Innhold. Takk... 17. Forord til norsk utgave... 19. Introduksjon... 23 Hvordan skal man bruke denne boken... 27 Bokens tre deler...



Like dokumenter
BIBSYS Brukermøte 2011

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Hordaland Fylkeskommune

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: Mail: trond@trondhaukedal.

Synlig læring hvordan vi lærer

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utvikle personligheten med persolog

Innhold. Forord... 13

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Program undervisning K 2

IMPULSUKA BERGEN Hva kjennetegner en god instruktør? Teambuilding Gruppearbeid

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Last ned Mental styrketrening - Cecilie Ystenes. Last ned

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Møre og Romsdal Fylkeskommune

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Prestfoss skole Sigdal kommune

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Psykologi anno Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

En forskningsbasert modell

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

FORELDREMØTE 8.februar 2017

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Språk og skriveferdigheter

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Velocardiofacialt syndrom

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Stressmestring for person og organisasjon

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Psykisk helse og kognisjon

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

FAU Stangeland og Soma

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Underveisvurdering og VFL

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Observasjon og tilbakemelding

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Transkript:

Innhold Takk... 17 Forord til norsk utgave... 19 Introduksjon... 23 Hvordan skal man bruke denne boken... 27 Bokens tre deler... 29 Del 1 LÆRING I KLASSEROMMET... 33 Kapittel 1 Hvorfor liker ikke elever å lære på skolen? Willingham-tesen... 35 Willingham-tesen urovekkende nær sannheten... 35 Elevene burde da like skolen bedre?... 36 Å få elevene til å tenke: Kravene i klasserommet... 37 Vansker med å bruke kunnskapen vi har... 38 Vi motiveres av kunnskapsgap, men demotiveres av store avgrunner... 39 Vi stoler på hukommelsen snarere enn på tenkningen... 40 Hvordan skolelæring skiller seg fra tidligere sosial læring... 41 Refleksjonsspørsmål... 43 Forsknings- og litteraturreferanser... 44 Kapittel 2 Er kunnskap en hindring for læring?... 45 Eksperter undervurderer oppgavenes vanskegrad for nybegynnere... 46 Eksperter kan være dårlige på å kommunisere og gi signaler... 46 Elevene setter pris på kunnskapsrike lærere... 47 Refleksjonsspørsmål... 49 Forsknings- og litteraturreferanser... 50

6 innhold Kapittel 3 Lærer elev-relasjonen... 51 Mot positive relasjoner... 52 Nærhet og konflikt... 52 Skolen som buffer... 54 Skolen som moderator for utviklingsforløp... 54 Å vippe bryteren... 55 Refleksjonsspørsmål... 60 Forsknings- og litteraturreferanser... 61 Kapittel 4 Din personlighet som lærer... 63 Kan elevene dine stole på deg?... 63 Det er kommunikasjon og handling, ikke personlighet... 63 Øyeblikkseffekten på skolen... 65 Kan vi oppdage når elevene bløffer?... 66 Hjelpesøkende atferd et tegn på tillit i klasserommet... 67 Elevene stoler på lærerne... 68 Refleksjonsspørsmål... 72 Forsknings- og litteraturreferanser... 72 Kapittel 5 Tid en indikator på læring... 75 Det konseptuelle grunnlaget for tidsanalyser... 75 Forskningsgrunnlaget... 78 Vi setter den enkle teorien i perspektiv... 79 Tid og dybdelæring... 80 Refleksjonsspørsmål... 82 Forsknings- og litteraturreferanser... 83 Kapittel 6 Forelesningsmetoden og læring... 84 Konflikter mellom ulike undervisningsmetoder... 85 Fordeler og ulemper med forelesningsmetoden... 87 Å forstå hvordan vi bearbeider informasjon: Flere problemer med forelesningsmetoden... 88 Refleksjonsspørsmål... 91 Forsknings- og litteraturreferanser... 91

