Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?"

Transkript

1 Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse og liknende spørsmål.

2 Skytterfisken lever av insekter, og det er det mange fiskearter som gjør. Men skytterfisken fanger insektene på en litt spesiell måte. Den spytter en vannstråle på dem, slik at de faller i vannet. Å spytte på blink er vanskelig nok, men å sikte fra under vann er ekstra vanskelig. Stikk en pinne ned i vann. Det ser ut som om den knekker i vannlinjen. Det er fordi lysstråler bøyes når de går mellom vann og luft. Dette må skytterfisken ta hensyn til, for det kan altså være at insektet ikke er akkurat der det ser ut som. Hvordan løser skytterfisken denne utfordringen? Det får du få vite senere i kapittelet. Lys og farger

3 6.1 Lyset Hvordan kan vi se? For å forstå hvordan øynene fungerer, må vi forstå hva lys er og hvordan hjernen fungerer. I dette kapittelet skal vi derfor se nærmere på hvordan lys og farger oppfører seg, og du skal få lære om øynene og hjernen.

4 Hvorfor er noen gjenstander svarte? Svart er egentlig ikke en egen farge. Svart er fravær av lys. Når noe er svart, betyr det at det ikke sender ut lys i det hele tatt. Det kan være to grunner til at en gjenstand ser svart ut. Den første er at det ikke er noe lys som treffer gjenstanden. For eksempel vil alt se helt svart ut i et lystett rom. Den andre grunnen kan være at gjenstanden absorberer, eller tar opp i seg, alt lyset som treffer den. Absorpsjon når lyset fanges av gjenstanden Hvis du en varm sommerdag legger hånda på noe svart og deretter på noe hvitt, vil du kjenne at det som er svart, er varmere enn det som er hvitt. Det er fordi den svarte gjenstanden fanger solstrålene uten å sende dem ut igjen. Vi sier da at solstrålene blir absorbert, og temperaturen i gjenstanden øker. En hvit gjenstand sender derimot både lyset og varmestrålingen tilbake, og er derfor kjølig. Refleksjon når lyset sendes tilbake Lys kan også sendes tilbake etter at det har truffet en gjenstand. Vi sier da at lyset blir reflektert. Jo mer av lyset som reflekteres, dess lysere blir gjenstanden. Hvis lyset treffer en helt jevn, hvit flate, kan du se et speilbilde av det lyset som treffer den. Det er denne egenskapen som gjør at du kan se deg i speilet om morgenen. I hverdagen ser du lysrefleksjoner når sola speiler seg på blankt vann, i vindusruter og på metallflater. Når en lysstråle treffer en svart overflate, blir lyset absorbert. Når en lysstråle treffer en hvit overflate, blir lysstrålen spredt i alle retninger. Når en lysstråle treffer et speil, blir lysstrålen reflektert. KAPITTEL 6 Lys og farger 223

5 Hvorfor er de fleste speil flate? Et vanlig speil har en helt flat overflate og kalles derfor for et plant speil. Når en lysstråle treffer et plant speil med en bestemt vinkel, vil solstrålen sendes ut fra speilet med den samme vinkelen, men i motsatt retning. Dette kalles refleksjonsloven. Innfallsstråle Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel Refleksjonsstråle Innfallsvinkel = Refleksjonsvinkel Når vi snakker om lysets refleksjon i et speil, bruker vi en del spesielle begreper. Disse er vist på figuren over. Lysstrålen som treffer speilet, kalles for innfallsstrålen, og strålen som sendes tilbake fra speilet, kalles refleksjonsstrålen. Vinklene til strålene måles mellom strålene og det som kalles innfallsloddet. Innfallsloddet er en tenkt linje som ligger i rett vinkel på speilflaten akkurat der innfallsstrålen treffer speilet. Noen mener at man kan plassere gigantiske speil i verdensrommet rundt jorda for å reflektere bort sollys. Slik tenker man at man kan regulere temperaturen på jorda og hindre global oppvarming. 224 TRIGGER 9 Forenklet utgave

