaksoversikt... 34 8 Grunnlag... 36 Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Årlig rapport for studiekvalitet og læringsmiljø skal gi Høgskolestyret en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. Rapporten dekker hvert av HiHs fem kvalitetsområder. 3

1 Sammendrag De største utfordringene for Høgskolen i Harstad; Hovedutfordringene i 2015 er i stor grad sammenfallende med de som ble omtalt i 2014. - Rekruttere tilstrekkelig mange studenter til alle studietilbud, spesielt til IØS - Redusere avvik mellom førstevalgssøkere og antall som aksepterer tilbud om studieplass - For lav gjennomstrømming på enkelte studieprogrammer - Rekruttering av nye fagansatte med førstekompetanse på IHS - Rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå ved utlysning av faste stillinger IØS Overordnede prioriteringer; Høgskolen i Harstad vil møte disse utfordringene aktivt gjennom; Generelt - Gjennomføre kandidatundersøkelse for uteksaminerte studenter i løpet av 2015 - Rekrutteringsanalyse for de ulike studiene ved Høgskolen i Harstad - Frafallet må analyseres, og resultere i en forpliktende tiltaksplan - Se for øvrig tiltaksoversikt til slutt i dokumentet. Helse- og sosialfag - Evalueringer følges opp kontinuerlig ved faste møter i alle kull flere ganger i semesteret. Imidlertid er det fortsatt ikke gjennomført systematiske og sammenlignbare emneevalueringer på programmene. - Det er en betydelig bedring på gjennomstrømming og mindre frafall. Her nevnes særlig en betydelig reduksjon i stryk i praksis ved sykepleierutdanninga. - Det er arbeidet systematisk med utvikling av pedagogiske metoder - Ny gjennomarbeidet fagplan ved sykepleierutdanninga - Reduksjon av antall samlinger ved Deltid sykepleie, slik at denne framstår som en deltidsutdanning - Kompetanseheving gjennom kurs i Høgskolepedagogikk, samt rekruttering av 5 ansatte inn i førstelektorprogram. 3 nye stipendiatstillinger, 1 på hver seksjon, er utlyst. - Internasjonalt samarbeid har holdt seg på tidligere års nivå. Ved utbrudd av ebola i Vest-Afrika, valgte HiH en føre-var-holdning. Det ble derfor ikke utvekslet studenter til Ghana høsten 2014 Økonomi- og samfunnsfag - Redusert bruk av eksterne forelesere og bolket undervisning - Revidere fag/studieplan i Bachelor i Retail management og utrede mulig nytt studie: Bachelor i Petroelum - Markedsføring av nytt Årsstudium i ledelse og styring i helsesektoren - Ansette nye faglærere i stillinger innenfor bedriftsøkonomi, ledelse og organisasjonsfag samt beredskap og sikkerhet innenfor ØKBED, PRAPRO og BIB - Videreføre det påbegynte arbeidet med fleksibilisering av studieprogrammene - Klargjøre roller i kvalitets- og evalueringsarbeidet - Endre gjeldende studieplan for Master i Logistikk og krysskulturell ledelse - Igangsette tiltak for å øke gjennomføringsgraden 4

Måloppnåelse for kvalitetsområdene 1. Rekruttering og inntakskvalitet Høgskolen rekrutterer 187 flere studenter enn i 2013. Trenden foregående tre år var også positiv. Markedsføringen er sentrert om digitale kanaler, og er mer målgrupperettet. Til tross for dette er det fortsatt ubrukt potensial og muligheter for profesjonalisering av funksjonen. IHS melder om tilfredsstillende rekruttering til bachelor-programmene. Studentene blir stadig yngre, og de tre laveste aldersintervallene utgjør nå 58 %, mot vel 49 % for 5 år siden. Andelen menn er økende. Vi har fått inn flere førstevalgssøkere, men mange faller fortsatt fra frem mot endelig valg. Årsakene til det som betegnes som «frafall» i perioden 15. april til 1. juli, er imidlertid sammensatt, og vil i mange tilfeller bare i begrenset grad kunne påvirkes. Kreative tiltak som kan påvirke førstevalgsøkerne positivt fra søknad via tilbud om studieplass, til aksept og oppmøte, ansees likevel som viktig. En stor andel sent opptak viser at «restetorget» og suppleringsopptak fortsatt er av stor betydning for HiH. Det er viktig at alle ledd i organisasjonen blir bevisst på hva som kan bidra til å gjøre HiH til et attraktivt studiealternativ, og dermed økt studentrekruttering. 2. Oppstartskvalitet Oppstartstilbudet høsten 2014 omfattet en rekke faste studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Servicetorget bemannes med ekstra personale ved studiestart for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter, med støtte av IT og bibliotek, SiHa og Studentparlamentet, og på begge instituttene har de egne aktiviteter for å sikre at oppstarten blir best mulig. Informasjon på forhånd er viktig å kvalitetssikre videre. Alle involverte parter jobber årlig med forbedringer og utvikling av oppstarten. Oppstarten vurderes som godt gjennomført, uten at det ble gjennomført oppstartsevaluering høsten 2014. Ny evaluering planlegges høsten 2015. 3. Program- og studiekvalitet Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene, som oppgir læringsutbytte av et bredt spekter aktiviteter spesielt i praksis. Det blir viktig å sikre at fagmiljøene har gode forutsetninger og kapasitet til å tilby studier av høy faglig kvalitet, med tilstrekkelig tid til veiledning og tilbakemelding til hver enkelt student og grupper. Alt tyder på at evalueringer brukes aktivt i kvalitetssikring av studier og undervisningopplegg. Studiebarometeret fra NOKUT gir noe tilleggsinformasjon, og kan med tiden supplere vår egen evalueringsaktivitet fra år til år. 4. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Det fysiske- og psykososiale læringsmiljøet vurderes å være godt på begge instituttene. Dette bekreftes av studentene i hverdagen og i ulike undersøkelser. Det arbeides systematisk og målrettet på begge instituttene med å skape positive klassemiljø, og spesielt med oppfølging av studentene individuelt og i grupper. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Ut ifra den samlede informasjonen om læringsmiljøet mener vi å oppfylle det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Området som helhet krever høy og kontinuerlig prioritet. 5. Resultat- og relevanskvalitet HiH har en økning i antall heltidsekvivalenter og studiepoengproduksjon totalt. Karakternivået for HiH-studenter ligger nært opp til de andre statlige høgskolene. Instituttene melder om en positiv utvikling på gjennomstrømming på en rekke studier, og det er iverksatt/planlagt tiltak for studier med utfordringer med frafall. Tiltak for å redusere strykprosent ser ut til å ha effekt for enkelte fag/studier. Det planlegges en kandidatundersøkelse for uteksaminerte kandidater på begge instituttene i perioden 2009-2013. Denne vil kunne gi et solid grunnlag for å vurdere opplevd relevans og kvalitet hos både uteksaminerte kandidater og arbeidsgivere. HiH har en høy grad av gjennomføring i henhold til utdanningsplan (IHS 95 % og IØS 79 %). 5

