BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
|
|
- Jacob Bakken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport i TFY410/TFY4104/TFY4106/TFY4115/ TFY410/TFY415 Fysikk (150311)
2 - I - Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i Laboratorium i FYSIKK høsten Jeg vil takke samarbeidspartner Nils Nilsen for samarbeidet om utførelsen av selve oppgaven på laboratoriet. Jeg vil også takke forsker dr. ing. Hans Hansen for at han har skaffet til veie en laboratorie-oppgavetekst (om bruk av pendel til å måle g) fra 1978 som han selv hadde hatt da han var fysikkstudent. Denne oppgaveteksten har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med denne rapporten. (Den er henvist til som referanse [1].) Jeg vil takke Hans Hansen også for den hjelp han personlig har gitt meg i arbeidet med denne rapporten. NTH 4/ Ola Olsen
3 - II - Sammendrag Vi har i dette arbeidet bestemt tyngdens akselerasjon g ved å gjøre 5 målinger av svingetiden for en pendel. Vi valgte opphengningsaksen slik at svingetiden ble imal og derfor kunne bestemmes med best mulig nøyaktighet. Resultatet vårt ble g = (9,83 0,00) m/s. Det er ikke innenfor usikkerhet i overensstemmelse med den verdien vi har funnet i referanse [1]. Vi har ikke funnet forklaringen på uoverensstemmelsen.
4 - III - Innholdsfortegnelse Forord...s. I Sammendrag...s. II Innholdsfortegnelse...s. III 1. Innledning...s. 1. Teoretisk grunnlag...s. 3. Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data...s Resultater og diskusjon...s Måling av svingetid T som funksjon av h...s Beskrivelse av tyngdens akselrasjon g basert på måling av T...s Konklusjon...s Litteraturhenvisninger...s. 1 Vedlegg 1...s. 13
5 Innledning I laboratorieoppgaven som denne rapporten omhandler, har vi på to forskjellige måter bestemt tyngdens akselerasjon g, begge ved å måle svingetider for en pendel. Jeg har valgt å legge hovedarbeidet i rapporten på den metoden jeg mener er mest nøyaktig, dvs den som går ut på å måle svingetiden for en slik opphengningsakse at svingetiden blir imal. Der har jeg drøftet usikkerhet nøye. I den andre metoden (som omtales først i kapittel 4) der g bestemmes ved å måle svingetid for forskjellige opphengningsakser, har jeg helt utelatt usikkerhetsdrøfting.
6 - -. Teoretisk grunnlag I læreboka i FYSIKK1 [] er det vist at svingetida T for en fysisk pendel er gitt ved T 1/ ( I A / mgh), (.1) der m er pendelens masse, g er tyngdens akselrasjon, h er avstanden fra pendelens tyngdepunkt til svingaksen A og I A er treghetsmomentet til pendelen om svingaksen A, som vist i Figur 1. En forutsetning for (.1) er at utslagene er tilstrekkelig små. Figur 1. Skisse av pendel med opphengningspunkt h fra tyngdepunktet. Fra samme lærebok i et annet kapittel [3] har vi A 0, (.) I I mh der I 0 er treghetsmomentet om tyngdepunktet. Fra referanse [3] har vi også under forutsetning av at tykkelsen av pendelen kan neglisjeres: der l er pendelens lengde og b er dens bredde. Treghetsradien defineres ved 0 /1 og for dette tilfellet får vi da for treghetsradien r : I m l b, (.3) I0 mr, (.4)