6 Vi studerer plane speil DU TRENGER et speil skrivesaker gradskive linjal SLIK GJØR DU A B C D E F G Bruk linjalen og trekk en rett linje på et blankt ark eller i arbeidsboka. Vi kan kalle denne linjen for speillinjen, siden speilet skal stå på denne linjen, eller parallelt med den. Bruk linjalen og trekk en linje i en vinkel inn på speillinjen. Sett deretter speilet på speillinjen. Se på linjen du har tegnet i speilet, og tegn en linje på papiret som fortsetter ut av speilet i samme retning. Tegn inn innfallslodd og marker innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. Mål innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen med gradskiva. Gjenta dette for to nye innfallsvinkler. Hva viser forsøket om sammenhengen mellom innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen? Sett speilet opp slik at det står 90 på skriveboka di. Finn fram en penn. Se inn i speilet og prøv å skrive navnet ditt slik at det ser riktig ut i speilet. KAPITTEL 6 Lys og farger 225

7 I et speilreflekskamera og en kikkert brukes speil til å lede lyset gjennom linsene og til øyet. I krumme speil varierer retningen på innfallsloddet etter hvor lysstrålen kommer inn på speilet. Speilbildet blir derfor fordreid i forhold til virkeligheten. 226 TRIGGER 9 Forenklet utgave

8 Refleks Hvorfor skal vi bruke refleks? Hvis du går langs veien i mørket uten refleks, vil en bilfører først oppdage deg på meters avstand. Kjører bilen i 50 km/t, tar det omtrent 2 sekunder fra føreren oppdager deg og til bilen har passert deg. Har du refleks, er du synlig på omtrent 140 meters avstand. Da har bilføreren 10 sekunder på seg. Det er ingen tvil om at bruk av refleks kan være forskjellen mellom liv og død. Hvorfor lyser en refleksbrikke i mørket? I et vanlig speil blir lysstrålene reflektert i en annen retning enn de kom fra, unntatt når de treffer 90 grader på speilet. Men lyset som treffer en refleksbrikke blir reflektert tilbake i samme retning, uansett hvilken vinkel det kommer fra! Når lyset fra en bil treffer refleksen, blir det reflektert tilbake mot bilen. Det gjør at de som sitter i bilen lett vil se refleksen. KAPITTEL 6 Lys og farger 227

9 Hvordan virker en refleksbrikke? Hvorfor sender refleksen lyset tilbake dit det kom fra? DU TRENGER 3 plane speil en refleksbrikke SLIK GJØR DU A B C Still begge speilene opp på pulten slik at de står 90 grader på hverandre. Fest med tape slik at speilene blir stående i denne posisjonen. Se mot hjørnet hvor speilene møtes mens du beveger hodet. Hvilken egenskap har to speil som er stilt opp på denne måten? Studer figuren til høyre hvis du fortsatt er usikker på svaret. Legg et tredje speil på pulten og sett de to andre speilene oppå dette slik at alle speilene står 90 grader på hverandre. Se inn mot hjørnekanten mellom to og to av speilene mens du beveger hodet i ulike vinkler. Hvilken forskjell er det når vi bruker tre i stedet for to speil? D Prøv å åpne en refleksbrikke forsiktig langs limingen med en kniv, slik at du ser hvordan den ser ut inni. Prøv å beskrive hvordan overflaten er inne i en refleks. HVORDAN FUNGERER DET? Inne i refleksen er det små rom dannet av plastvegger som står 90 grader på hverandre som hjørnene på terninger. Veggene inne i terningene fungerer da akkurat som speilflater, og lyset sendes tilbake dit det kom fra. 228 TRIGGER 9 Forenklet utgave