*Nøkkeltall for studiekvalitet og læringsmiljø 2014 1. Søknadstall[BV1] 2011 2012 2013 2014 IHS 1771 1877 1949 1674 IØS 1074 1130 1228 1574 SUM 2788 3007 3177 3248 Det totale søknadstallet fortsetter å øke; i år med 2,2 %. IØS på sin side hadde en kraftig økning med 28,2 % siste år, mens IHS hadde en reduksjonen på hele 14,1 % - etter 3 år med økende søkertall. IØS har fått 46,5 % flere søkere siden 2011. Søknadsutvikling påvirkes av flere forhold, men spesielt studietilbud, markedsforhold og markedsføring. For IHS gir bortfall av Barnevern (deltid, Tromsø), sykepleier deltid og reduksjon for Vernepleier (deltid) en markant nedgang. For IØS gir Bachelor i internasjonal beredskap og Bachelor i regnskap og revisjon spesielt bidrag til veksten. 2. Studieplasser 2011 2012 2013 2014 IHS 241 217 292 136 IØS 130 130 160 200 SUM 371 347 452 336 I hovedopptaket 2014 ble det utlyst 336 studieplasser, en reduksjon på 116 studieplasser (-25,7 %) sammenlignet med 2013. IHS reduseres med 156 plasser (-53,4 %), der flere av de desentraliserte deltidstilbudene ikke gjorde opptak dette semesteret. IØS øker med 40 plasser (25 %), der det kommer 40 nye studieplasser på Bachelor i Internasjonal beredskap. Svingningene her henger først og fremst sammen med asynkrone opptak i perioden. 3. Antall førstevalgssøkere per studieplass 2011 2012 2013 2014 IHS 280 262 436 221 IØS 122 156 186 273 SUM 402 418 622 494 Andelen søkere med HiH som førstevalg øker fortsatt, og landet i 2014 på 1,5 førstevalgssøkere per studieplass. Tallet har økt hvert år siden 2008, da det lå på 0,9 søkere per studieplass. For IHS er tallet 1,63 og for IØS 1,37 for 2014. Snittet for de statlige høgskolene ligger på 2,16 søkere per studieplass (+0,12). 4. Registrerte studenter 2011 2012 2013 2014 IHS 823 813 775 850 IØS 385 410 440 591 SUM 1 209 1 225 1 215 1 442 Antall registrerte studenter for 2014 gir en gledelig økning på 18,7 % samlet for begge instituttene, etter å ha vært noenlunde stabilt de siste tre siste årene. Over denne perioden har IØS hatt en årlig vekst på i hele veien, mens IHS snudde opp etter to år med nedgang. I tillegg til de tall som fremkommer i tabellen, er det på IØS tatt opp studenter til Master i økonomi og administrasjon samt Bachelor i internasjonalt beredskap som ikke fremkommer på HiHs statistikker (BIB kun fra høst 2014). Trenden er lik den vi ser for antall søkere som har fått bekreftet opptak. 6

5. Registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter 2011 2012 2013 2014 IHS 661 674 657 671 IØS 309 332 338 466 SUM 970 1 006 995 1 137 Trenden er økende totalt, og for begge instituttene i 2014. IHS holder seg noenlunde stabilt, men IØS har en markant økning på rundt 38 %, fordelt på en rekke studieprogram. Dette gjelder bl.a. BIB studenter, som inngår med virkning fra høst 2014. Den sterke økningen i nettstudiet Travel and Tourism Management bidrar også sterkt til økningen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. 6. Antall studenter per faglig tilsatt 2011 2012 2013 2014 IHS 14,8 14,8 13,2 13,5 IØS 17,8 18,3 18,2 23,1 SUM 15,7 15,9 14,7 16,3 Totalen for antall studenter per faglig tilsatt har økt til 16,3 fra 14,7 i 2013. Helse- og sosialfag har 13,5 (+0,2), og økonomi- og samfunnsfag har en tydelig økning til 23,1 fra 18,2 i 2013. Statlige høgskoler har et snitt på 17,8 studenter (+0,1) per faglig tilsatt. Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). 7. Andel 1. stillinger i forhold til antall faglige tilsatte 2011 2012 2013 2014 IHS 41 % 36 % 30,6 % 28,8 % IØS 66 % 68 % 68,1 % 62,7 % SUM 48 % 44,3 % 40,7 % 38,6 % Andelen 1. stillinger i forhold til antall faglige går ned til 38,6 % i 2014 (-2,1 %). Andelen ved helse- og sosialfag er 28,8 prosent (-1,8 %), mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag er 62,7 prosent (-5,4 %). Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. 8. Studiepoeng per heltidsekvivalent 2011 2012 2013 2014 IHS 55,7 55,6 63,5 60,7 IØS 47,7 50,7 51,9 39,9 SUM 53,1 53,9 59,5 52,1 Studiepoeng per heltidsekvivalent har naturlige svingninger, alt etter kullporteføljen man har inne. Til tross for nedgangen i år ligger HiH i toppsjiktet blant de statlige høgskolene, hvor snittet for de siste 5 årene har vært 48,3. Begge instituttene har totalt sett en nedgang i antall studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent. Størst nedgang er det på institutt på økonomi og samfunnsfag, her er nedgangen fra 51,9 i 2013 til 44,8 i 2014(beregnet utfra alle studietilbud). Helse og sosialfag har en liten nedgang fra 63,5 til 60,2 (beregnet utfra alle studietilbud) Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. 7

9. Studiepoengproduksjon (aktiv eksamenstidspunkt) 2011 2012 2013 2014 IHS 613,3 609,6 683,8 677,7 IØS 246 263,2 273.3 309,8 SUM 859,3 872,8 957,1 987,6 Studiepoengproduksjonen fra studenter som var registrert som aktive på eksamenstidspunktet er fortsatt økende, med +3,2 % for 2014. Svingninger her henger i stor grad sammen med hvilke kull som aktive. Eksempelvis var det for første gang rapportert poengproduksjon for BIB, og sterk øning i produksjon for bachelor i retail management, sykepleier m.fl. PÅ samme måte gir bortfall av poeng fra Revisjon, kognitiv adferdsterapi og andre gir tilsvarende negativt utslag. 10. Antall inn- og utreisende studenter 2011 2012 2013 2014 IHS 27 23 29 24 IØS 26 22 33 36 SUM 54 47 62 60* *) Iht. DBH.no. Antas å være noe høyere. Vi samarbeider med praksissteder i England, Etiopia, Ghana og ulike nettverk i Norden. HiH har fortsatt et godt samarbeid med læresteder i USA, Russland og læresteder i Europa (Erasmus+). Gjennom blant annet High North Fellowship Programme, Quota Scheme Programme og UArctic/N2N tilbyr vi studie- og praksisplasser til studenter ved både IØS og IHS. Det er fortsatt flest vernepleie-, barnevern- og sykepleiestudenter som reiser ut, i hovedsak for å gjennomføre praksis. De fleste internasjonale studentene tas opp til Travel & Tourism og Advanced Marketing programmene. 11. Antall uteksaminerte* 2011 2012 2013 2014 IHS 184 147 205 146 IØS 65 62 97 82 SUM 249 209 302 228 Antall uteksaminerte totalt for HiH har en nedgang i 2014 til 228 (-24,5 %). Helse- og sosialfag går ned til 146 (-28,6 %) ferdige kandidater. Økonomi- og samfunnsfag lander på 82 (-15,5 %) ferdige kandidater. Nedgangen på IHS henger sammen med at det i 2013 gikk ut et deltidskull i Tromsø. *Antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. 12. Strykprosent 2011 2012 2013 2014 IHS 11,4 10,3 9,9 8,9 IØS 8,5 7,3 9,3 10,7 SUM 10,5 9,3 9,7 9,5 Strykprosenten er relativt stabil, og har totalt sett gått ned med 0,2 % siden i fjor. For IHS er utviklingen en fortsatt bedring i tre siste år, mens IØS fortsatt øker. I år med 1,5 mot 2,1 % økning i stryk i 2013. Det er enkeltfag på begge instituttene som drar opp strykprosenten. Strykprosenten for sykepleie heltid, er redusert fra 26,2 % til ca 10 % over de siste tre årene. 8

