BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL



Like dokumenter
BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

Veiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Mal for rapportskriving i FYS2150

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

Bestemmelse av skjærmodulen til stål

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Newtons (og hele universets...) lover

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Løsningsforslag til øving 12

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013. Individuell skriftlig eksamen i IBI 225- Fysikk og målinger

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

EKSAMEN I SIF4048 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 2. august 2003 kl

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bestemmelse av Newtons gravitasjonskonstant med torsjonsvekt

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Funksjoner og andregradsuttrykk

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Masse og kraft. Nicolai Kristen Solheim

Matematisk julekalender for trinn, fasit

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

MAT 100a - LAB 3. Vi skal først illustrerere hvordan Newtons metode kan brukes til å approksimere n-te roten av et positivt tall.

,QQOHGQLQJ 3-1/ )DJ 67( 6W\ULQJ DY URPIDUW \ / VQLQJVIRUVODJ WLO YLQJ

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Oppgaver som illustrerer alle teknikkene i 1.4 og 1.5

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai eksamensoppgaver.org

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

Kanter, kanter, mange mangekanter

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Vann i rør Ford Fulkerson method

S2 - Kapittel 6. Løsningsskisser

EKSAMENSOPPGAVE. Dato: Fredag 01. mars Tid: Kl 09:00 13:00. Administrasjonsbygget B154

Eksamen i matematikk. Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning?

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

Oppstarten og den første tiden

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Fagnotat - Fjøsangerveien 30, Bien - Klage på vedtak om inndragning av skjenkebevilling

Ærlig talt. Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA. Marie Therese Jahr - presentasjon

Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

Bakepulvermengde i kake

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr

Frankering og computer-nettverk

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Tallinjen FRA A TIL Å

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Bedømmelse av usikkerhet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.

Transkript:

Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport i TFY4102/TFY4106/TFY4120/TFY4180 Fysikk (051006)

- I - Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i Laboratorium i FYSIKK høsten 1994. Jeg vil takke min samarbeidspartner Nils Nilsen for samarbeidet om utførelsen av selve oppgaven på laboratoriet. Jeg vil også takke forsker dr. ing. Hans Hansen for at han har skaffet til veie en laboratorie-oppgavetekst (om bruk av pendel til å måle g) fra 1978 som han selv hadde hatt da han var fysikkstudent. Denne oppgaveteksten har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med denne rapporten. (Den er henvist til som referanse 5.) Jeg vil takke Hans Hansen også for den hjelp han personlig har gitt meg i arbeidet med denne rapporten. NTH 24/11 1994 Ola Olsen

- II - Sammendrag Vi har i dette arbeidet bestemt tyngdens akselerasjon g ved å gjøre 25 målinger av svingetiden for en pendel. Vi valgte opphengningsaksen slik at svingetiden ble minimal og derfor kunne bestemmes med best mulig nøyaktighet. Resultatet vårt ble g = (9,832 ± 0,002) m/s 2. Det er ikke innenfor usikkerhet i overensstemmelse med den verdien vi har funnet i referanse 5. Vi har ikke funnet forklaringen på uoverensstemmelsen.

- III - Innholdsfortegnelse Forord...s. I Sammendrag...s. II Innholdsfortegnelse...s. III 1. Innledning...s. 1 2. Teoretisk grunnlag...s. 2 3. Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data...s. 5 4. Resultater og diskusjon...s. 7 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h...s. 7 4.2 Beskrivelse av tyngdens akselrasjon g basert på måling av T min...s. 8 5. Konklusjon...s. 12 6. Litteraturhenvisninger...s. 13 Vedlegg 1...s. 14

- 1-1. Innledning I den laboratorieoppgaven som denne rapporten omhandler, har vi på 2 forskjellige måter bestemt tyngdens akselerasjon g, begge ved å måle svingetider for en pendel. Jeg har valgt å legge hovedarbeidet i rapporten på den metoden jeg mener er mest nøyaktig, dvs den som går ut på å måle svingetiden for en slik opphengningsakse at svingetiden blir minimal. Der har jeg drøftet usikkerhet nøye. I den andre metoden (som omtales først i kap. 4) der g bestemmes ved å måle svingetid for forskjellige opphengningsakser, har jeg helt utelatt usikkerhetsdrøfting.