10 Transmisjon Når lyset går gjennom en gjenstand Du har sett at når lyset treffer en gjenstand, kan det bli absorbert eller reflektert av gjenstanden. Det finnes også en tredje mulighet, nemlig at lyset kan gå igjennom gjenstanden. Gjennomsiktige materialer, som glass og noen typer plast, kan lede lys. Dette fenomenet kalles transmisjon. KAPITTEL 6 Lys og farger 229

11 Hvilken rolle spiller brytningsindeks? Brytningsindeksen er evnen et materiale har til å bremse lyshastigheten. Vi har lært at når vi stikker en åre eller pinne ned i vann, ser det ut som om den får en knekk akkurat i vannoverflaten. Dette skjer fordi lyset bøyes akkurat i grenseflaten mellom to materialer som har ulik brytningsindeks (f.eks. luft og vann). Innfallsstråle Innfallsvinkel Luft Vann Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? Se hva som skjer når en lysstråle sendes mot en vannoverflate: Noe av strålen reflekteres i overflaten, Refleksjonsstråle men noe av strålen går også ned i vannet. Hvis strålen hadde fulgt sin opprinnelige retning, ville den fortsatt langs den prikkete linjen. I stedet bøyes lyset av. Vi sier at lysstrålen brytes. Vinkelen til det brutte lyset kalles da for brytningsvinkelen. Brytningsvinkelen under vann er mindre enn innfallsvinkelen i lufta. Strålen brytes inn mot innfallsloddet. Dette skjer alltid når lys går fra et sted med lav brytningsindeks (for eksempel luft) til et sted med høyere brytningsindeks (for eksempel vann). Brytningsstråle Når lyset går fra lav til høyere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen en bli mindre enn innfallsvinkelen. Ofte legger vi ikke merke til at forskjellen i brytningsindeks gjør at lyset brytes. De færreste tror at sugerøret i vannglasset er ødelagt, selv om det ser sånn ut. 230 TRIGGER 9 Forenklet utgave

12 Hva skjer med lysstråler som går fra vann til luft? Når lyset sendes fra vannet og opp i lufta, altså motsatt av eksempelet over, vil det delvis følge den samme banen: Noe av strålen vil bli reflektert i vannoverflaten og sendt ned i vannet igjen, mens resten av strålen vil gå opp i lufta. Her vil den bøyes av, men denne gangen går lyset fra et stoff med høy brytningsindeks til et stoff med lavere brytningsindeks. Da blir brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen. Slik er det alltid når lys går fra et sted med høyere brytningsindeks til et sted med lavere brytningsindeks. Brytningsstråle Luft Vann Refleksjonsstråle Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Innfallsvinkel Innfallsstråle Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen bli større enn innfallsvinkelen. Skytterfisken som ble beskrevet i åpningen av kapittelet, har en utfordring når den skal sikte på insekter over vann. Hvis insektet befinner seg et stykke unna der fisken er, vil lysbrytningen i vannskorpa føre til at skytterfisken sikter helt feil. For å unngå problemet velger skytterfisken derfor å plassere seg like under insektet når den skal spytte. Når innfallsvinkelen er liten, utgjør ikke forskjellen mellom innfallsvinkelen og brytningsvinkelen så mye. Fra denne posisjonen kan fisken sikte ganske presist, til tross for at den sikter fra under vann. KAPITTEL 6 Lys og farger 231

13 Mynten som dukker opp igjen Nå kan du selv bevise at lyset faktisk kan endre retning når det går mellom vann og luft. Det gjør at vi kan se over kanten på et krus. DU TRENGER et krus en mugge med vann en mynt en medhjelper SLIK GJØR DU A B C D E Legg mynten i kruset. Se ned i kruset og gå forsiktig bakover inntil du ikke lenger kan se mynten. Mens du hele tiden ser ned i koppen, ber du nå medhjelperen din helle vann forsiktig opp i koppen. Dette må skje uten at mynten flytter på seg! Si fra når du kan se mynten igjen. Lag en tegning som viser hvordan lyset går fra mynten til øynene dine i de to tilfellene. Skriv en kort forklaring på hva som skjer når lyset passerer vannoverflaten. 232 TRIGGER 9 Forenklet utgave