13. Sensur innenfor sensurfrist* 2011 2012 2013 2014 Klager 157 89 71 136 Før frist 80 % 85 % 84 % 86 % Sensur innenfor sensurfrist holder seg forholdsvis stabilt, og ligger på 86 % (+2 %) sensur innenfor den lovpålagte fristen på tre uker. Antall klager på eksamen er økt fra 71 i 2013 til 136 i 2014. Økningen henger sammen med rutineendring. * Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. *Merk: Enkelte tall kan være justert siden sist rapportering hos DBH og endre noe på historiske tall i databasen. Link til Database for statistikk om høgre utdanning 9

2 Rekruttering og inntak Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: 4.3.1.1 Rekruttering 4.3.1.2 Markedsplan for studentrekruttering 4.3.2.1 Inntak Rekruttering og markedsplan Rekrutteringen ble gjennomført iht. markedsplan for studentrekruttering. Hovedstrategien for markedsføringen for 2014 var som i 2013, basert på en hovedvekt av digitale medier og inngående søk med Googles annonse- og analyseverktøy. I tillegg er dominerende målgruppekanaler som russ.no, regionale nettaviser, sosiale medier, egne nettsider og landingssider valgt som hovedverktøy sammen med høy frekvens av nyhetssaker til egen web, sosiale medier og eksterne nyhetskanaler med relevant innhold. I tillegg kommer annen aktivitet som bl.a; «Åpen dag», skolepresentasjoner og messedeltakelse. I inneværende år er det ikke tilført flere ressurser til markedsføring, men det er gjort tiltak for å styre kostnadene. Nyere analyser av medievaner støtter et sterkt fokus på digitale og interaktive kommunikasjonsflater og innkommende markedsføring videre. Samtidig er et aktivt fokus på relasjons- og omdømmebygging nødvendig for å få en mer effektiv markedsføring. En styrking av markedsføringsfunksjonen anses nødvendig for å ivareta mulighetene og utfordringene som ligger i dette. I 2014 ble det besluttet å kjøre rekrutteringsundersøkelse blant nye studenter annen hvert år. Hvem rekrutterer vi? Studentene blir stadig yngre, og de tre laveste aldersintervallene utgjør nå 58 % av studentene, mot vel 49 % for 5 år siden. Dette må oppfattes som vår primære målgruppe, og et tegn på at HiH har et attraktivt tilbud til førstegangssøkere - og at Harstad har gode vilkår som studentby. En annen markant demografisk utvikling er at andelen mannlige studenter har økt med 5 % siden 2007, og er nå på 30 % - mot 40 % for de statlige høgskolene i snitt. Vi har fått inn flere førstevalgssøkere, men mange faller fortsatt fra frem mot endelig valg. Årsakene til det som betegnes som «frafall» i perioden 15. april til 1. juli, er imidlertid sammensatt, og vil i mange tilfeller bare i begrenset grad kunne påvirkes. Søkere via SO kan som kjent føre opp inntil 10 søkealternativ. Rangeringen per 15. april kan derfor være tilfeldig for mange helt fram til 1. juli, da de må foreta sitt endelige førstevalg. Kreative tiltak som kan påvirke førstevalgsøkerne positivt fra søknad via tilbud om studieplass, til aksept og oppmøte, ansees likevel som viktig. 10

35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 16-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 >55 Figuren viser aldersfordelingen for studentgruppen. Rød linje: IHS. Grønn linje: IØS. Behov for grundigere analyse Det er på det rene at det finnes mye relevant data om studentene i systemene, som med fordel kan brukes i større grad som grunnlag til beslutninger i en mer målrettet rekruttering. Det er åpenbart at det ligger potensiell merverdi i å sette seg grundigere inn i hvem våre studenter er, og at det bør gjennomføres fortløpende og grundige demografiske analyser for å sikre god kunnskap til rekruttering, medievalg, relasjonsbygging og annet. Søkertall 2014 Status ved søknadsfrist i Samordna opptak Ved søknadsfrist 15.04.14 var det kommet inn 2070 søknader om studieplass til de utlyste 336 studieplassene i Samordna opptak. Dette er en økning med 214 søknader sammenlignet med 2013 for de samme studietilbudene, samt nytt studium i internasjonal beredskap (256 søknader) medregnet. Økningen av antall søknader med HiH som førstevalg er på bachelor i sykepleie og vernepleie. Det er en økning av antall søknader på alle studietilbud når man tar med alle prioriteter. Resultat av opptak - Samordna opptak august 2014 Antall studieplasser Endring fra 2013 i antall søknader Første Institutt for Helse- og sosialfag Søknader valg Bachelor i sykepleie heltid 50 446 106 95 37 Bachelor i vernepleie heltid 50 329 62 93 13 Bachelor i barnevern heltid 36 363 53 48 1 Sum Helse- og sosialfag 136 1138 221 236 51 Institutt for Økonomi- og samfunnsfag Bachelor i økonomi og ledelse heltid 70 286 37 109-2 Bachelor i regnskap og revisjon heltid 15 144 13 63-3 Bachelor i retail management heltid 25 158 19 26-6 Endring fra 2013 i førstevalgssøkere 11