innhold 7 Kapittel 7 Undervisning for automatikk i grunnleggende faglige ferdigheter... 93 Uten automatikk har man redusert kapasitet til å tenke og forstå... 94 300 ord i minuttet din naturlige lesehastighet... 94 Å forstå barns leseproblemer... 96 Kulturelt fremskritt: Fra muntlig evne til å lese tekst nøyaktig... 97 Å fremme det enkle synet på lesing... 98 Paralleller til matematikk: Viktigheten av å huske tallkombinasjoner... 99 Hvorfor det er vanskelig å lære tallfakta... 100 Manglende automatikk fører til stor belastning... 101 Hvordan kan man lære bort automatikk?... 102 Refleksjonsspørsmål... 105 Forsknings- og litteraturreferanser... 105 Kapittel 8 Tilbakemeldingenes rolle... 107 Å tilpasse tilbakemeldinger til kunnskapsnivå... 109 Å gjøre tilbakemeldingsprosessen mer effektiv... 109 Å rose eller ikke rose... 111 Når ros virker demotiverende... 112 Tilbakemeldinger i en profesjonell verden... 113 Refleksjonsspørsmål... 115 Forsknings- og litteraturreferanser... 116 Kapittel 9 Komplisert kunnskap, sosial modellering og tydelig undervisning... 117 Å lære sammensatte ferdigheter: Eksponering er viktig, men ikke nok... 118 De La Paz og Felton: Undervisning i dokumentanalyse på videregående nivå... 119 Undervisning i vitenskapsprinsipper på universitetsnivå (Feldon mfl.)... 121 Effektive tankeverktøy kan læres bort... 123 Individet og kunnskapsbyggingen... 124 Observasjonslæring for kunnskapsbygging... 125 Kraften i direkte kunnskapsoverføring mellom mennesker... 126 Refleksjonsspørsmål... 129 Forsknings- og litteraturreferanser... 130 Kapittel 10 Ekspertise... 131 Historisk bakgrunn for ekspertiseforskningen... 131

8 innhold Sju grunnleggende trekk ved ekspertise... 132 Eksperter utmerker seg innenfor sitt felt... 132 Eksperter oppfatter store og meningsfylte mønstre... 133 Eksperter kan arbeide raskt og løse problemer med få feil... 133 Eksperter har forbausende godt korttidsminne innenfor sitt felt... 134 Eksperter ser og representerer problemer på et dypere eller prinsipielt nivå, mens nybegynnere retter søkelyset mot overflatiske aspekter... 134 Eksperter bruker mer tid på grundig og kvalitativ problemanalyse... 135 Eksperter er gode på selvovervåking... 135 Andre kjennetegn ved eksperter... 136 Den ubevisste informasjonsbearbeidingens rolle... 137 Refleksjonsspørsmål... 139 Forsknings- og litteraturreferanser... 140 Kapittel 11 Hvordan utvikles ekspertise?... 141 Bloom-rapporten... 142 Praksis må til men hva slags praksis?... 143 Praksis som en bevisst, målrettet aktivitet... 144 Hvorfor praksis ikke alltid er nok når man vil bli dyktigere... 145 Automatikk: Positive og negative sider... 147 Hva er så medfødt talent?... 148 Refleksjonsspørsmål... 150 Forsknings- og litteraturreferanser... 151 Kapittel 12 Undervisningsekspertise... 152 På hvilken måte er disse funnene relevante for oss?... 154 Eksperimenter og det virkelige liv... 155 Observasjoner av ekspertlærere i arbeid... 157 Refleksjonsspørsmål... 160 Forsknings- og litteraturreferanser... 160 Del 2 LÆRINGSGRUNNLAGET... 163 Kapittel 13 Kunnskapstilegnelsen... 165 Seks prinsipper for å tilegne seg kunnskap... 165

innhold 9 1. Læring krever tid, innsats og motivasjon... 165 2. Konsentrasjonsspennet er kort... 166 3. Fordelt praksis er mer effektivt enn komprimert praksis... 166 4. Effekten av tidligere kunnskap er stor... 167 5. Bevisstheten din responderer godt på multimediainformasjon... 168 6. For å lære må hjernen din være aktiv... 168 Seks prinsipper for å bevare kunnskap i hukommelsen... 169 1. Å gjenkjenne er lett; å huske er vanskelig... 169 2. Vi husker lettest den første og siste informasjonen vi får... 169 3. Vi glemmer over tid... 169 4. Hukommelse er en svært konstruktiv prosess... 170 5. Spareprinsippet: Det vi har glemt, kan fortsatt hjelpe... 171 6. Hukommelsen din blir utsatt for forstyrrelser... 172 Fem aspekter ved å håndtere informasjonsoverbelastning... 172 1. Læring er ikke alltid morsomt... 172 2. Læring legger press på mentale ressurser... 173 3. Det er viktig å utvikle mestringsstrategier... 173 4. Kilder til overbelastning kan identifiseres... 174 5. Overbelastning gjelder oss alle... 174 Multilagerteorien... 175 Ikonisk minne... 175 Korttidsminnet eller arbeidsminnet... 175 Langtidsminnet... 176 Behovet for å utvikle effektive læringsstrategier... 177 Refleksjonsspørsmål... 180 Forsknings- og litteraturreferanser... 181 Kapittel 14 Hvordan kunnskap lagres i hukommelsen... 182 Sensorisk gjenkjennelse: Sensitive diskrimineringer... 183 Kunnskapstråder: Hvordan vi håndterer enkle assosiasjoner... 184 Ideer: Kunnskap som proposisjoner... 185 Kognitive skjemaer: Kunnskapen organiseres... 187 Mentale modeller: Å ta skjemaet i bruk... 187 Prosedural kunnskap: Læringshandlinger... 189 Refleksjonsspørsmål... 192 Forsknings- og litteraturreferanser... 193