14 Vannoverflaten er ikke alltid gjennomsiktig Når du står på land og ser utover et mørkt speilblankt vann, kan du se et speilbilde av landskapet på vannoverflaten. Hvis du dykker under vann og ser opp, kan du på samme måte se et speilbilde av bunnen. KAPITTEL 6 Lys og farger 233

15 Glass Glass har brytningsindeks på omtrent 1,5, dvs. høyere enn både luft (1,0) og vann (1,3). Glass har den fine egenskapen at det kan formes, og kombinert med kunnskap om lysets egenskaper har vi mennesker lært oss å lage gjenstander som kontrollerer lyset. Vi kan blant annet bruke linser. 234 TRIGGER 9 Forenklet utgave

16 Hvorfor er linser viktige? Vi bruker linser til å bryte lys, slik at det samles eller spres. Noen linser forstørrer, slik at vi kan se ting vi ikke kan se med det blotte øyet. Slike linser er viktige i kikkerter, teleskoper, kamera, mikroskoper osv. Enda viktigere er kanskje linsene vi bruker i briller og kontaktlinser for å rette opp feil i synet vårt. En linse som samler lyset kalles konveks Når parallelle lysstråler går gjennom en konveks linse, vil de samles i et punkt bak linsa. Dette punktet kalles brennpunktet. Forstørrelsesglass og linsa vi har i øyet, er konvekse linser. De konvekse linsene kalles også for samlelinser. En linse som sprer lyset kalles konkav Når parallelle lysstråler går gjennom en konkav linse, spres de utover. Konkave linser kan derfor brukes til å spre lys, og får ting til å se mindre ut. KAPITTEL 6 Lys og farger 235

17 Studer lysets retning Nå skal du selv prøve å sende lys gjennom ulike linser og prismer. Et prisme er et gjennomsiktig materiale med flere rette sideflater. Når du sender lysstråler i ulike vinkler inn i et prisme, vil du kunne observere både lysbrytning og totalrefleksjon. DU TRENGER en lyskilde, helst med muligheter for å lage flere parallelle lysstråler et stearinlys noen linser og prismer notatsaker NOEN FORSLAG TIL HVA DU KAN GJØRE A B C D E Prøv deg fram med å sende lys gjennom en konveks og en konkav linse. Tegn hvordan lysstrålene går i de to tilfellene. Tenn stearinlyset og sett det et stykke foran en konveks linse. Hold et papir opp bak linsa og før papiret mot linsa, eller vekk fra linsa til du kan se et skarpt bilde av stearinlyset på papiret. Etter hvert som du fjerner lyset og bildet er skarpt, har du funnet linsas brennpunkt. Lag en figur som viser hvordan lyset går. Send en lysstråle på skrå inn i et rektangulært formet prisme, slik at strålen går gjennom prismet og kommer ut på den andre siden. Sammenlikn retningen på strålen inn i prismet og ut av prismet. Tegn hvordan lyset går gjennom prismet. Blir det reflektert noen steder? Forklar hvorfor lyset brytes ulikt på vei inn i og ut av prismet. Prøv å få dannet en regnbue (et spektrum) ved å bruke et trekantformet prisme. Tegn lysets vei gjennom prismet. Hva skal til for å få dannet en «regnbue»? Hvor kommer fargene i denne regnbuen fra, tror du? 236 TRIGGER 9 Forenklet utgave