Bachelor i internasjonal beredskap 40 256 98 Nytt studium på HiH fulltid samlingsbasert Årsstudium i økonomi og ledelse 20 246 49 107 0 Praktisk prosjektledelse heltid/deltid 30 186 57 45 0 Sum Økonomi- og samfunnsfag 200 1276 273 350-11 Sum HiH 336 2414 494 586 40 Det er en økning av antall søknader med HiH som førstevalg med 40 søknader, økning kommer fra sykepleie, vernepleie og praktisk prosjektledelse. Totalt antall søkere har en økning med 586 for totalt antall søknader sammenlignet med 2013. Her gledelig økning på de alle studiene. På bachelor i barnevern, vernepleie, sykepleie, internasjonal beredskap og deltidstudiet praktisk prosjektledelse var det venteliste etter at tilbud var gitt ved hovedopptak. Følgende studier har vært lagt ut på «Ledige studieplasser»: 1. Bachelor i økonomi og ledelse 2. Bachelor i Retail Management 3. Bachelor i Regnskap og revisjon 4. Årsstudiet i økonomi og ledelse 5. Bachelor i barnevern (ble lagt ut etter at alle på venteliste fått tilbud) 6. Deltidsstudium i praktisk prosjektledelse (ble lagt ut etter at alle på venteliste fått tilbud) Studiekode Planlagte studieplasser Søkere tilbud Søkere tilbud ja-svar Søkere førstevalg kvalifisert Søkere tilbud førstevalg Søkere møtt Møtt førstevalg Førstevalg pr plasser Sykepleierutdanning, heltid 50 90 69 68 55 60 46 2,12 Vernepleierutdanning, heltid 50 109 60 38 38 50 24 1,24 Barnevernspedagog, heltid 36 84 39 36 33 36 21 1,47 Økonomi og ledelse 70 111 53 34 34 49 26 0,53 Økonomi og ledelse, årsstudium 20 136 62 40 40 49 21 2,45 Praktisk prosjektledelse, heltid 20 47 30 34 34 25 20 2,25 Praktisk prosjektledelse, deltid 10 19 9 9 9 7 5 1,2 Regnskap og revisjon 15 58 20 10 10 16 8 0,87 Retail Management 25 67 17 14 14 16 7 0,76 Internasjonal beredskap 40 68 50 67 50 43 36 2,45 Per 15. april var det en gledelig økning av førstevalg pr. studieplass til 1,31 fra 1,14 i 2013. Ved studiestart er førstevalg for møtt 0,56, noe som er omtrent det samme som i 2013 (0,53). Sykepleie har en økning til 0,92 pr. plass ved studiestart mot 0,76 i 2013. De andre studiene ligger på omtrent samme nivå som i 2013, eller litt under. 12

For alle prioriteter per studiestart er det en liten nedgang i 2014 til 0,80 fra 0,94 i 2013. Bachelor i sykepleie, vernepleie og økonomi og ledelse, regnskap og revisjon og deltidsstudiet i praktisk prosjektledelse har en økning. Det er pr. 20. oktober registrert at 351 nye studenter fra Samordna opptak 2014 har møtt til studiene, en økning med 15 % fra 2013. Økningen er i hovedsak på bachelor i vernepleie, økonomi og ledelse og deltidsstudiet i praktisk prosjektledelse. I år som i fjor ble studieplassene på bachelor i sykepleie og internasjonal beredskap tidlig fylt opp. Da det var venteliste på disse studiene var naturlig mange henvendelser med søkere som ønsket en studieplass her hos oss. Erfaringer fra 2014 og tidligere år viser at det er en prosess hos søkerne fra de søker ved søknadsfrist og frem til at de takker Ja til tilbud og møter opp på studiet. Søkerne omprioriterer og endrer valg underveis. I denne prosessen er det viktig å hele tiden tenke rekruttering og ha tilgjengelige ressurser for råd og veiledning. Eksempelvis var det 36 på venteliste til barnevernsstudiet da tilbud gikk ut 20. juli. Studiet er av erfaring attraktivt, og de fleste takker ja når de får tilbud om studieplass. 12 av de på ventelisten takket ja til studieplass når HiH etterfylte med tilbud til de på ventelisten. De resterende 24 søkerne hadde funnet seg annen studieplass i denne fasen. Resultatet ble at barnevernsstudiet ble lagt ut på «Ledige studieplasser» for å få fylt opp ledige plasser. Dette var ikke forventet da tilbudene gikk ut 20. juli. Resultater fra lokale opptak 2014 Helse- og sosialfag - Master i funksjonshemming hadde 33 søkere, 23 var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 16 takker Ja og 12 har møtt til studiestart. - Bachelor i vernepleie, deltid i Harstad, hadde 70 søkere, hvorav 54 var kvalifiserte og 48 takket Ja til studietilbudet. - Bachelor i vernepleie, deltid i Mo i Rana, hadde 56 søkere, hvorav 40 var kvalifiserte og 36 takket Ja til studietilbudet. - Videreutdanning i psykisk helsearbeid hadde 78 søkere, hvorav 58 fikk tilbud om studieplass. 41 takker Ja og 35 har møtt til studiestart. - Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge hadde 41 søkere, hvorav 23 var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 12 har takket Ja og møtt til studiestart. - Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreft, 5 studiepoeng, var et tilbud til studenter som tidligere fullført videreutdanning til pasienter med alvorlig sykdom. 15 studenter meldte sin interesse og startet på videreutdanningen. - Videreutdanning i kognitiv adferdsterapi hadde 57 søkere, hvorav 35 var kvalifiserte og har takket Ja til tilbudet. - Videreutdanning i Aldring og eldre, Sykepleie til pasienter med alvorlig sykdom og Spesialpedagogikk Modul 1 hadde ikke tilstrekkelig med antall søkere eller kvalifiserte søkere for oppstart høsten 2014. Neste utlysning planlegges til høst 2015. Økonomi- og samfunnsfag - Master ledelse hadde 133 søkere ved søknadsfrist, omtrent på samme nivå som i 2013. 58 av disse var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 51 takket Ja til studieplassen og 42 har møtt til studiestart. 13

