SKULPTURPARKEN 2012 Selfors barnehage
På vei til Norges lengste bygning.
Innledning: Våren 2011 ble vårt felles prosjekt i barnehagen født. Det ble kalt På vei. Alle små og store skulle gå turer på strekninga mellom barnehagen og Revelneset. Vi mente at dette ville gjøre ungene kjent med en del av sitt nærmiljø og vi ønsket å finne ut hva unger i ulik alder fant interessant på turene. Disse interessene ville vi skulle vises gjennom at ungene til slutt satte spor etter seg på strekninga. Ungene skulle mer eller mindre bestemme marsjtempo og oppdagelser. Hvilke oppdagelser ville de gjøre? Ville det være fossen som var interessant, eller kanskje brua eller undergangen? Det viste seg at ungene hele tiden oppdaget spennende ting. De aller minste fant noe med en gang de kom utenfor porten, krypende, gående eller i vogn. Det var steiner på marka, biler, postkasser, snø i trærne og småfingrene pekte høyt og lavt med et utbrudd av se. De større ungene lot seg også begeistre. De syntes det var spennende med fossen (som vi trodde), men også andre ting som ikke vi voksne så eller hadde tenkt på. Der var gamle sykler i elva, en rev i et utstillingsvindu og ulike kumlokk som inspirerte fantasien. For 5-åringene valgte vi på forhånd ut hva som skulle jobbes med, nemlig Vikabandet, Norges lengste bygning. Utfordringen var derfor; Ville vi greie å få ungene interessert, og hva syntes de var interessant? 5-åringene lot seg raskt inspirere av Vikabandets størrelse og lengde. Konstruksjonen var spennende med kryss og bokstaver og utrolige historier om hva som foregikk på innsida ble til. Det tok av da ungene fikk komme inn i Vikabandet og oppleve det fra innsida, men aller mest da ungene traff Arnold.
Emilie, Anna, Birk, Emil, Kasper, Kine, Linus, Maja, Marcus, Mathilde, Ole, Sebastian, Synne, Tina, Tobias, Victoria, Waldemar. Cecilie, Jo og Tove. Yvonne Rosten Arnold Hansen
ARMEN SOM DATT AV I høst oppdaget vi Vikabandet norges lengste bygning. Vi gikk strekninga fra Vika til Revelen for å se hvor bandet starta og slutta. Ungene klatra i kryssene, lytta på dørene, kikka inn gjennom små hull studerte bandet på alle mulige måter. Etter hvert begynte de å lure på og fantasere om hva som foregikk inne i bandet. Fra en bestefar fikk vi høre at det hadde skjedd dramatiske ting inni bandet - om at noen hadde fått kappa av fingre og en mann hadde til og med mista hele armen. Mannen som hadde mista armen var Arnold, som vi etter hvert ble kjent med og som kom til barnehagen og fortalte historia si.
ARMEN SOM DATT AV Kanskje det e sånn der boksa (esker) der inne? Kanskje et monster og kanskje han borr høl i døra og kjem ut. Vi må lag kryssan til Vikabandet? Det e viktig for ellers så blir Vikabandet hengende i lufta.
ARMEN SOM DATT AV Sant det e ingen plassa det e meir skittent enn vikabandet Kan skulpturen sjå sånn ut?
Oliver, Amalie K, Jeremias, Andre, Markus, Viljar, Peder, Marius, Sander, Amalie T, Sindre, Linda, Maren, Hedvig, Tobias, Vegar, Hamza, Jenni, Synne, Ronja og Yasmina. Lise, Line, Caroline og Silje.
DRAGEVINGE Det som var mest interessant På veien var alt som låg i elva. Det var sykler, togbjelker, steiner og ting som i fantasien ble både drager og andre skapninger. Så snart vi kom til Selforsbrua ble fantasien til ungene satt i sving. De diktet mange historier om dragen i elva; hvor den bodde, hvordan den så ut og hva den likte å spise. Ungene undra seg også over om det var mulig å få opp en sykkel fra elva. Vi valgte å lage en skulptur som framstiller fantasi- sykkeldragen Dragevinge.
DRAGEVINGE Se der nede e` øyan til dragen Vi kan bruk sykkelen til drageskjelett
DRAGEVINGE Det svarte i øyan må vær en lang strek Vi må ha grønt, for heile dragen e` grønn
Ask Even, Daniel, Erle, Fredrik, Frida, Ivar, Joachim, Kaja, Leah, Linnea, Meriam, Mia, Nikolaj, Rikke, Sander Rio, Thea og Tobias. Anita, Mary-Anne og Kathrine.