18 Sammendrag Når lys går gjennom luft og treffer en gjenstand, kan én eller flere av disse tre tingene skje med lyset: 1) Det kan bli fanget opp i gjenstanden. 2) Det kan bli reflektert av gjenstanden. 3) Det kan passere inn i og gjennom gjenstanden. En svart gjenstand fanger opp (absorberer) alt lys som treffer den. Når en lysstråle treffer et plant speil i en vinkel, blir strålen reflektert med samme vinkel, men i motsatt retning. Refleksjonsloven: innfallsvinkel = refleksjonsvinkel Den evnen som et materiale har til å bremse lyshastigheten, kalles brytningsindeksen til materialet. Konvekse linser samler lyset, mens konkave linser sprer lyset. TEST DEG SELV 1. Hva kan skje med lys som treffer en gjenstand? 2. Hva er en svart gjenstand? 3. Hva skjer med en lysstråle som treffer et plant speil? 4. Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? 5. Hvorfor var oppfinnelsen av linser så viktig? KAPITTEL 6 Lys og farger 237

19 6.2 Fra lys til farge Hva vet vi om lys? Vi vet at lysstråler går rett fram, og når noe står i veien for lyset, dannes det en skygge på baksiden. I tillegg vet vi at lys kan bli reflektert, omtrent som en ball som treffer en vegg. Men hva er egentlig lys? Og hvordan oppstår farger? 238 TRIGGER 9 Forenklet utgave

20 Er lys bølger eller partikler? Hva er lys? Lys er den typen elektromagnetiske bølger vi kan oppfatte med øynene våre. Lyset og andre elektromagnetiske bølger består av fotoner. Fotonene er små partikler, men selv om de er partikler, oppfører de seg altså også som bølger. Det er altså fotonene som gir lyset dets egenskaper. ELEKTROMAGNETISK STRÅLING er en strøm av energi i form av elektromagnetiske bølger. Kan man egentlig se lys? Vi kan ikke se lysstråler, unntatt når de kommer rett inn i øynene våre. Når du tror at du ser en lysstråle, skyldes det som regel at lyset treffer små partikler i lufta eller i vannet (tåke eller støv), og da blir lyset reflektert mot deg. Siden det kommer lys fra alle partiklene som treffes av lys, virker det som om du kan se lysstrålen. Hvordan kan man beskrive bølger? For å forstå hvorfor lyset oppfører seg som det gjør, trenger vi å vite mer om bølger. Selv om vi egentlig jobber med elektromagnetiske bølger, kan du godt tenke på bølger i vann. Da blir det kanskje litt enklere å forstå. KAPITTEL 6 Lys og farger 239

21 Radiobølgestråling Over 1 m Mikrobølgestråling mm (1 m) Infrarød stråling (varmestråling) nm Synlig lys nm Ultrafiolett stråling nm Røntgenstråling 0,03-30 nm Gammastråling alt under 0,03 nm bølgelengde bølgelengde Bølgelengde Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Bølgelengden til radiobølger kan være fra under en meter og opptil flere hundre meter lang, mens bølgelengden for gammastråling er 0,03 nanometer eller kortere. Frekvens Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på ett sekund. En høy frekvens betyr at bølgene kommer tett. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger per sekund. Bølgehastighet Når vi kjenner antall bølger som passerer per sekund (frekvensen) og lengden på hver bølge (bølgelengden), kan vi enkelt beregne bølgehastigheten. Bølgehastigheten forteller hvor langt bølgene beveger seg på et sekund: bølgehastigheten (m/s) = bølgelengden (m) frekvens (1/s) Hvordan kan lys ha ulik farge? Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan oppfatte lys med en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter vi som rødt, mens de korteste bølgelengdene oppfattes som fiolett. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. 240 TRIGGER 9 Forenklet utgave

22 Hva er hvitt lys? Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, og det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en spesiell måte, kan vi få spredd fargene i det hvite lyset, og for eksempel få dannet en regnbue. Hvorfor dannes regnbuen? Når sollyset treffer små vanndråper i lufta, vil lysbølgene brytes litt inne i vanndråpene. Vi vet at det er forskjellen i brytningsindeks som bestemmer hvor mye lyset blir brutt. I tillegg er det slik at også bølgelengden på lyset har noe å si. Lyset med minst bølgelengde brytes lettere enn lyset med lang bølgelengde. Dermed brytes de ulike fargene i sol lyset forskjellig, og vi får dannet en regnbue. KAPITTEL 6 Lys og farger 241