- 2-2. Teoretisk grunnlag I læreboka i FYSIKK 1 er det vist at svingetida T for en fysisk pendel er gitt ved: T = 2π (I A /mgh) 1/2 (2.1) der m er pendelens masse, g er tyngdens akselrasjon, h er avstanden fra pendelens tyngdepunkt til svingaksen A og IA er treghetsmomentet til pendelen om svingaksen A, som vist i figur 1. Figur 1. Skisse av pendel med opphengningspunkt h fra tyngdepunktet. En forutsetning for (2.1) er at utslagene er tilstrekkelig små. Fra samme lærebok i et annet kapittel har vi 2 : I A = I 0 + mh 2 (2.2) der I 0 er treghetsmomentet om tyngdepunktet. Fra referanse 2 har vi også under forutsetning av at tykkelsen av pendelen kan neglisjeres: I 0 = m (l 2 +b 2 )/12 (2.3) der l er pendelens lengde og b er dens bredde.

- 3 - Treghetsradien defineres ved: I 0 mr 2 (2.4) og for dette tilfellet får vi da for treghetsradien r: r = [(l 2 +b 2 )/12] 1/2 (2.5) Lign. (2.2) og (2.4) innsatt i lign. (2.1) gir: T = 2π [(I 0 + mh 2 )/ mgh] 1/2 =2π [(r 2 +h 2 )/(gh)] 1/2 (2.6) som er i samsvar med en unummerert ligning i oppgaveteksten 3 på s. 2. Merk at r i lign. (2.6) er gitt ved lign. (2.5). (2.6) kan omskrives til T = 2π (1/g) 1/2 {[(r-h) 2 + 2rh] / h} 1/2 (2.7) som viser at T har et minimum for h nær eller lik r. I oppgaveteksten 3 er det vist ved derivasjon at dette minimum er for h = r. For den minimale svingetiden T min får vi da fra lign. (2.7): T min = 2π (2r/g) 1/2 (2.8) som altså er gyldig for h = r. Vi merker oss her at T altså har et minimum for h = r, og at derfor en gitt usikkerhet i h her fører til minst mulig usikkerhet i T. Skal en derfor bestemme g ved å måle T bør en velge h = r. Vi kan omforme ligning (2.6) til: ht 2 = (4π 2 /g)r 2 + (4π 2 /g)h 2 (2.9) Sammenligner vi dette uttrykket med det generelle utrykket: y = y 0 + kx (2.10) for en rett linje, ser vi følgende: Fremstiller vi verdier for ht 2 som funksjon av h 2, kan vi når vi til disse verdiene har tilpasset en rett linje, finne fra henholdsvis vinkelkoeffisient og skjæringspunkt med y-aksen: og: 4π 2 /g = k (2.11) (4π 2 /g)r 2 = y 0 (2.12)

- 4 - (2.11) og (2.12) kan omformes til: og: g = 4π 2 /k (2.13) r = (y 0 g) 1/2 / 2π = (y 0 /k) 1/2 (2.14) Både tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for pendelen kan altså finnes på denne måten. Mitt fysiske skjønn tyder imidlertid på at vi får bedre nøyaktighet i bestemmelse av g ved å bruke vår tid på beregning av g ut fra måling av T min i ligning (2.8) og verdi for r beregnet fra oppgitte data for l og b. Omforming av ligning (2.8) for beregning av g fra målte verdier av T min og r gir: g = (8π 2 r)/ T min 2 (2.15)

