FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
|
|
- Sigve Ludvigsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori Når lys passerer grenseflaten mellom to medier med ulik tetthet, vil lyset bli avbøyd. Hvis lyset går fra et materiale med lavere optisk tetthet til et materiale med høyere tetthet, vil lyset avbøyes i retning mot en linje som står vinkelrett på den brytende overflaten. Hvis lyset derimot går fra et medium med høy tetthet til et medium med lavere optisk tetthet, vil lyset bli bøyd vekk fra normallinjen. Sammenhengen mellom innfallsvinkelen og brytningsvinkelen er gitt ved Snells lov: n sinθ = n sinθ n 1 og n 2 er brytningsindeksene til de mediene, θ 1 er innfallsvinkelen og θ 2 er brytningsvinkelen. Innfallsvinkelen og brytningsvinkelen er vinklene som det innfallende lyset og det brutte lyset danner med en linje som trekkes vinkelrett på brytningsflaten: θ 1 ( ) θ2 Vi ser ut fra Snells lov at en lysstråle som treffer vinkelrett på en flate (θ 1 = 0 ) ikke vil bli brutt. Brytningsindeksen er definert som forholdet mellom lysets fart i vakuum, c, og farten i det aktuelle materialet, v: c n v Brytningsindeksen avhenger av et mediums optiske egenskaper. I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse laget av akrylplast. Utstyr Optikkbenk Lyskilde Optikkbord med dreieskive Sylindrisk linse 1
2 Eksperimentelt 1. Monter lyskilden og optikkbordet på optikkbenken slik som vist i figur 1. Figur 1: Apparatur for måling av brytningsindeks. 2. Legg dreieskiven på optikkbordet med det kartesiske koordinatsystemet vendt opp. Dreieskiven roteres til 0 -linjen peker mot lyskilden. 3. Lyskilden stilles inn slik at siden med lysspaltene peker mot optikkbordet. Posisjonen til lyskilden justeres deretter slik at lyskilden står ca. 2 cm fra kanten på dreieskiven. 4. Spalteåpningene på lyskilden justeres ved å skyve på spalteregulatoren til kun en lysstråle faller over optikkbordet. Lysstrålen skal være parallell med nullinjen på dreieskiva. 5. Plasser den sylindriske linsen i senter på dreieskiven med den flate siden vinkelrett på den innfallende lysstrålen. Den flate siden på linsen skal nå ligge akkurat langs 90 linjen på dreieskiven. 6. Avles innfallvinkel og brytningsvinkel. Drei deretter skiven i trinn på 10 opp til ca. 80. Avles sammenhørende innfallvinkler og brytningsvinkler for hvert tinn. Vinklene føres inn i observasjonsskjemaet. I dette forsøket har lysbrytningen blitt bestemt for lys som går fra et medium med lav tetthet (luft) til et medium med høyere tetthet (akryllinsen). Vi bør ha observert at lyset bøyes inn mot normallinjen til brytningsflaten. Forsøket skal gjentas, men nå skal lysbrytning avleses i det lyset går fra linsen ut i luft, altså motsatt vei. 7. Forsøket gjentas på samme måte som beskrevet over. Ved start skal nå linsens krumme side vende mot lyskilden. Den flate siden skal fortsatt likke langs 90 -linjen. (Tips! Den enkleste er å rotere dreiskiven 180 i forhold til startposisjonen i foregående forsøk). 8. Avles sammenhørende innfallsvinkler og brytningsvinkler i trinn på 10 for en rotasjon fra 0 til ca