23 Hvorfor er himmelen blå og solnedgangen rød? Har du tenkt på hvorfor sola noen ganger ser rød ut? Gjennom denne aktiviteten kan det hende du vil forstå litt mer av fargene du ser på himmelen. DERE TRENGER en overhead, eller ev. en kraftig lommelykt en høy og gjennomsiktig beholder med vann skummet melk SLIK GJØR DERE A B C D E F Fyll beholderen med vann og sett den på overheaden. Skru på overheaden, slik at det går lys opp gjennom beholderen. Har dere ikke overhead, kan dere bruke en lommelykt og lyse gjennom beholderen. Se på lyset som kommer gjennom beholderen. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Tilsett noen dråper/en liten skvett skummetmelk i beholderen. Studer fargen på vannet nå. Studer lyset som går gjennom beholderen ved å se på bildet på veggen fra overheaden. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Hvis lyset fortsatt er hvitt, må dere tilsette litt mer skummetmelk. Skummetmelka tilsvarer små partikler som finnes i atmosfæren. Hvilken effekt har slike partik ler på lyset? Hvorfor spres det blå lyset mest? Når sollyset passerer på skrå gjennom atmosfæren om morgenen og kvelden, må lyset gå en lengre vei gjennom atmosfæren før det treffer øynene dine. Hvorfor tror du lyset som kommer fram er rødlig? 242 TRIGGER 9 Forenklet utgave

24 Hvorfor har gjenstander ulik farge? Du er sikkert blant de mange som sier at en appelsin er oransje og en tomat er rød. Egentlig er ikke det helt riktig. En tomat er jo bare rød når den er i lyset. Den er ikke rød i mørket! Så hva betyr det å være rød? En tomat som er i sollyset, absorberer alle fargene fra sollyset, unntatt det røde. En tomat ser altså rød ut fordi den reflekterer det røde lyset som treffer den. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med akkurat den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. KAPITTEL 6 Lys og farger 243

25 Hva skjer når vi blander farger? For å svare på det spørsmålet må vi først være helt sikre på hva vi mener. Det er nemlig to muligheter. Den ene er at vi blander lys med ulike farger. Den andre muligheten er når vi blander fargestoffer, slik som når vi blander maling. Disse to måtene å blande farger på er helt forskjellige, som vi nå skal se. Å blande farget lys Når vi ikke har noe lys, er det svart. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med andre bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til nytt lys vi adderer. Derfor kalles det for additiv fargeblanding. Fargene i TV-bildet er dannet ved additiv fargeblanding. Å blande fargestoffer Hvis du blander farger når du maler, oppdager du at fargene ikke oppfører seg på samme måte som når farger i lys blander seg. Fargestoffer har den egenskapen at de absorberer alle fargene unntatt de vi oppfatter. Når man blander flere fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen trekke fra alle fargene i spekteret, og vi har fått svart. Siden det å blande fargestoffer gjør at mer og mer av lyset trekkes fra (subtrahere), kalles denne måten å blande farger på for subt raktiv fargeblanding. Når du blander maling eller skriver ut på en fargeskriver, dannes fargene ved subtraktiv fargeblanding. 244 TRIGGER 9 Forenklet utgave

26 Sammendrag Lys oppfører seg som både partikler og bølger. Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på en gitt tid. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger pr. sekund. Lys er bare en av mange typer elektromagnetiske bølger. Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. Hvitt lys er lys som inneholder alle fargene. Det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med flere bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når man blander fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen absorbere alle fargene, og vi har fått svart. TEST DEG SELV 1. Hva er lys? 2. Hva betyr bølgelengde og frekvens? 3. Hva er det som avgjør hvilken farge lyset har? 4. Hva står ROGGBIF for? 5. Hva er hvitt lys? KAPITTEL 6 Lys og farger 245