7 Lign. (.) og (.4) innsatt i lign. (.1) gir: T r l b /1. (.5) / I0 mh / mgh, (.6) h r h g som er i samsvar med en unummerert ligning i oppgaveteksten [4] på s.. Merk at r i lign. (.6) er gitt ved lign. (.5). Ligning (.6) kan omskrives til T 1/ 1/ g r h rh / h, (.7) som viser at T har et imum for h nær eller lik r. I oppgaveteksten [4] er det vist ved derivasjon at dette imum er for h r. For den imale svingetiden T får vi da fra lign. (.7): T r/ g, (.8) som altså er gyldig for h r. Vi merker oss at T altså har et imum for h r, og at derfor en gitt usikkerhet i h her fører til st mulig usikkerhet i T. Skal en derfor bestemme g ved å måle T bør en velge h r. Vi kan omforme ligning (.6) til 4 / g r 4 / g ht h. (.9) Sammenligner vi dette uttrykket med det generelle utrykket for en rett linje: y y0 kx, (.10) ser vi at vi vi kan finne vinkelkoeffisient og skjæringspunkt med y aksen ved å fremstille verdier for ht som funksjon av h og tilpasse til en rett linje: Ligningene (.11) og (.1) kan omformes til 4 / g k (.11) 4 / g r y0 (.1) og r 4 g (.13) k yg 0 0. (.14) y k
8 - 4 - Både tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for pendelen kan altså finnes på denne måten. Mitt fysiske skjønn tyder imidlertid på at vi får bedre nøyaktighet i bestemmelse av g ved å bruke vår tid på beregning av g ut fra måling av T i ligning (.8) og verdi for r beregnet fra oppgitte data for l og b. Omforg av ligning (.8) for beregning av g fra målte verdier av T og r gir g. (.15) 8 r T
9 Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data Vi målte svingetiden for pendelen ved hjelp av en lysstråle, fotodiode og en frekvensteller som anvist i oppgaveteksten [4]. En skisse av oppsettet hentet fra oppgaveteksten er vist i Figur nedenfor. Frekvensteller Fotodiode Motstand Lyskilde Fysisk pendel Spenningskilde Jord Figur. Skisse av oppsett for måling av svingetid for fysisk pendel. Avstanden h mellom opphengningsaksen A og tyngdepunktet ble målt ved hjelp av en linjal. Usikkerhet Jeg har valgt å anta at systematisk usikkerhet i T er neglisjerbar og at jeg derfor kan regne usikkerheten i T som kun den statistiske vi har funnet ved gjentatte målinger. Usikkerheten i h anslår jeg er 0,5 mm. Oppgitte data Følgende data var oppgitt i oppgaveteksten: Innsatt i ligning (.5) gir dette Vi kaller usikkerheten i r for b l: Lengde: l Bredde: b 0,005 r, i l for 100,00 0, 0 cm,540 cm. r 8,877 cm. l og i b for b. Vi har da siden b l og r r l l 0, (3.1) og r r r 0,006 cm. (3.) r
10 - 6 - For r med usikkerhet har vi da r 8,877 0,006 cm, (3.3) som innenfor usikkerhet ikke er i overensstemmelse med den tilnærmelsen som ble brukt i oppgaveteksten [4] på s..
11 Resultater og diskusjon 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h Vi målte T som funksjon av h (avstand mellom tyngdepunkt og opphengningsakse). Vi tok 5 målinger for hver verdi av h og beregnet middelverdi for T for hver verdi av h. Vi beregnet h og ht for hver middelverdi. Alle disse resultatene er gitt i tabellform som Vedlegg 1. I Figur 3 nedenfor har vi vist T som funksjon av h. I Figur 4 har vi framstilt funksjon av h og tilpasset en rett linje med resutat: ht som y 0, 0404x 33,309. (4.1) Ved hjelp av ligning (.13) og (.14) får vi da for henholdsvis tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r : og g 4 / k 4 / 0,0404cm/s 9,77m/s (4.) r y / k 33,31/ 0,0404 cm 8,7 cm. (4.3) 0 Vi har ikke beregnet usikkerhet for y 0 og k og kan derfor heller ikke beregne usikkerhet for g og r. Vi merker oss likevel at avviket for r fra det beregnet i kapittel 3 er ca. 0,5 %. For g vil vi komme med en usikkerhetsbetraktning i kap. 4. der vi har målt g mer nøyaktig Svingetiden T [s] h [cm] Figur 3. Svingetiden T som funksjon av h.