3 Beregninger 1. Plott sinus til innfallsvinkelen som funksjon av sinus til brytningsvinkelen for de to måleseriene. Dette kan gjøres i Excel. 2. Brytningsindeksen til luft kan settes lik 1,000. Brytningsindeksen til linsen bestemmes ved hjelp av lineær regresjon. Brytningsindeksen til linsen vil for de to måleseriene henholdsvis være gitt som stigningstallet og det inverse stigningstallet til de to rette linjene. Sjekk at det er overensstemmelse mellom brytningsindeksen bestemt i de to forsøkene. Forsøk 2: Kritisk vinkel og total indre refleksjon Hensikt I dette forsøket skal den kritiske vinkelen for en sylindrisk linse bestemmes. Teori Alle flater vil i større eller mindre grad reflektere lys i tillegg at lysbrytning skjer. Refleksjonsvinkelen vil være identisk med innfallsvinkelen. Hvis innfallsvinkelen til en lysstråle på en brytningsflate imidlertid overskrider en viss verdi, vil ikke lenger lyset brytes i mediet. I stedet vil det i sin helhet bli reflektert. Denne vinkelen kalles for den kritiske vinkelen, og fenomenet utnyttes blant annet i optiske kabler. Total indre refleksjon vil derfor inntreffe når innfallsvinkelen er så stor at den resulterende brytningsvinkelen blir på 90. Lysstålene vil da reflekteres totalt i det optiske mediet. Den kritiske vinkelen, θ c, er ut fra Snells lov gitt som: n 2 sinθ C = sin(90 ) n1 I dette forsøket skal den kritiske vinkelen bestemmes for den sylindriske linsen som ble brukt i forsøk 1. Utstyr Optikkbenk Lyskilde Optikkbord med dreieskive Sylindrisk linse Eksperimentelt 1. Monter utstyret på samme måte som beskrevet i forsøk 1. Dreieskiven monteres imidlertid denne gangen med gradinndelingssiden opp. Juster spalten på lyskilden slik at kun en lysstråle går over optikkbordet. Strålen skal være parallell med 0 -linjen. 3
4 2. Plasser linsen i sentrum på det optiske bordet med den krumme siden pekende mot lyskilden. Den flate siden skal ligge langs Component -linjen. 3. Drei skiven til det punkt hvor ingen lysbrytning lenger kan observeres. Like før vi får total indre refleksjon, vil vi se at det brutte lyset deles opp i farger. Skiven er dreid langt nok når det røde lyset er borte. 4. Avmerk på skiven forsiktig med en bløt blyant omrisset av linsen. Avmerk punktene hvor lyset går inn i linsen og hvor det reflektert lyses forlater linsen. Avmerk også refleksjonspunktet. 5. Fjern linsen fra optikkbordet og trekk linjer med blyant mellom innfallspunktet og refleksjonspunktet samt mellom refleksjonspunktet og punktet hvor den reflekterte strålen forlater linsen. 6. Vinkelen mellom innfallstrålen og refleksjonsstrålen måles. Beregninger 1. Vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallstrålen utgjør den doble kritiske vinkelen. 2. Regn ut den teoretiske kritiske vinkelen ut fra verdier bestemt i forsøk 1. Sammenlikn denne verdien med den observerte. 4
5 Forsøk 3: Bestemmelse av brennpunkt og brennvidde for tynne linser Hensikt I dette forsøket skal brennvidden bestemmes for en spredelinse (konkav linse) og for en samlelinse (konveks linse). Teori Tynne linser er en type linser hvor tykkelsen på linsen er liten i forhold til linsenes brennvidde. Linsenes geometri og brytningsindekser avgjør hvordan lyset samles eller spres av linsene. Brennvidden utgjøres av det punktet før eller etter linsen hvor lysstrålene fokuseres (brennpunktet). Brennvidden kan uttrykkes ved hjelp av krumningsradiene til en linses overflater og materialets brytningsindeks: = (n 1) + f R1 R2 f er brennvidden, n er materialets brytningsindeks, R 1 og R 2 er krumningsradien til linsens to overflater. For symmetriske linser vil de to radiene være identiske. Likningen over kalles gjerne for linsemakerlikningen. Utstyr Optikkbenk Lyskilde Optikkbord og dreieskive Konkav linse Konveks linse Eksperimentelt 1. Monter optikkbenken på samme måte som i foregående forsøk. 