- Årsstudium i Advanced Marketing hadde 31 søkere, 18 har takket Ja til studieplass og 18 har møtt til studiestart. - Årsstudium i Travel and Tourism hadde 9 søkere, 8 har takket Ja og møtt til studiestart. - Årsstudium i Travel & Tourism Management hadde 53 søkere, 45 var kvalifiserte og 42 takket Ja til dette studietilbudet. Dette er et studium som tilbys sammen med samarbeidspartnere i Russland og Finland. Det var ikke noen norske søkere til dette studiet. - Enkelt emne HSL Petroleum hadde 40 søkere, hvorav 33 var kvalifiserte og 19 takket Ja til studieplassen og startet på studiet. Oppsummering fra IHS: Studentene har mottatt informasjons/velkommen-brev i forkant av studiet, og har fått svar på spørsmålene sine via telefon/mail. Det kan se ut til at for få søkere fikk tilbud i første runde ved opptaket, og at vi slik kan ha gått glipp av en del førsteprioritetssøkere. Det bør være tettere kommunikasjon mellom fag- og studieseksjon ved opptak. Seksjon for vernepleie startet opp et heltidskull på bachelornivå høsten 2014, samt to devu-kull lokalisert til Harstad og Mo i Rana våren 2014. Flinke studenter som jobber aktivt i kullet. Mange søkere til plassene, godt opptak og fine studentgrupper. Det er noe frafall på utdanningen, spesielt på noen devu kull. Årsaken til frafallet er nevnt som sykdom, flytting, ny jobb, endring i sivilstatus og at studiet er mer arbeidskrevende enn forventet. Det kan se ut som at kull som har en kullkoordinator som er mye til stede på samlinger, har minst frafall, dette fordi kullkoordinator plukker opp ev. utfordringer som studentene har, og kan veilede de raskt til mulige løsninger. Vernepleierstudent og graffiti-entusiast Olaf Sagen hadde sin praksis ved en skole for drop-out ungdom i Huddersfield. Oppsummering fra IØS: Seksjonslederne mottar mange henvendelser på telefon fra interesserte søkere før søknadsfristene til opptak går ut i vårsemesteret. Mye informasjon formidles på denne måten tidlig i søkeprosessen til aktuelle søkere, og ansees som en viktig del av rekrutteringen. - Antall studenter på Bachelor i revisjon holder seg på samme nivå som 2013 og 19 registrerte studenter. - Studiet Bachelor i internasjonalt beredskap har også i 2014 et høyt nivå, med 44 registrerte studenter. - Travel and Tourism årsstudiet hadde en nedgang i antall studenter i 2014. - Master i ledelse har som i 2013, 44 studenter. - Praktisk prosjektledelse har en økning i antall studenter fra 2013. - Bachelor i økonomi og Ledelse har en økning i antall studenter fra 2013. - Årsstudium i økonomi og ledelse holder seg på et jevnt høyt nivå lik tidligere år. - Master i økonomi og administrasjon har en liten økning i antall studenter fra 2013 til 2014. 14

- Sterk økning i antall studenter i nettbasert reiselivsstudium fra ca 12 i 2011 til 53 i 2014. Pr. desember mer enn 70 søkere til nytt programopptak i januar 2015 Utfordringer Det er fortsatt en utfordring å øke rekruttering både ved hovedopptak, suppleringsopptak og «ledige studieplasser». Opptakstallene viser at HiH fortsatt er avhengig av opptak på suppleringsopptak og «ledige studieplasser» for å fylle opp studieplassene. Ved utlysning av studier gjennom lokalt opptak er det viktig at HiH har fokus på hvordan studietilbudene markedsføres og gjøres kjent for målgruppene. Studenter på disse studiene er som oftest i arbeid og må planlegge i god tid for å kunne gjennomføre et studium. HiH har nå laget en langtidsplan for oppstart av de ulike studietilbudene. Dette vil gi en bedre forutsigbarhet for aktuelle studenter og internt på HiH. Det bør gjøres en grundig analyse hvem som rekrutteres til de ulike studiene ved Høgskolen i Harstad. Frafallet bør også analyseres nærmere, og resultere i en forpliktende tiltaksplan. Det er fortsatt en utfordring å legge til rette for at førstevalgssøkere takker ja til studieplass og møter opp ved studiestart. 15