12 - 8 - ht [cm s ] y = x h [cm ] Figur 4. ht framstilt som funksjon av h. 4. Bestemmelse av tyngdens akselerasjon g basert på måling av T Vi gjorde 5 målinger av svingetiden T ved den innstilling av h som gjør at T T, dvs. h r. Det betyr at h var innstilt lik (8,88 ± 0,05) cm. Middelverdien for alle de 5 målingene ble: der s er usikkerheten for middelverdien. Dette gir for g ved lign. (.15) og verdi for r fra (3.3): T 1,580 0,00004 s, (4.4) g 8 r/ T 9,833 m/s. (4.5) For usikkerheten i g har vi fra s. 7 i oppgaveteksten [4] (som kan utledes fra ligning på s. 5 i referanse [5]): r T 4 g g r T, (4.6) som gir med innsatte verdier fra (3.1) og (4.4): g g , , 5. (4.7)
13 - 9 - Resultatet (4.7) vil si at det er usikkerheten i r som doerer fullstendig usikkerheten i g og at statistisk usikkerhet i T altså er neglisjerbar. For g med usikkerhet har vi da: 9, 83 0,00 m/s g. (4.8) Dette resultatet stemmer ikke innenfor usikkerheten med den verdien jeg har fra referanse [1] for målinger i kjelleren på Fysisk institutt, NTH i Der fant en som et ledd i et internasjonalt måleprogram: 9, , m/s g. (4.9) Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva denne uoverensstemmelsen skyldes. Det jeg vet er at den ikke kan skyldes at vi har vært på et litt høyere nivå enn kjelleren på Fysisk institutt (dvs kjelleren på gamle fysikk ) fordi det skulle påvirke g i motsatt retning. Dersom det skal skyldes tidsmålingen må denne ha en systematisk feil som gjør at som ved ligning (4.6) gir: 3 g / g 9,83 9,8 / 9,8 1 10, (4.10) 3 T / T (4.11) Det vi si at den systematisk feilen i T er: T systematisk 1, 5 s s 1 10 s. Jeg kjenner ikke nok til apparaturen til å kunne bedømme om dette er rimelig systematisk feil for det oppsettet vi har nyttet, men jeg hadde trodd en slik tidsmåling kunne gjøres mer nøyaktig. (Her burde jeg ha sjekket databladet for periodetelleren, men det har jeg dessverre ikke fått gjort innen fristen for innlevering.) Jeg har kommet på to mulige feilkilder til (dvs. jeg har funnet dem i referanse [1]). Den første er en eventuell feilstilling av h r, men jeg er overbevist om at feilstillingen har vært maksimalt 1 mm. Det gir i følge referanse [6] en relativ feil i svingetiden T gitt ved: T feilstilling T Thr h Thr 1h T hr 4 r 4 89 Denne feilen er ca en faktor 300 dre enn den statistiske usikkerheten og altså helt uvesentlig. Den andre mulige feilkilden er at pendelutslaget har vært så stort at lign. (.8) og dermed lign. (.15) ikke er gyldig. Fra referanse [1] har vi følgende første-ordens korreksjon for stort utslag av pendelen: Tstort T x T 4( l/ r), (4.1)
14 der x er horisontalt utsving av nedre ende av pendelen. Jeg merket meg dessverre ikke under forsøket hvor stort utslag pendelen hadde, men vil regne ut hvor stor x må være for å forklare det avviket i g vi har målt. Ved hjelp av samme argumentasjon som den som ga lign. (4.11) har vi: som gir Tstort T x T 4 l / r l r, (4.13) 3 x / 7 cm. (4.14) Jeg er overbevist om at utslaget var vesentlig dre enn 7 cm. Jeg mener å huske at pendelen skygget for fotodioden når den hang i likevektsposisjon. Dvs at utslaget maksimalt har vært noe dre enn 3 3, 75 cm b. (4.15) Jeg vil se hvilken korreksjon et utslag på 3,5 cm (som jeg mener var det maksimale) fører til for T og g. Fra lign. (4.13) har vi: Tstort T x 3,5 T 4 l/ r 4 78,9 (4.16) som gir Ved hjelp av lign. (.15) gir dette følgende verdi for g : Med usikkerhet blir det Tstort T T 3,5 / 478,9 1,8880 s 1 0,0001. (4.17) 1,5307 s g 9,889 m/s. (4.18) 9, 89 0,00 m/s g, (4.19) som heller ikke stemmer med verdien for g fra referanse [1]. Jeg har imidlertid fått korrigert for ca 30 % av aviket med det jeg tror har vært maksimalt utslag. Jeg må altså konkludere dette avsnittet med at jeg ikke har funnet noen feilkilde som kan forklare hele avviket mellom vår målte verdi for g og den fra referanse [1], men jeg har funnet en feilkilde som alene kanskje kan forklare 30 % av avviket. Nye målinger der en kontrollerte at utslaget x var de enn cm og dermed uvesentlig innenfor den usikkerheten r fører til, burde vært foretatt, men det rekker jeg dessverre ikke innenfor leveringsfristen.
