Et annerledes syn på hov mekanismen

Transkript

1 Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt av The Horse s Hoof, og Copyright tilhører magasinet. I det følgende beskrives hov mekanismen slik jeg ser det for en hest som bor og beveger seg på fast grunn i et hardt terreng. Et eksempel på en sunn hard terreng stråle Når foten blir utsatt for vekt, blir strålen trykket sammen vertikalt og utvider seg lateralt mot såle og hjørnestøtter. Hovbenet vil senkes i hovkapselen og i noen grad trykke sammen sålens lærhud langs kanten av hovbenet. Lærhuden i det sentrale området av sålen blir også trykket sammen, men i mindre grad enn lærhuden langs sålekanten. Sålehornet ved såle- stråle forbindelsen og hjørnestøtte- såle forbindelsen beveger seg nedover, hvilket får sålen til å trykke utover mot hovveggen. Hjørnestøttene må bevege seg nedover for at hovveggen skal kunne bevege seg utover. At sålen utvider seg utover imot hovveggen, forårsaker at hovveggen presses utover. Side 1

2 Over illustreres hoven, ikke vektbærende, i en vanlig modell av hovmekanismen. I denne modellen er undersiden av hovbenet konkavt både som helhet og fra undersidens senter og til kanten. Her illustreres hoven, ikke vektbærende, i hovmekanismen slik jeg ser det i dag. I denne modellen er undersiden av hovbenet konkav som helhet, men konveks fra senter av undersiden og til kanten. Sålen gjenspeiler formen til hovbeinet. I et utall disseksjoner jeg har gjort, ser jeg denne formen på hovbenets underside og draktbruskens underside. Over illustreres hoven vektbærende i den vanlige modellen av hovmekanismen. Jeg tror at når vekt legges på denne hoven, kommer to viktige problemer til syne. En, fordi det ikke er noen mustang rull og unødvendig lang hovvegg, tvinges hovbenet nedover mot veggen, og forårsaker skjærkrefter (skjærkrefter ødelegger benvev). To, undersiden av hovbenet vil knipe lamelllærhuden når sålen presses ned. Over illustreres hoven vektbærende i hovmekanismen slik jeg ser den i dag. Når hovbenet tvinger sålen ned, ruller sålen utover og presser veggen utover, samt reduserer skjærkreftene. I denne modellen er det ikke noe knip ved randen av hovbenets underside. En hovvegg som utvider seg utover, fremmer en benvevsdannende trykk og avlastings stimulering av hovbenet, og reduserer benvevsnedbrytende strekk. Strekk i dette tilfelle, ville være bevegelse av hovveggen parallell med overflaten til sideveggen av hovbenet. Bevegelse av denne typen er kjent for å være benvevsnedbrytende. Trykk og avlasting vil i dette tilfelle være bevegelse av hovveggen vekk fra hovbenet når hoven bærer vekt og tilbake mot hovbenet når hoven løftes. Utvidelse av hovveggen strekker lamell-lærhuden, støtter blodsirkulasjonen, og hjelper til med å avlaste støt. Strålen bør være i stand til å bli trykket sammen og utvide seg til siden. For at dette skal skje, kan ikke strålen være tørr, den må være fri for infeksjon (thrush), den bør være fyldig og tykk, og den sentrale strålefuren må være tydelig og ikke være hindret i sin bevegelse. Side 2