3 Oppstart Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken. 4.3.2.2 Oppstart nytt studieår 4.3.2.3 Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte aktiviteter HiH har rutiner for informasjon og mottak av nye studenter. De samme aktivitetene har vært gjennomført de siste årene. Ved sentrale funksjoner for informasjon økes bemanningen for å gi studentene rask og riktig informasjon. Som tidligere år er det spørsmål om tilganger på Fronter og StudentWeb som er det mest vanlige. Studentene har også i forbindelse med opptak til studiene fått tilsendt informasjonsbrosjyrer og veiledninger. Første semester gjennomfører Studieseksjonen klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. IT-avdelinga IT-avdelinga er tilgjengelig på Datalab-en de tre første ukene hele dagen fra 08-15. De er behjelpelig med alle IT-relaterte spørsmål inkludert Fronter. Resten av året er Datalab-en bemannet fra 0830-0930 og 123-1430 alle hverdager. Biblioteket Biblioteket gir timeplanfestet informasjon og veiledning til alle nye studenter. Her blir de blant annet kjent med sektorens felles søkeverktøy og katalog Oria, som ble tilgjengelig i 2014. De blir i tillegg fulgt opp med undervisning i artikkelsøking i aktuelle databaser. Biblioteket har fornyet eksempelsamlingen (HiHs Harvard referansestil) og lagt den tilgjengelig på bibliotekets nettside. I tillegg er det laget en outputstyle (referansestil) i EndNote som er tilpasset eksempelsamlingen. 16

Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. Oppstartsaktiviteter Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom HiH og SiHa. Studentsamskipnaden har rutiner på å ha eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. Sentralt i programmet er «Fadderuka», som gir nye studenter mange gode tilbud (se program under) i løpet av oppstartsuka. I tillegg til dette har SiHa arrangert en lang rekke aktiviteter, som for eksempel: Spillekveld på Ludo Bar & Svene, konserter, Halloweenfest, Movember party, turer og utflukter i nærområdet, Harrytur til Sverige, hvalsafari, juleverksted, samt kurs i toppkaraktersystemet, eksamensmestring og studentøkonomi. Kommentar fra velferdskoordinatorer; Når det gjelder fadderuken er drikkekulturen ikke helt der vi skulle ønske, og vi jobber derfor med å se på hvordan vi kan få endret den. Mange av fadderne har en oppfatning av at det er en uke med fyll og fest. Vi vil ha fokuset på at de skal ta imot nye studenter og inkludere de, ikke at de selv skal ha en festfylt uke. Oppmøtet på aktivitetene har vært veldig variert, og vi kunne gjerne ønske at det var like mange deltakere på alt. For eksempel hadde vi rundt 100 deltakere på Toppkaraktersystemet og Eksamensmestringskurs, men på Studentøkonomikurset var det bare en håndfull. Vi kunne gjerne ønske at HiH bidrar med å legge til rette for kurs vi arrangerer ved at alle studenter har mulighet til å delta og får det inn i sin timeplan. Slik som det er nå må vi vente til timeplanene er klar og så se på hvilke dager som passer for flest mulig. Fra vår side ville det vært ønskelig å ha muligheten til å booke kurs for høsten i løpet av vårsemesteret og få det booket slik at det ikke kan settes opp undervisning samtidig. Vi hadde mindre aktivitet enn ønsket i høstsemesteret. Dette skyldes overgangen mellom nye og tidligere ansatte. Det ble ikke booket så mange konserter, da det en stund var uklar når en ny person ville være på plass. Vi hadde også ønsket å få flere andre aktiviteter på plass. Det har vært ulike aktiviteter knyttet til oppstart ute på instituttene som oppsummerer med følgende; 17

Oppsummering fra IHS: Instituttet melder om en god oppstart. Ved seksjon for sykepleie ble det leid inn en ekstern foreleser som foreleste om oppstart, relasjonsbygging og kommunikasjon. Fire interne vitenskapelige ansatte deltok også for å kunne videreformidle kunnskapen. Oppstartspakken, jf. Kvalitetshåndboken, ble gjennomført på en god måte for både heltidskullet og de to devu-kullene, den sosiale biten ifm oppstarten fikk positiv omtale. I Tromsø er det fortsatt en praktisk utfordring i forbindelse med drift av deltidskullene å få tilgang til tildelte lokaler og utstyr på UiT. Oppsummering fra IØS: Introduksjonsdager ble gjennomført på alle seksjoner. Seksjon for Økonomi og næringsfag og Petroleum og logistikk gjennomførte disse dagene i forbindelse med åpningen av studieåret i august. Introduksjonsdagene ble gjennomført med program tilsvarende det som ble brukt i 2013, hvor både omvisning, informasjon og felles lunsj var en del av programmet. Faglig og administrativt ansatte, samt representanter fra fellesfunksjonene, ble invitert med på lunsjen slik at kontakt med studentene ble knyttet allerede her. Fargerikt innslag på HiH: Nyvalgt styre i International Students Union Masterstudiet i Økonomi og administrasjon hadde åpning en uke etter ordinær semesterstart. UiT var da invitert og representert under åpningen. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgt 1.klasse inneholder et ønske om at dette studiet skal ha felles oppstart med resten av Høgskolen. Dette vil gi studentene en bedre følelse av tilhørighet til skolen og samhold med de andre studentene. Studiene Master i ledelse og Praktisk prosjektledelse (seksjon LOS) gjennomførte introduksjon og blikjent-arrangementer på første samling i september. Utfordringer Det er fortsatt en utfordring å nå ut til samtlige studenter med riktig informasjon til riktig tid i forbindelse med oppstart og i oppstartsperioden. Dette evalueres fra gang til gang, slik at justeringer kan gjøres der problemene og mulighetene ligger. 18