- 5-3. Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data Vi målte svingetiden for pendelen ved hjelp av en lysstråle, fotodiode og en frekvensteller som anvist i oppgaveteksten 3. En skisse av oppsettet hentet fra oppgaveteksten er vist i figur 2 nedenfor. Frekvensteller Fotodiode Motstand Lyskilde Fysisk pendel Spenningskilde Jord Figur 2. Skisse av oppsett for måling av svingetid for fysisk pendel. Vi målte avstanden h mellom opphengningsaksen A og tyngdepunktet ved hjelp av en linjal. Usikkerhet Jeg har valgt å anta at systematisk usikkerhet i T er neglisjerbar og at jeg derfor kan regne usikkerheten i T som kun den statistiske vi har funnet ved gjentatte målinger. Usikkerheten i h anslår jeg er ± 0,5 mm. Oppgitte data Lengde: l = (100,00 ± 0,02) cm Bredde: b = (2,540 ± 0,005) cm som gir: r = 28,877 cm Vi kaller usikkerheten i r for r, i l for l og i b for b. Vi har da siden b << l og b < l : r /r l /l = 0,02/100 = 2 10-4 (3.1)

- 6 - og: r = 28,9 cm 2 10-4 0,006 cm (3.2) For r med usikkerhet har vi da: r = (28,877 ± 0,006) cm (28,88 ± 0,01) cm (3.3) som innenfor usikkerhet ikke er i overensstemmelse med den tilnærmelsen som ble brukt i oppgaveteksten 3 på s. 2.

- 7-4. Resultater og diskusjon 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h Vi målte T som funksjon av h (avstand mellom tyngdepunkt og opphengningsakse). Vi tok 5 målinger for hver verdi av h og beregnet middelverdi for T for hver verdi av h. Vi beregnet h 2 og ht 2 for hver middelverdi. Alle disse resultatene er gitt i tabellform som Vedlegg 1. I figur 3 nedenfor har vi vist T som funksjon av h. I figur 4 har vi framstilt ht 2 som funksjon av h 2 og tilpasset en rett linje med resutat: y = 0,0404x + 33,309 (4.1) Ved hjelp av ligning (2.13) og (2.14) får vi da for henholdsvis tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r: g = 4π 2 /k = 4π 2 /0,0404 cm/s 2 = 9,77 m/s 2 (4.2) og: r = (y 0 /k) 1/2 = (33,31 / 0,0404) 1/2 cm = 28,7 cm (4.3) Vi har ikke beregnet usikkerhet for y 0 og k og kan derfor heller ikke beregne usikkerhet for g og r. Vi merker oss likevel at avviket for r fra det beregnet i kap. 3 er ca. 0,5%. For g vil vi komme med en usikkerhetsbetraktning i kap. 4.2 der vi har målt g mer nøyaktig. 2.0 1.9 Svingetiden T [s] 1.8 1.7 1.6 1.5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 h [cm] Figur 3. Svingetiden T som funksjon av h.

- 8 - ht 2 [cm s 2 ] 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 y = 0.0404x + 33.309 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 h 2 [cm 2 ] Figur 4. ht 2 framstilt som funksjon av h 2. 4.2 Bestemmelse av tyngdens akselerasjon g basert på måling av T min Vi gjorde 25 målinger av svingetiden T ved den innstilling av h som gjør at T = T min, dvs h = r. Det betyr at h var innstilt lik (28,88 ± 0,05) cm. Middelverdien for alle 25 målingene ble: < T min > = (1,52280 ± 0,00004) s (4.4) der 4 10-5 s er usikkerheten for middelverdien. Dette gir for g ved lign. (2.15) og verdi for r fra (3.3): g = 8π 2 r/t min 2 = 9,8323 m/s 2 (4.5) For usikkerheten i g har vi fra s. 7 i oppgaveteksten 3 (som kan utledes fra ligning på s. 5 i referanse 4): g/g = (( r/r) 2 + 4 ( T min /T min ) 2 ) 1/2 (4.6) som gir med innsatte verdier fra (3.1) og (4.4): g/g = ((2 10-4 ) 2 +4 (4 10-5 /1,5) 2 ) 1/2 = 2,04 10-4 2 10-4 (4.7)