27 Oppgaver Oppgaver skrevet med blått finner du ikke klart svar på i Trigger forenklet utgave. 6.1 Lyset 1. Hva betyr det at en gjenstand absorberer lys? 2. Hvorfor blir du varmere om sommeren når du går med svarte klær enn når du går med hvite klær? 3. Hva kalles det når lyset som sendes mot en overflate sendes tilbake fra overflaten? 4. Hvorfor er de fleste speil flate? 5. Tegn en figur som viser at du har forstått refleksjonsloven. 6. Forklar hvordan en refleks virker. 7. Hva skjer med hastigheten til lyset når det går fra luft til vann? 8. Hva er brytningsindeksen til vann? Hva betyr det i praksis? 9. Beskriv hva som skjer når en lysstråle sendes gjennom lufta ned mot en vannoverflate. 10. Hva skjer med en lysstråle som sendes fra vannet og opp i lufta? 11. Hvordan løser skytterfisken problemet med å sikte opp i lufta under vann? 12. Hva vil en dykker se når han ser opp mot vannoverflaten? 13. Hvilket fenomen er det som gjør at fiberoptiske kabler ikke slipper ut noe lys annet enn i endene? 14. Hvilke to hovedtyper linser har vi, og hvordan fungerer de? 6.2 Fra lys til farge 1. Hva er det egentlig du ser når du ser en lysstråle? 2. Hvordan kan vi finne ut bølgehastigheten (meter/sekund), hvis vi kjenner bølgelengden (meter) og frekvensen (antall bølger per sekund)? 3. På hvilke bølgelengder finner vi synlig lys? 246 TRIGGER 9 Forenklet utgave

28 4. Hvilke(n) farge(r) er det i sollys? 5. Hvorfor dannes regnbuen? 6. Hvorfor er himmelen blå om dagen, men rød ved soloppgang og solnedgang? 7. Hva er det som gjør en tomat rød? 8. Hva skjer når vi blander farget lys? 9. Hva skjer når vi blander fargestoffer? HVA ER RIKTIG? 1. Skytterfisken har innebygde briller for å kunne sikte under vann. 2. Når en gjenstand er svart, skyldes det at det ikke kommer noe lys fra gjenstanden. 3. Speil er flate for at det skal være lett å holde dem rene. 4. Bruker du refleks i mørket, er du synlig på over 100 meters avstand fra en billykt. 5. Refleksen sender lyset rundt i alle retninger akkurat som en lyspære. 6. Hastigheten til lyset er den samme overalt. 7. Årer blir litt bøyd når de kommer ned i vann. 8. Speilbilder på vann skyldes at lyset blir reflektert akkurat i vannoverflaten. 9. Man har produsert linser i tusen år. De første brillene ble laget på 1200-tallet. 10. Hvis du blander rødt, blått og grønt lys, får du hvitt lys. FINN UT 1. På tivoli og fornøyelsesparker finnes det ofte speilhus. Hvordan virker ulike speil i slike speilhus? 2. Hvorfor er fiberoptiske kabler bedre enn vanlige ledninger når det gjelder å overføre signaler? KAPITTEL 6 Lys og farger 247

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 13

Løsningsforslag til ukeoppgave 13 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 13 Oppgave 14.01 3 er innfallsvinkelen og 2 er refleksjonsvinkelen. b) Innfallsplanet er planet som den innfallende strålen og innfallsloddet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

14 Lys Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon Brytning

14 Lys Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon Brytning 117 14 Lys 14.1 Refleksjon. bsorpsjon. Transmisjon 14.101 Gi eksempler på stoffer som reflekterer mye, reflekterer lite, absorberer mye, absorberer lite. 14.106 + På figuren er to speil plassert vinkelrett

Detaljer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer Interaksjon mellom farger, lys og materialer Etterutdanningskurs 2015. Lys, syn og farger - Kine Angelo Fakultet for arkitektur og billedkunst. Institutt for byggekunst, form og farge. Vi ser på grunn

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet.