4 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: 4.3.3.1 Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull 4.3.3.2 Studieprogramevaluering 4.3.3.4 Studenttilfredshetsundersøkelse 4.3.3.7 Godkjenning av praksisplasser 4.3.3.9 Eksamensavvikling 4.3.3.10 Individuelle studentsamtaler 4.4.5 Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget har i 2014 avviklet 4 møter og behandlet 21 saker totalt. Høgskolestyret besluttet i sitt desembermøte 2014 å slå sammen kvalitetsutvalget og Læringsmiljøutvalget. Hovedårsaken til dette ligger i ønske om en mer effektiv organisering, samt en hensiktsmessig kobling av arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø som helhet. Det nye utvalget er operativt fra årskiftet 2015. Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag fra Mitt ståsted i 2014 var 26. Mot henholdsvis 24 i 2013, 16 i 2012, og 15 i 2011. Innkommende henvendelser har blitt ekspedert og håndtert fortløpende, og fordelte seg slik: Mitt Ståsted 2014 2013 2012 2011 2010 Fysisk læringsmiljø 2 8 6 1 0 Psykososialt læringsmiljø 1 3 2 0 0 Studiekvalitet 6 4 3 2 8 Administrative forhold 13 9 4 12 4 Arbeidsmiljø 4 0 1 0 0 Totalt 26 24 16 15 12 * Useriøse henvendelser er ikke tatt med, og andre henvendelser faller utenfor. For eksempel informasjon. Det er verdt å merke seg at det har kommet en god del flere innspill fra ansatte, og da spesielt innspill med forslag til forbedringer av enkelte administrative forhold. 19

Det har kommet flere innspill fra studenter på samlingsbaserte deltidsstudier som kommenterer at opplegget for samlinger er for lite intensivt, og at dette er problematisk at det er lagt inn svært få forelesningstimer. Dette harmonerer dårlig med at de reiser bort og bor borte hjemmefra over flere dager, og de føler at det gir lite utbytte. Arbeidet med Kvalitetssystemet for øvrig Kvalitetssystemet (EK) krever en løpende oppdatering, gjennomgang og vedlikehold herunder litteraturlister, fagplaner, styrings- og resultatdokumenter mv. denne ivaretas i dag av Kvalitetskoordinator. Det er utpekt flere superbrukere til programmet for å sikre løpende oppdatering og kvalitetssikring av dokumentene. Det vil kreve opplæring å få disse operative. Det er en utfordring å holde dokumenter i EK oppdatert til enhver tid. Dette gjelder særlig når det foretas endringer underveis ved delegasjonsvedtak på fag- og studieplaner. Anbefalinger fra NOKUTs evaluering i 2013 er i stor grad fulgt opp/kommer: - Høgskolen bør sørge for at studenter og ansatte får god opplæring i kvalitetssikringssystemet. - Høgskolen må også ta et selvstendig ansvar for at studenter som påtar seg verv i kvalitetsarbeidet får nødvendig opplæring. - I samråd med studentorganisasjonen bør høgskolen finne tiltak for å motivere studentene til økt deltakelse i kvalitetsarbeidet. Dette gjelder både deltakelse i studentevalueringer og deltakelse gjennom verv i kvalitetsarbeidet. - Årsrapporten bør inneholde mer aggregert informasjon om utfordringer og behov for prioriteringer og tiltak på instituttnivå. - Høgskolen bør også styrke informasjonen nedover i organisasjonen og tilbakemelding til studentene etter evalueringer. - Kompleksiteten i systemet tilsier at høgskolen også har en egen opplæring i bruk av systemet for ledere på alle nivåer i organisasjonen. Studieutvalget Studieutvalget har i 2014 hatt 5 møter og behandlet 12 saker totalt. Sakene går i hovedsak på godkjenning av fag-/studieplaner, og revidering av forskrifter. I 2013 hadde Studieutvalget 4 møter og behandlet 8 saker totalt, mot 7 møter og 23 saker i 2012. Boklansering av «Samhandlingsreformen under lupen». Instituttleder Vivi-Ann Pettersen med klem og blomster til Henny Kinn Solbjørg, en 11 HiH-forfattere i boken. 20