2. Lyskilden monteres med spalteåpningene vendt inn mot optikkbordet. Lysspalten reguleres slik at 5 lysstråler går over optikkbordet. 3. Plasser den konvekse linsen nær lyskilden på en slik måte at lysstrålene går rett gjennom linsen. Avmerk forsiktig posisjonen til linsen med en bløt blyant. 4. Avmerk lysstrålene som går inn og ut av linsen. Brennpunktet er der hvor strålene skjærer hverandre. Brennpunktet avmerkes. 5. Fjern den konvekse linsen og mål ut lengden fra sentrum av linsens posisjon til brennpunktet (mm). 6. Gjenta prosedyren for den konkave linsen. Den konkave linsen plasseres i en posisjon forholdsvis nær optikkbordets bortkant i forhold til lyskilden. 7. Avmerk linsens posisjon og hvordan lysstrålene går inn og ut av linsen. Finn linsens brennpunkt og brennvidde. Brennpunktet finnes ved å ekstrapolere lysstrålene til et skjæringspunkt før linsen. 5
6 Bestemmelse av krumningsradius for konkav linse 8. Sett den konkave linsen tilbake på optikkbordet. Observer at overflaten av linsen også gir en svak refleksjon av de innfallende lysstrålene. Denne refleksjonen kan brukes til å bestemme den konkave linsens krumning. Refleksjonen kan være vanskelig å se - trekk for gardinene og skru av lyset. 9. Avmerk brennpunket for refleksjonstrålingen fra linsens forside. Mål ut avstanden fra midten av linsens overflate til brennpunktet for refleksjonen. Denne avstanden er halvparten av linsens krumningsradius. NB! For konkave linser gis krumningsradiusen et negativt fortegn. Beregninger 1. Presenter linsenes brennvidder i en oversiktelig tabell. 2. Beregn den konkave linsens brennvidde ut målingen av linsens krumningsradius og bruk av linsemakerlikningen. Som brytningsindeks for linsen benytter dere verdien som ble funnet i forsøk 1 (ca. 1,5). Hvordan stemmer brennvidden fra linsemakerlikningen overens med brennvidden som ble målt direkte for den konkave linsen? 6
7 Observasjonsskjema optikkforsøk Forsøk 1 - brytningsindeks Måleserie 1 Måleserie 2 Innfallvinkel Brytningsvinkel Innfallsvinkel Brytningsvinkel 7
8 Forsøk 2 kritisk vinkel Vinkel mellom innfallsstråle og refleksjon Observert kritisk vinkel Forsøk 3 brennvidde og krumningsradius Brennvidde Linsetype Observert brennvidde, mm Konveks linse Konkav linse Krumningsradius for konkav linse Brennvidde for refleksjonsstråling Krumningsradius 8
Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.
FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 13
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 13 Oppgave 14.01 3 er innfallsvinkelen og 2 er refleksjonsvinkelen. b) Innfallsplanet er planet som den innfallende strålen og innfallsloddet
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK
FYS 250ØVELSE 4 GEOMETRISK OPTIKK Fysisk institutt, UiO 4 Teori 4 Sfæriske speil Figur 4: Bildedannelse med konkavt, sfærisk speil Speilets krumningssenter ligger i punktet C Et objekt i punktet P avbildes
DetaljerLøsningsforslag til øving 9
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter
DetaljerFORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER
FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet
DetaljerNATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole
NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON
FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved
DetaljerHvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?
Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse
DetaljerLYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata
LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre
Detaljer14 Lys Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon Brytning
117 14 Lys 14.1 Refleksjon. bsorpsjon. Transmisjon 14.101 Gi eksempler på stoffer som reflekterer mye, reflekterer lite, absorberer mye, absorberer lite. 14.106 + På figuren er to speil plassert vinkelrett
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE
DetaljerRegnbue fra makroskopisk kule
Regnbue fra makroskopisk kule Hensikt Oppsettet pa bildet viser hvordan en regnbue oppsta r na r innkommende hvitt lys brytes, indrereflekteres og brytes igjen i en glasskule. Dette korresponderer med
DetaljerKortfattet løsningsforslag for FYS juni 2007
Kortfattet løsningsforslag for FYS213 6. juni 27 Oppgave 1 E a) Magnetfeltamplituen er B = = E ε µ c 1 1 1 1 Intensiteten er I = ε ce = ε E = E 2 2 εµ 2 2 2 2 µ b) Bølgefunksjonen for E-feltet er: E( zt,
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 13 MAGNETISKE FENOMENER
FYS 250.ØVELSE 3 MAGNETISKE FENOMENER Fysisk institutt, UiO 3. Avmagnetiseringsfaktoren En rotasjonssymmetrisk ellipsoide av et homogent ferromagnetisk materiale anbringes i et opprinnelig uniformt magnetfelt
DetaljerRefraksjon. Heron of Alexandria (1. C): Snells lov (1621):
Optikk 1 Refraksjon Heron of Alexandria (1. C): ' 1 1 Snells lov (1621): n1sin 1 n2sin 2 n er refraksjonsindeks (brytningsindeks) og oppgis ofte ved λ = 0.58756 μm (gul/orange) Dessuten: c0 n r c Refleksjonskoeffisient:
DetaljerFYS 2150 Modul 3 Polarisasjon
FYS 2150 Modul 3 Polarisasjon Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Vår 2004 Redigert høst 2013 1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært
DetaljerBINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne)
BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerOptikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda
Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Først litt om vassbølgjer Ved overgang djupt/grunnare: Farta minkar Bølgjelengda minkar Retninga
DetaljerKjeglesnitt. Harald Hanche-Olsen. Versjon
Kjeglesnitt Harald Hanche-Olsen hanche@math.ntnu.no Versjon 1.0 2013-01-25 Innledning Kjeglesnittene sirkler, ellipser, parabler og hyperbler er klassiske kurver som har vært studert siden antikken. Kjeglesnittene
DetaljerFreestanding Monteringsanvisninger. Tips for å komme i gang
Monteringsanvisninger Tips for å komme i gang et er best å være to personer ved montering av en løsning på over to meter. Vær oppmerksom på at alle løsninger som skal stå ut fra veggen, skal ha føtter
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerMichelson Interferometer
Michelson Interferometer Hensikt Bildet ovenfor viser et sa kalt Michelson interferometer, der laserlys sendes inn mot en bikonveks linse, før det treffer et delvis reflekterende speil og splittes i to
Detaljer5.201 Galilei på øret
RST 1 5 Bevegelse 20 5.201 Galilei på øret undersøke bevegelsen til en tung sylinder ved hjelp av hørselen Eksperimenter Fure Startstrek Til dette forsøket trenger du to høvlede bordbiter som er over en
DetaljerGeoGebraøvelser i geometri
GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerKapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1
Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København
DetaljerDETTE SKAL DU LÆRE OM
Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert
DetaljerKapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1
Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København
DetaljerOblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19
Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Dersom du oppdager feil i løsningsforslaget, vennligst gi beskjed til Arnt Inge og Maiken. Takk! Oppgave 1 Youngs dobbeltspalteeksperiment med lyd?
DetaljerKapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1
Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark
DetaljerGeogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:
Tempoplan: Etter dette kapitlet repetisjon og karaktergivende prøver! 7: Geometri Kunnskapsløftet de nye læreplanene legger vekt på konstruksjon av figurer! I utgangspunktet kan det høres ganske greit
DetaljerRegnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge
Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.
DetaljerGeometrisk optikk. = (n 1) 1 R 1 R 2 I. INNLEDNING. A. Sfæriske speil og tynne linser
Geometrisk optikk Dag Kristian Dysthe Fysisk institutt, UiO (Dated: 3 mai 206) I denne øvingen vil dere lære om grunnleggende geometrisk optikk for avbilding med tynne, tykke og sammensatte linser Dere
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder
DetaljerEmne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser
Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser (Reelle) ortogonale matriser La A være en reell, kvadratisk matrise, dvs. en (n n)-matrise hvor hvert element Da vil A være ortogonal dersom: og Med menes
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet
DetaljerKrystaller, symmetri og krystallvekst. Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning.