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. LAILA LØSET 2007 1 INNHOLD Lys og syn.3 Refleksjon 13 Brytning 21 arger..30 Linser...34 Optiske apparater...40 Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. 2 LYS OG SYN Lys Lys Lys er

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne)

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Spektroskopi. Veiledning for lærere

Spektroskopi. Veiledning for lærere Spektroskopi Veiledning for lærere Kort om aktiviteten I romkofferten finner dere to typer spektroskoper. Denne ressursen hjelper elevene til å forstå hva som skjer med lyset når vi ser på det gjennom

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Refleksjon og brytning (Snells koffert)

Refleksjon og brytning (Snells koffert) Refleksjon og brtning (Snells koffert) Refleksjon og brtning i Snells kar (Nat 104 Grimstad våren 2011; Gruppe 5) Speilloven Vi skal i denne øvingen la en laserstråle treffe et speil og undersøke hva som

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som stråler

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK FYS 250ØVELSE 4 GEOMETRISK OPTIKK Fysisk institutt, UiO 4 Teori 4 Sfæriske speil Figur 4: Bildedannelse med konkavt, sfærisk speil Speilets krumningssenter ligger i punktet C Et objekt i punktet P avbildes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Hvorfor ser havet blått ut?

Hvorfor ser havet blått ut? Hvorfor ser havet blått ut? Innlevert av 3. ved Neverdal skole (Meløy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi startet opp med å jobbe med tema vann i Naturfag. Da vi så på bildet av hvor mye vann det er

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm

Detaljer

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Sola er ei stjerne. Prosjektarbeid for barnehage

Sola er ei stjerne. Prosjektarbeid for barnehage Sola er ei stjerne Prosjektarbeid for barnehage Introduksjon Kan vi reise til sola? I virkeligheten ville vi smelta og fordampa lenge før vi kom fram, men skal vi lage slike bagateller stoppe oss? Tenk

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Dette er vakre farger du aldri får se på mobilen

Dette er vakre farger du aldri får se på mobilen Viten BLI ABONNENT LOGG INN ANNONSE Dette er vakre farger du aldri får se på mobilen ARNT INGE VISTNES FØRSTEAMANUENSIS, FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO OPPDATERT: 23.NOV. 2015 15:28 PUBLISERT:

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Kartografisk formidling. Fargar og Visuelle variablar

Kartografisk formidling. Fargar og Visuelle variablar Kartografisk formidling Fargar og Visuelle variablar FARGER Fysikalsk Fysiologisk Psykologisk Synleg lys Synlig område for bølgelengder er mellom 380 og 740 nm (nanometer 10-9 m) Fargene varierer med lyskilden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell

Detaljer

Regnbue fra makroskopisk kule

Regnbue fra makroskopisk kule Regnbue fra makroskopisk kule Hensikt Oppsettet pa bildet viser hvordan en regnbue oppsta r na r innkommende hvitt lys brytes, indrereflekteres og brytes igjen i en glasskule. Dette korresponderer med

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 29. mars 2012 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 og 30 min fordelt på to dager Å: vite at en kanal kan bli dannet av vann se at kanaler som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Coronado solteleskop

Coronado solteleskop Coronado solteleskop Veiledning for lærere Kort om aktiviteten Coronado solteleskopet brukes til å kunne se sola på nært hold uten å være redd for å skade øynene. Lyset som slippes gjennom er ikke skadelig

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Planetoppdagelser ved hjelp av lyskurver Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min Elevene skal lære: hvordan skygge

Detaljer

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Til lærer Her finner du oppgaver som hvor elevene får praktisert regneferdighetene sine som kan supplere det teoretiske regnearbeidet. Vi har laget

Detaljer

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING.

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. Det finnes flere måter å strekkodemerke varer på: Ved å integrere strekkoden i emballasjedesignen Ved å sette på en forhåndstrykt

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar!

Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar! Uke:1 og 2 Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar! Matematikk - tavleundervisning - samtale - kunne bruke formler - oppgaveløsing - kunne bruke riktig

Detaljer