15 De andre usikkerhetene jeg har drøftet i dette avsnittet, er hver for seg og også til sammen uvesentlige (bortsett fra r/ r som er omregnet til usikkerhet for g og tatt med når g er angitt).
16 Konklusjon Vi har i dette arbeidet gjort målinger av tyngeaksellerasjonen på to forskjellige måter. Vi bestemte først tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for en pendel ved å måle svingetiden T som funskjon av avstanden h fra pendelens tyngdepunkt til opphengningsaksen. Vi fikk verdier både for r og g som hadde ca 0,5 % avvik fra verdier målt på mer nøyaktig vis. Videre gjorde vi 5 målinger av svingetiden T der T hadde imum og brukte middelverdien av disse til å bestemme g med usikkerhet. Vi fant følgende verdi for g : g 9, 83 0,00 m/s som avviker utover sikkerhet fra verdien fra referanse [1]: 9, , m/s g. Vi forsøkte å finne en årsak til dette avviket uten å lykkes. Konklusjonen for dette punktet som etter mening er det mest interessante, er at forsøket burde gjentas og at vi da burde være mer observante på mulige feilkilder enn vi var da forsøket ble utført. (Jeg mener ikke med dette at jeg ønsker å bli pålagt å gjøre dette på nytt.) Jeg er imidlertid ikke sikker på at vi ville lykkes med å finne en forklaring da heller fordi det avviket vi har målt fra verdien gitt i referanse [1], kun er på ca 1. Jeg vil også legge til at jeg vet tyngdens akselerasjon på et gitt sted forandres litt med tiden, men jeg ville bli svært overrasket om det skulle være så meget som 1 siden 1964, så jeg tror avviket skyldes et eller annet ved våre målinger.
17 Litteraturhenvisninger [1] Magne Kringlebotn: Fysisk Pendel, Oppgave 401. (Laboratorium i generell fysikk, NTH, revidert 1973/1978). [] P. M. Fishbane, S. Gasiorowicz, S. T. Thornton: Physics For Scientists And Engineers, (Prentice Hall, New Jersey 1990), kapittel [3] P. M. Fishbane et al., op. cit., kapittel 9-4. [4] Ukjent forfatter: Laboratorieøvelse i fysikk, bestemmelse av tyngdens akselerasjon ved fysisk pendel. (Insitutt for fysikk, NTNU). [5] Ukjent forfatter: Måleusikkerhet og Usikkerhetsberegning. (Institutt for fysikk, NTNU). [6] Forsker dr. ing. Hans Hansen, personlig kommunikasjon 1/
18 Vedlegg 1. Resultater for svingetid T som funksjon av h for 5 måleserier M1-M5. h [cm] T [s] M1 M M3 M4 M5 < T > [s] St.avvik [s] h [cm ] h< T > [cm s ] 10 1, , , , , ,9309 9, , , , , , , , , , , , , , , ,573830, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,53714, ,6961
BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerVeiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125
Veiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125 Innhold 1 Generelle retningslinjer for rapportskriving 1 2 Rapportens struktur 2 2.1 Forord...................................
DetaljerBestemmelse av skjærmodulen til stål
Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerGravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten Morten Stornes Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. oktober 2007 Sammendrag Gravitasjonskonstanten har blitt bestemt ved å bruke Cavendish metode. Den ble bestemt
DetaljerBestemmelse av tyngdens akselerasjon med fysisk pendel
Bestemmelse av tyngdens akselerasjon med fysisk pendel Troels Arnfred Bojesen Institutt for fysikk, NTNU, NO-7491 Trondheim 19. oktober 2011 Sammendrag En enkel og relativt presis metode til å finne tyngdeakselerasjonen,
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
Detaljer2. Teoretisk grunnlag
1 1. Innledning Denne rapporten baserer seg på laboratorieforsøket «Bølgeegenskaper i Lys» der vi, som tittelen tilsier, har sett på bølgeegenskaper i lys. Dette ble gjort ved hjelp av en laser og forskjellige
Detaljerside 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Rune, Jon Vegard, Øystein, Erlend, Marthe, Hallvard, Anne Berit, Lisbeth
side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Racerbilkjøring Mål: Regne ut alt vi kan ut i fra de målingene vi tar. Innledning: I denne rapporten har vi gjort diverse utregninger, basert på tall vi har fra et
DetaljerBølgeegenskaper til lys
Bølgeegenskaper til lys Alexander Asplin og Einar Baumann 30. oktober 2012 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i lab-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent
Detaljer5.201 Galilei på øret
RST 1 5 Bevegelse 20 5.201 Galilei på øret undersøke bevegelsen til en tung sylinder ved hjelp av hørselen Eksperimenter Fure Startstrek Til dette forsøket trenger du to høvlede bordbiter som er over en
DetaljerEN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE
EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på
DetaljerOppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
DetaljerVannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.
Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,
DetaljerELEVARK. ...om å tømme en beholder for vann. Innledning. Utarbeidet av Skolelaboratoriet ved NTNU - NKR
ELEVARK...om å tømme en beholder for vann Innledning Problemstilling: Vi har et sylindrisk beger med et sirkulært hull nær bunnen. Vi ønsker å bestemme sammenhengen mellom væskehøyden som funksjon av tiden
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002 GENERELL FYSIKK II Onsdag 8. desember 2004 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN FAG TFY416 BØLGEFYSIKK OG
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
DetaljerVeiledning i journalføring for elektrostudenter
Veiledning i journalføring for elektrostudenter Norsk versjon Morten Pedersen 29. mars 2017 Morten Pedersen 29.03.17 1 2 10 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gi elektrostudenter ved Høgskolen
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. Oppgave 1 Prinsippet for en mekanisk klokke er et hjul med treghetsmoment I festet til ei spiralfjr som virker pa hjulet med et dreiemoment som er proporsjonalt
DetaljerØving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen
FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2012. Veiledning: Mandag-Tirsdag 3-4. september. Innleveringsfrist: Mandag 10. september kl 12:00. Øving 2 A k b m F B V ~ q C q L R I a)
DetaljerTFY4108. Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse. søndag 8. september 13
1 TFY4108 Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse Fysikk lab Fysikk lab Elektron og ionelaboratorium fs-laserspektroskopilaboratorium Lysspredningslaboratium
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerStatisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a
Statisk magnetfelt Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-791 Trondheim, Norway. Sammendrag I det følgende eksperimentet ble en
DetaljerRealstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA
FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt for fysikk, august 2015 Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dere skal i denne prosjektoppgaven utforske egenskaper
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 6 juni 2017 Tid for eksamen: 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark Tillatte
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan
Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien
DetaljerTFY4108. Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse
!1 TFY4108 Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse Fysikk lab Fysikk lab Elektron og ionelaboratorium fs-laserspektroskopilaboratorium Lysspredningslaboratium
DetaljerTFY4160 Bølgefysikk/FY1002 Generell Fysikk II 1. Løsning Øving 2. m d2 x. k = mω0 2 = m. k = dt 2 + bdx + kx = 0 (7)
TFY4160 Bølgefysikk/FY100 Generell Fysikk II 1 Løsning Øving Løsning oppgave 1 Ligning 1) i oppgaveteksten er i dette tilfellet: Vi setter inn: i lign. 1) og får: m d x + kx = 0 1) dt x = A cosω 0 t +
DetaljerKapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kapittel 4. Algebra Mål for kapittel 4: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere resultatene
DetaljerKommentarer til eksempelinnleveringene
Kommentarer til eksempelinnleveringene Det er lagt ut 4 eksempelinnleveringer, en som er nesten perfekt og får 100 poeng uten opprunding. De andre 3 er kommentert i detalj her. Merk at tilbakemeldingene
DetaljerLæreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad
Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2019 Løsningsforslag
Fysikkolympiaden Norsk finale 09 Løsningsforslag Oppgave Vi kaller strømmene gjennom de to batteriene I og I og strømmen gjennom den ytre motstanden I = I + I. Da må vi ha at U = R I + RI U = R I + RI.
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 6.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 6. Oppgave 1 Figuren viser re like staver som utsettes for samme ytre kraft F, men med ulike angrepspunkt. Hva kan du da si om absoluttverdien A i til akselerasjonen
DetaljerImpuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA0001)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 8 Løsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA1) Bokmål Tirsdag 1. desember 11 Tid: 9: 1: (4 timer)
DetaljerLøsningsforslag til øving 1
1 FY100/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 01. Løsningsforslag til øving 1 Oppgave 1 a) Vi antar at Hookes lov, F = kx, gjelder for fjæra. Newtons andre lov gir da eller kx = m d x
DetaljerTeknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34
Teknostart Prosjekt August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne Uke 33-34 1 Sammendrag Forsøket ble utøvet ved å variere parametre på apparaturen for å finne utslagene dette hadde på treghetsmomentet. Karusellen
DetaljerFORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL
TFY46 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. Oppgave. a) Hastigheten v til kule like før kollisjonen finnes lettest ved å bruke energibevarelse: Riktig svar: C. m gl = 2 m v 2
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 017 018 Andre runde: 6. februar 018 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerNr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011. av 29.