Krystaller, symmetri og krystallvekst Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning. Krystallene sorteres i grupper med felles egenskaper eller oppbygning.
DetaljerKanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak
1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende
DetaljerNORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl
Bokmål Side 1 av 1 Studentnummer: Studieretning: NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK Fredag 9. desember 2005 Tid: kl 09.00-13.00 Faglig kontakt
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK
Studentnummer: Studieretning: Bokmål Side 1 av 1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Gløshaugen Professor Jon Otto Fossum,
DetaljerIllustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet.
LAILA LØSET 2007 1 INNHOLD Lys og syn.3 Refleksjon 13 Brytning 21 arger..30 Linser...34 Optiske apparater...40 Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. 2 LYS OG SYN Lys Lys Lys er
DetaljerElektromagnetiske bølger
Elektromagnetiske bølger. Bølgeligningen I læreboka er det vist hvordan bølgeligningen kan utledes fra Maxwells ligninger på integralform. Vi skal her vise at bølgeligningen kan utledes fra Maxwells ligninger
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI
INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag
Detaljer2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi inn for = 00
DetaljerMontering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør
Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 017 018 Andre runde: 6. februar 018 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerLinser og avbildning. Brennpunkter
Linser og avildning I dette orienteringsstoffet er det en del matematikk. Du kan ha godt utytte av å lese stoffet selv om du hopper over matematikken. Vi ruker linser i fotografiapparater, kikkerter, luper,
Detaljer2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU
2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU I denne artikkelen skal vi vise hvordan vi kan bygge en roterende blomst ved hjelp av ett solcelleflak. Prosjektet egner seg godt for
DetaljerMAT 1001, høsten 2015 Oblig 2
MAT 1001, høsten 2015 Oblig 2 Innleveringsfrist: Torsdag 5. november kl. 14:30 Det er lov til å samarbeide om løsning av oppgavene, men alle skal levere inn sin egen versjon. Husk å skrive på navn og kurskode
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK
Studentnummer: Studieretning: Bokmål Side 1 av 1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Gløshaugen Professor Jon Otto Fossum,
DetaljerLaboratorieøvelse 1 - Spektroskopi
Laboratorieøvelse 1 - Spektroskopi FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 11. april 2014) Innledning I den første delen av denne oppgaven skal du bruke Snells brytningslov til å finne brytningsindeksen
Detaljer:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor.
MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. NB! Du finner også filmer på www.langlo.no som viser montering av en del
DetaljerTeknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34
Teknostart Prosjekt August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne Uke 33-34 1 Sammendrag Forsøket ble utøvet ved å variere parametre på apparaturen for å finne utslagene dette hadde på treghetsmomentet. Karusellen
DetaljerRefleksjon og brytning (Snells koffert)
Refleksjon og brtning (Snells koffert) Refleksjon og brtning i Snells kar (Nat 104 Grimstad våren 2011; Gruppe 5) Speilloven Vi skal i denne øvingen la en laserstråle treffe et speil og undersøke hva som
DetaljerBaby Treng reiseseng. Bruksanvisning
Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra
DetaljerEksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7
Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7 Faglig kontakt under eksamen: Trude TN Rakvåg Tlf.: 915 59 869 Eksamensdato: 6. desember 2016 Eksamenstid (fra-til): kl.
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
Detaljer1P eksamen høsten Løsningsforslag
1P eksamen høsten 2017 - Løsningsforslag Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (2 poeng) En vare koster 640 kroner. Butikkeieren
DetaljerTid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeng) Deriver funksjonene a) 3 f( ) 3 f 3 4 3 b) g( ) ln( ) Vi bruker kjerneregelen
Detaljer2. Teoretisk grunnlag
1 1. Innledning Denne rapporten baserer seg på laboratorieforsøket «Bølgeegenskaper i Lys» der vi, som tittelen tilsier, har sett på bølgeegenskaper i lys. Dette ble gjort ved hjelp av en laser og forskjellige
Detaljer8 Likninger med to ukjente rette linjer
8 Likninger med to ukjente rette linjer 8. Likninger med to ukjente Per vil teste kameratens matematiske kunnskaper. Han forteller at han har ni mnter med en samlet verdi på 40 kroner i lommeboken sin.