10 innhold Kapittel 15 Må læring være bevisst? Kroppsbevegelsenes rolle... 195 Implisitt læring er overalt... 196 Læring som en ubevisst aktivitet... 197 Implisitt sosial læring... 198 Implikasjoner på implisitt læring... 199 Gestikulasjoner for å avdekke og bruke implisitt kunnskap... 200 Gestikulasjoner kan hjelpe tenkning og kommunikasjon... 202 Barn påvirkes av voksnes gestikulasjoner... 202 Refleksjonsspørsmål... 204 Forsknings- og litteraturreferanser... 205 Kapittel 16 Effektene av kognitiv belastning... 206 Bevissthetens arkitektur... 206 Å takle kompleksitet: Elementer i samspill... 208 Kilder til kognitiv belastning... 209 Å hjelpe elevene til å lære ved å redusere belastningen... 210 Problemet med problemløsning... 212 Eksemplenes kraft... 213 Er den kognitive belastningen mindre i grupper?... 213 Å forbedre undervisningsmateriell... 214 Kognitiv belastningsteori og undervisning... 215 Refleksjonsspørsmål... 217 Forsknings- og litteraturreferanser... 218 Kapittel 17 Hukommelsen og hvordan den utvikler seg... 219 Dine første minner: Språkets rolle... 219 Samtaler er utviklingsmessige grunnsteiner for hukommelsen... 221 Å begynne på skolen: Barnet blir elev og kognisjonen endrer seg drastisk... 222 Jill tilpasser seg elevrollen... 223 Klasseromsbasert forskning: Underviser lærerne i hukommelsesferdigheter?... 225 Gir noen lærere bedre undervisning i hukommelsesferdigheter enn andre?... 226 Refleksjonsspørsmål... 228 Forsknings- og litteraturreferanser... 229

innhold 11 Kapittel 18 Hukommelsesteknikker som sportsgren, kunstform og undervisningsverktøy... 230 Det mentale treningsprogrammet... 231 Bør vi trene hukommelsen?... 232 Et balansert perspektiv... 234 Bør vi undervise i memoteknikker?... 235 Et spekter av innholdsrelaterte memoteknikker... 237 Hukommelsesteknikker i full klasse... 239 Refleksjonsspørsmål... 240 Forsknings- og litteraturreferanser... 241 Kapittel 19 Å analysere elevenes læringsstil... 242 En kort relevant historie: Hvorfor utviklet dette feltet seg?... 243 Preferanser og stil... 246 Indivuelle forskjeller... 247 Tilpasningsproblemet... 248 Viktige gjennomganger av den empiriske forskningslitteraturen... 249 Refleksjonsspørsmål... 252 Forsknings- og litteraturreferanser... 253 Kapittel 20 Multitasking: En utbredt misoppfatning... 255 Hva er multitasking?... 256 Den skjulte, men høye prisen for mentale skift... 257 Hva med bilkjøring?... 258 Multitasking og læring: Problemet med å opprettholde oppmerksomheten... 260 Kan multitasking være nyttig? Ja, for å unngå kjedsomhet... 261 Refleksjonsspørsmål... 263 Forsknings- og litteraturreferanser... 263 Kapittel 21 Digitalt innfødte... 265 Behovet for dataferdigheter... 265 Kan mennesket endre seg?... 266 Evaluering av datamaskinens rolle i undervisningen... 268 Refleksjonsspørsmål... 270 Forsknings- og litteraturreferanser... 270

12 innhold Kapittel 22 Internett og overflatisk tenkning... 271 Kritikernes synspunkt... 271 Kan mennesket egentlig endre seg?... 273 Internett som informasjonskilde... 274 Refleksjonsspørsmål... 275 Forsknings- og litteraturreferanser... 276 Kapittel 23 Hvordan musikk virker inn på læring... 277 Hva er effekten av bakgrunnsmusikk?... 278 Kan visse musikkformer endre hjernen vår slik at vi presterer bedre?... 278 Er musikkundervisning fordelaktig på andre områder?... 280 Refleksjonsspørsmål... 282 Forsknings- og litteraturreferanser... 282 Del 3 KJENN DEG SELV... 285 Kapittel 24 Selvtillitens tre skjulte nivåer... 287 Sprekker i teorien om selvfølelse... 289 Selvtillit som opplevd kompetanse... 290 Det tredje nivået: Selveffektivitet... 292 Å skille faktisk selveffektivitet fra overdrevne selvbekreftelser... 293 Psykologien bak selvtillit... 294 Å tilpasse innsatsen... 295 Verdien av overdreven selvtillit... 297 Refleksjonsspørsmål... 300 Forsknings- og litteraturreferanser... 301 Kapittel 25 Selvhevdelse og dum dummere-effekten... 302 Mennesker vet at de er gode... 302 Hvorfor hevder vi oss?... 303 Vi kan ta æren fordi vi har fortjent det... 304 Muligheten for selvvurdering... 305 Selvbildets innvirkning på selvvurderinger... 307 Dum dummere-effekten... 308 Å ta seg vann over hodet... 311