FROSKEN På turene våre var det bl.a. mange interessante kumlokk. Vi lurte på hva som var nedi dem og dermed slapp ungene fantasien til. De diktet historier om livet i kummene og om hva som foregikk nedi dem. Historia om Kumlokket. Nedi kumlokket e det fiska, mark og frosk. Når froskan bi sulten kan dæm spis marken. Nedi kumlokket e det dør og trapp. Fiskan, marken og froskan kan bo i hus sånn som mannan bor i, når det frys tel is om vintern nedi kommelokket. Dæm kan spis brødskive, sånn som dæm som bor i huset. Fiskan, marken og frosken kan fløtt telbake tel kommelokket når det bi sommer.
FROSKEN Ungene oppdager og er interessert i det som er rett fremfor føttene deres. Det e ikke vann oppi. Det e fordi det ikke har regna i dag.
FROSKEN Hold øyan åpen og ikke blunk, prøv så lenge dokk kan. Nån froska har ikke øyelokk og bruk tunga til å sleik øyan i stedet førr å blunk. He, he,..nesten opp tel nesen klar eg. Oj, så lang tunga frosken må ha. Slurp, slurp,, tunga sleik over øyan.
Fredrik, Ask, Adam, Alfred, Osman, Ludvik, Towani, Elida, William, Teja, Linnea, Theo, Cassandra, Olav, Kristian, Ida, David, Olve, Are, Helmer, Celina, Lukas og Magnus. Vibeke, Katrin, Silje, Maiken, Thomas, Rita, Katrine og Carolina.
STJERNA Ungene fant hele tiden noe som var interessant På veien, men mest av alt var de opptatt av Stjerna. Når det ble vinter opplevde ungene at Stjerna var borte og noen mente at den var i huset sitt i Afrika. En vinterdag var det likevel noen som sparket bort snøen og da ble det uttrykt: Den e tilbake igjen. Stjerna bor her. Når det er natt, e ho oppe i himmelen, men ho bor her. Ho må ha et hus ho kan bo i, med stjerna på.
STJERNA Ho må ha et hus ho kan bo i, med stjerna på. Stjerna e ikke rund. Vi mått tramp og hopp på leira førr at det sku bi et bilde av ho under (avtrykk). No ska stjerna bi fin.
REVEN OG BUSSEN Nesten hver gang vi har gått På vei har ungene blitt fasinert av reven som sto i vinduet på sportsbutikken. De har lurt mye på hva han gjør, og hva han ser på der han sitter. Etter hvert fant ungene ut at reven ser på bussene som kjører forbi, og det er dette som er bakgrunnen for skulpturen. Vi har sett på bilder og tegnet busser for å finne ut hva det er som gjør en buss spesiell. Sjåfør, sa William. Lys, må ha lys!, sa Towani, mens Elida sa at bussen kan være grønn og rød. Så måtte vi finne ut hva vi skulle bruke for å lage bussen, hvor stor den skulle være, hva som skulle være på den, og hvor den skulle stå. Dermed ble det skapt en buss slik at Mikkel Rev har fått noe å se på, selv om han nå er flyttet inn i barnehagen.
REVEN OG BUSSEN Buss n bi fin og grønn og rød! Det e litt vanskelig å træff spikarn!!
POSTKASSESTATIV I høst da vi startet vår vandring utenfor porten, kom vi ikke langt. Likevel fant ungene ting som var interessant. Stabbende og krypende fant de blant annet steiner, vannpytter, sluker og ikke minst postkassestativet. Ungene utforsket lokket og hvorda det gikk ann å løfte opp og slippe ned igjen med et dunk. De prøvde å rekke opp og se oppi. Var det noe der? Vi bestemte at 1 åringene skulle få lage sine egne postkassestativ, ved hjelp av deres interesser for lim, maling, steiner og andre dippedutter.
POSTKASSESTATIV Det va ikke bestandig så lett å kom seg opp til postkassen. Eg får det tell sjøl.
TAKK FOR AT DERE KOM. Sees vel igjen til neste år.
Selfors barnehage hhtp:www.rana.kommune.no/selforsbarnehage/default.aspx