Nr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 31.8.2017 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011 2017/EØS/55/26 av 29. november 2011 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
DetaljerRapport. Lab 1. Absoluttverdikrets - portkretser
TFE4105 Digitalteknikk og datamaskiner Rapport Lab 1 Absoluttverdikrets - portkretser av Even Wiik Thomassen Broen van Besien Gruppe 193 Lab utført: 8. september 2004 Rapport levert: 12. november 2004
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LAB2002 Dokumentasjon og kvalitet. Sist redigert 06/03/19. Gjelder frå eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LAB2002 Dokumentasjon og kvalitet Sist redigert 06/03/19. Gjelder frå eksamen 2019.
DetaljerAnsla midlere kraft fra foten pa en fotball i et vel utfrt straespark.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 4. Oppgave 1 To like biler med like stor fart kolliderer fullstendig uelastisk front mot front. Hvor mye mekanisk energi gar tapt? A 10% B 30% C 50% D 75%
DetaljerAngivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.
Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerProsjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger
Prosjekt - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger Studentnr: 755, 759 og 7577 Mars 6 Oppgave Feltlinjene for en kvadrupol med positive punktladninger Q lang x-aksen i x = ±r og negative punktladninger
DetaljerHos tannlegen Hippokrates
Eksamen 21.05.2013 MT0010 Matematikk Hos tannlegen Hippokrates Del 2 X-Fighters Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 2: 5 timer totalt: Del 1 skal du levere innen 2 timer.
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79
DetaljerObligatorisk oppgave i fysikk våren 2002
Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Krav til godkjenning av oppgaven: Hovedoppgave 1 kinematikk Hovedoppgave 2 dynamikk Hovedoppgave 3 konserveringslovene Hovedoppgave 4 rotasjonsbevegelse og svigninger
DetaljerVeiledning til rapportskriving for elektrostudenter
Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er
DetaljerEksamen Jorda rundt. MAT0010 Matematikk Del 2. Bokmål
Eksamen 16.05.2019 MAT0010 Matematikk Del 2 Jorda rundt Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 2: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 skal deles ut samtidig. Del 1 skal du levere
DetaljerLøsningsforslag til midtsemesterprøve i fag MA1101 Grunnkurs i analyse 1 Bokmål Fredag 10. oktober 2008 Kl
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 Faglig kontakt: Heidi Dahl Telefon: 735 98141 Løsningsforslag til midtsemesterprøve i fag MA1101 Grunnkurs i analyse
DetaljerSIGMA H as Bergmekanikk
H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis
DetaljerTFY4120. Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse og rapportskriving. søndag 8.
1 TFY4120 Trening i eksperimentelt arbeid Demonstrere fysiske fenomener Opplæring i usikkerhetsanalyse og rapportskriving 2 Fysikklab Fysikklab Grunnleggande labarbeid og feilanalyse er det samme!! 4 Hvordan
DetaljerEKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk
Side 1 av 5 Oppgavesettet består av 5 (fem) sider. EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 4.juni 2015 Emneansvarlig: Lars Sydnes
DetaljerEksamen 27.01.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 27.01.2012 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.
DetaljerLøsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.
Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 29. september kl 12:15 15:. Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Oppgave 1 a) C. Elektrisk
DetaljerLengde, hastighet og aksellerasjon
Lengde, hastighet og aksellerasjon Dag Kristian Dysthe and Anja Røyne Fysisk institutt, UiO (Dated: February 8, 2017) (Sist endret February 8, 2017) Målet er å få et forhold til sammenhengen mellom lengde,
DetaljerVannbølger. 3. Finn gruppehastigheten (u), ved bruk av EXCEL, som funksjon av bølgetallet k ( u = 2π ). Framstille u i samme diagram som c.