- 9 - Resultatet (4.7) vil si at det er usikkerheten i r som dominerer fullstendig usikkerheten i g og at statistisk usikkerhet i < T min > altså er neglisjerbar. For g med usikkerhet har vi da: g = (9,832 ± 0,002) m/s 2 (4.8) Dette resultatet for g stemmer ikke innenfor usikkerheten med den verdien jeg har fra referanse 5 for målinger i kjelleren på Fysisk institutt, NTH i 1964. Der fant en som et ledd i et internasjonalt måleprogram: g = (9,8216179 ± 4 10-7 ) m/s 2 (4.9) Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva denne uoverensstemmelsen skyldes. Men den kan ikke skyldes at vi har vært på et litt høyere nivå enn kjelleren på Fysisk institutt (dvs kjelleren på gamle fysikk ) fordi det skulle påvirke g i motsatt retning. Dersom det skal skyldes tidsmålingen må denne ha en systematisk feil som gjør at g/g = (9,832-9,822)/9,822 1 10-3 (4.10) som ved ligning (4.6) gir: Dvs at: 2( T min /T min ) 1 10-3 (4.11) T min systematisk = 5 10-4 1,5 s 8 10-4 s 1 10-3 s Jeg kjenner ikke nok til apparaturen til å kunne bedømme om dette er rimelig systematisk feil for det oppsettet vi har nyttet, men jeg hadde trodd en slik tidsmåling kunne gjøres mer nøyaktig. (Her burde jeg ha sjekket databladet for periodetelleren, men det har jeg dessverre ikke fått gjort innen fristen for innlevering.) To mulige feilkilder til har jeg kommet på, dvs jeg har funnet dem i referanse 5. Den første er en eventuell feilstilling av h = r. Jeg er overbevist om at feilstillingen har vært maksimalt 1 mm. Det gir i følge referanse 6 en relativ feil i svingetiden T min gitt ved: T min feilstilling / T min = (T h = r + h T h = r )/T h = r ¼( h/r) 2 ¼(1/289) 2 3 10-6 Denne feilen er ca en faktor 10 mindre enn den statistiske usikkerheten og altså helt uvesentlig.

- 10 - Den andre mulige feilkilden er at pendelutslaget har vært så stort at lign. (2.8) og dermed lign. (2.15) ikke er gyldig. Fra referanse 5 har vi følgende første-ordens korreksjon for stort utslag av pendelen: (T stort - T min )/T min = 2 x 4( / 2 ) l + r (4.12) der x er horisontalt utsving av nedre ende av pendelen. Jeg merket meg dessverre ikke under forsøket hvor stort utslag pendelen hadde, men vil regne ut hvor stor x må være for å forklare det avviket i g vi har målt. Ved hjelp av samme argumentasjon som den som ga lign. (4.11) har vi: som gir: 2(T stort - T min )/T min = 2{x/[4(l /2 + r)]} 2 1 10-3 (4.13) x {1/2 10-3 [4(l /2 + r)] 2 } 1/2 7 cm (4.14) Jeg er overbevist om at utslaget var vesentlig mindre enn 7 cm. Jeg mener å huske at pendelen skygget for fotodioden når den hang i likevektsposisjon. Dvs at utslaget maksimalt har vært noe mindre enn: 3/2 b = 3,75 cm (4.15) Jeg vil se hvilken korreksjon et utslag på 3,5 cm (som jeg mener var det maksimale) fører til for T min og g: Fra lign. (4.13) har vi: som gir: (T stort - T min )/T min = {x/[4(l /2 + r)]} 2 = (3,5/(4 78,9)) 2 (4.16) T stort T min + T min (3,5/4 78,9) 2 = 1,522880 s (1 + 0,00012) = 1,52307 s (4.17) som ved hjelp av lign. (2.15) gir: g = 9,8289 m/s 2 (4.18) og med usikkerhet: g = (9,829± 0,002) m/s 2 (4.19) som heller ikke stemmer med verdien for g fra referanse 5. Jeg har imidlertid fått korrigert for ca 30 % av aviket med det jeg tror har vært maksimalt utslag.