innhold 13 Hukommelsen og dum dummere-effekten... 311 Er et overdrevent selvbilde bra eller dårlig?... 313 Selvbildet og sosiale relasjoner... 314 Refleksjonsspørsmål... 317 Forsknings- og litteraturreferanser... 318 Kapittel 26 Å oppnå selvkontroll... 319 Stanford-funnene og skiftet i selvkontrollteorien... 320 Selvkontroll et utviklingsmessig karaktertrekk... 322 Videre empiri for selvkontrollens kontinuitet... 323 Selvkontroll et karaktertrekk i voksen alder... 324 Selvkontroll som en personlig kapasitet: Egoutmattelsens rolle... 327 Hvordan utmattelseseffekter kan ødelegge livet ditt... 328 Å lære seg selvkontroll: Fra reaktiv til proaktiv modus... 330 En ny tilnærming til viljestyrke... 331 Å motstå fristelser gjennom sosial læring... 332 Å motstå fristelser: Mentale nedkjølingsstrategier og hvis så-planlegging... 332 Refleksjonsspørsmål... 335 Forsknings- og litteraturreferanser... 336 Kapittel 27 Nevrovitenskapen om smilet. Et grunnleggende verktøy i undervisning... 338 Forskningen om smilet... 338 Kraften i 43 små muskler... 339 Hva viser smilet?... 340 Smilet som et naturlig språk... 341 Oppfatningen av oppriktighet... 342 Ansiktssignaler som tegn på forståelse... 344 Smilet en nødvendig komponent hos profesjonelle... 345 Flere måter å lese andre mennesker på... 347 Å anerkjenne mennesker som individer betyr å omklassifisere dem... 348 Refleksjonsspørsmål... 350 Forsknings- og litteraturreferanser... 351 Kapittel 28 Å være en sosial kameleon... 353 Å måle mellommenneskelige reaksjoner... 353 Tidsavpasning... 354

14 innhold Å samsvare kroppsholdninger... 355 Den sosiale kameleonen i oss alle... 356 Å bygge relasjoner... 357 Er kameleonliknende atferd innebygget i oss?... 359 Bevisstheten er et speil... 360 Hva kan speilnevronene gjøre for deg?... 361 Refleksjonsspørsmål... 362 Forsknings- og litteraturreferanser... 363 Kapittel 29 Usynlige gorillaer, uoppmerksom blindhet og oppmerksomhet... 364 En form for blindhet?... 365 Chabris og Simons klassiske undersøkelse... 365 Hva har vi lært fra forskningen på uoppmerksom blindhet?... 366 Hvorfor trening ikke kan redusere uoppmerksom blindhet... 367 Naturlig uoppmerksom blindhet og overbelastningens offer... 368 Implikasjoner for instruksjon og ledelse... 369 Refleksjonsspørsmål... 372 Forsknings- og litteraturreferanser... 373 Kapittel 30 Rask og langsom tenkning. Den indre roboten... 375 Kan de to bevissthetene være i konflikt?... 375 Opprinnelsen til teorier om dobbeltsystemer... 377 Empiri for de to mentale systemene... 379 Kan skrifttyper som er vanskelige å lese, hjelpe deg å tenke?... 381 Den hardtarbeidende roboten inni deg... 382 Vi må fortsatt «forklare» hva roboten gjorde... 384 System 2 det utøvende systemet... 386 Vårt nødvendige, mentale samarbeid... 388 Øyeblikkseffekten... 389 Perspektiv på et øyeblikk... 390 Refleksjonsspørsmål... 391 Forsknings- og litteraturreferanser... 392 Kapittel 31 IKEA, innsats og verdi... 394 Vi verdsetter eget arbeid... 395 De eksperimentelle funnene... 395 Den underliggende psykologien bak IKEA-effekten... 397

innhold 15 Eierskapseffekten... 398 Eierskap og innsats i klasserommet: Respektfulle tilbakemeldinger... 398 Følelsen av å bli (u)rettferdig behandlet... 399 To andre eksperimenter fra forskergruppen som ga oss IKEA-effekten... 400 Refleksjonsspørsmål... 402 Forsknings- og litteraturreferanser... 402 Litteratur... 405