Detaljeroppgaver fra abels hjørne i dagbladet
oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 4 dag 1 1. Hvor mange av de ett hundre første positive heltallene, 1, 2, 3,, 99, 100, er delelig med 2, 3, 4 og 5? A)0 B) 1 C) 2 D) 3 E) 4 2. Ett tusen terninger
DetaljerSG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver
FYS-MEK1110 SG: Spinn og fiktive krefter 04.05.017 Oppgaver 1 GYROSKOP Du studerer bevegelsen til et gyroskop i auditoriet på Blindern og du måler at presesjonsbevegelsen har en vinkelhastighet på ω =
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn
DetaljerSALG > KOSTNAD når mer enn 100 produkt selges. Virksomheten går da med overskudd.
SALG > KOSTNAD y = 20x Salg y = 0 000 Kostnad 20x > 0 000 SALG > KOSTNAD mer enn 00 produkt selges. Virksomheten går da med overskudd. Slik kan ulikheter løses grafisk En ulikhet består av en venstre side,
DetaljerTENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri
DetaljerFunksjoner 1T, Prøve 1 løsning
Funksjoner 1T, Prøve 1 løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Figuren viser utviklingen i en populasjon av harer på en øy fra 1880 til 000. a) Hvor mange harer var det på øya i 1880?
DetaljerServantbenk i puristisk stil
Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning
DetaljerMONTERINGSANVISNING WHEELDRIVE 9010230A
MONTERINGSANVISNING NO WHEELDRIVE 9010230A Forberedelser før du tar I bruk WheelDrive Montering av WheelDrive skal alltid utføres av kvalifi sert personale. Gjør følgende før du tar i bruk de motoriserte
DetaljerProsjektoppgave i FYS-MEK 1110
Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 03.05.2005 Kari Alterskjær Gruppe 1 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 våren 2005 Hensikten med prosjektoppgaven er å studere Jordas bevegelse rundt sola og beregne bevegelsen
DetaljerDe vik=gste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre
DetaljerFølgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular:
Teleskop 525 power Tekniske spesifikasjoner Objektivdiameter Fokuslengde Okular Barlow Maksimal forstørrelse Søkerlinse 76 mm 700 mm 20 mm, 12,5 mm, 9 mm, 4 mm 3X 525X 6X 25 mm Med teleskopet ditt følger
DetaljerMonterings veiledning for Camo Skrumal Pro -NB CAMO Skjult terrasseinnfestingssystem
Monterings veiledning for Camo Skrumal Pro -NB CAMO Skjult terrasseinnfestingssystem CAMO skjult terrasseinnfestingssystem er lett å bruke på alle typer terrassebord, vanlig trykkimp. Royal imp. Lerk,
DetaljerBølgeoptikk. Innledning. Teori. Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle. 22. november 2011
Bølgeoptikk Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle 22. november 2011 Sammendrag Dette eksperimentet vil ta for seg lys som bølger. Youngs eksperiment, Braggdiffraksjon, optiske fenomener og transmisjon
Detaljereksamen-f0b-v2001.nb 1
eksamen-f0b-v200.nb Løsningsforslag Eksamen Fysikk for forkurs Våren 200 Alle forbehold om feil og uklarheter; dette er som navnet sier et forslag. OPPGAVE a) Regn ut bølgelengden til et foton med energi
DetaljerSunspotter. Klasseromressurs for skoleelever
Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å
DetaljerOppgaver. Innhold. Funksjoner Vg1P
Oppgaver Innhold Innhold... 1 Modul 1. Funksjonsbegrepet... Modul. Lineære funksjoner... 6 Modul 3. Mer om lineær vekst... 10 Modul 4. Andregradsfunksjoner... 13 Modul 5. Andre funksjoner... 16 Polynomfunksjoner...
DetaljerKurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet
Kurshefte GeoGebra Ungdomstrinnet GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk verktøy Gratis Brukes på alle nivåer i utdanningssystemet Finnes på både bokmål og nynorsk Kan lastes
DetaljerEksamen R1, Våren 2015
Eksamen R1, Våren 015 Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (4 poeng) Deriver funksjonene a) f( ) 3 3 b) g( ) ln( ) c) h
DetaljerKurs. Kapittel 2. Bokmål
Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer
DetaljerIllusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim
Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.
DetaljerEt annerledes syn på hov mekanismen
Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt
DetaljerForeta omskrivninger av den stedsderiverte av et produkt som forekommer i den vanlige formen:
. 2 65 Løsning E.1 Foreta omskrivninger av den stedsderiverte av et produkt som forekommer i den vanlige formen: Dette er den søkte formen. " Løsning E.2 %'& Legg en -akse i # s retning, dvs. # () -,&
DetaljerRettkantbord: Bruk rettkantbord til alle synlige avslutninger på terrasen og i trapper.
Monteringstips Les dette før du begynner å montere terrassen Fiberon terrassebord er ment brukt som overfate til terrasser, plattinger og levegger, ikke til bærende konstruksjoner. Skjult innfesting: Bordene
DetaljerKapittel 6. Trekanter
Kapittel 6. Trekanter Mål for kapittel 6: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger i praktisk arbeid
DetaljerNr. 54/173 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Tillegg 8. Glødelamper i gruppe HB 4 HB 4. (Dimensjoner i millimeter) Plan C( 11 )
Nr. 54/173 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 Tillegg 8 Glødelamper i gruppe HB 4 HB 4 /1 55,0 maks. (Dimensjoner i millimeter) ( 10 ) ( 6 ) Plan C( 11 ) Ø 19,81 maks. ( 2
DetaljerVIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.
1 av 7 LEGGEANVISNING VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. Romtemperaturen må være minimum 18 C (før og under legging). Relativ luftfuktighet
DetaljerHagebord Tegningspakke
Hagebord Beskrivelse 2096-2 Hagebord Tegningspakke Hagebordet har en solid design og er av tradisjonell type med faste seter. Selve bordplaten måler 2 x 0,75 meter og er satt sammen av 36 x 148 mm justert
DetaljerMonteringsanvisning Skyggetaksrullegardin
Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin Art nr: 61-3283 Rev.nr: 140214 Bormaskin/Skrutrekker Skrutrekker Baufil Tommestokk 61-3283 - NO Montering Skyggetaket passer under tak der avstanden mellom takstolene
DetaljerElegant TV-bord. En moderne scene Elegant TV-bord Dette er et enkelt og praktisk bord som rommer det meste. En perfekt benk for TV-en.
Elegant TV-bord En moderne scene Elegant TV-bord Dette er et enkelt og praktisk bord som rommer det meste. En perfekt benk for TV-en. 1 Innledning Dette er et enkelt og praktisk TV-bord som rommer det
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop
DetaljerLøsningsforslag, eksamen MA1101/MA
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Løsningsforslag, eksamen MA0/MA60 07.2.09 Oppgave La f() = e 4 2 2 8. a) Finn alle ekstremalpunktene til funksjonen
Detaljer5.A Digitale hjelpemidler i geometri
5.A Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene
DetaljerTheory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.
Q1-1 To problemer i mekanikk (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Del A. Den gjemte disken (3,5 poeng) Vi ser på en massiv
Detaljer12. Geometrisk optikk
12. Geometrisk optikk Dette kapitlet tar opp følgende temaer: Lysstråler gjennom en krum grenseflate, linsemakerformelen, linseformelen, regler for lysstråleoptikk gjennom konvekse og konkave linser, lupen,
DetaljerSvingermontering. Montering av svingeren
Svingermontering Dette dokumentet dekker installasjonen av alle 83/200kHz, 50/200kHz og HDI/Downscansvingere som benytter akterspeil/hekk for montering. Innvendig liming i skrog kan benyttes, men ikke
Detaljer