- 11 - Jeg må altså konkludere dette avsnittet med at jeg ikke har funnet noen feilkilde som kan forklare hele avviket mellom vår målte verdi for g og den fra referanse 5, men jeg har funnet en feilkilde som alene kanskje kan forklare 30 % av avviket. Nye målinger der en kontrollerte at utslaget x var minde enn 2 cm og dermed uvesentlig innenfor den usikkerheten r fører til, burde vært foretatt, men det rekker jeg dessverre ikke innenfor leveringsfristen. De andre usikkerhetene jeg har drøftet i dette avsnittet, er hver for seg og også til sammen uvesentlige (bortsett fra r/r som er omregnet til usikkerhet for g og tatt med når g er angitt).

- 12-5. Konklusjon Vi har i dette arbeidet gjort følgende: 1. Vi har bestemt tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for en pendel ved å måle svingetiden T som funskjon av avstanden h fra pendelens tyngdepunkt til opphengningsaksen. Vi fikk verdier både for r og g som hadde ca 0,5 % avvik fra verdier målt på mer nøyaktig vis. 2. Vi gjorde 25 målinger av svingetiden T min der T hadde minimum og brukte middelverdien av disse til å bestemme g med usikkerhet. Vi fant for g: g = (9,832 ± 0,002) m/s 2 som avviker utover sikkerhet fra verdien fra referanse 5: g = (9,8216179 ± 4 10-7 ) m/s 2 Vi forsøkte å finne en årsak til dette avviket uten å lykkes. Konklusjonen for dette punktet som etter min mening er det mest interessante, er at forsøket burde gjentas og at vi da burde være mer observante på mulige feilkilder enn vi var da forsøket ble utført. (Jeg mener ikke med dette at jeg ønsker å bli pålagt å gjøre dette på nytt.) Jeg er imidlertid ikke sikker på at vi ville lykkes med å finne en forklaring da heller fordi det avviket vi har målt fra verdien gitt i referanse 5, kun er på ca 1 o / oo. Jeg vil og legge til at jeg vet tyngdens akselerasjon på et gitt sted forandres litt med tiden, men jeg ville bli svært overrasket om det skulle være så meget som 1 o / oo siden 1964, så jeg tror avviket skyldes et eller annet ved våre målinger.

- 13-6. Litteraturhenvisninger 1. P. M. Fishbane, S. Gasiorowicz, S. T. Thornton: PHYSICS FOR SCIENTISTS AND ENGINEERS, Prentice Hall, New Jersey 1990, kapittel 13-6. 2. P. M. Fishbane et al., op. cit., kapittel 9-4. 3. Ukjent forfatter: Laboratorieøvelse i FYSIKK, BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL. 4. Ukjent forfatter: Måleusikkerhet og Usikkerhetsberegning. 5. Magne Kringlebotn: FYSISK PENDEL, Oppgave 401, Laboratorium i generell fysikk, NTH, revidert 1973/1978. 6. Forsker dr. ing. Hans Hansen, personlig kommunikasjon 12/11 1994.

- 14 - Vedlegg 1. Resultater for svingetid T som funksjon av h for 5 måleserier M1-M5. h [cm] T [s] M1 M2 M3 M4 M5 < T > [s] St.avvik [s] h 2 [cm 2 ] h< T > 2 [cm s 2 ] 10 1,9303077 1,9303217 1,9304127 1,9302546 1,9301655 1,930292 9,1 10-5 100 37,26029 15 1,6808920 1,6810240 1,6807633 1,6810116 1,6810099 1,680940 1,1 10-4 225 42,38340 20 1,5727066 1,5728825 1,5728572 1,5779120 1,5727931 1,573830 2,3 10-3 400 49,53884 25 1,5306587 1,5306381 1,5306897 1,5307122 1,5306120 1,530662 4,0 10-5 625 58,57316 30 1,5234281 1,5234457 1,5235134 1,5234165 1,5233691 1,523435 5,2 10-5 900 69,62559 35 1,5370938 1,5373781 1,5368331 1,5370339 1,5372789 1,537124 2,1 10-4 1225 82,69621