3 Sålen må være konkav. Det gjør at den kan bevege seg nedover og utover mot hovveggen. Det som i virkeligheten er hovedsaken her er hvilken form denne konkaviteten har. De fleste viser konkaviteten som bolleformet. Jeg mener dette er en farlig overforenkling. Formen bør generelt være konkav, men er i virkeligheten konveks fra midten og utover. Med andre ord er sålen svakt konveks, når den ses fra såle - stråle forbindelsen og hjørnestøtte - såle forbindelsen, og mot hovveggen. Årsaken til det er at de underliggende flatende også er formet på denne måten, fra draktbrusken til hovbenet, fra de sentrale deler av sålen og til hovveggen, og danner en S form. Jeg mener at hovkapselen bør reflektere det underliggende vevet. Denne formen sikrer også en hovmekanisme som gjør at utvidelsen skjer inn mot hovveggen, i stedet for at veggen dras vekk fra sålen, noe som kan forårsake separasjon i den hvite linjen. Jeg er ikke sikker på hvor lange hjørnestøttene bør være, men jeg tror ikke de er bedre genet til å ta full vekt enn hovkapselen, siden de er svært like hovkapselen. Hjørnestøttene må være i stand til å bevege seg nedover når de bærer vekt, for at hovveggen skal bevege seg utover. Det betyr at de må ha noe konkavitet. Så, hvis hjørnestøttene tar vekt før hovveggen, så må de trimmes. Unødvendig lange hjørnestøtter er skadelig for hoven, men jeg tror at alt for korte hjørnestøtter også er like skadelig. Svaret på akkurat hvor lange hjørnestøttene skal være, kan det ta tid å utrede fullt ut. En hovvegg på hardt underlag bør ha en tydelig av runding nederst, en mustang rull. En slik mustang rull bedrer utvidelsen av hovveggen, ved at den hindrer at hovveggen presses ned i grunnen og derved hindrer utvidelsen. En mustang rull reduserer også den delen av vekten som bæres av hovveggen og flytter noe av vekten over mot såle og stråle. Hovveggen og lamellærhuden alene er ikke sterke nok til å bære full vekt av hesten. Dette vises blant annet ved at kronranden over draktene ofte presses opp ved dårlig trimming. Derfor, desto hardere terreng, desto tydeligere må mustang rullen være for å holde lasten riktig ballansert mellom vegg og såle. Jeg har sett flere død bein fra mustanger, som, hvis de settes på et flatt underlag, først berører underlaget nær den hvite linjen. Imidlertid må man huske at terrenget en hest beveger seg på ikke er så hardt som betong, og gir noe etter for hoven og fordeler last, så den riktige fordeling av last forstås ikke fullt ut. Snittet viser hvorledes sålen gjenspeiler formen til lærhuden under hovbenet. Side 3

4 Streken viser den dobbeltkrumme formen til sålen. En mustang rull kan også være delvis årsak til en tykkere vegg, og kan også brukes til å fortykke en tynn vegg. Det reduserte trykket på den ytre hovveggen tillater at lærhuden (corium) kan senkes på yttersiden av kronranden, noe som gjør at forbindelsen blir mindre loddrett over tid. Dette leder til en tykkere vegg ved å øke vinkelen mellom retningen veggen danner og den krumme festelinjen i kronranden. Når vinkelen på åpningen øker, men den samme lengden på linjen (kronranden) beholdes, vil ifyllingen bli tykkere. Dette betyr at, i teorien, en kronrand med det samme antall hard horn papiller vil, når den legges mer vannrett, måtte produsere mer forbindelses horn for å fylle ut, og derved lage en tykkere hovvegg. Dette er foten av en tam hest. Den øvre linjen viser toppen av kronranden. Den nedre linjen viser toppen av kronbenet. Merk den vertikale avstanden mellom disse punktene. I Jaime Jackson s snitt av en mustang hov, er disse to punktene i samme høyde. Side 4

5 Tamhest hov. Merk den bratte vinkelen som hovveggen er festet til kronrandlærhuden med. Vill hest hov som viser en ekstrem mustang rull. Merk den store forskjellen til festevinkelen. Jeg mener denne festevinkelen har en sterk sammenheng med mustang rullen, og er et avgjørende element bak tykkelsen av hovveggen. Jeg tror også at jevn bruk av en mustang rull kan hjelpe til å heve hovbenet i hovkapselen. Redusert vekt på hovveggen og økt vekt på sålen vil heve hovbenet inne i hovkapselen. Jeg tror at hovbenet i en typisk tam hest er for lavt i forhold til kronranden. På røntgenbilder og disseksjoner jeg har sett og utført, ser det ut til at hovbenet er lavere på tam hester en på tilsvarende vill hester. I tillegg til det som er listet over, tror jeg at hoven har en bue tilsvarende buen i meneskefoten. Det tillater at bakre del av hovbenet kan senkes i forhold til draktbrusken. Hvis det er tilfelle vil hovbenet i hvilestilling ha en svak positiv dreining for å unngå en overstrekking av leddet. Jeg tror denne dreiningen bare er en til to grader og en tung last vil få hovbenet til å bli parallell med underlaget, men skal ikke forårsake at hovbenet får en negativ dreining. For at dette skal skje må det være frihet i draktveggene scooping of the quarters, for ta i mot denne nedtrykkingen, uten å forårsake skade på den følsomme lamell lærhuden, eller strekkskader på overflaten av sidene til hovbenet ved draktene. Side 5