Institutt for fysikk, NTNU FY12 Bølgefysikk, høst 27 Laboratorieøvelse 2 Vannbølger Oppgave A: for harmoniske vannbølger 1. Mål bølgelengden () som funksjon av frekvensen (f). 2. Beregn fasehastigheten
DetaljerØving 15. H j B j M j
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007 Veiledning: Uke 17 Innleveringsfrist: Mandag 30. april Øving 15 Oppgave 1 H j j M j H 0 0 M 0 I En sylinderformet jernstav
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerAKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn
AKTIVITET 8-10. trinn Baneberegninger modellraketter Utviklet av Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 1-2 timer Bruke egne målinger og tabellverdier til å gjøre baneberegninger på modellraketten. Modellrakett
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stivt legemers dynamikk.4.4 FYS-MEK.4.4 Forelesning Tempoet i forelesningene er: Presentasjonene er klare og bra strukturert. Jeg ønsker mer bruk av tavlen og mindre bruk av powerpoint. 6 35 5 5 3 4 3
DetaljerMAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1
13. september, 2018 MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1 Innleveringsfrist: 27/9-2018, kl. 14:30 i Devilry Obligatoriske oppgaver («obliger») er en sentral del av MAT-INF1100 og er utmerket trening i å
DetaljerEKSAMEN I TFY4145 OG FY1001 MEKANISK FYSIKK
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK LØSNINGSFORSLAG (5 sider): EKSAMEN I TFY445 OG FY00 MEKANISK FYSIKK Fredag 8. desember 2009 kl. 0900-00 Oppgave. Tolv flervalgsspørsmål
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerFORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER
FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet
Detaljersøndag 7. september 14
3 Mål Få en førståelse for: Hvordan bruker bruker man sin kunnskap på en vitenskaplig måte? Hvordan man arbeider rasjonellt med åpen problemstilling Hvordan fysikk/eksperiment er viktigt i de sammanhangen.
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
Detaljer4.201 Brønndyp. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen
RST 2 4 Bevegelse 20 4.201 Brønndyp lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen Eksperimenter Når en fysiker slipper en mynt i en ønskebrønn, er det for å måle hvor dyp brønnen er. Hun måler
DetaljerFysisk pendel Bestemmelse av tyngdens akselerasjon
Institutt for fysikk, NTNU FY100 Bølefysikk, høst 007 Laboratorieøvelse 3 Fysisk pendel Bestemmelse av tyndens akselerasjon Hensikt Hensikten med denne øvelsen er å bli kjent med den fysiske pendelen som
DetaljerWheel Track Ringanalyse2016
Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse
DetaljerVarmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
DetaljerMiljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk
Miljøkraft Norland AS Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Oktober 2013 RAPPORT Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 150471-1 150471 18.10.2013 Kunde: Miljøkraft
DetaljerLast ned Dimensjonering av stålkonstruksjoner - Per Kr. Larsen. Last ned
Last ned Dimensjonering av stålkonstruksjoner - Per Kr. Larsen Last ned Forfatter: Per Kr. Larsen ISBN: 9788251922852 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse:16.18 Mb Dimensjonering av stålkonstruksjoner
Detaljerhvor s er målt langs strømningsretningen. Velges Darcy enheter så har en
Skisse til løsning Eksamen i Reservoarteknikk. september, 998 Oppgave a) v k dφ s µ ds ; () hvor s er målt langs strømningsretningen. Velges Darcy enheter så har en v s : volumhastighet, cm/s k : permeabilitet,
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerUtvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker?
Utvider svampen seg med ulike fart i ulike temperaturer og væsker? Levert av: Klasse 4D, Eiksmarka skole, 2019 1 Innholdsfortegnelse Innhold side Problemstilling s. 1 1. Dette vet vi fra før s. 3 2. Hypoteser
DetaljerMAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 2
MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 2 Innleveringsfrist: torsdag 8. november 2018 kl. 14:30 Obligatoriske oppgaver («obliger») er en sentral del av MAT-INF1100 og er utmerket trening i å besvare en matematisk
DetaljerTRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.
Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerEksamen REA3024 Matematikk R2
Eksamen 03.1.009 REA304 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Bruk av kilder: Vedlegg: Framgangsmåte: Veiledning om vurderingen:
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST 2008 10 STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN Oppgaven deles ut fredag 28. november kl. 12.00 fra emnesiden på nett. Oppgaven leveres inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
Detaljer